RSS

Skrevet av: Svein Nyhus  24. oktober 2014

0 kommentarer

Om arbeidet bak «Akvarium»

I oktober 2014 kommer Akvarium, ei bildebok som Gro Dahle har skrevet teksten til og jeg har illustrert. Den handler om Moa og mora hennes, som er en fisk. Den må Moa passe godt på. Historien er enkel og sterk (det mest rørende er den siste setningen i boka). Forrige bok Gro og jeg lagde sammen, var God natt, natt i 2009. I mellomtida har dattera vår Kaia illustrert tre av barnebøkene hennes: Håpe, sa gåsa (2011), Jeg kunne spise en ku (2012) og Krigen (2013). De er fine.

Tegneprosessen:
Jeg liker å tegne inn småting som ikke er nevnt i teksten. Sånn hjelper og tolker jeg ordene. Da kan også den som ser, dikte videre sjøl og dermed utvide den korte historien. Jeg vil også lage kontraster og variasjon innafor samme, helhetlige univers. Og motivene skal helst være innholdsrike og enkle på én gang.

Figurene, fargene og de fortegna formene ligner på mye jeg har gjort før. Men her er alt, bortsett fra bakgrunnene med ekte malingsøl, tegna direkte på en tegneskjerm som er kobla til datamaskinen (Jeg tegner på en Cintiq 22HD i Photoshop CS6 på en Mac). Da kan jeg leke med dataeffekter fra første strek, jeg kan etterlikne blyant og pensler og lage geometriske former og presise kutt. Det gir god kontroll, og jeg kan forandre og justere alt underveis.

Men digital teknikk kan også gjøre bildene unaturlig stive, glatte og livløst «perfekte». Det finnes heller ingen originaltegninger på papir. Det er dessuten vanskelig å stoppe når en hele tida så lett kan gjøre ting bedre.

Denne utprøvende prosessen ble i perioder fullstendig utmattende, og jeg rakk verken leveringsfristen eller den siste finpussen. I ettertid, når slitet kommer på avstand, innser jeg likevel at arbeidet har gitt interessant erfaring.

Jeg prøver å skape helhet og tydelig særpreg i uttrykket ved å holde meg til bestemte formgrep og metoder, bruke faste pensel-etterlikninger og en ha en nokså begrensa fargepalett. Og det blir mange lag i Photoshop, til skisser, bakgrunner, ferdige biter og effekter i ulike.

Nedenfor kan du se hvordan illustrasjonene utvikler seg gjennom arbeidsprosessen, fra skisse til ferdig illustrasjon:

Skissering

[...]

Les mer...

Skrevet av: Knut Gørvell  24. oktober 2014

0 kommentarer

Rekordopplag på den nye Kepler-romanen

STalker bare bildet

I dag går Lars Keplers nye roman Stalker til trykk i et rekordstort førsteopplag for en utenlandsk krim på 50.000. Allerede neste torsdag skal den være ferdig trykket og sendes ut til bokhandelen.

Stalker 3Kepler-ekteparet er kanskje Nordens mestselgende krimforfattere. Romanen slippes i dag på det svenske markedet i et opplag på 200.000. Vi var mange som var bekymret for Joonas skjebne i forrige bok, Sandmannen. Nå får du svaret. Sandmannen fikk seks i VG, og hvis VG fortsatt skal anmelde noen bøker i høst, så tror og håper jeg at de ruller ut en ny sekser. For Stalker er Kepler på sitt beste og uhyggelig spennende.

Da debutromanen Hypnotisøren ble solgt til Norge og resten av verden, var det store spekulasjoner på hvem som sto bak pseudonymet Lars Kepler. Mange trodde det kunne være Henning Mankell, GW Persson eller Jan Gouillou, men det viste seg altså å være det relativt ukjente forfatter-ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril. Kepler-ekteparet har funnet litt av en krimoppskrift, og som Jo Nesbø selger de flere og flere bøker for hver utgivelse.

Jeg kan love deg at alle klisjeen om krimlesning kan tas i bruk for å beskrive hvordan det oppleves å lese Stalker. Denne gangen er [...]

Les mer...

Skrevet av: Bente Dahl Svendsen  24. oktober 2014

0 kommentarer

TRINES FREDAGSTACO MED GUACAMOLE OG MANGOSALSA

(Foto: Trine Sandberg)

(Foto: Trine Sandberg)

Taco er helgemat nummer en. Dessverre tyr de fleste til ferdigprodukter fra poser og glass, noe som medfører at en blant annet far i seg unødige tilsettingsstoffer. Guacamolen du kjøper ferdig inneholder for eksempel svart lite avokado, som jo er hovedingrediensen i guacamole. Har du forsøkt å lage tacokrydderet og tilbehøret selv? Det er slett ikke sa vanskelig eller spesielt tidkrevende, og smaker sa uendelig mye bedre enn den ferdigkjøpte varianten. Dessuten er det mye sunnere. Pose-tacokrydder inneholder smaksforsterkere, noe som er helt unødvendig. Det aller beste, billigste og sunneste tacokrydderet lager [...]

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  24. oktober 2014

0 kommentarer

SILKE trekantet blondesjal av Lene Holme Samsøe

Dette vakre silkesjalet har vi hentet fra Lene Holme Samsøes nye strikkebok "Stilfull strikk" (Foto: Anders Schønnemann)

Dette vakre silkesjalet har vi hentet fra Lene Holme Samsøes nye strikkebok «Stilfull strikk» (Foto: Anders Schønnemann)

Dette store og deilige strikkesjalet luner godt rundt halsen eller skuldrene når vinteren nærmer seg. Stilfull strikk_forside mindre

Du begynner nederst i spissen på sjalet, så sjalet kan strikkes så stort som du vil ha det. Blondekanten strikkes for seg og sys på.

Mål: Bredd øverst ca. 180 cm + kant

Garn: Angel fra Permin.
Garnforbruk: 4 nøster redwood frg 17.
Pinner: Rundp nr. 4.
Strikkefasthet: 17–18 m hullmønster = 10 cm i bredden på p nr. 4.

silkesjal

Sjal:

Strikkes frem og tilbake på rundp. Legg opp 7 m på rundp nr. 4 og strikk mønster etter det store diagrammet. Ved hjelp av kastene i hver side økes maskeantallet med 2 m på hver p fra retten. Når diagrammet er ferdig strikket, gjentas 15.–26. p (etterhvert med flere mønster-m enn diagrammet viser). Fortsett på denne måten til sjalet er ca. 180 cm bredt (eller ønsket str.). Fell løst av. Du kan unngå at avfellingskanten blir stram ved å lage 1 kast på p hver gang du har felt av 3 m. Fell så av kastet som en maske.

Blondekant:

Legg opp 10 m og strikk etter det lille diagrammet, som et langt bånd. Gjenta diagrammets 8 p til kanten passer langs de to skrå sidene (i spissen nederst skal båndet rynkes sm). Kanten må absolutt ikke stramme inn sjalet, så strikk det mer enn langt nok. Fell av. Sy kanten til sjalet med madrassting fra retten.

Til bokhandel: Lene Holme Samsøe «Stilfull strikk»

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  23. oktober 2014

0 kommentarer

Kristin Berget får Stig Sæterbakkens minnepris

Kristin Berget (Foto:Fredrik Arff)

Kristin Berget (Foto:Fredrik Arff)

Juryen har skrevet en svært poetisk begrunnelse for å gi Kristin Berget Stig Sæterbakkens minnepris:

«Denne kraften er på samme tid massiv og var, og er nærmest sanselig, som et lydspor man ikke riktig får tak i mens man leser, en bassgang, lav støymusikk, et fjernt trekkspill fra ørkenen, iblant et symfonisk crescendo fra kontintentet.»

Prisen deles ut mandag 27.oktober klokken 1900 hos Cappelen Damm.
Arrangementet er åpent for alle. Velkommen!

Meld deg på Facebook-arrangement.

Det blir:
· Bokbad med årets prisvinner ved jurymedlem Ane Nydal
· Presentasjon ved Audun Lindholm av det amerikanske tidsskriftet Music & Literature  som vier sin siste utgave til Stig Sæterbakkens forfatterskap.

Hele juryens begrunnelse:

Stig Sæterbakkens minnepris 2014 går til Kristin Berget på bakgrunn av hennes fire diktsamlinger, som i en særegen stil holder opp komplekse tematikker, og vitner om en sterk dikterisk vilje. Hun debuterte i 2007 med loosing louise og fulgte opp med Der ganze Weg i 2009, før Hennes ansikt og Min natur, som begge kom i 2013. Bergets dikt er oversatt til svensk, dansk, polsk og serbisk, og i 2012 var hun nordisk kandidat til «European Poet of Freedom Award» i Polen.

En styrke ved Bergets dikt er at de kan leses ut fra ulike perspektiver samtidig. På ett nivå forteller bøkene ulike kjærlighetshistorier, om tap, sorg og maktbalanse mellom to mennesker som elsker. Men de kan også leses språkkritisk, økokritisk, religionskritisk og kjønnspolitisk, og det i en vidtfavnende geografi og [...]

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  23. oktober 2014

0 kommentarer

Athena Farrokhzad sa

Athena Farrokhzad (Copyright/fotograf: Khashayar Naderehvandi)

Athena Farrokhzad (Copyright/fotograf: Khashayar Naderehvandi)

Den svenske poeten Athena Farrokhzad debuterte i fjor med diktsamlingen Vitsvit på Bonnier Forlag. Hun er født i Teheran, men har vokst opp i Gøteborg. Sitatene under er fra en samtale mellom Farrokhzad og den norske poeten Kristina Leganger Iversen under et arrangement i regi av Litteratur på Blå tirsdag 22. oktober 2014.

- Først vil jeg si at de flinkeste jentene er de hardeste revolusjonære.

- Jeg vokste opp i en feministisk boot-camp.visvit

- Det jeg fremfor alt vil holde på med i denne verden erklassekamp.

- En av litteraturens funksjoner er å forflytte mennesker.

- Jeg opplever veldig sterkt at kampen om samfunnet i vår tid utspiller seg på språkets nivå.

- Jeg tenker at det er viktig å være respektløs mot poesien, å bruke den til sitt eget formål.

(Om sin opptreden og reaksjonene etter  radioprogrammet  Sommar i p1)

- Jeg tenkte at jeg kommer aldri i hele mitt liv igjen til få muligheten til å snakke til så mange mennesker. Jeg tenkte at da tar jeg denne plassen i egenskap av å være poet og aktivist.

(Om å skrive Visvit)

- Det har vært en enormt machochistisk skriveprosess.

- Jeg beholdt bare de setningene som fikk meg til å gråte. Det var mitt [...]

Les mer...

Skrevet av: Redaksjon  22. oktober 2014

0 kommentarer

Spør en redaktør: Skal jeg brenne manuset?

Redaktørene våre har igjen blitt spurt ut og stilt til veggs av aspirerende forfattere. Her er månedens spørsmålsrunde:

Har du skrevet deg ned til blyantstumpen? Send inn en mail til oss, så kanskje du får et nyttig svar fra en av redaktørene våre (Foto: Kristine Kleppo instagram: markerineon)

(Foto: Kristine Kleppo instagram: markerineon)

I Cappelen Damm har vi redaktører som vet mye om å skrive en bok. Har du et spørsmål? Send det inn til blogg@cappelendamm.no og merk mailen «Spør en redaktør». Hver måned får vi redaktørene våre til å svare på seks spørsmål om bokskriving. Hold det kort, helst til under fem linjer og gi oss beskjed hvis du vil være anonym. Les mer her. OBS: Redaktørene vurderer ikke manus for å svare på spørsmålene. Alle manus må sendes inn på vanlig måte.

Redaktørene som svarer denne måneden er Frederik Lønstad (Norsk skjønnlitteratur), Steffen Sørum (Barne- og ungdomsbøker) Harriet Karoliussen (Norsk skjønnlitteratur) og Sigmund Sørensen (Norsk skjønnlitteratur).

Bruno spør:

Først så vil jeg bare si at dette er kjempekult! Liker veldig godt denne spalten med Q&A som dere har startet med! Bra at dere svarer på spørsmål sikkert mange går rundt og tenker på. Jeg vet jeg har :)

Nå, mitt spørsmål: Burde man sende manuskriptet sitt til flere forlag på en gang, eller ser noen forlag/redaktører på dette som dumt?

Hei, Bruno!

Forlagene må ha vært mye mer autoritære tidligere, for da var det nærmest en uskreven lov at håpefulle forfatterspirer ikke skulle sende manuset til flere forlag. Heldigvis er det slutt på det. Send manuset ditt til alle forlagene du liker. Samtidig. Vi redaktører har bare godt av et spark i rumpa. Trege og late redaktører risikerer å [...]

Les mer...

Skrevet av: Knut Gørvell  21. oktober 2014

0 kommentarer

Stoner – en eventyrlig suksess i et fallende marked

I dagens Klassekampen er det et stort oppslag om et fallende marked for oversatt skjønnlitteratur. Heldigvis er det også noen lyspunkter for eksempel Stoners eventyrlige suksess.

Utenlandske bøkerJournalisten i saken til Klassekampen, Jonas Brække, ringte også meg og lurte på om hvor bekymret vi var for nedgangen i markedet for oversatt skjønnlitteratur. Kanskje tok det litt for lang tid før jeg kom tilbake med våre tall, eller så passet ikke min optimistisk vinkling, for vår framgang på dette området ble ikke nevnt i artikkelen. For om Gyldendal opplever tømmermenn etter å ha festet lenge med Fifty Shades-suksessen, så cruiser vi i Cappelen Damm på en opptur-bølge. Vi fosser fram både når det gjelder hardback og pocket, og ligger langt foran fjorårets salg. Aller mest gledelig er det at vår bestselger denne høsten er John Williams Stoner fra 1965. Etter at Stoner ble gjenoppdaget for noen år siden, har det nærmest vært en kamp blant forfattere og anmeldere om å rose den, og anmeldelsene i Norge har vært like panegyriske, sjekk her. Totalopplaget er nå oppe i 36.000, og snart begynner julesalget. Vi lanserte den som «den beste amerikanske romanen, du aldri har hørt om», men nå når den også er blitt hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, før den vel døpes om til Den beste amerikanske romanen alle snakker om.

Stoner3

Hva handler da Klassekampens dommedags-oppslag om? Salgstallene fra Bokhandlerforeningen for perioden januar til oktober viser [...]

Les mer...

Skrevet av: Tore Rem  20. oktober 2014

0 kommentarer

Tore Rem anbefaler tre bøker av Knut Hamsun

Tore Rem er aktuell med boken "Reisen til Hitler", om Knut Hamsuns møte med Adolf Hitler. Klikk på bildet for å gå til bokhandel.

Tore Rem er aktuell med boken «Reisen til Hitler», om Knut Hamsuns møte med Adolf Hitler. Klikk på bildet for å kjøpe boken.

Kan Knut Hamsuns bøker hjelpe oss å forstå hans Hitler-sympatier? Biograf Tore Rem anbefaler tre av forfatterens bøker som kan gjøre sammenhengen mellom liv og litteratur tydeligere.

Når man i en årrekke har konsentrert seg om den mørkeste delen av Hamsuns liv, og blir bedt om å anbefale gjengroddestierhamsunsk lesestoff, er det naturlig å holde seg til den siste delen av vår største romanforfatters skriftlige virke. Den som er interessert i de besnærende sammenhengene mellom litteratur, biografi og historie, og ikke er interessert i å gjøre det enkelt for seg selv, kan med fordel kaste seg over På gjengrodde stier (1949). Boka er en relativt få lengre Hamsun-tekster som ikke utgir seg for å være fiksjon. Her står det mye på spill, ikke minst kampen for et ettermæle. Det dreier seg om [...]

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  18. oktober 2014

0 kommentarer

Universet i Kolbein Falkeids øyne

(Foto: © Hans Jørgen Brun)

(Foto: © Hans Jørgen Brun)

Han er snart 81 år gammel og har nettopp gitt ut diktsamlingen «Øyet og virkeligheten». Kolbein Falkeid er en av Norges mest folkekjære diktere, kjent for å være lett å forstå, men det finnes ingen grunn i dybden av det han skriver.

Dette kommer til å bli rent og enkelt. Det letteste intervjuet jeg noen gang har gjort, tenker jeg. Nå har jeg lest «Øyet og virkeligheten» flere ganger. På en hytte-veranda en sommerkveld, som løse ark jeg måtte veie ned med bøker, glass og tekopper. Så på gulvteppet inntil veggen i kontorlandsskapet med ørepluggene fulle av klassisk musikk. Folk må ha tenkt sitt.

Jeg har streket under alt som slår pusten ut av meg. Jeg har notert og skrevet ned spørsmål. De har flyt og dramaturgi. Det her kommer ikke til å bli et arbeid stykket opp i en masse biter og satt sammen som et puslespill slik jeg vanligvis gjør det. Kolbein Falkeid kan bare svare telefonen sin nå, han kan bare svare på spørsmålene mine og så har jeg intervjuet mitt. Det vil bli som en melodi, poesi håper jeg.

-        Hei, det er Kristine fra Cappelen Damm. Jeg ringte deg for noen dager siden. Passer det å snakke nå?

-        Ja, du har ikke ringt meg før i dag?

-        Nei.

-        Jeg har hatt besøk tidligere i dag skjønner du, så jeg lurte på om du hadde ringt meg da, men nå har jeg tid.

-        Kan du snakke litt om tittelen på boken din, «Øyet og virkeligheten». Hva betyr det å skulle prøve å se virkeligheten som dikter?

Foto: Kristine Kleppo (Instagram @markerineon )

Foto: Kristine Kleppo (Instagram @markerineon )

-        Ja, den tittelen kommer fra surrealismen. I surrealismen brukes det lukkede øyet for å rive ned forestillingen om den ytre verden som virkelighet. Det åpne øyet ses vanligvis som forbindelsen mellom individet og verden, men det så surrealistene på som et falskt speil, en falsk forestilling.

-        Men…

-        Det vi oppfatter som virkeligheten slik vi ser den eksisterer ikke. Den er et blendverk. Enhver filosofisk vitenskapsmann vet at det aller minste er like stort som det største. Min opplevelse av virkeligheten er at jeg vet at den er et blendverk. En fyrstikk er ikke en fyrstikk, bare bundet materie. Uff, dette ble visst vanskelig. Forstår du det her?

-        Nei. Jeg mener, jeg forstår det ikke, men jeg forstår hva du prøver å si.

-        I prikken over i-en er det fem hundre milliarder protoner. Du kan ikke fatte det. Kan du fatte det?

-        Nei.

-        Da kan ikke vi komme og si at vi vet hva virkelighet er for noe.

Jeg begynner å le.

-        Ja, det er ikke noe å le av, sier Kolbein Falkeid.

Selv om han er gammel, så er ikke [...]

Les mer...