RSS

Skrevet av: Klara Bøe og Petter Henriksen  20. november 2014

0 kommentarer

Unge gamle undercover: Å være sammen med barnebarna – hvor mye tyn tåler vi?

Klara Bøe og Petter Henriksen står på terskelen til å bli pensjonister. I flere eksklusive oppdrag for Forlagsliv.no går de nå undercover for å avsløre hvordan det arter seg når Rolling Stones-generasjonen går inn i de gamles rekker. For flere tips til hvordan denne vanskelige overgangen kan takles, anbefales deres nye bok Overlevelsesteknikk for unge gamle.

«Mine barnebarn tror jeg er det eldste i hele verden, og etter et par timer sammen med dem tror jeg det også.»
GENE PERRET

Klaras bestefar Johannes var en kul type og høyt elsket av sine 16 barnebarn. Han hadde et lyst sinn og lå og sang i senga om morgenen og gledet seg til at dagen skulle begynne. Han kunne trylle femøringer ut av nesa. Og han fortalte de mest fantastiske historier, blant annet om hvorfor han hadde så stor mage. Det var fordi det gikk et lam og gresset der inne. Når man la øret mot magen hans, kunne man tydelig høre lammet breke.

Unge gamle under cover: Petter Henriksen og Klara Bøe

Unge gamle under cover: Petter Henriksen og Klara Bøe

Bestefar Johannes deltok aldri i putekrig. Han veide sine hundreogti kilo og var pen i tøyet. «Jeg er passe høy og passe tykk og rød og hvit som en rose», sa han om seg selv og satte seg til med kabalen, eller gikk for å sove middag.

Selv har vi ikke stamina til sånt. Etter en treretters søndagsmiddag inviteres vi av søte og ivrige barnebarn til å gjøre kunster i torturinstrumentet for besteforeldre – hagetrampolinen. Gjerne med det yngste barnebarnet på armen. Deretter følger fotballkamp. Der man for all del må unngå å score mål. Og samtidig unngå å få gult kort for passivt spill og for å sparke ballen for mange ganger over sidelinja (noen sekunders fred mens den hentes tilbake). Og unngå å la seg affisere av at motspilleren er spillende trener, dommer og FIFA-president i én og samme person.

Mandag morgen kreker vi oss inn på jobben med vondter som ikke gir seg før godt utpå torsdagen. «Hvorfor gjør vi det?» spør vi oss selv.

Hvis vi skal beholde helsa, må vi jukse litt. Det er lov å kutte noen svinger:

Fire eksempler på svingkutting
• Hvalbløff i trampolinen. Gynge litt på trampolinen og så legge seg flatt ned og duve med mens barna står for hoppingen. «Jeg er en svær og farlig hval», kan man si da, og la barna krype over seg men man av og til pruster en hvalaktig lyd til barnas forhåpentlige frydefulle hvin.overlevelse

• Fredet plett i Brio-togbanen. Når man bygger togbane med barnebarna – bygge en sløyfe stor nok til at man kan plassere en god stol inni, der man selv kan være stasjonsmester og sitte og blåse i fløyte og veive med et lite flagg mens selve kjøringen av togene overlates til de små. Alternativt bygge banen så liten at man rekker over den fra ett sted, så man slipper å krabbe. Man kan også markedsføre seg selv som en slags installasjon utenfor banen: «Se, jeg er et forsteinet bergtroll».

• Knefall til underholdningsindustrien. Og siden vi er besteforeldre og ikke har det overordnede oppdrageransvaret, kan vi – innen grenser omforent med barneforeldrene – være gavmilde med TV-titting og dataspill. Det er helt fint å sitte i sofaen med en unge eller to i armkroken og se Kung Fu Panda for fjortende gang.

• Regulær tjenestenekt. Vi bare nekter å følge på badeland dersom det medfører at vi selv må ut i det halvkalde vannet med vår aldrende kropp.

Til bokhandel: Klara Bøe og Petter Henriksen Overlevelsesteknikk for unge gamle

Les mer...

Skrevet av: Line Kristiansen  19. november 2014

0 kommentarer

Sørger for julestemningen

Dorthe Skappel, Arne & Carlos,  Andreas Viestad og Kristine Ilstad sørger for julestemningen.

Førjulskveld: Kom i julestemning med Dorthe Skappel, Arne & Carlos, Andreas Viestad og Kristine Ilstad.

Torsdag 27. november kl. 18.00 inviterer vi til førjulskveld i forlaget.

Her blir det julestemning og masse inspirasjon, julemat og julebakst. Møt forfatterne Dorthe Skappel og Arne & Carlos som gir deg tips til fine julegaver som du kan strikke, Andreas Viestad står for julematen og Kristine Ilstad står for julebaksten. Hver forfatter får 15-20 min på scenen, det blir utlodning av bøker, gaver til alle, servering fra kokebøkene og generelt god julestemning. Gratis inngang! Meld deg på til: liv.gronback@cappelendamm.no

VELKOMMEN!

 

Førjulskveld 2014

 

Les mer...

Skrevet av: Kari E. Kolberg  19. november 2014

0 kommentarer

Tanker etter Kunnskapsfrokost

Den 28. oktober var vi mange som deltok på Cappelen Damms frokostmøte med tema ”Evnerike elever”. En rufsete høstmorgen var vi samlet for å lytte og lære om det som er kalt ”enhetsskolens glemte barn”, og jeg ser av både Krumelurebloggen.no og andre aktiviteter rundtom at det er et stadig stigende sug etter informasjon om denne elevgruppa. Er vi i ferd med å komme ut av skyggenes dal?

Stor stillhet skaper skygger
I 1968 ga professor Arnold Hofset ut boken ”Evnerike barn i grunnskolen”, basert på et datamateriale på ca. 2000 elever i grunnskolen i Bærum. En ny utgave kom i 1970. Allerede den gang pekte han på at ”Elever med evner betydelig over gjennomsnittet har bare i liten grad vært gjenstand for offentlig oppmerksomhet. Det er tvilsomt om vi har råd til å vente lenger” (Hofset, 1970).

Imidlertid hadde vi visst råd til å vente, for i mange tiår har noe jeg ofte kaller ”den store stillheten” rådet innenfor norsk pedagogikk. I det store og det hele har vi latt være å snakke om evnerike elever. Kanskje var det ut fra en slags forestilling om [...]

Les mer...

Skrevet av: Ann Kristin Liland  19. november 2014

0 kommentarer

To vanlige feil i mobbesaker

 

I "Alle mot en" skriver om hennes og familiens kamp mot mobbingen av hennes sønn Robert. Boken inneholder også en hel del praktiske råd og opplysninger om hva slags rettigheter man har som barn og forelder når barnet blir mobbet.

I «Alle mot en» skriver om hennes og familiens kamp mot mobbingen av hennes sønn Robert. Boken inneholder også en hel del praktiske råd og opplysninger om hva slags rettigheter man har som barn og forelder når barnet blir mobbet.

Når det kommer til det å etterforske mobbesaker viser det seg ofte at de ansatte i skolen mangler kompetanse for å gjøre dette på en riktig måte. Det å etterforske slike saker må komme sterkere inn både i rektor og lærerutdanningen. Når skolene etterforsker slike saker er det to grove feil som stadig gjentar seg.

  1. Man spør den som mobbes hvorfor han eller hun mobbes.
  2. Man spør den som mobbes om han eller hun ønsker man går videre med saken.

Når det gjelder det første punktet så er dette spørsmålet med på å snu hele saken på hodet. Det er ikke slik man finner ut hvorfor mobbing finner sted. Det finnes ingen som helst grunn til å mobbe andre, det er ikke den som blir mobbet som sitter med skylden her, men den eller de som mobber. Mobbing er uakseptabelt uansett hva slags grunn den som mobber påberoper seg å ha. Det er ofte tilfeldig hvem som plukkes ut til å bli mobbet og alle kan risikere å bli utsatt for dette. Alle mot en_forsidenHvis man ønsker å finne ut hva som skjer og hvorfor må man spørre den som mobber hvorfor han eller hun gjør det. Det er her du finner svaret på hvorfor mobbing skjer. Barn mobber alltid for å oppnå noe. Det være seg status, tilhørighet eller følelsesmessig kontroll. I Roberts sak var det også de som var med på å mobbe fordi de var redde for den knallharde justisen innad i gruppen. De var redde for å havne i Roberts situasjon, noe de hadde all grunn til å være, og noe som var svært forståelig. Det er aldri den som mobbes som er «feil», det er handlingen som er gal. Når man har funnet ut hvorfor barn mobber, da kan man også finne ut hvordan man kan sette en stopper for atferden.

Den andre grove feilen som ofte blir gjort er å spørre den som mobbes om de skal ta saken videre. Barnet skal aldri bli satt i en slik situasjon at de må ta en slik avgjørelse. Det å sette barnet i en slik sitasjon er et overgrep i seg selv.  Barn skal aldri ta noen slik avgjørelse. De fleste vil da svare nei fordi de er redde for represalier og frykter at mobbingen da vil eskalere. Det har de også all grunn til å være redde for. I følge opplæringsloven har ikke barnet opplysningsplikt om sine opplevelser. Saken kan meget vel etterforskes uten barnets medvirkning. De tre mobbedommene som har vunnet frem i rettssystemet til nå sier da også at den som mobbes har krav på å gå i fred, støtet skal settes inn mot den som mobber og deres familie.  Femti prosent av de barna som mobbes forteller det aldri til noen, dette er noe vi voksne alltid skal ha i bakhodet når vi går inn og etterforsker i mobbesaker.

Det som er helt klart er at når mobbing meldes eller ved mistanke om mobbing har de ansatte ved skolen undersøkelsesplikt. De skal etterforske saken uansett. Det betyr at de må ha samtaler under fire øyne med alle i klassen. Barna vet hva som foregår, og under slike taushetsbelagte samtaler vil man kunne finne ut hva som foregår uten at barnet som utsettes for mobbing medvirker. Det er avgjørende at det man finner ut under slike samtaler blir behandlet med respekt og at taushetsplikten blir overholdt. Man skal ikke sette barn i en situasjon der de risikerer å bli uthengt som sladrehanker. Når man finner ut hva som skjer og omfanget av det som foregår skal man ha samtaler med den eller de som mobber og deres familier. Man skal da gi klar beskjed om at man vet hva den eller de holder på med og hva som foregår. Man skal gi tydelig beskjed om at denne type adferd ikke under noen omstendighet godtas og kreve at handlingen stanses umiddelbart. På bakgrunn av det man finner ut under undersøkelsen skal man lage en tiltaksplan rettet mot den eller de som mobber med det mål å få stanset adferden så fort som mulig.

 

Les mer...

Skrevet av: Ragne Bjoland  19. november 2014

0 kommentarer

Trollskallen og Zombie-Bjarne blant superfinalistene til Bokslukerprisen!

Onsdag ble det offentliggjort at både Trollskallen av Alexander Løken og Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue (ill. Ketil Bleidin) er blant de fem superfinalistene av Bokslukerprisen!

Bokslukerprisen er en gratis og nasjonal leselystaksjon for barneskolen etter initiativ av Foreningen !les. Siden august har mer enn 25.000 sjetteklassinger mottatt en antologi med utdrag fra ti gode norske bøker gitt ut det siste året. Målet med aksjonen er å fremme leselyst og sette fokus på den gode litteraturen som blir gitt ut for de 10-12-årige.
– Vår erfaring er at aksjonen motiverer elever på mellomtrinnet til å lese og gjøre seg opp en mening om litteraturen som skrives for dem, sier daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner.

Nå vil fem juryklasser fra hele landet motta de fem finalebøkene, og lese dem grundig før de vurderer og kårer vinneren av Bokslukerprisen på Verdens bokdag 23. april 2015. De tre andre finalebøkene er En flåte av gull av Aslak Dørum, Vindeltorn av Tone Almhjell og Revolvergutten av Arne Svingen. I tillegg vil alle klasser som har deltatt på prosjektet og lest utdragene motta en oppfordring til å lese bøkene og laste opp anmeldelser på bokslukerprisen.no. Vi gratulerer Alexander Løken og Sigbjørn Mostue så mye med nominasjonene, og ser spent frem mot utdelingen 23. april 2015! [...]

Les mer...

Skrevet av: Ellisiv Lindkvist  19. november 2014

0 kommentarer

Språket og friheten

POESISLAM: Språket og friheten

Kan språket i seg selv være et medium for frihet? Ved slampoetene og forfatterne Hannah Kvam, Sarah Camille og Ellisiv Lindkvist.

Tid og sted:19. nov. 2014 17:30Historisk museum

Ellisiv Lindkvist (foto: Blunderbuss v/Anna-Julia Granberg), Hannah Kvam (foto: Bjørn Molstad, Bare Form) og Sarah Camille (foto: Jan Tore Eriksen).

Norges fremste artister og forfattere innen sjangeren: Slam-Poesi også kalt kamp-poesi, vil fylle Frihetens arena med rytmisk fengende og kanskje provoserende tekster.

Slampoetene gir en introduksjon til sjangeren og etter forestillingen engasjeres publikum i diskusjonen om språkets frigjørende muligheter.

 

Nordic Black Theatre er hovedscenen for Slam poesi i Norge og har publisert følgende på sin web.side om sjangeren:

«Slam Poetry er en utrykksform som ligger i krysnings punktet mellom Rap, Stand-up og klassisk litteratur. Det hele begynte på en jazz klubb i Chicago i 1984 med mann ved navn Mark Smith som startet en «open mic» for poeter som fikk navnet. Stil arten fikk navnet, Slam Poetry, og ideen var at poeten skal framføre teksten sin som en «performance», med mere energi, gi teksten den dybden og nyansene den trengte for å nå sitt fulle potensiale som et scenisk utrykk. Dette var en direkte kommentar til de etablerte poeter som i god tradisjon leste opp sine dikt uten innlevelse og følelse. Smith mente at Slam Poetry var måten å ta poesien tilbake fra eliten, der bare de lærde kunne ha noe å si.

Slam Poetry er for folket.

Dette er nesten [...]

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  18. november 2014

0 kommentarer

Vigdis Hjorth tildelt Brages hederspris 2014!

Vigdis

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth (f. 1959) er tildelt Brages hederspris 2014 for sitt betydelige forfatterskap, skarpe blikk og uredde politiske engasjement. – Tusen takk! Takk også til min uvurderlige redaktør gjennom alle år, Eva Grøner, som deler ut presise doser motstand og velvillighet. Takk til Cappelen som har heiet på meg hele veien og vært der med hele sin stab. Tusen takk, sa Vigdis Hjorth glad i sin takketale etter tildelingen.

Vigdis Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården. Senere har hun skrevet en rekke eksistensielle bøker om kvinners vilkår og livsvalg. Tidligere i år mottok hun Amalie Skram-prisen. Hun har også mottatt Gyldendalprisen (2011) og Kritikerprisen (2012). Vigdis Hjorths siste roman, Et norsk hus, som ble lansert i september i år, har høstet strålende kritikker.

Les mer...

Skrevet av: Turid Oline Hepsø  18. november 2014

0 kommentarer

Vi gratulerer Annette Münch med Brageprisen i klassen for Barne- og ungdomsbøker!

Annette Münch: "Badboy: Steroid"

Annette Münch har vunnet Brageprisen 2014 for «Badboy: Steroid». Foto: Charlotte Sverdrup


Annette Münch har i kveld mottatt Brageprisen i kategorien Barne- og ungdomsbøker for romanen Badboy: Steroid.

- Tusen hjertelig takk. Dette betyr enormt mye. Jeg vil bare takke brukerne, de unge guttene som har åpnet livet sitt og gjort denne boken mulig, sa en gledesstrålende prisvinner under tirsdagens utdeling.

Om boken: Casper mister alt. Først luksustilværelsen hos morens kjæreste og så drømmedama. Ydmykelsene står i kø. Lillebroren havner i bråk og morens nye kjæreste invaderer hverdagen. Så dukker Liam opp og han har middelet

som Casper trenger for å gjenvinne respekt og kontrollen over eget liv. Han bestemmer seg for å bli en badboy. Snart vikles Casper inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Det er da lillebror forsvinner.

Badboy handler om et misbruk som er mer utpreget og omfattende blant ungdom enn vi tør tenke på. Annette Münch går tett innpå brukeren, og Caspers kamp for tilværelsen er en skremmende påminnelse om at å vokse opp med selfies og økende kroppsfokus krever mange typer styrke.

Boken er basert på forfatterens samtaler med unge brukere av anabole steroider.

Les tidligere innlegg på bloggen om bok og forfatter:
Bragenominerte «Badboy: Steroid» er første norske roman som går tett på «boling»
Badboy: Steroid. En viktig roman om «boling»
Annette Münch og Thomas Lundbo er nominert til Brageprisen

Les mer...

Skrevet av: Odd Karsten Krogh  18. november 2014

0 kommentarer

På kollisjonskurs. Med Lucinda Riley i Rio de Janeiro

bilde 3

Jeg tror de må være fra ditt land, sa Vinícius og nikket over gaten hvor tre ektepar i førtiårsalderen nærmet seg uterestauranten der vi satt. Nei, sa jeg, de er tyske. Mennene hadde hvite bukser med press og pastellfarvede V-gensere de hadde stappet ned i buksen, med Gucci-belte. Kvinnene var også kledd i hvitt, med lekre beltespenner. Motevesker, de også sikkert fra Gucci. I mine øyne er dette så Kurfürstendamm 1985. Tyske, helt sikkert. Da «Skal vi sitte her, eller hva synes dere?» runget på norsk gjennom terrassen, var løpet kjørt og jeg gjemte ansiktet beskjemmet i albuen.

De skulle ha rødvin. Mannen med mest hår, en hjelm slik Roy Black hadde på åttitallet, hadde tydeligvis vært her før. Det var best å [...]

Les mer...

Skrevet av: Carl Emil Vogt  18. november 2014

0 kommentarer

Grevens triumf

Herman Wedel Jarlsberg (Bilde: Utsnitt av portrett – Jarlsberg hovedgård)

18. november 2014, var det nøyaktig 200 år siden den første regjeringen i et nytt, selvstendig Norge begynte sitt arbeid.

I spissen for 1814-regjeringen sto den begavede, gåtefulle og ambisiøse 35-åringen grev Herman Wedel Jarlsberg. Høsten 1814 var hans tid kommet. Han hadde ventet lenge.

Biograf Carl Emil Vogt

Biograf Carl Emil Vogt

Etter farens død hadde Herman Wedel vært Norges eneste greve. Han hadde vokst opp utenfor landet, som sønn av en diplomat. Faren var en tyrann med psykopatiske trekk som mishandlet både sin kone, Herman og søsknene. Han slo tjenerne med stokk og pisk. Til slutt hadde Herman måttet flykte fra London der faren var ambassadør.

Flukten fra far

Med falsk identitet hadde han tatt seg til København og først skapt seg en karriere der. Men med tiden hadde han valgt å etablere seg i fedrelandet – Norge. Han hadde ønsket et Norge løsrevet fra Danmark og det undertrykkende eneveldet. Han hadde ønsket et land med egne institusjoner, egne lover og en selvstendig økonomi. Men han mente bare en fast union med Sverige kunne trygge Norges sikkerhet. Høsten 1814 skulle denne drømmen endelig realiseres!

Bare et halvt år tidligere hadde Wedel ledet kampen mot prins Christian Frederik og hans følgere på Eidsvoll. De sa de ønsket et selvstendig Norge og reiste opprørsfanen mot Europas stormakter. Da hadde Wedel tapt. 1korr omslag wedel (1) (2)

Han hadde vært forhatt. Noen hadde truet med å henge ham, andre ville skjære nesen og ørene av ham. Flere ville stene ham og jevne herresetet hans på Jarlsberg med jorden. Krigsskip hadde til og med patruljert farvannene utenfor Tønsberg for å hindre at svenskene skulle komme og hente Wedel. Sommeren 1814 hadde greven vært folkefiende nummer én.

Unionen blir til

Men tiden hadde gitt Wedel rett. Norge kunne ikke trosse stormaktene og bli fullt ut selvstendig, slik Christian Frederiks tilhengere hadde innbilt befolkningen. Bare kronprinsen av Sverige, Carl Johans forsiktige krigføring i Østfold reddet Norge fra en total katastrofe. Christian Frederiks militære unnvikelsesmanøvre bidro også til å hindre et blodbad. Norge måtte inn i en union med Sverige. Akkurat som Wedel hadde sagt på Eidsvoll.

Psykisk nedbrutt vendte opprørskongen Christian Frederik tilbake til Danmark. 

20. oktober ble unionen vedtatt i Stortinget, og 4. november ble kongen av Sverige valgt til konge også i Norge. Grunnloven ble vedtatt på nytt, nesten uendret fra Eidsvoll. 

Dagen etter reiste Wedel som leder for Stortingets delegasjon for å treffe Sveriges franskfødte kronprins, Carl Johan, Napoleons tidligere rival. På reisen gjennom det okkuperte Østfold ble Wedels vadsekk stjålet under en svensk kontroll. Hans dekorasjoner for kommandør av dannebrogsordenen forsvant sammen med hans beste danske uniform. Det var som et symbol på Wedels definitive brudd med Danmark. Hverken klær eller æresbevisninger dukket noen sinne opp igjen.

Carl Johans snusdåse

Likevel ble 5. november 1814 en triumfens dag for Herman Wedel. Han kunne hilse kronprins Carl Johan på perfekt fransk: Nå var den skandinaviske halvøy knyttet sammen med uløselige bånd, sa Wedel høytidelig. Endelig var den lykkelige tid kommet da nordmenn [...]

Les mer...