RSS

Skrevet av: Knut Gørvell  25. mars 2015

0 kommentarer

Påskekrimmens ti på topp – pocket

"Til Jacobs forsvar"

«Til Jacobs forsvar»

I går anbefalte jeg årets påskekrim her på bloggen. Da handlet det om årets nye krimromaner, men selvsagt er pocket like praktisk å ha med på ferie. Så her er mine ti favoritter blant årets krim-pocket. Også her er utvalget preget av at jeg har lest flest krimromaner fra Cappelen Damm, men her er også flere perler fra andre forlag.

1. HVOR MYE ER DU VILLIG TIL Å OFRE FOR DITT BARN

William Landay: Til Jacobs forsvarTil Jacobs forsvar pocket 2

William Landay var uten tvil et av de største navnene på Krimfestivalen i år, og jeg syns Til Jacobs forsvar var fjorårets beste krimroman. New York Times har kalt denne romanen for «genial». Dette er en krim som forsøker noe mer enn å bare underholde, og den handler om hvor langt du er villig til å gå for å redde ditt barn. Vi var mange som var begeistret, og jeg slutter meg fullt ut til det Ingvar Ambjørnsen skrev om Til Jacobs forsvar i VG: «Dette er en seriøs thriller, som rører ved store og grunnleggende spørsmål. Samtidig er boken til tider ulidelig spennende. Mot slutten tar forfatteren noen kjappe grep som burde få den mest blaserte leser til å måpe. Til Jacobs forsvar er vårens heteste tips til den delen av spenningspublikummet som er lei lettvektere og usannsynlig tøys.»

2. ÅRETS RIVERTONPRISVINNER

Karin Fossum: HelvetesildenHelvetesilden pocket

Karin Fossum var den første som ble kåret til Årets festivalforfatter under Krimfestivalen i fjor, og der ble hun hyllet av mange andre forfattere som en av Nordens fremste krimforfattere. Helvetesilden er en av Fossums aller beste romaner som hun fikk sin andre Rivertonpris for nå i mars. Igjen viser hun sitt psykologiske mesterskap. Utgangspunktet for handlingen er et dobbeltdrap i en campingvong. Drapet på de to er brutalt også for Konrad Sejer, og sporene leder i mange  retninger. En ny seier for Sejer og Fossum!

3. «EN SENSASJON AV EN THRILLER»

Terry Hayes: Jeg er PilegrimJeg er pilegrim pocket

Jeg er Pilegrim er en fantastisk skremmende og spennende thriller. Den handler om terror-trusselen mot oss alle, og den gir virkelig skremmende perspektiver. Anmelderne er fra seg av begeistring:«Er du ute etter spennende lesestoff, og liker tykke actionthrillere, er Jeg er Pilegrim en bladvender av klasse. En intelligent thriller som driver leseren fra side til side.» Tom Egeland i VG«… en sensasjon av en thriller (…) Man skal ikke ha lest mange sidene før man forstår at dette er noe av det beste sjangeren har budt på de seneste årene.» Asbjørn Slettemark i Aftenposten«Dette er den beste krim-romanen du kommer til å lese i år. Om ikke også de neste par årene (…) Dette er en så fascinerende og spennende bok at de 700 sidene er borte før du rekker å si «Jeg har aldri lest noe lignende».» Andreas Milde i VG

 

4. MAGISK GOD KRIM

Robert Galbraith (J.K. Rowling): Når gjøken galerNår gjøken galer pocket 2'

Når J.K. Rowling skriver krim, gjør hun det på aller beste måte. Hun har utviklet den tradisjonelle krimroman og levendegjør den i et moderne London, og resultatet er som Tom Egeland skrev: «Magisk.» Dette er starten på en ny serie med en herlig detektiv og en enda stiligere «detektiv-sekretær», som er som en blanding av Miss Marple og Miss Moneypenny. Val McDermid satte ord på mine følelser etter lesningen: «Når gjøken galer minner meg om hvorfor jeg ble forelsket i kriminallitteratur i første omgang.»

 

5. BERGENS KRIMKONGEPAR

Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: Djevelens barnDjevelens barn pocket

Du trenger ikke være jurist for å ha glede av en krimroman med intelligent intrige og suveren spenning, men kanskje er det jusbakgrunnen til forfatterne som gjør Djevelens barn så djevelsk bra. Chris Tvedt fikk Rivertonprisen i 2010, og vi er svært mange som mener at han skriver enda bedre romaner nå i samarbeid med sin kone Elisabeth Gulbrandsen. Dette er den tredje boken om Kripos-etterforskeren Edvard Matre.

 

6. FORFØRENDE MAGISK, SPANSK REALISME

Dolores Redondo: Den usynlige vokterenDen usynlige vokteren pocket

Dolores Redondo har skrevet en slags blanding av skandinavisk krim og magisk realisme, og hun er virkelig Spanias nye, store krimforfatter. Jeg liker også godt at politiheltinnen har et lidenskapelig erotisk forhold til sin ektemann, og er enig med May Grethe Lehrum i VG som ga Den usynlige vokteren 6 på terningen.

 

7. DA VINCI-SUKSESS FOR EGELAND?

Den 13. disippel pocketTom Egeland: Den 13. disippel

Endelig har Tom Egeland fått den salgssuksessen han fortjener, og selvsagt er det albinoen Bjørn Beltø som er hovedpersonen i Den 13. disippel. Her er det snakk om hemmeligheter som går helt tilbake til Jesus, og noen som vil skjule dem for enhver pris. Snart trenger ikke Egeland-fans å irritere seg over at Dan Brown fikk slik suksess verden over, for snart har også Egeland hele verden som sitt marked.

8. USAS MEST PRISVINNENDE KRIMFORFATTER

Harlan Coben: Seks årSeks år

Harlan Coben er den eneste forfatteren som har mottatt alle de tre største krimprisene i USA. Seks år,  er en av hans aller beste. Seks år er gått siden Jake Fisher så Natalie, sitt livs kjærlighet gifte seg med en annen mann. Nå er denne mannen død, og Jake går i begravelsen bare for å oppdage at den sørgende enken som har vært gift med mannen i over ti år, ikke er Natalie. Alt Jake trodde han visste, snus opp ned, og som leser blir du slått i bakken av spenning.

 

9. HAR DU EN PÅSKE UTEN AGATHA CHRISTIE, MÅ DEN ERSTATTES MED LAHLUM

Hans Olav Lahlum: MaurtuemordeneMaurtuemordene pocket

Jeg syns det er trist at Hans Olav Lahlum ennå ikke har fått Rivertonprisen, for han har revitalisert den gode gamle Agatha Christie-tradisjon på norsk. Maurtuemordene er den sjette boka om K2 og Patricia som er Lahlums  detektivpar. I Oslo går en seriemorder løs. Unge kvinner blir funnet kvalt på ulike steder i og rundt byen. En merkelig, barnslig illustrasjon av en maur er plassert på alle likene. Selv Patricias skarpe hjerne, som ofte fungerer like godt som Poirots, sliter lenge med å finne noen fellesnevner.

 

10. SVERIGE BESTE FORSVARSADVOKAT – I ALLE FALL SVERIGES BESTE FORSVARSADVOKAT SOM ER FORFATTER

Jens Lapidus: Vip-rommet

Jens Lapidus skriver krimromaner med et «froskeperspektiv».  Det er tydelig å merke at han som forsvarsadvokat har en stor innsikt i hvordan kriminelle tenker, snakker og handler. Det er ikke for ingenting at han er svenske fangers foretrukne forfatter. Jeg er helt enig med Ingvar Ambjørnsens konklusjon i VG da han trillet en femmer på terningen for Vip-rommet: «Her har vi igjen å gjøre med en forfatter som virkelig har skjønt hvordan man konstruerer en spenningsroman som holder leseren i et jerngrep fra begynnelsen til slutt.(…)Den norske fanklubben vil elske «VIP-rommet», og vente utålmodig på oVip-rommet pocketppfølgerne.»

 

 

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  26. mars 2015

0 kommentarer

Vesaas-vinner Amalie Kasin Lerstang leser fra den nye romanen sin

Amalie alt.

Amalie Kasin Lerstang fikk Tarjei Vesaas debutantpris på søndag(Foto: Synne Øverland Knudsen).

Amalie Kasin Lerstang og musiker Sandra Kolstad har slått seg sammen for å lage podcast.

I tillegg til å være forfatter er Amalie Kasin Lerstang redaksjonsmedlem i podcast-prosjektet Ferdigsnakka.

Ved å sette musikere sammen med forfattere vil de fremme en annerledes type litterære opplesninger.

Allerede har forfattere som Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad og Maria Navarro Skaranger vært med.  Ferdigsnakka har to ganger under sine slippfester fylt utestedet Internasjonalen i Oslo til bristepunktet.

I podcasten «Alle skal få» leser Lerstang fra sin andre roman, som hun er godt i gang med å skrive.

– Jeg er inne i en god periode, som en stor poet en gang sa. Og akkurat nå har jeg det faktisk skikkelig gøy når jeg skriver, selv om det jeg skriver om ikke er noe særlig gøy, sier forfatteren til Ferdigsnakka.

Alt  kan lastes ned gratis på podcast eller høres på Ferdigsnakkas nettsider.

Les mer...

Skrevet av: Knut Gørvell  25. mars 2015

0 kommentarer

Påskekrimmens topp 10

elizabetherborte3

Påskens tryggeste investering: «Elizabeth er borte»

 

Ingen god påske uten en god krimroman. Her er de ti beste aktuelle krimromanene som jeg har lest i år.

I forbindelse med Krimfestivalen var jeg så heldig at jeg fikk lest mange av årets krimbøker. Her har jeg laget mitt eget utvalg av de ti beste krimbøkene i år, og her er det mange strålende bøker. Jeg har med bøker fra flere forlag, men selvsagt er utvalget preget av at jeg har lest flest Cappelen Damm-bøker (og kanskje skyldes det også at vi er Norges ledende krimforlag).

1 ÅRETS MEST BEMERKELSESVERDIGE KRIM

Emma Healey: Elizabeth er borteElizabeth er borte

Nå når det «grå gullet» bare blir eldre og eldre, er det kanskje ikke rart at en av årets desiderte kritikkervinnere er en demens-krim. Emma Healey var her på krimfestivalen og sjarmerte alle i senk. Hun har akkurat fylt 30 og topper bestselgerlistene i England. Tom Egeland ga boken 6 i VG og skrev «Jeg elsket hver linje.» Ja, her kan man bare velge å vrake blant kritikerne for eksempel Harald Birkevold i Stavanger Aftenblad: «Dette er en av de mest bemerkelsesverdige krimimalromanene jeg har lest.»

2 J.K. ROWLING SOM KRIMDRONNING

SilkeormenRobert Galbraith: Silkeormen

Jeg har skrevet om det flere ganger før her på bloggen, men den ukjente Robert Galbraith viste seg altså å være verdens mestselgende forfatter J.K. Rowling. Fjorårets Når gjøken galer introduserte mitt nye favoritt detektivpar; detektiven Cormoran Strike og hans målbevisste unge assistent, Robin Ellacott. Denne gangen skal de finne en forsvunnen forfatter i London som har skrevet en nidbok om forlagsmiljøet. En herlig tradisjonell krim i det moderne London. Et must for alle som liker god, gammeldags krim og som liker å kjenne lukten av London.

 

3 VIRKELIGHETENS HARRY HOLE

Eirik Jensen: På innsidenPå innsiden

På innsiden er ingen krimroman, men for et drama av «virkelighetens Harry Hole»! Det er utrolig spennende og fascinerende å høre om Jensens tenkning rundt politiarbeid. Han har passet på ikke å skrive en forhåndsprosedyre til en eventuell rettssak. Likevel når du leser På innsiden er det vanskelig å tenke seg at han kan være annet enn uskyldig, men både litteraturen og virkeligheten har vist oss at det utenkelige er mulig.
[…]

Les mer...

Skrevet av: Inger Ronander  25. mars 2015

0 kommentarer

Inger Ronander: Mitt forhold til Seigmen

seigmen x

«På begynnelsen av nittitallet flyttet jeg inn i en leilighet på St. Hanshaugen sammen med yngstedatteren Kine. Ingen av oss kjente noen i nærheten, naboene så jeg heller ikke så mye til i begynnelsen, bortsett fra noen unge folk med langt hår og sorte klær som tydeligvis bodde i oppgangen vår. Det vil si, det var først og fremst Kine på 18 år som fulgte interessert med, hun fant snart ut at han ene flotte fyren het Alex og spilte i band, og et par av de andre var lydtekniker og manager for dette orkesteret som het Seigmen.»

Inger ronander

Inger Ronander

 Inger Ronander er tidligere ringrev i musikkbransjen og har jobbet nært med en rekke norske og internasjonale artister. Her forteller hun om hvordan bokaktuelle Seigmen plutselig og på overraskende vis brøt seg inn i livet hennes:

På begynnelsen av nittitallet flyttet jeg inn i en leilighet på St. Hanshaugen sammen med yngstedatteren Kine. Ingen av oss kjente noen i nærheten, naboene så jeg heller ikke så mye til i begynnelsen, bortsett fra noen unge folk med langt hår og sorte klær som tydeligvis bodde i oppgangen vår. Det vil si, det var først og fremst Kine på 18 år som fulgte interessert med, hun fant snart ut at han ene flotte fyren het Alex og spilte i band, og et par av de andre var lydtekniker og manager for dette orkesteret som het Seigmen. Ja, ja, tenkte jeg, som tidligere label-manager i et stort plateselskap skulle det mer enn et tilfeldig rockeband til for å imponere meg, men datteren hadde i hvert fall noen å prate med.

En dag fikk jeg høre at det brygget opp til trøbbel i etasjen over. Bandgutta, som hadde leiekontrakt for et år, fikk plutselig beskjed om at de måtte flytte ut fordi eieren hadde solgt leiligheten. Dette hverken ville eller kunne de, bandet skulle ut på turne og dessuten likte de seg der. En prat med eksperter på området bekreftet at de hadde retten på sin side.

Et par uker senere ringte telefonen på kontoret mitt, det var en oppskjørta datter i andre enden. «Seigmen er på turne og det er en haug med menn der oppe som tømmer leiligheten deres!» Urett er noe jeg ikke liker, så jeg heiv meg i bilen retning hjemover. Der møtte jeg en særdeles slesk utleier som ba meg passe mine egne saker, dessuten hadde han sikret bildebevis på at det hadde foregått hjemmebrenning inne i leiligheten. Hvis gutta ikke holdt kjeft og fant seg i å bli flyttet et annet sted, så ville bildene finne veien til politiet. Etter en telefon til manageren Øystein som jeg knapt hadde møtt før, ble vi enige om å sette ned foten allikevel. Som gammel platepusher var jeg ikke uten kontakter i dagspressen, og etter mye klabb og babb oppsto det et uforglemmelig øyeblikk da bøllene som bar møbler for harde livet møtte politiet og Dagbladets – kanskje var det VGs, jeg husker ikke lenger –  journalist i oppgangen, samtidig som flyttelasset til de nye eierne svingte inn foran døra.

Den uheldige kjøperen måtte snu og ta med seg møblene sine, selv fikk jeg anonyme telefoner midt på natta og riper i bilen min i lang tid etterpå, det er godt at megleryrket har blitt profesjonalisert for å si det sånn. Seigmen på sin side fortsatte turneen mot nord, og på vei hjem igjen tok til alt overmål bandbilen fyr midt oppe på fjellet. Totalt havari og ødelagt utstyr. De var et sørgelig syn der de kom hjem med tog, uten stort annet enn tannbørsten og noen røykskadde klær, og uten leilighet siden den var foreløpig stengt av politiet. Det var samtidig starten på et nært og spesielt forhold til Seigmen som har vart i godt over 20 år. Noen av gutta flyttet inn i stua hos oss i mangel på et sted å bo og ble der i tre måneder. Jeg ble kjent med bandets særegne musikk, magiske konserter, en karismatisk frontfigur og en utrolig trommeslager. Jeg fulgte med fra sidelinjen da Seigmen en stund var Norges største rockband, før de plutselig ga seg etter å ha gitt ut en plate som toppet VG-lista.

seigmen y

Dette er den unike historien til bandet som startet som et undergrunnsfenomen og som raskt vokste seg til å bli Norges største publikumsmagnet på 90-tallet, med Alex Møklebust – Norges mest karismatiske vokalist – som frontfigur. Denne visuelle biografien har enestående bilder tatt av Bjørn Opsahl, og bandets historie er skrevet av Arvid Skancke-Knutsen. Harald Rosenløw-Eeg bidrar med personlige tekster.

Nå kommer boka om Seigmen, fylt med historien og bildene Bjørn Opsahl begynte å ta omtrent samtidig med at Kine oppdaget de nye naboene. Jeg gleder meg til å gjenoppleve noen av øyeblikkene, og ikke minst ser jeg frem til at det endelig kommer ny musikk etter så mange år.

Det hører med til historien at starten på forholdet til musikken også var starten på et annet forhold som har vart like lenge. Manager Øystein flyttet egentlig aldri helt ut av leiligheten min igjen og i år feirer vi 20 års bryllupsdag. Det viste seg også at straffen for å ha utstyr for hjemmebrenning ikke er særlig stor. Skjebnens veier er i sannhet uransakelige.

 

 

(bildet øverst er tatt fra boken. Alex Møklebust er av mange omtalt som Norges mest karismatiske vokalist. Foto: Bjørn Opsahl)

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  25. mars 2015

0 kommentarer

Forhøret: Eystein Hanssen

Eystein Hanssen er aktuell med et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden (Foto: Foto: Fredrik Arff).

Eystein Hanssen er aktuell med et drapsmysterium i Bangkoks blodhete underverden (Foto: Foto: Fredrik Arff).

Det er mye som tyder på at vi går en urolig påske i møte. I Eystein Hanssen nye krimroman «Brennmerket» dreier det seg om hvitvasking, korrupsjon og grov hallikvirksomhet. Adressas kritiker mener at denne boken så langt er Hanssens beste. Vi tar ham med inn på forhørsrommet.

Nevn en forfatter som har inspirert deg til å skrive?
Desmond Bagley. Selv om jeg skriver krim, er jeg kanskje egentlig mest en thrillertype.

Bestill boken

Bestill boken

Når ble du for alvor fascinert av krim?
Tidlig i tenårene. Leste alt jeg kom over. Alistair MacLean, Desmond Bagley, Ken Follet, Hammond Innes, Wilbur Smith, Frederick Forsyth. Jeg hadde flere kompiser som leste like ivrig. Løypa var gjerne å lese boka først, deretter snek vi oss inn på filmen, som gjerne hadde 16 års grense. Boka var alltid best.

Har du en favoritt krimhelt (bortsett fra dine egne)?
Harry Bosch.

Hva trenger du for å komme i stemning når du skal skrive? Noen spesiell musikk, kaffesort eller lignende?
En idé. Det kommer hele tiden nye, i ett renna spenn. Slik sett er jeg heldig.

Bruker du penn, data eller skrivemaskin?
Mac og programmet Scrivener.

Hvordan ser utsikten ut der du sitter og skriver?
Jeg har en pult hjemme, på loftet, med utsikt til et tre og noen hustak, men skriver […]

Les mer...

Skrevet av: Ingrid Schibsted Jacobsen  25. mars 2015

0 kommentarer

Skal du bare lese én intelligent krim i påsken…

William Landay hadde braksuksess med "Til Jacobs forsvar". Nå får hans siste roman, "Den ubehagelige sannheten", glimrende kritikker

William Landay hadde braksuksess med «Til Jacobs forsvar». Nå får hans siste roman, «Den ubehagelige sannheten», glimrende kritikker

Intelligent krim
«Romanen treffer ikke bare i hodet, men i magen og hjertet. Landay har et utmerket blikk for detaljene som bringer frem dybden og livet i disse scenene, enten det er fra småbyens gater, fra storbyens nedslitte strøk eller i de ørsmå bevegelsene i en gryende forelskelse. Ikke minst er dialogen fortreffelig – spretten, uforutsigbar, troverdig og med høvelige doser undertekst.(…) Landay er en av de beste vi har lest av amerikansk krim de siste årene.» Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

William Landay studerte jus og fungerte som aktor i flere år. Landay har utgitt tre kritikerroste krimromaner. Til Jacobs forsvar kom på norsk i 2013. For Mission Flats vant han Creasey Dagger Award for Beste Debutroman.

Den ubehagelige sannheten:

Ben Truman er bare 24 år gammel da han «arver» politisjefjobben på hjemstedet av sin far. Da Ben oppdager liket av en fremtredende aktor fra Boston-distriktet i en lokal hytte, forandrer livet seg dramatisk. Ben har aldri etterforsket noe mer alvorlig enn et og annet tilfelle av hærverk, og gjør en rekke nybegynnerfeil. Saken overtas av Bostonpolitiet, men Ben mener at siden drapet skjedde på hans hjemmebane, bør han være en del av etterforskningen. Bostonpolitiet tolererer ham så vidt, men spørsmålet er hvor lenge. Ben avdekker en hemmelig historie om mord og hevn som strekker seg tilbake tjue år. Det hele tar svært uventede og sjokkerende vendinger.
Anmeldelser og mottakelse ved utgivelsen og i andre land:
«Svært overbevisende … Markerer begynnelsen på et viktig nytt talent.»
The Guardian

«En imponerende og svært overraskende debut … En vidunderlig og uventet bok.»
Time Out

«En imponerende, engasjerende og overraskende debut … Landay posjonerer ut relevante detaljer med finessen til en pokerspiller … En opprivende og herlig leseropplevelse.» Publishers Weekly

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  25. mars 2015

0 kommentarer

Jan Jakob Tønseths Muntre dødsdikt med vakker poesi danker ut påskekrimmen

«Stå opp du unge mann
og gå til Fagervann.»
Fra diktet Mirakelet ved Fagervann

Jan_Jakob0012

Jan Jakob Tønseth Foto: Fredrik Arff

Jan Jakob Tønseth har skrevet samlingen Muntre dødsdikt og andre dikt. Boken ble utgitt en klar dag i mars og er lansert i stillhet – etter forfatterens eget ønske. Siden innholdet i stor grad knyttes opp mot døden, og også i en viss forstand oppstandelsen, er samlingen i høy grad egnet som påskelektyre. Og Jesus går igjen som en kjær venn.. Fagervann, også, som for denne leseren står som et symbol på rekreasjon – det friske og vakre.

«(…)
Så sto jeg opp og dro til Skar og gikk til Fagervann.
Der knelte jev ved vannets bredd og drakk. O Jesus milde!
Det smakte vin! Har Jesus virket i det stille?
(…)»
Fra diktet Mirakelet ved Fagervann

[…]

Les mer...

Skrevet av: Bente Dahl Svendsen  25. mars 2015

0 kommentarer

Vaffeldagen onsdag 25. mars

Vaffel3-300x257

Hvorfor ikke feire vaffeldagen med en hjememlaget vaffel?

 

Bogstadveiens beste vafler
Norges største kakeblogger, Kristine Ilstad med bloggen Det søte liv har nærmere 80 vaffeloppskrifter. I bakeboken sin, Det søte liv – Kristines favoritter er det i hvert fall fire vaffeloppskrifter å velge blant på vaffeldagen. Blant dem er den aller beste vaffeloppskriftene hun vet om. Det er oppskriften på de legendariske vaflene til Møllhausen konditori. Kristine jobbet der under studietiden, spesielt i konditoriet som lå i Bogstadveien. Her er hennes variant av oppskriften:

ca. 10 vaffelplater

1 egg
0,5 dl nøytral matolje
2,5 dl seterrømme
3 dl surmelk
2 dl sukker
3 dl helmelk
5 dl hvetemel
0,5 ts bakepulver
0,5 ts kardemomme
2 ts vaniljesuker

Rikelig med smør til steking

det søte livBland sammen alle ingrediensene til en jevn og klumpfri vaffelrøre. La den stå og svelle i 30 minutter. Stek tykke, myke vafler i vaffeljern på middels varme. Det er viktig for smaken at vaffelgjernet pensles godt med smør for hver nye vaffelplate. Server vaflene nystekte – gjerne med brunost og syltetøy!

 

Finn flere oppskrifter i Det søte liv – Kristines favoritter.

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  24. mars 2015

0 kommentarer

Barndommens nattbord: Intervju med Lars Mæhle

Lars Mæhle

Lars Mæhle er en produktiv og allsidig forfatter, med stor appell til leseglade barn og unge. Foto: Inger Marie Grini

Lars Mæhle (f. 1971) har skrevet en rekke bøker for barn, både skjønnlitteratur og sakprosa, og er veldig glad i sjokoladepudding. Han debuterte i 2002 med Keeperen til Tunisia, og har senere utgitt nærmere 30 bøker, blant annet fotballserien om Knoterud FK. For fantasyromanen Landet under isen (2009) mottok han Kulturdepartementets litteraturpris og UPrisen. Boken ble også nominert til Brageprisen. Keeper’n til Liverpool, som kom ut i 2010, ble en stor suksess og er også filmatisert. Sammen med medforfatter Christian Hovden Bloom, er Lars nå i gang med en ny serie for barn mellom 8-12 år, der krimteamet Siri & Max er de store heltene. Siri og Max er begge 12 år og bor i småbyen Heimvik. Av og til hjelper de Siris lettskremte bestefar, lensmann Winston Indregård,  med å løse kriminalsaker. Siri er tøff og modig, Max er forsiktig og smart. Sammen er de dynamitt! Den første boken i serien har fått tittelen Skoddefyrstens hevn, der et innbrudd som ryster den idylliske småbyen krever de to heltenes oppmerksomhet og innsats. […]

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  24. mars 2015

0 kommentarer

Annabelle Despard, en leken, sensitiv og skarp lyriker, aktuell med samlingen Ved helt riktig måne

despard, banner

«Påskeliljene luktet stramt og svarte ingen ting»

annabelle002

Annabelle Despard er en moden og modig lyriker. Hennes dikt «Should I die first», er kåret til et av de 50 beste kjærlighetsdikt siste 50 år. Foto: Kjartan Bjelland

Annabelle Despard er født i Storbritannia i 1943. Hennes mor var norsk, faren britisk. Hun debuterte som lyriker i 1995 og har senere utgitt fem diktsamlinger. Samlingen Dressed in Water (2011) er utgitt på det skotske forlaget Dionysia Press, mens de øvrig er utgitt i originalversjon på norske forlaget. Hennes dikt Should I die first, ble i England i år kåret til et av de 50 beste kjærlighetsdikt utgitt de siste 50 år. Nå er hun aktuell med samlingen Ved helt riktig måne, der hun blant annet har en avdeling med dikt om sorg og savn. Hun har et blikk som er lekende og skarpt, og hun skriver særegent, med sprang som skaper overraskende sammenligninger. Med balansert alvor beskriver hun sterke følelser på en overbevisende måte. Samlingen er dedikert til hennes nylig avdøde mann, Arild Borgen (1932-2013). Annabelle Despard er for øvrig utdannet cand.philol. og er tidligere ansatt som førsteamanuensis i Britisk kulturkunnskap ved Universitetet i Agder.
Nedenfor kan du lese to utsøkte dikt fra den nye samlingen hennes.

Den første sorgen er den største
Det visste jeg ikke

Jeg fikk min kåpe på. Sol og luft
er bra for barn og jeg fikk røde kinn
Jeg kunne ikke vente mer av skogholtetenn avmålt raslende vennlighet
Påskeliljene luktet stramt og svarte ingen ting

–––

Jeg har nok med å holde kroppen på plass
Jeg glemmer å se opp
Jeg ser i bakken for ikke å snuble

Glem det opphøyde. Sorgen
er en leieboer i brun parkas
Han sitter i din stol
og fyller stuen med sitt nærvær

 

Despard_VedHeltRiktigmane-1-kopi

Annabelle Despard deltar på Cappelen Damms arrangement «Lunsjpausen» onsdag 25. mars kl.13.00, sammen med Jan Jakob Tønseth, Else Kåss Furuseth og Alf Ketil Walgermo.

Les mer...