RSS

Skrevet av: Kristine Kleppo  29. august 2015

0 kommentarer

I all dunkelhet – Et intervju med Peter Franziskus Strassegger

Det er noe vakkert i å skrive om slutten på noe, synes Peter Franziskus Strassegger.

Det er noe vakkert i å skrive om slutten på noe, sier Peter Franziskus Strassegger (Foto: Thomas Winje Øijord).

-Det handler om å kunne forestille seg slutten på alt liv, og hvis du ikke kan gjøre det, kan du også gå til grunne, sier Peter Franziskus Strassegger. Nå kommer andreboka fra Vesaas-vinneren.

Det gamle ekteparet Alma og Oscar venter på at noen skal komme og hente dem. Men hvem er de? Vil de ondt eller vel? Det er noe Kafka-aktig ved hele opplegget. Samtidig kjennes det veldig kjent. Jeg har alltid vært fascinert at apokalyptiske bøker. Det er noe ved å stå på kanten og kikke ned, noe fint i den svimmelheten som gir meg følelsen av at virkeligheten åpner seg opp på en ny måte. I Peter Franziskus Strasseggers roman «Før de henter oss» kommer handlingen mye nærmere enn jeg er vant med. Det er ikke en post-apokalyptisk, men en pre-apokalyptisk bok, forteller redaktøren hans. Dette kunne like gjerne hendt nå snart. Gårsdagens regnskyll kan ha vært begynnelsen.

Bestill boken

Bestill boken

Når jeg leser blir Almas nærbutikk min nærbutikk i mitt hode, bare med dårligere lys, færre varer og en mer deprimert kassadama. Jeg tenker at bensinstasjonen er den nå nedlagte Shell-stasjonen i enden av veien min. Og det regner til alt jeg kjenner har regnet bort. Bakken blir til leire og glir unna når man tråkker på den. Fargene er visket vekk til det bare er gråtoner igjen.
– Det er et sted som har forfalt, som er i oppløsning. En fraflytta bygd med siste rester av infrastruktur og sivilisasjon igjen. Nesten ingen vegetasjon. Folka som bor der er veldig distansert fra hverandre. Alle kjenner hverandre over lang tid, men alle er farlige for hverandre. – Farlige? – Ja, de er i en ekstrem situasjon og det er noe uoppgjort i forholdene mellom dem, sier Strassegger.

Allting jeg leser ser jeg nærme, mønstrene i tapetet i leiligheten til Alma og Oscar, leverflekkene på de myke gamle hendene og den svake gulfargen i øyeeplene. Det er nok dette som er en del av Strasseggers forfattertalent, å få den mørke verdenen han skriver i til å flytte inn i min, som somregel er lysere.

Det begynte med at han flyttet selv. – Vi overtok leiligheten etter en gammel dame som ikke hadde vasket skikkelig på lenge. Bak strietapeten fant vi et gammelt brudebilde. Jeg så for meg en gammel dame som lå i oppløsning i badekaret og begynte å skrive, forteller Strassegger.

Hvem er Alma? Hun virker så trist når vi møter henne, men gjennom tilbakeblikk beskriver du en lettere og mer optimistisk jente.
Jeg forestilte meg henne som uskyldig i starten, men på et tidspunkt skjer det noe som gjør at hun blir skadet. Det er et eller annet som ikke fortelles. Det er det som er viktig i boka. Det kapittelet eller midtpartiet som ikke er der. Det må være noe som har skapt det jeg setter lyset på. Jeg vil heller ikke vite det. Hvordan er det mulig? Det er det triste, sier forfatteren.

Han er født i Østerrike, men har vokst opp på Jæren. Der opplevde han et regnvær han til tider trodde at aldri skulle slutte, som ble en inspirasjon i boken. Tospråkligheten har gitt ham det han selv beskriver som en skeiv måte å skrive norsk på. – Jeg liker veldig godt å ha et annet perspektiv på språket. Å leke meg med språk og oversettelser, sier Strassegger.

Han jobber på heltid som psykolog og skriver romaner ved siden av. I 2013 mottok han Tarjei Vesaas debutantpris for debutboken Stasia. Har å vinne den prisen påvirket skrivingen din tror du? – Nei, jeg håper ikke det. Man får troa på det man driver med, tenker at man skal kjøre på nå, men så blir det litt skummelt også. Jeg tror at det er hemmende å tenke på at denne boka skal være god fordi jeg vant Vesaas.

I tidligere intervjuer har du snakket om at du må skrive.
Ja, det er noe som må ut. Et trykk. Jeg får en uro når jeg ikke får skrevet.

Du er jo psykolog, og du skriver mørkt. Tolker du noen gang deg selv ut i fra det du skriver?
– Nei, jeg tolker aldri meg selv. Jeg er psykolog for å hjelpe andre, og forfatter for å skape. For meg handler det om å kjøre på når jeg skriver. Hvis jeg tenker for mye så ødelegger jeg det. La andre tenke sitt. Jeg tenker ikke på skriving som egenterapi. Terapi dreier seg om å forsøke å endre noe ved seg selv. Å skrive er ikke nødvendigvis en vei ut av lidelse. Skriving er som å plutselig bare ha et behov for å spurte.

Så du er komfortabel med å skrive om mørket? – Det er jo utmattende. Jeg kan ikke si at jeg trives med det mørke livet. Det handler om å tolke verden, oppløsning, undergang og trusler. Da må du ta det innover deg og gå så nærme som mulig. Å ikke følge karakteren vil være en benektelse.

Du beskriver et sted der folk er rammet av et evigvarende regn. Da er det nærliggende å tenke på klimaendringer. Har du en politisk bevissthet i forhold til handlingen i boken?
Jeg beskriver en verden hvor vegetasjonen ikke fungerer lenger. Jeg leste mange bøker om undergang og apokalyptiske visjoner mens jeg skrev. Da er klima noe du kommer inn på i samtiden. Jeg ville ikke skrive en politisk roman, men jeg ville skrive om å forholde seg til en trussel. Disse menneskene forholder seg ikke til trusselen før den banker på døra. Det handler om å kunne forestille seg slutten på alt liv, og hvis du ikke kan gjøre det, kan du også gå til grunne.

Hvorfor tror du at å skrive om oppløsningen og slutten på noe, slik du gjør her, interesserer deg?
Det er noe veldig vakkert i det. Vakkert fordi hvis du skal skrive om slutten på noe må du også skrive om hvordan det begynte.

Les mer...

Skrevet av: Knut Nærum  28. august 2015

0 kommentarer

2. del av Knut Nærums DÅRLIG ROMAN

Forfatteren av "Dårlig roman", Knut Nærum

Forfatteren av «Dårlig roman», Knut Nærum

Fikk du ikke med deg første del? Her er DÅRLIG ROMAN, første del

C-klassen ser noe den ikke skulle sett

Jeg er Vargen. Jeg er tørst og sulten. Sulten som en skrubb.
Hun gikk like forbi meg. Jeg kunne ha strukket ut labben og grepet henne. Men jeg gjorde det ikke. Hvorfor gjorde jeg det ikke, jeg som var så sulten? Tja. Det var det, da.
Jeg er Vargen. Grrrr. 

Lilly løper mot Ekeberg. Åsryggen tårner seg opp foran henne som en grønn dinosaurus med trær på. Under henne klaprer brosteinene som hissige klapperslanger under fiskeskinnspumpsene. Lilly ser seg ikke tilbake. Hun løper uopphørlig, hun stanser ikke, tvert imot, hun bare fortsetter. Hun puster tungt, forskremt, men samtidig rytmisk. Lungene hennes er to små, redde maskiner. Dinosaurusen kommer nærmere.
Lilly har fått sitt livs foreløpig verste støkk.
Hun måtte flykte. Likevel løper hun ikke hjemover.
Hun er på vei til tante Cora.

Tretti til trettifem minutter tidligere svømmer hun på Torggata Bad. Bryst, denne begredeligste av alle svømmearter. Ikke er den grasiøs, ikke er den rask. Dessuten får den unge mennesker til å tenke på bryster, noe som er pinlig for de fleste. I så måte var ikke Lilly den som hadde det verst. Hennes første bryst var i ferd med å få selskap av det andre. Nei da, puberteten sleivet av sted. Men brystsvømming? Nei, over og ut! Det eneste den er god for, tenkte hun, er å bringe mennesker som er nedsenket i vann fra punkt A til punkt B. Dessuten hadde hun en hemmelighet.
Det var en hemmelighet […]

Les mer...

Skrevet av: Knut Nærum  28. august 2015

0 kommentarer

En tilfredsstillende løsning, et besøk på begravelsesbyrå, en uke både uten og med Nytt på nytt. Og litt småpell.

Knut Nærum

Første fredag siden 2003 uten deltakelse i Nytt på Nytt. Hva gjør man da?

Hemmeligheten bak en vellykket krim er å fortelle lite nok. Forfatteren må porsjonere ut det han/hun vet om sin egen historie. Denne uka lurer jeg på hvor godt jeg bør skjule en ting. Det er en ganske stor ting, som vil sette sitt preg på hele teksten og som i etterkant forhåpentlig vil få leseren til å si: «Å ja, jeg skulle jo ha sett den tingen». I henhold til den uoffisielle Krimhåndboka må løsningen være vevd inn i handlingen hele veien, ikke bare springe ut av den ene lille forsnakkelsen pakket inn i tilsynelatende tilforlatelig dialog. Det vil si at en leser oppfatter det som tilfredsstillende at doktor Brun avsløres som morder hvis man burde ha skjønt at han er venstrehendt og fargeblind, men ikke hvis han avsløres fordi han sa at bussen gikk kvart over fire mens den i virkeligheten gikk ti minutter senere, slik at han fint rakk å kvele sognepresten først. Ikke til forkleinelse for andre menneskers problemer, men dette er sånt vi krimforfattere har å stri med.

Knut_Nærum

Litterær research!

Begravelsesresearch – nevnt sist uke – er foretatt, og det var ikke pinlig i det hele tatt. Vennlig og forekommende, var det. Takk til begravelsesbyrået Wang Olav Werner i Toftes gate. Ingen tvil om hvor jeg går neste gang jeg trenger å begrave noen.

Dette er den første uka Nytt på nytt lages uten min medvirkning siden den gangen i 2003 jeg fikk lov av redaksjonen til å dra på en svært forsinket bryllupsreise til Paris. Anne Grosvold steppet inn som vikar, og gjorde en utmerket jobb med å sette Jon på plass. Det blir veldig ålreit å sitte hjemme og se programmet uten å ergre seg over hvordan jeg ser ut på håret, men det må være lov å si at de kunne vært i gang med sesongen før. Lovlig lang sommerferie på disse folka. Jeg regner også med at de har sendt blomster til Anders Anundsen.

Søndag blir det filminnspilling i kåken. Da skal det produseres en filmsnutt for Voodoo på vestkanten, ment for bokhandlernes høstmøter. Filmen skal spilles inn på telefon, med meg i en slags hovedrolle og så mange statister det er plass til på kjøkkenet. Manus foreligger i mitt hode, og familie og venner er mobilisert. Dersom resultatet blir dårlig, vil det i det minste være kort. Går alt som det skal, dukker det opp en lenke her neste uke.

Lørdag 5. september er det tid for å være forfatter på tur igjen. Jeg skal […]

Les mer...

Skrevet av: Ingrid Schibsted Jacobsen  27. august 2015

0 kommentarer

Vigdis Hjorth tildelt Aschehougprisen 2015!

Vigids Hjorth hedres med Aschehougprisen  i 2015. Foto: © Kjell Ruben/Palookaville

Vigids Hjorth hedres med Aschehougprisen i 2015. Foto: © Kjell Ruben/Palookaville

Aschehougprisen 2015 – juryens begrunnelse
Juryen har i år bestått av Bernhard Ellefsen, Erik Engblad, Astrid Fosvold og Ellen Sofie Lauritzen.

Siden debuten i 1983, har årets vinner av Aschehougprisen skrevet 28 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10–15 årene, er det ikke urimelig å påstå at prisvinneren er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende: Hvordan kan vi leve sannere?

Prisvinnerens romaner er […]

Les mer...

Skrevet av: Mari Vigdis Wulfsberg  27. august 2015

0 kommentarer

Intervju med debutant Cathrine Myhre Solbjør

scooter med begge bein_mindre2

Forfatter Cathrine Myhre Solbjør er klar lanseringsfest!

Idag lanseres boken  På rømmen i dusteland av Cathrine Myhre Solbjør. Som vinner av barneromankonkurransen Cappelen Damm avholdt i 2014 fikk Solbjør utgitt sin første bok, i tillegg til en premie på 250 000 kroner og tittelen «Årets bok» i forlaget.

dustelandBoken handler om Elina som flytter fra bestevenninnen sin i byen. Ut på landet. Dustelandet. Hvor bare fluene har det bra. Hvor i alle fall ingen barn burde bo! Elina bestemmer seg for å rømme. Og med det starter en vill flukt. Snart har hun en illsint barnevakt, en fiolindetektiv, en allergisk hund og en gjeng bartebrødre i hælene. Heldigvis er Elina tøffere enn tørris og sterkere enn Tabasco.

«Halve Kongeriket» har tatt en prat med den ferske forfatteren, som i kveld feires med stor lanseringfest – og pizza, selvsagt.

Fra juryens uttalelse:
«Cathrine Myhre Solbjørs manus er ertende, fartsfylt og originalt. Det er høylydt, men samtidig tankefullt. Det fanger intensiteten i barnets opplevelser. Det peker nese til voksenverdenen, og viser ettertrykkelig at er det noen som virkelig gjør mye rart og barnslig, så er det voksne.» […] «Cathrine Myhre Solbjør stakk seg tidlig ut og ble kåret til vinneren av en enstemmig jury. Hun har skrevet en fortelling som er like uredd og sprelsk som dens hovedperson, Elina. Den står stødig i en nordisk tradisjon med handlekraftige jentehelter, samtidig som den går sin egen vei og beskriver en ny tid

Når du skriver, hva er det som inspirerer deg?
Charlie Chaplin og Roald Dahl er inspirasjonskilder for meg.

Hvilke er dine favoritter blant barnebøkene?
Jeg leser mye barnebøker og har mange på favorittlista mi. For å nevne noen er det Matilda og Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl, Fjordgløttmysteriet av Ingvar Ambjørnsen, Fisken og Kurt blir grusom av Erlend Loe, samt Pippi-bøkene til Astrid Lindgren.

Hva er din visjon med boka, hva vil du si til leserne?
Jeg har hatt det veldig gøy med å skrive På rømmen i dusteland. Og jeg håper det vil være gøy å lese den også. Ønsket mitt er å gi en underholdende leseropplevelse. Få voksne og barn til å le, humre, fnise litt sammen. Jeg forsøker å stå på barnas side og se på de voksne med de «komiske brillene» på.

Skriver du nå om dagen?
Jeg skriver nå på oppfølgeren til På rømmen i dusteland. Denne gangen handler det om Elina og Robert, hennes nye venn på dustelandet. Jeg håper at det kan bli en bok av det i løpet av ett år.

Hvis Elina, Aldo og Rosita skulle skrevet to linjer om seg selv, hvordan ville beskrivelsene lyde?

Elina, Aldo, Rosita_collage2

Elina, Aldo og Rosita – tre av de du møter i På rømmen i dusteland. Thomas Kirkeberg står bak illustrasjonene i boka.

Elina: Jeg er på rømmen fra dusteforeldre og dustelandet. Jeg løper fortere enn flint og er sterkere enn stål og klarer alt. Skal tilbake til byen og til den aller beste bestevenninna som finnes i hele verden.
Aldo: Jeg sitter på monsterklipper´n min og klipper masse masse gress hver dag. Jeg elsker pizza og min kjære Rosita Margerita Vulcano.
Rosita: Jeg driver en pizzarestaurant og lager verdens mest fantastiske pizza; pizza alla Rosita. Jeg er så lykkelig for å ha funnet min gamle flamme Aldo igjen.

Hvis Elina kunne si noe direkte til sine lesere, hva ville det vært?
«Aldri feig!» Det er Elinas motto.

på benken_mindre2

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  27. august 2015

0 kommentarer

Dagens skrivetips

Alt i livet kan skrives om hvis du har pågangsmot nok til å gjøre det, og fantasien til å improvisere. Å tvile på seg selv er kreativitetens verste fiende.
Sylvia Plath

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  26. august 2015

0 kommentarer

Lars Saabye Christensens nye, store romanverk, Magnet, møtt med ovasjoner!

LarsSChristensen Magnet

Lars Saabye Christensens nye roman, Magnet, blilr møtt med ovasjoner. Årets mest «tiltrekkende» bok?

«Jeg er opptatt av de skakkjørte, det jeg kaller de ømfintlige menneskene. Jeg prøver å skrive pent om dem.» 

Dette sier Lars Saabye Christensen i et intervju med Kaja Korsvold i Aftenposten, som sto på prent sist lørdag. Med denne uttalelsen favner forfatteren store deler av sitt betydelige forfatterskap. Bakgrunnen for intervjuet var lanseringen av hans nye roman, Magnet. Etter at boken ble sluppet løs på kritikere, bokhandlere og publikum, har en ovasjonsbølge slått inn over forfatteren med de mest hengivne og utsøkte superlativer. Her er noen smakebiter fra de panegyriske anmeldelsene:

Magnetisk snert
«Så er den her, en stor ny roman av Lars Saabye Christensen. Gjennomarbeidet, velkomponert, velskrevet, velopplagt. Gled dere.(…) Lars Saabye Christensen har skrevet store epos før. Magnet er på høyde med, og vel så det, Beatles og Halvbroren.» Les hele anmeldelsen her!
Guri Hjeltnes, VG

«Her er det en mester som skriver, skifter perspektiver, veksler mellom komikk og menneskelig sammenbrudd.(…) Det tematiske spennet i stort og smått er nesten overveldende. Viktigst av alt; forfatteren syr det hele sammen til en nesten perfekt avsluttet helhet.(…) Magnet er en av disse romanene man leser igjen.»Les hele anmeldelsen her.
Leif Ekle, P2

Enorm tiltrekkingskraft
«Magnet av Lars Saabye Christensen er en sånn roman. En nydelig, nærmest rørende påminnelse om hvilken fabelaktig forfatter det egentlig er Norge – og Norden, og Verden – har hatt gleden av i snart fire tiår.(…) Magnet er Saabye i sin absolutte toppform. En 780 siders kloss av en roman, med alle de typiske og derfor lett parodierbare saabyeske elementene intakt, men heldigvis så elegant sammenskrudd at den ikke bare tåler høyt sidetall og følelsen av gjentakelse, men til og med vokser på dem.» Les hele anmeldelsen her!
Gerd Elin Sandve , Dagsavisen

En viltvoksende og sprø roman
Romanen har en kaotisk struktur, beveger seg fortløpende mellom USA og Norge, inn og ut av sinnssykehus, frem og tilbake mellom fortelling, dagboknotater, sangtekster og tegninger. Den er full av sitater fra både faktiske og fiktive kilder. Den kan leses som en tragisk kjærlighetshistorie, en farse om forfatterlivet eller et angrep på den moderne kunstscenen.(…) Man skulle kanskje ikke tro det var mulig, men forfatteren klarer faktisk å kna det hele sammen til en forbløffende roman. Magnet er god på sine egne, skrudde premisser. Det skyldes primært at Lars Saabye Christensen i det ene øyeblikket ligner på seg selv, for i neste øyeblikk å fremstå som en fremmed. Han klarer å omstøte sin egen velkjente stil.» Les hele anmeldelsen her!Ingunn Økland, Aftenposten(…) en herlig leseopplevelse med bittersøte og gjenkjennelige tidsbilder, og en oppriktig spennende kjærlighetshistorie til et mildt sagt broket par. Det er også imponerende tett mellom de sitatvennlige replikkene.» Les hele anmeldelsen her!
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Lars Saabye Christensen.jpg2

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen (f. 1953) debuterte med diktsamlingen Historien om Gly i 1976. Han har senere utgitt en lang rekke romaner, dikt- og novellesamlinger. Og han har skrevet tekster til musikk og for scene. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), en av de største litterære salgssuksesser i Norge, med appell til stadig nye generasjoner av unge lesere. Flere av bøkene hans er dramatisert for film og fjernsyn. I 2001 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris for Halvbroren. Saabye Christensen har også mottatt Rivertonprisen, Kritikerprisen, Brageprisen, Bokhandlerprisen, Doblougprisen og Den norske leserprisen m.fl., og han er utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden. Bøkene hans er utgitt i hele 36 land. Nå er det storverket Magnet, på nær 800 sider, som er på vei ut – først og fremst til norske lesere, så videre ut i verden..

Her noen sitater fra Magnet, som på ulikt vis forteller om en bredt anlagt og sitatvennlig roman med mange fasetter:

«Angsten er et kontinent og landene heter sinne, sorg og trang. Det er ingen grenser mellom dem. Og vi, borgerne av disse mørklagte landene, angstens forente nasjoner, har mistet våre rettigheter, vi er internt fordrevne flyktninger.»

«Pingpong er mindre enn badminton og tennis er større. Jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal med en slik innsikt, men hvis jeg overfører den til mitt eget fag kan man si at badminton er novelle, tennis er roman og pingpong, det er dikt.»

«Jeg står på kne og skriver. Men det er ikke derfor. (…) Det er resten som blir igjen når alt annet er målt og veid. Det er skylden som henger under streken når alt annet er regnet ut. Det er det hvite feltet når alt annet er erobret. Det er flekken som tolleren aldri ser. Det er den siste fortellingen, som ikke lar seg opplyse. Det er det som ikke lar seg tømme. Det er det som ikke lar seg fylle. Det er resten. Det er mysteriet. Det er mitt nye refreng som synger om natten. Men det er ikke derfor. Og hver morgen hører jeg redskapene i den gule tåken, plogen, raken, spaden, de usynlige redskapene som stiller det samme, gamle spørsmålet: Hvorfor er det da?»

«Ydmykhet, svarer han. Du mener ydmykelse? Nei, jeg mener ydmykhet. Ydmykelse handler om andre som vil gjøre deg svak.Ydmykhet handler om deg selv som vil gjøre deg sterk»

«Sikt mot månen, hvis du bommer havner du likevel blant stjernene.»

«Slik kan alle historier fortelles, også denne: man ligger stille, man blir støtt fra, man blir trukket til og satt i bevegelse, helt til man ligger fullstendig stille igjen, utenfor misvisningene, utenfor tidsforskjellene.»

«Horisonten er krum. Ikke mennesket. Og horisonten er krum fordi solen skal ha et sted å gå ned og mennesket er oppreist for å kunne se inn i fremtiden.»

«Kunsten skal ikke beskytte oss. Den skal heller minne oss om hvem vi er. Og da må vi også bli minnet om døden.»

«Han tenkte: hvis jeg først skal være berømt, vil jeg være det på Skillebekk. Hva skulle han ellers med berømmelsen?»

Les mer...

Skrevet av: Anette Garpestad  26. august 2015

0 kommentarer

En prat om intimsoner, vold, sex og uvanlige forhold.

IMG_6621

Multikunstneren Miranda July debuterer som romanforfatter med boken Den første slemme mannen. En temmelig heftig leseropplevelse! Kristine Kleppo inviterte meg inn i lydstudio for en prat om denne utgivelsen. Det ble en prat om intimsoner, alder, vold, sex, uvanlige forhold og en hel del andre temaer. Enjoy!

mirandajulybanner

 

Les mer...

Skrevet av: Maria Sindre-Bjelke  25. august 2015

0 kommentarer

Fin på håret – alt du trenger å vite fra @Flettemia

Flettemia8Flettemia3Fletting er i vinden som aldri før! Har du lyst å lære deg fletter du kan lage på deg selv og andre? Da er «Flettemias favoritter» noe for deg. I boka finner du alt fra enkle frisyrer du lager på 2-3 minutter, til kreative fletter og mer avanserte håroppsettinger. Jeg har plukket ut fletter i varierende vanskelighetsgrad: i det innledende kapitlet finner du grunnleggende fletter – som mange kanskje kan fra før. Ellers har jeg plukket ut fletter til fest, kreative fletter, hestehaler, knuter og håroppsettinger. I starten av hvert kapittel finner du de enkleste flettene, mens du utover i kapitlene finner mer avanserte og tidkrevende frisyrer.

Jeg har flettet mitt eget hår fra jeg var liten, men det er aldri for sent å lære. Å flette sitt eget hår er en treningssak, og hemmeligheten er å finne ut hvordan du skal holde hendene. I boka finner du to kapitler som viser mange frisyrer du kan lage på deg selv. Mitt beste tips for å finne ut hvordan det fungerer best for deg å holde hendene er at du sjekker YouTube for å se hvordan ulike flettere holder fingrene mens vi jobber.

Flett deg selv - tre rullende fletter.

Flett deg selv – tre rullende fletter.

I «Flettemias favoritter» finner du fletter og frisyrer for ulike hårtyper, enten du har tykt hår, tynt hår, langt hår, kort hår, krøller eller rett hår – her finner du fletter for alle. Mange spør meg om tips til fletter for tynt hår og jeg har inkludert flere frisyrer i boka som passer for de med tynt hår – og også noen lure triks til hva du kan gjøre for å få det til å se tykkere ut. Synes du det er vanskelig å flette ut fra bilder og trinn-for-trinn beskrivelser kan du ta en tur innom min YouTube-kanal og se eksempler på ulike frisyrer der.

Å finne frisyrer til småjenter kan være utfordrende ettersom de ofte har kort og forholdsvis tynt hår. I tillegg trenger de ofte en frisyre som holder hele barnehage- og skoledagen, og tåler aktivitet. Til de minste har du også mulighet til å lage mer barnslige frisyrer og slå deg løs med småstrikk og sløyfer. Jeg har derfor inkludert flere søte frisyrer og noen fletter som passer godt til de minste.Flettemia7Flettemia sløyfer

 

For meg er en søt sløyfe eller en elegant spenne prikken over i’en som gir en frisyre det lille ekstra. I tillegg til å komplettere en frisyre er hårpynt mitt beste triks for å skjule en litt mislykket flette eller ujevn knute. I boka finner du et eget kapittel om hvordan du kan lage din egen hårpynt: alt fra enkle prosjekt til mer tidkrevende kreasjoner. For de som ikke har strikket så mye før, har jeg laget veiledninger for noen av de strikkede sløyfene i boka. Disse finner du på min YouTube-kanal. Se hvordan du strikker: YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

Jeg gleder meg til å se din versjon av flettene, hestehalene, frisyrene og hårpynten, så legg dem ut på Instagram og Facebook med emneknaggen #FlettemiasFavoritter og tag meg gjerne i bildet slik at jeg ikke går glipp av dem!

God fletting! Hilsen Maria

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  22. august 2015

0 kommentarer

Alminnelighetens popsanger – Et intervju med Lars Saabye Christensen

- Det er en menneskerettighet å ha hemmeligheter, sier Lars Saabye Christensen (Foto: Magnus Stivi).

– Det er en menneskerettighet å ha hemmeligheter, sier Lars Saabye Christensen (Foto: Magnus Stivi).

-Jeg må overraske meg selv, provosere og sjokkere meg selv. Å skrive for meg handler om å ha et dypt ønske om å ha kontroll og å samtidig ønske å miste den samme kontrollen, sier Lars Saabye Christensen. I tre år har han skrevet på en roman i hemmelighet.

Jeg tenkte at han kunne være mannen som kom syklende oppover veien langs trikkeskinnene. Han kunne være den litt høye fyren som ruslet sammen med turistene langs det gamle slottet. Eller personen i grå dress som akkurat da rundet hushjørnet. Så kommer Lars Saabye Christensen og jeg skjønner at ingen av dem kunne vært ham likevel. Når han stiger ut av drosja ser jeg at jeg kunne ha kjent ham igjen hvor som helst.

Jeg blir slått av kontrasten mellom den lyse litt gjennomskinnelige huden og det svarte i klærne, mellom det klare analyserende blikket og det varme håndtrykket, mellom en mann jeg ikke i det hele tatt kjenner og det at jeg kjenner bøkene. Det er den vakreste dagen på lenge, så vi setter oss et sted i solskinnet. Jeg tar av meg solbrillene mine, og etter en stund tar han av seg sine.

Lars Saabye Christensens har blitt ualminnelig av å skrive ualminnelig godt om livet til alminnelige mennesker. Slik er han på en måte seg selv og mange andre. For leserne hans er han dem som ser seg selv og livene sine i bøkene.

Han sier selv: «Det du skriver finnes ikke. Du skaper det ord for ord.» Å skrive en roman er en fantastisk stor jobb. Nå har han brukt tre år i hemmelighet på romanen «Magnet». Ikke redaktøren, ikke en gang kona hans fikk vite noe før han nesten var ferdig med manuskriptet. – Det er en menneskerett å ha hemmeligheter. Jeg fant ut at jeg likte å holde den for meg selv. Det gav meg disiplin og styrke. Jeg meldte meg ut av verden og inn i romanen. Det har vært en fin tid, sier forfatteren.

Han forteller at romanen har vært krevende. – Jeg var usikker på om jeg […]

Les mer...