Skrevet av: Kristine Kleppo  2. september 2014

0 kommentarer

LIVE: Storytel lanseres i dag Klokken 12.00

I dag lanseres den nye stømmetjenesten for lydbøker og e-bøker Storytel.

Følg med her live fra kl. 12.00 mens vi demonstrerer den for kulturminister Thorhild Widvey.

Finn ut mer om Storytel.

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  2. september 2014

0 kommentarer

Spør en redaktør – send inn dine spørsmål

Foto: Kristine Kleppo instagram: markerineon

instagram: markerineon

Å skrive bok kan være det mest givende du noensinne har begitt deg ut på, men likevel skal det ofte år til alene ved skrivebordet før noe er klart til å sendes inn.

Da dukker det opp mange spørsmål, og ofte har man ingen kvalifiserte rundt seg til å svare på dem.

Vi i Cappelen Damm har dyktige redaktører som vet mye om å skrive en bok, enten det gjelder skjønnlitteratur, sakprosa eller barnebøker. Har du et spørsmål? Send det inn til blogg@cappelendamm.no og merk mailen «Spør en redaktør».

Hver måned får vi redaktørene våre til å svare på seks spørsmål om bokskriving. Hold det kort, helst til under fem linjer og gi oss beskjed hvis du vil være anonym.

OBS: Redaktørene vurderer ikke manus for å svare på spørsmålene. Alle manus må sendes inn på vanlig måte.

Les mer...

Skrevet av: Anette Garpestad  1. september 2014

0 kommentarer

Høsten blues. Eller: Tiden løper fra meg.

Høstkatalogen for Cappelen Damm er nok en gang nydelig designet av Kamilla Berg, og jeg hadde jaggu matchende neglelakk den dagen den kom fra trykkeriet.

Høstkatalogen for Cappelen Damm er nok en gang nydelig designet av Kamilla Berg, og jeg hadde jaggu matchende neglelakk den dagen den kom fra trykkeriet.

Tidenes sommer gikk så fort. Det startet med at været var så alt for godt, at jeg hadde alt for mange avtaler, syklet ut til Katten hver ettermiddag og leste skikkelig old school papirbok, og dagene gikk så raskt selv om det føltes som om ettermiddagene varte evig. Så pakket jeg bagen, reiste avgårde og meldte meg ut fra nett og kommunikasjon i ukesvis. Det er lenge siden jeg har følt meg så fri som på en strand ved Øresund, på et tog til Stockholm eller i det duvende skinnsetet til en Lincoln Continental Mark V på en landevei med skog på alle kanter. For ikke å snakke om at jeg hadde en gedigen space out på tidenes beste Øyafestival. Det var en boble, en helt egen dimensjon.

Men ferien har vært over i ukesvis allerede. Jeg er på plass, har allerede [...]

Les mer...

Skrevet av: Knut Gørvell  1. september 2014

0 kommentarer

Lucinda Rileys nyeste og beste roman – nå i pocket

Mens Lucinda Rileys Lavendelhagen fortsatt ligger på pocket-bestselgerlisten et år etter utgivelsen, kommer nå Midnattsrosen ut som pocket.

Lucinda Riley er blitt en av de forfatterne som selger mest her i landet. Hun skriver underholdende romaner om engelsk aristokrati, lidenskap og hemmeligheter. Rileys romaner – ikke minst Midnattsrosen –  minner på mange måter om Downton Abbey.

Midnattsrosen pocket 2Midnattsrosen er en bredt anlagt og spennende fortelling som spenner over fire generasjoner og to svært forskjellige kulturer, fra de funklende palassene til maharajaene i India til de vakre godsene i England. Vi følger hovedpersonen Anahita Chaval fra 1911 og frem til i dag. Elleve år gamle Anahita, som kommer fra en fornem, men fattig indisk familie, innleder et livslangt vennskap med den egenrådige og bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir med Indira til England som hennes ledsagerske like før første verdenskrig bryter [...]

Les mer...

Skrevet av: Ellisiv Lindkvist  1. september 2014

0 kommentarer

Sovne som mus, våkne som ørn

Jeg er på sporet av den tapte ryddigheten. Skjønt tapt og tapt. Kanskje den aldri helt har eksistert. Her hos meg. Kanskje den tapte ryddigheten er en eufemisme for mer eller mindre rotete. Jeg er dårlig til å kaste. Det hjelper ikke at jeg vet at jeg har tilgang til de samme ordene elektronisk. Jeg kvier meg for å kaste papir. Jeg har mye papir. Jeg er forfatter og alt kan brukes. Alt kan komme til nytte en dag, tenker jeg. En dag kan jeg trenge dette ordet, denne setningen.

Selv om jeg vet at jeg ikke vil lete i alle disse eskene, alle disse tidsskriftsamlerne, alle disse skuffene, alle disse ringpermene, ja, selv i skapene. Overalt er det hauger med ark og papirer. Som om det ikke er nok å ta vare på de ordene som er gitt ut og som finnes innbundet i stive permer eller myke om det er paperback, bøkene.

Bøkene som jeg har stilt opp alfabetisk etter forfatterens etternavn, dog først etter sjanger: først essay og sakprosa, så dramatikk, deretter dikt og til slutt prosaen, det vil si den skjønnlitterære prosaen, flest romaner og noen novellesamlinger. De er mange, men de er i permer og dessuten i et system. Arkene, papirene, de andre ordene er i uorden. Enten det er mine egne ord, eller andres ord, minner, postkort, post-it-lapper, fotografier, bilder, tegninger, billetter, teaterprogram, flyere, kvitteringer, kalendre, sjuende sanser, almanakker, til-fra-lapper, brev. Alt kan brukes, alt kan komme til nytte.

Jeg er forfatter, det er da ikke så rart at jeg ikke vil kaste ord. Som denne setningen: jeg er svanger av begynnelser. Eller: sovne som mus, våkne som ørn. Begge av Hélène Cixous ifølge min egen håndskrift på de to gamle postitlappene, notert ned en gang i forrige årtusen, skriften av en tusj er bleket og de dukker opp sammen med andre gjenglemte ting jeg har forsøkt å huske. En gang har jeg forsøkt å holde ordene fast ved hjelp av tusjen på en lapp, hengt de opp over skrivebordet: dette kan være avgjørende for din fremtid, tenkte jeg. Der jeg drømte om dette: å engang bli forfatter. Å legge seg som en mus og våkne som en ørn.

(Baksida av Klassekampen fredag 1. august 2014)

Les mer...

Skrevet av: Ellisiv Lindkvist  1. september 2014

0 kommentarer

Hunden. Hunden.

hundenHun kunne ikke leve evig. Vi visste jo det. Men siden hun har fulgt med mannen så lenge jeg har kjent ham er det rart at hun er borte. Jeg har jobbet hjemmefra siste halvår og er vel den som har hatt flest timer i samme hus som henne. Visst at hun så på meg når jeg gikk forbi. Snakket med henne, selv om hun, på slutten, var døv som en – ja hva er det egentlig som ikke hører? – døv som en gammel hund. Fordelen med den manglende hørselen var at vi slapp bjeffing hver gang det ringte på. Særlig nyttårsaften ble en lettelse etter at hørselen forsvant. Det siste som ble borte derimot var lekenheten og appetitten. Selv om beina sviktet innimellom lot hun ikke sjansen til å tasse opp og ned trappa cirka femti ganger om dagen gå fra seg. Det kunne jo hende det lå noe i matskåla denne gangen? Eller kanskje var det noen brødskorper under treåringens stol? Ikke godt å forutsi og best å sjekke en gang til.

Det hendte også at det virket som om hun glemte at hun var blitt gammel. At hun forsøkte seg på sine gamle ungpikehopp (valpehopp) for så å liksom lande noe uelegant og oppdage at hun var blitt en altfor gammel dame. Altfor gammel kan man kanskje si når, veterinæren slo fast at slike hunder blir som regel ikke mer enn tretten år, mens Emma insisterte på å bli 15 og et halvt. Nå kan det jo hende at andre hundeeiere ville kastet inn håndkleet noe tidligere. For det var visse ting som ble mer plagsomme med alderen. Særlig det å finne at det var tiss i hele trappa og at det dessuten hadde rent ned også til kjelleretasjen.

Hunden var en skilsmissehund, det var ikke mitt valg at hun skulle bo hele tiden sin hos oss. Snarere tvert i mot. Det er ikke fritt for at det har gjort meg ganske irritert å måtte ha en hund i hus, som jeg ikke selv har vært med på å bestemme at vi skal ha her. Like fullt skal man vel være en hard sjel om ikke sju år i samme hus som henne gjør at man tross alt får en stor omsorg og ja, kjærlighet for denne gamle pelsen. Som til slutt måtte bjeffe sitt siste bjeff. Og nå er det ingen som ser på meg når jeg går forbi puta hennes i gangen.

(Baksida av Klassekampen 19. juni 2014)

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  31. august 2014

0 kommentarer

Online-iphone-poesi

Hva skjer i dansk poesi for tiden? Bortsett fra Yahya Hassan. Jo den unge onlinepoeten Caspar Eric har debutert med diktsamlingen  7/11.

- Jeg er interessert i overflaten, sier han, og avviser at poesi må gå i dybden.

På skrivebordet hans synes jeg å skimte Audun Mortensens diktsamling Aaliyah.

Se AIAIAIs minidokumentar om Caspar Eric her:

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  30. august 2014

0 kommentarer

- Jeg klarer ikke å tenke smalt om noe som lager store landskaper i hodet mitt

Foto: Sverre Aurdal

Foto: Sverre Aurdal

Hei, jeg heter Kristine og er ny redaktør for Forlagsliv.

Da jeg var liten ville jeg bli som Frøken Detektiv. Jeg ville være smart, pen og modig. Jeg skulle ha jordbærblondt hår og finne mysterier i gamle klokker og tårn, i trapper, masker, brev og medaljonger.

Hvis en skummel mann slo meg i bakhodet med en lysestake og låste meg inne, visste jeg at når jeg kom til meg selv igjen trengte jeg bare en hårnål eller neglefil for å slippe unna. Sånn var det alltid.

I morgen blir jeg 33 år gammel. Jeg har fått noen slag i bakhodet, og jeg har som oftest måttet komme meg ut av det uten hårnåler og neglefiler. Jeg er ikke særlig modig heller. Hver morgen går jeg opp fem etasjer fordi jeg ikke liker heiser, men jeg jobber i forlaget som gir ut Frøken Detektiv, og jeg har tenkt på å farge håret jordbærblondt ganske lenge egentlig.

Jeg leser ikke Frøken Detektiv nå lenger. Bøkene jeg har lest siden har laget nye stier. Noen vil si at de er smalere. Men for meg er det ikke smalt. Det er bra. Jeg klarer ikke å tenke smalt om noe som lager store landskaper i hodet mitt. Når jeg kaller noe jeg synes er bra smalt er det fordi jeg adopterer noen andres syn på det jeg leser, som en slags unnskyldning. “Stoner” var en smal bok en gang. Nå er den en bestselger. Nå er den bare bra, i allefall for mange. Sånt gjør meg glad.

Jeg tror at det ikke bare handler om bredt og smalt, men om å formidle noe på bøkene og litteraturens premisser. Det synes jeg er Forlagsliv sin [...]

Les mer...

Skrevet av: Bente Dahl Svendsen  28. august 2014

0 kommentarer

Toscakake

Toscakake. Foto: Kari Finngaard

Toscakake. Foto: Kari Finngaard

Min farmor var fantastisk god til å bake kaker. Jeg husker kaffeslabberasene da det bugnet av alt fra eplekringle og rabarbrapai med vaniljesaus til fyrstekake og – min favoritt – toscakake. Egentlig likte ikke barn toscakake. Det var jo nøtter på den og ikke snev av sjokolade. Men jeg elsket den saftige kaken med den gylne og sprø karamelloverflaten. I den nye boken Mormors kaker finner man selvsagt oppskriften på toscakake:

BUNN:Mormors kaker (1)
100 g smør
2 dl sukker
3 egg
2 1/2 del hvetemel
1/2 ts bakepulver
GLASUR:
1 dl mandler, hakket
3/4 dl sukker
75 g smør
1 ss hvetemel
1 ss melk

SLIK GJØR DU: Forvarm ovnen til 175 grader. Smelt smøret og avkjøl. Visp sukker og egg til luftig eggedosis. Tilsett smøret. Bland hvetemel og bakepulver. Tilsett dette i røren, bland godt. Hell røren i en smurt, rund springform (ca. 24 cm). Stek kakebunnen i 25-30 minutter. Bland ingrediensene til glasuren i en kjele. Varm sakte opp, men glasuren må ikke koke. Ta kaken ut av ovnen, smør over glasuren. Stek kaken videre i ca. 15 minutter. Kaken skal ha en gyllen karamellfarge. Avkjøles.

Kjøp «Mormors kaker» her.

 

Les mer...

Skrevet av: Kristine Kleppo  26. august 2014

0 kommentarer

Bokslipp og jubileumsfest med Riksantikvaren

eidsvoll

Les mer...