Forlagsliv

Vi i forlagene har en tendens til å gi krimforfatterne rojale titler, og det irriterer sikkert noen. Likevel er det på sin plass å rope høyt opp om Chris Tvedt og hans nye roman: Av jord er du kommet. Tvedt fikk Rivertonprisen i fjor, og jeg syns årets roman er enda bedre.

Jeg er heller ikke alene om å hylle Tvedt, se bare noen av de begeistrede anmeldelsene:

«Jeg har ikke lest alle krimromanene til Chris Tvedt, men jeg har lest noen av dem, og jeg kan ikke skjønne annet enn at denne er blant Riverton-vinnerens beste. Både komposisjon og språk vitner om en forfatter i stadig utvikling.» Torbjørn Ekelund, Dagbladet

«Åpningsscenen sitter som et skudd, bokstavelig talt. Tvedt tar leseren med inn i dype østlandsskoger og skildrer mesterlig en morgenstund som ender i en henrettelse.» Monika Nordland Yndestad, Bergensavisen

«Selve krimhistorien er mesterlig og ordentlig fortalt. Forfatteren skal ha mer enn et stort pluss for å tilføre denne boka en handling og et mønster som bryter mot tradisjonelle krimbøker og fører inn et brennende sosialt engasjement.» Kjell Moe, Kulturspeilet

Handlingen i Av jord er du kommet starter med et mord på en gammel einstøing. Så blir vi kjente med Tvedts nye helt, Kripos-etterforskeren Edvard Matre og hans team. Teamet blir sendt til Bergen hvor en mulig seriemorder går løs. Matre får hendene fulle med etterforskningen av flere drap i et miljø der kvinner lever av å selge kroppen sin. Det siste han trenger er avsporinger, som for eksempel det faktum at kvinnen i en nyåpnet massegrav i Oslo synes å være hans egen mor.

Tvedt skriver tett på det virkelige livet, og det er et voldsomt driv over fortellingen som minner mer om Nesbø enn Staalesen. Han har konstruert et innfløkt plot som man knapt kan tro at han vil makte å nøste opp til slutt, men det gjør han. Av jord er du kommet er en krimkonge verdig, og du kan følge en ny krimserie fra starten!

I en gjesteblogg her på Forlagsliv, Popmusikk fra Bergen, fortalte Chris Tved om hva som inspirerte ham til denne fantastiske romanen. Allerede i neste uke har du mulighet til å møte ham på Krimfestivalen her i Oslo, der han skal i ilden alle tre dagene. På nettsiden til festivalen er det i dag et intervju med ham også.

Signaler fra 1986-2011 - Kun 1992 mangler...

Siden 1986 har først Cappelen og så Cappelen Damm utgitt den årlige tekstantologien Signaler. Til å begynne med var antologien en samling med tidligere upubliserte tekster av både kjente og ukjente forfatterstemmer, og det var gjerne et gitt tema som var rammen for deler av antologien. Etter hvert ble Signaler til en debutantantologi hvor hovedfokus er på tekster skrevet av nye stemmer, men med etablerte forfattere som inviterte gjesteskribenter. Dette samspillet mellom redaktørene, de etablerte forfatterne og debutantene har vært svært fruktbart og det er ikke få forfattere som startet sin karriere med å være publisert i Signaler. I den første utgaven fra 1986 finner jeg for eksempel en tekst skrevet av Per Petterson. Rett etter tidligere upubliserte dikt av Tor Ulven og en tegneserie av Lars Fiske.

[...]

I forbindelse med lanseringen av Jens Lapidus Stockholm Noir-bøker på det engelske markedet har hans engelske forlag Macmillan laget dette videointervjuet med forfatteren.

Jens Lapidus kommer til Krimfestivalen 1.-3. mars. Du finner programmet på www.krimfestivalen.no.

I Nordland finnes det et sagn. Sagnet forteller om Bal den onde, en fogd som på 1600-tallet rådde over tre rike kobbergruver i Ballangen. Bal den onde skal ha vært en særdeles grusom fogd som drev slavedrift på arbeiderne sine. Han stjal kjøredyra deres og brukte dem til å frakte malm fra gruvene og ned til fjorden. Folk segnet om og døde av utmattelse, og til slutt fikk arbeiderne nok. De bandt Bal mellom fire hester før de sendte hestene av gårde i hver sin retning … Etter Bals død skal gruvene ha blitt skjult av reindriftssamene, i frykt for Bals etterfølger. Og siden har ingen klart å finne dem igjen …

Stina Saga er Renate Josefsens første romanserie, inspirert av sagnet om den onde fogd Bal. Ideen til serien fikk Josefsen da hun fikk høre at en av dem som hadde lett etter gruvene, var hennes egen tippoldemor. Dette inspirerte henne til å skrive historien om Stina Saga, jenta med trolløyet som jobber for den onde fogden.

I dag, mandag 20. februar, er det lanseringsdag for Stina Saga! Stina Saga er en mektig historie fra en tid da nordmenn ikke var herrer i eget land, og et sted der kampen for å overleve kom foran alt. Første bok i serien, Trolløyet, finner du nå i bokhandler, butikker og kiosker over hele landet.

Ofoten i 1685: Stina har «trolløye» – hun ser hendelser fra fortiden og fremtiden, i form av drømmer, mareritt og syn. Men i en tid da det er livsfarlig å være annerledes, er Stinas evner ikke nødvendigvis en velsignelse. Kvinner med spesielle evner risikerer å bli brent på bålet, anklaget for hekseri og trolldom. Nå er faren blitt alvorlig syk, og for å hjelpe ham, tyr Stina til ulovlige midler. Blir hun avslørt, er det ute med henne…

Har du lyst til å lese første bok av Stina Saga? Boken kan bestilles helt gratis og uforpliktende på www.norskeserier.no!

Les mer om Stina Saga på www.serieliv.no og www.norskeserier.no.

Bøkene kan leses uavhengig av hverandre.

«Hadde det vært opp til meg, skulle Gert Nygårdshaug vært både verdensberømt og søkkrik.»
Ingrid Brekke, Aftenposten

«Det finnes ingen forfattere i verden som skriver krim som Gert Nygårdshaug.»
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

«Der hvor Dan Brown inntar en pompøs positur, er Nygårdshaug leken, fandenivoldsk og underholdende fantasirik som en røvergløgg 12-åring.»
Nils Nordberg, krimekspert og radioteaterlegende

En fotoreportasje fra åpningskvelden på Trikkehallen Kulturhus, der veggene er kledd med alt fra småflaue, halvkomiske betroelser til hemmeligheter om skam, annerledeshet og eksistensielle grublerier:

1) Hemmelighetene gjør seg klare for scenen. Klips strammes inn, glass pusses og lyskastere sveiper over rommet.

2) NrkP1 har direktesending og rapporterer kultur ut gjennom radio´n. Sven Ole Engelsvold rekker frem mikrofonen og har Trondheim på øret. Alle spørsmål har et svar, bortsett fra det som er hemmelig. Ute i kvelden sitter noen og hører på… En venninne fra Kautokeino sender noen dager senere melding om at rapporten fra Kjelsås i Oslo er mottatt i Finnmark. (For ordens skyld; hun sendte meldingen etter noen dager – livesendinger er fortsatt live, selv om de strekker seg over hele landet.)
[...]

For noen år siden hadde jeg et par oppdrag som oversetter. Først med Den egyptiske dødeboken og tekster om livets vei, i serien Verdens Hellige Skrifter utgitt av De norske bokklubbene i 2001. Til den utgivelsen jobbet jeg både som oversetter fra hieroglyfer og som medredaktør. Noen år senere oversatte jeg den franske barneboka Jeg vil spise et barn av Sylviane Donnio for Damm forlag. Men når jeg nå skriver oversettelsedrømmen i overskriftsfeltet, handler ikke dette blogginnlegget om en hemmelig, drøm jeg har hatt om å oversette mer, men om en faktisk nattlig oversettelsedrøm.

Hvorfor jeg oversetter i drømmen? Hva som er forklaringen på at jeg gjentar setningene i drømmen, på et lettfattelig engelsk, når jeg ligger og sover? Jo, det er fordi jeg for tiden jobber med å oversette en engelsk lettlestserie på ti bøker for Cappelen Damm undervisning. Bøkene som er skrevet av Helen Chapman, het opprinnelig All Star High, skal hete STJERNESKUDD på norsk, og utkommer til høsten. Bøkene handler om en vennegjeng, Stjernegjengen, som tar timer på Sceneskolen, en fiktiv kveldsskole der det undervises i musikk, dans, drama og bakenfor-scenen-fag som lysdesign og scenografi.

[...]

Vi liker litterære priser, illustrasjonspriser, publikumspriser og alle slags bokpremieringer som kan være med på å fremme de gode bøkene. I dag fikk vi vite hvilke bøker som er nominert til Kulturdepartementets gjeve barne- og ungdomsbokpriser . Det er syv forskjellige kategorier og tre nominerte i hver av dem. Av totalt 21 nominerte bøker kommer 8 bøker fra Cappelen Damm. Det er vi godt fornøyde med!

De nominerte fra Cappelen Damm er:

Til BILDEBOKPRISEN: Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn for rim- og regleboken Pling i bollen.

Til FAGBOKPRISEN: Heidi Sofie Kvanvig for boken om Nobels fredspris og Pia Strømstad for sin faktaløve om Olje.

Til DEBUTANTPRISEN: Renate Nedregård for ungdomsromanen Mirakel.

Til ILLUSTRASJONSPRISEN: Esther van Hulsen for illustrasjonene til faktaboken Ida og Kaia Linnea Dahle Nyhus for illustrasjonene til Gro Dahles bok Håpe, sa gåsa.

Til OVERSETTERPRISEN: Bjørn Alex Herrman for oversettelsen fra dansk av Oscar K og Dorte Karrebæks Shakespeares Hamlet.

Til TEGNESERIEPRISEN: Inga Sætre for tegneserieromanen Fallteknikk.

HURRA for nominasjoner!

Den komplette listen over nominerte finner du HER. Prisutdelingen finner sted på Nasjonalbiblioteket mandag 5. mars kl. 12.00. Vi krysser fingrene…

PS: En liten ekstra nominasjonsgratulasjon til vår redaktør Nicolai Houm som er nominert i klassen for bildebøker, og «vår» barnebokforfatter Anna Fiske som er nominert i klassen for Tegneserier. Vi liker dere også!

I Barnepiken stiller Skeeter hushjelpen Aibileen følgende spørsmål: «Visste du da du var liten, og i oppveksten, at du skulle bli hushjelp når du ble stor?» «Ja, ma’am. Ja, det gjorde jeg», svarer Aibileen. «Og det visste du…fordi…?» «Mora mi var hushjelp. Bestemora mi var husslave», svarer Aibileen.

Og det er nettopp Aibileens besteforeldregenerasjon det handler i Lois Leveens debutroman Frihetens vinder, med handling fra tiden før og under den amerikanske borgerkrigen. Romanen kommer ut på norsk i april, en måned før originalutgaven kommer ut i USA. Det var auksjon om de norske rettighetene til denne romanen for ganske nøyaktig et år siden, og det er stor stas å få lov til å være den heldige «vinner».

[...]

Det finnes uendelig mange engler der ute som ønsker å hjelpe oss i alle situasjoner og til enhver tid. Det er bare vi mennesker som setter begrensningene. I tidligere tider var spirituell kontakt forbeholdt de få. I dag er det stadig flere mennesker som åpner opp for disse kjærlighetsfylte lysvesenene. Flere som spør og får svar, og som klarer å leve i harmoni med seg selv og sitt egentlige potensial. I boken vi utgir i dag, Englenes hemmeligheter, forteller vi mer om dette og om våre egne erfaringer.

Når vi reiser rundt i verden og holder foredrag, opplever vi ofte at menneskene vi møter er mer opptatt av hvordan vi kommuniserer med englene våre, enn å finne sin egen måte å gjøre det på. Derfor har vi, de siste gangene vi har holdt foredrag eller gitt intervjuer, hatt en masete engel på den høyre siden av rommet som minner oss på, igjen og igjen, at det ikke er vi som er de viktige. Denne engelen har helt rett. Det som er viktig, er hvordan du kan finne din kontakt med de englene som er rundt deg til enhver tid. Hvordan kan du lære deg å lytte til dem på din måte? Hvordan kan du få med deg alle de tegnene de gir deg, men som du til vanlig feier til side?

[...]