Skrevet av: Jon Ewo  29. juli 2014

0 kommentarer

Min sommerlektyre: Jon Ewo anbefaler

Min sommerbok er Kari Sverdrups VERDEN, LIKSOM.

Verden, liksom3Allerede omslaget på denne boka signaliserer sommer – hvit bakgrunn med to kirsebær. Det er kanskje litt rart at jeg alltid tenker sommer når jeg drar denne fram fra bokhylla – for når boka starter er det vinter. Vi følger Andrine fra hun er 12 år til hun er 20. I rammefortellingen ser hun tilbake på livet sitt gjennom seks noveller.

Men egentlig er det en kamuflert roman Sverdrup har skrevet, etter min mening. En kunstnerroman – om det talentfulle barnet som er på vei til å bli en stor pianist. Og som strever med kunsten sin, og kjærligheten til maleren Daniel.

Ja, det er dose Alberte av Cora Sandel her.

Og det er kanskje en enda større bit Bjørg Vik.

Men mest av alt er det en solid dose av språkkunstneren Kari Sverdrup som leker med ordene slik sikkert Andrine ville ha lekt med tangentene på pianoet sitt.

Og du lever sommeren gjennom denne boka. Og føler sommeren. Og er med når Andrine og faren høster kirsebærtreet:

«De tynne greinene på treet bøyde seg, så fulle av bær var de. Hun tok et par i hånden. Skinnet var blankt og mørkerødt, de gulgrønne stilkene festet sammen øverst oppe. Saftige, modne… Hun rykket dem løs fra kvisten. De lyste rødt på håndflaten hennes. Hun hadde ikke hjerte til å putte dem i munnen. I stedet slapp hun dem ned i bøtten.

         – Så mye bær har jeg aldri sett på dette treet, sa pappa. – Det må ha vært en perfekt sommer.»

En tynn bok, en nesten skjør bok, om noen sitrende tilbakeblikk på ens egne valg i livet. En bok som det ifølge forfatteren selv tok lang tid å skrive, og som man bruker tid på å fordøye.

Hermed har jeg anbefalt denne vesle bortgjemte diamanten i Sverdrups forfatterskap. [...]

Les mer...

Skrevet av: Berit Haugo Afourir  28. juli 2014

0 kommentarer

En smak av min barndoms sommer

Da jeg var barn, var det alltid fint vær hele sommeren (ja, bortsett fra et og annet tordenvær som drev forbi og skapte uhygge). Vi fråtset i jordbær, spekeskinke og RABARBRA! Det var rabarbrasyltetøy på brødskiva sent og tidlig, rabarbrasuppe og rabarbragrøt med fløte. Den dag i dag er det ikke ordentlig sommer før jeg har fått smakt på rabarbraen.

Her er et par av mine favorittoppskrifter (uten sukker og hvetemel), hentet fra boken Kakefest uten sukker og mel:

Syltetøy

Rabarbrasuppe

4 porsjoner
350 g rabarbra
5 dl vann
1 ½ dl Sukrin
3 ml steviapulver
2 ts revet ingefær
Saft av 1 lime
¼ ts vaniljepulver

1. Dra skallet av rabarbraen og [...]

Les mer...

Skrevet av: Fam Ekman  25. juli 2014

0 kommentarer

Min sommerlektyre: Fam Ekman anbefaler

KlingsorJeg leste nylig Torgny Lindgrens siste roman, Klingsor, en bok jeg gjerne anbefaler som lektyre i sommer. Romanen finnes foreløpig bare på svensk, men bør være lett tilgjengelig for norske lesere på originalspråket. Den kommer for øvrig på norsk neste år. Klingsor er en kunstnerromanen, der vilkårene for det skapende menneske står sentralt. Boken er et portrett av kunstneren Klingsor, der Torgny Lindgren igjen viser at han er en av Nordens største fortellere.  Her er et lite utdrag fra boken:

«Hur han än vände och vred på glaset inför sina glupska ögon stod det snett och lutande. Det lutade mycket kraftigt, än hit, än dit. Att stå rakt upp som ett anständigt glas förmådde det inte. Glaset hade helt enkelt rätat på sig.

Men eftersom det stod på en stubbe som varit sågad mot alla regler och i strid med alla anvisningar från skogsbolagen hade det blivit rakt upptill, snett nedtill. Med sin överdel hade det siktat mot stjärnorna, med sin bas hade det varit bundet vid jorden och slav under tyngdkraften.

Och med ens stod det klart för honom att den döda materien inte är död.

Det var i den stunden han blev konstnär.

Glaset hade levat sitt liv, det hade insett sin snedhet och sin lutande belägenhet och beslutat sig för det stolta upprättståendet. Utan att riktigt förstå konsekvenserna. Om glaset haft ett namn hade det hetat Klingsor.

Han hade själv formulerat sitt mål: att med måleriets kirurgi öppna föremålen och visa deras inre liv.

Det är ju vad all konst i grunden syftar till. Och aldrig förmår.

Klingsor utvecklades aldrig som konstnär. Han blev inte bättre, han blev inte sämre. Samtidigt var detta hans storhet, genom att aldrig svika sig själv förblev han medelmåttig och grandios, hur djupt man än borrar i den svenska konstens historia finner man alltid nere i de väldigaste djupen Klingsor.

Det anstår oss inte att göra Klingsor mindre än han var.» [...]

Les mer...

Skrevet av: Åsfrid Hegdal  24. juli 2014

0 kommentarer

People have the power! Eller litt om Hotel Chelsea, musikk&litteratur og Hiroshima

IMG_3450

We will remember you well, Chelsea Hotel.

Patti Smith og Anne Grete Preus er artister med en sterk forankring i litteraturen. I helgen spiller de på Månefestivalen i Fredrikstad.

For noen dager siden sto jeg utenfor Chelsea Hotel på 23 Street i New York. Det legendariske, myteomspunne, men nå på ubestemt tid stengte hotellet. Det var varmt, sønn & jeg drakk kokosvann og hadde akkurat gått en nydelig tur på The High Line, en gammel godsjernbane som nå er omgjort til en lang gangvei gjennom Chelsea og The Meatpacking District. Jeg hadde plottet inn 222 West 23 Street på kartet, og siden vi var rett i nærheten, la vi turen bortom. 

Da jeg sto utenfor glassdørene (med en stor plakat som vennlig men bestemt forbød fotografering) tenkte jeg på alle musikerne og forfatterne som bodde her gjennom flere tiår og som skapte et gammelt hotell om til et ikonisk sted vi valfarter til flere tiår etter. Det var musikere og forfattere, spesielt Beatforfattere, som bodde på hotellet. De radikale. Opprørerne. De som var og ville være outside society. De som skapte nye litterære trender, som definerte nye kunstneriske normer og retninger, som lagde litteratur og musikk som er blitt stående og som fremdeles lever i oss.

936071_10204457965075138_5192282640475071435_nDa jeg sto der og prøvde å ta bilder uten å bryte fotoforbudet, kom jeg til å tenke på et bilde fra Vinduet 1980; New York bilder 1980. Espen Haavardsholm og Jon Sveinbjørn Jonsson hadde tatt turen til USA for å gi norske lesere et bilde av New Yorks litteraturscene det året. De tok også bilde av seg selv utenfor hotellet. I dette nummeret er det fokus på både litteratur, musikk og politikk, et tidsdokument fra den litterære samtalen i overgangen mellom søtti- og åttitallet.  (Jeg fortalte Sønn om dette. Stå der, sa jeg, så skal jeg ta et bilde av deg, sånn som det er i det bladet jeg skal vise deg når vi kommer hjem.)

34 år senere.

34 år senere.

Tilbake til litteraturen: Den gang, på Chelsea Hotel, gikk litteraturen og musikken side om side. Musikerne var forfattere, forfatterne var musikere. Dylan, Chohen, Patti Smith. En gjensidig påvirkning og et gjensidig samspill.

Patti Smith bodde på Chelsea sammen med Robert Mapplethorpe under sine formative years. Hun så, lærte, levde livet, sugde til seg inspirasjon fra eldre kunstnere og skapte sakte, men sikkert sitt eget kunstneriske uttrykk. Hun hadde begynt å skrive, og etter hvert gikk skrivingen og musikken sammen i et musikalsk punk-uttryk. Hun var sterkt opptatt av poesi, valfartet til Frankrike som ung for å besøke graven til Rimbaud og byen han kom fra. I tekstene hennes ser vi tydelig den litterære påvirkningen fra den franske symbolismen, og fra den opprørske Beatlitteraturen, sterke fortellende setninger forsterket med gjentakelser og metaforer.

Opprør. Anti-krig. Antidetbestående. Kunsten [...]

Les mer...

Skrevet av: Odd Karsten Krogh  23. juli 2014

0 kommentarer

Når gledet jeg meg mer til en bok? Mariannes sommerbøker.

Marianne utebilde-2Marianne Ihlen er nettopp blitt redaksjonssjef i Cappelen Damm Fakta. Marianne skal feriere på Vestlandet, hvor – som hun selv sier – utsikten til kanonvær er noe begrensede. Hun har derfor for sikkerhets skyld valgt seg flere sommerbøker enn bare én:

«Stoner av John Williams er noe mye sjeldnere enn en stor roman – det er en perfekt roman, så godt fortalt og så vakkert skrevet, så dypt rørende at den tar pusten fra deg.»

Dette skrev The New York Times i sin anmeldelse av Stoner i 2007. Over 40 år etter at boka første gang ble utgitt. Og siden har tilsvarende lovord kommet fra anmeldere rundt om i verden etter hvert som boka er blitt oversatt. Da er det vel både trygt og lov å anbefale boka uten selv å ha lest den?

4. august kommer Stoner omsider også på norsk. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde like store forventninger til en roman. Den handler om det stille livet til en mann som bruker all sin tid på å lese. Selv er jeg kanskje ikke helt der, men jeg elsker bøker og sjelden har jeg hatt større forventninger enn jeg nå har til Stoner. Å lese denne romanen står øverst på min gjøreliste denne sommerferien.

Stoner_Dummy

Selv om boka fikk god mottakelse da den kom i 1965, var det få som fikk den med seg. Den hadde gryende kultstatus da den ble relansert i 2003, og siden har en rekke kulturpersonligheter snakket panegyrisk om dens kvaliteter: Ian McEwan, Ruth Rendell, Julian Barnes, Nick Hornby, Bret Easton Ellis – og skuespilleren Tom Hanks. Anna Gavalda var så begeistret at hun overtalte forlaget sitt til å utgi den på fransk, og endte opp med å oversette boken selv.

Som alltid når jeg ferierer med familien på Vestlandet, er utsiktene til kanonvær noe begrensede. Men desto høyere er oddsene for en bokfylt ferie. I tillegg til Stoner har jeg tenkt å lese Hjerne i brann – en måneds galskap, som vi i Cappelen Damms faktaavdeling utga tidligere i år. Dette er en rørende og sterk historie om en ung kvinnes kamp for å overleve etter at hun har fått påvist anti-NMDA-reseptor-encefalitt, en betennelse i sentrale deler av hjernen som bestemmer vår personlighet: hukommelse, virkelighetsoppfatning [...]

Les mer...

Skrevet av: Pia Strømstad  22. juli 2014

0 kommentarer

Min sommerlektyre: Pia Strømstad anbefaler

syndere i sommersol2Jeg lå på skjæret og leste Sigurd Hoels Syndere i sommersol, eller kanskje husker jeg feil. Kanskje var det sånn at jeg gjerne ville ha ligget på skjæret sammen med en gjeng som dette. Slagferdige, skarpe, morsomme og med hele sommeren foran seg. Jeg ble litt forelsket i dem – selv om de var ungdommer anno 1927.

– Du er en selvbedrager og tilhører som sådan den forrige generasjon, begynner Sigurd Hoel. Han slo gjennom med denne romanen – skrevet i et kort, lykkelig gløtt mellom to verdenskriger, som han selv kalte det.

Ingen ungdommer snakker sånn lenger. Og i hvert fall ikke til en krabbe som gutta ligger og prøver å fange med et snøre. Eller kanskje jo, bare med litt andre ord. Dette handler nettopp om det å være ung og full av ideer og visjoner, om et opprør mot en foreldregenerasjon som kanskje alltid vil fremstå som fastlåst, kjedelig og med et utdatert verdisyn. Og så viser det seg selvfølgelig at selv om de så gjerne vil være fri for konvensjoner og irrasjonelle følelser, så er de ikke så upåvirket de heller når det kommer til stykket.

Og som en liten fun fact: Boken skal ha blitt skjelt ut fra sju prekestoler på én og samme søndag. Det handler jo tross alt også om sex og frie rammer. Romanen har for øvrig kommet ut i mange opplag og ble filmet i 2001.

I sommer gleder jeg meg også til Line Baugstøs nye roman: Sommer uten brev (Oktober forlag i august), en tett roman om ham som reiser ut og følger drømmen – og hun som sitter igjen med barna, med drømmen om noe større – og 18 kroner igjen å leve for.

Sommer uten brev [...]

Les mer...

Skrevet av: Matilde Skår  21. juli 2014

0 kommentarer

Jordbærsyltetøy med et hint av chili og pepper

Syltetøy året rundtHjemmelagd syltetøy trenger verken å være vanskelig eller kjedelig, og det er noe alle kan klare å lage i sitt eget kjøkken. Syltetøy kan lages året rundt av de bær, den frukt eller grønnsak som er tilgjengelig på et gitt tidspunkt. Ikke trenger du å sette av hele dagen heller: syltetøy kan lages i små porsjoner og det kan være gjort på en halvtime.  I Syltetøy året rundt vil du finne spenstige, originale oppskrifter, som bidrar til å blåse liv i tradisjonelle teknikker og gjøre sylting spennende for flere generasjoner.

Nå i sommer smaker det ekstra godt med jordbærsyltetøy med et hint av chili og pepper:

Jordbærsyltetøy med et hint av chili og pepper

Jordbarsyltetoy

Chili i syltetøy er ikke på langt nær så skummelt som det høres ut som. Det er en fortreffelig erstatning for den store hetebølgen som sjelden finner veien til norske somre. Men det bør brukes i moderate mengder, siden selv en liten porsjon kan gi mye hete. Hvor mye chili som brukes er helt opp til deg selv (og den kan eventuelt sløyfes). Her er det brukt akkurat nok til at det kiler litt på tungen og gir det tradisjonelle jordbærsyltetøyet en ny smaksdimensjon.

Til 2 glass trenger du:
550–600 g jordbær
1 mellomstor, middels sterk rød chili (jalapeño eller serrano)
150 g sukker
1 knivsodd nykvernet pepper
saften av ½ sitron
pektin

Fremgangsmåte: [...]

Les mer...

Skrevet av: Margit Vea  18. juli 2014

0 kommentarer

Min sommerlektyre: Margit Vea anbefaler

Sist sommer leste jeg den perfekte ferieromanen, En brøkdel av helheten, som i tillegg var debutboken til en bereist, ung forfatter ved navn Steve Toltz. Romanen ble for øvrig nominert både til Guardian First Book Award og Man Booker Prize.

Hva handler boken om?
en brøkdelRomanens hovedperson, australske Jasper Dan, forteller om sin spesielle og spennende barndom – om faren Martin Deans store berømmelse og undergang. Jasper har et ambivalent forhold til sin eksentriske far: «Jeg visste aldri om jeg skulle synes synd på, overse, tilbe, fordømme eller myrde faren min. Den forvirrende oppførselen hans gjorde at jeg vaklet helt til siste slutt. «

Denne rike far-og sønn-fortellingen er full av påfunn, humor og karakterer. En blanding av metafysisk undersøkelse, groviser, usannsynlige hendelser og verbal dynamitt. Vi får være med på reiser i den australske bushen, til det bohemske Paris, på det åpne hav, i den Thailandske jungelen, i kolossale hjemmebyde labyrinter, på sinnssykehus og inn i den kriminelle underverdenen.

Jasper grubler mye over sin fraværende mor, en mystisk europeisk kvinne. Hans beryktede forbryteronkel, Terry, Australias mest vellykkede morder og kjendis, har også en stor plass i fortellingen.

Om forfatteren
Steve Toltz (1972) er, som fortellerstemmen, født i Sidney i Australia. Toltz har flyttet mye i sitt liv, og har bodd i Montréal, Vancouver, San Francisco, New York, Barcelona og Paris. Han har jobbet som kameramann, privatdetektiv, engelsklærer, skribent og manusforfatter. Selv sier han at han blant annet er inspirert av Knut Hamsun. Woody Allen er også en av han inspirasjonskilder, noe som ikke er overraskende når man [...]

Les mer...

Skrevet av: Odd Karsten Krogh  17. juli 2014

0 kommentarer

Birgit Skaldehaug: Mine sommerbøker

Husantunet_Alvdal

Husantunet i Alvdal

Forlagssjef Birgit Skaldehaug leder Cappelen Damm Akademisk. Her er hennes sommerbrev med bokanbefalinger:

God tid til å lese bøker er noe av det beste med sommeren, og det ligger en bra bunke og venter på meg. Jeg skal ha fire ukers sammenhengende ferie, og det blir både fjell, storby og strand.

Storbyen er Berlin, og jeg har begynt på Torgrim Eggens Berlin – det 20. århundrets hovedstad. Den gir et interessant bilde av det historiske Berlin, og kommer til å berike vandringen i byens gater.

indisk kokekunst

Vi har hytte i Alvdal, ved foten av Tronfjell. Min svigerfar var pressemann i en tid da frieksemplarene satt løst, og på hytta er det bøker stemplet «fra forlaget» fra gulv til tak i alle rom. Det er det kuriositeter å finne. I vinterferien kom jeg over den aller første indiske kokeboken på norsk, Indledning til indisk kokkekunst av Swami Sri Ananda Acharya, bedre kjent som Baral. Den er utgitt av Fabritius & Sønners Forlag i 1925, nydelig innbundet med treomslag. Baral var en indisk filosof og professor som levde og virket på Tronsvangen fra i Alvdal fra 1917 til sin død i 1945. Han skal ha vært den første forfatteren som skrev om indisk filosofi for et vestlig publikum, og ga flere titalls bøker – blant annet på Macmillan og Oxford University press.  Kjell Aukrust sa en gang i et radiointervju at [...]

Les mer...

Skrevet av: Kristine Ilstad  16. juli 2014

0 kommentarer

DET SØTE LIV fyller 10 år – og her er favorittkakene!

forside det sote liv-2 kopiHelt siden jeg startet opp kakebloggen min på www.detsoteliv.no i september 2004, har jeg blitt spurt om hvilke kaker jeg liker aller best. Folk har spurt fordi de vil ha hjelp til å velge. Noen har spurt fordi de ønsker å være sikre på at oppskriften er god før de begir seg ut på noe nytt. Mitt inntrykk er at ganske mange føler seg bundet til de tre, fire kakeoppskriftene de er mest vant til å bruke og vegrer seg for å prøve nye.

Jeg derimot, har en medfødt trang til å teste ut nye kakeoppskrifter! Det å prøve meg på en ny kake er det morsomste jeg vet! Jeg har publisert nye oppskrifter på Det søte liv jevnt og trutt de siste 10 årene, og samlingen har snart passert 3200 oppskrifter. Dette er bare starten, for jeg har en uendelig lang liste over kaker jeg absolutt må prøve meg på fremover.

Da redaktør Line Kristiansen kontaktet meg og spurte om jeg ville skrive en bok for omtrent et år siden, traff hun meg på et helt perfekt tidspunkt. Jeg hadde akkurat konkludert med at Det søte liv var noe jeg ville satse mer på i tiden fremover, og jeg hadde engasjert et datafirma for å få til en modernisering av hele bloggen. I løpet av det første hyggelige møtet i Halvbroren bokhandel, hadde Line og jeg kommet frem til at timingen var helt ideell for å gi ut en jubileumsbok i anledning 10-årsdagen til Det søte liv i månedsskiftet august/september 2014. Vi bestemte også at boken skulle inneholde favorittoppskrifter innenfor alle kategorier. Som Line sa: «Boken må dekke alt.»

Himmelsk fromasjkake

Oreo himmelsk fromasjkake

Utvelgelsen av favorittkaker viste seg å være enda vanskeligere enn jeg trodde. For meg er [...]

Les mer...