Skrevet av: Pia Larsen  13. april 2014

0 kommentarer

AVSLØRT – som vampyrleser …

Gå ikke glipp av Avslørt, den ellevte og nest siste boka i bestselgerserien House of Night!

“Alle” sier at vampyrer og varulver og engler er helt ut, framtidsdystopier også, nå vil ungdommen lese realistiske historier. Om kreft og overgrep og om unge jenter som har forhold til voksne menn. Å, tenker vi, er det det vi skal lete etter nå? Hva med de gode bøkene vi allerede har på listene, de spennende seriene som får leserne til å vente spent et helt år på fortsettelsen? Er de helt «ute» de nå, da?

Nei, jeg tror ikke det! Ganske ofte går jeg inn i «systemene» våre og sjekker hvordan det står til med «min» serie, House of Night, om den 16 år gamle vampyrynglingen Zoey Redbird. Og hver gang jeg sjekker, blir jeg like glad. Bøkene selger jo bra! Det er fremdeles mange unge jenter der ute (ja, jeg tror nok det er flest jenter) som følger med på Zoeys utfordringer. De lurer på hvordan det går med kjærlighetsproblemene hennes (det er jo ikke lett å sjonglere en overbevisende menneskekjæreste og en sjalu, men hyperdeilig vampyrkriger …), de er spent på om hun og vennene hennes vil klare å overliste den onde yppersteprestinnen, og de er veldig nysgjerrige på hvordan det går med alle de snodige, rare, uventede og overraskende parene som stadig dukker opp. Hvem hadde trodd at Eric og … eller Shaunee og … eller Damien?

Selvfølgelig vil man lese om personer og situasjoner som man kan relatere seg til, om mennesker som man til en viss grad kjenner seg igjen i. Gode historier som griper deg fordi de – nesten – kunne skjedd deg. Men noen ganger vil man også drømme seg vekk, krype inn i en helt annen verden hvor følelsene er [...]

Les mer...

Skrevet av: Ane Linn Ringstad  11. april 2014

0 kommentarer

Påskejakt på Forlagsliv – vinn litterær kosepakke!

Ingen påske uten et lite påskemysterium! 

Vi har gjemt to påskeegg og en påskehare her på Forlagsliv.no. Klarer du å finne alle tre? Da kan du vinne en litterær kosepakke!

Eggene og haren kan ligge hvor som helst, så her er det bare å begynne å lete! Klikk deg litt rundt på siden og bloggene, så kanskje de plutselig dukker opp? Et lite tips: Husk å lete både høyt og lavt! Slik ser eggene og haren ut:

easter_egg_284x271  Eggeasterbunny1

Førstepremien er en stor litterær kosepakke bestående av:
Et deilig pledd
En tykk bokpakke med hele 10 bøker
Sjokolade!

NB: Vi trekker også tre vinnere som får hver sin trøstebok.

Har du funnet eggene og haren? Send en mail til blogg@cappelendamm.no. Fortell hvor du fant eggene og haren, i tillegg til ditt fulle navn og adresse. Vinnerne trekkes etter påske!

Lykke til med jakten!

Les mer...

Skrevet av: Ingvar Ambjørnsen  11. april 2014

0 kommentarer

Den tapte krigen

ingvar

Den gamle måten å tenke rundt narkotika, dop og rus på, er stein død.

Jeg bor i bydelen Hoheluft i Hamburg. En bydel med et stort antall skoler. Når skoledagen er slutt fylles gatene av streit middelklasseungdom, fra fjorten, femten år, og opp til et par og tjue. Når jeg spaserer langs kanalene, sitter de på benkene og kliner og spiser og røyker. Jeg legger merke til at alle, uansett hudfarge og herkomst, spiser med pinner som innfødte kinesere. Og at ingen av dem gjør noe som helst forsøk på å skjule jointene de sitter og ruller.

Den marihuanaen de røyker, er opp til åtte ganger så sterk som den jeg selv røykte da jeg var på deres alder. Mellom den gang og nå, ligger det førti års fiaskopolitikk på absolutt alle plan innenfor narkotikafeltet.

Den store krigen mot dopet har vart ti år lenger enn tredveårskrigen. Og det er ingen grunn til å tro at det vil bli fred med det første heller. Selv om de fleste slag for lengst er tapt. Men i likhet med dem som allerede nå bruker mye tid på å forberede seg selv og andre på hvordan vi best skal kunne leve med de store forandringene som klimaendringene bringer med seg, begynner nå stadig flere å tenke i lignende baner når det gjelder ruspolitikken.

I framtida vil det ikke være interessant å diskutere legalisering kontra strengere straffer. Diskusjonen, eller samtalen, vil litt etter litt måtte handle om hvordan vi best skal klare oss i en verden der alt befinner seg to, tre tastetrykk unna. Altså der vi er allerede nå. Og bare for ordens skyld, før jeg går videre: Denne artikkelen er ikke et innspill i den norske narkotikadebatten. Den forlot jeg allerede rundt tusenårsskiftet, da en ny generasjon forbudspolitikere kom på banen, bevæpnet med sine besteforeldres argumenter.

I den aller første episoden av TV-serien «Boardwalk Empire», ser vi hvordan mafiabossene i Atlantic City i 1920 sitter og teller ned minuttene og sekundene til spritforbudet som skal tre i kraft fra klokken tolv. Og hvordan jubelen bryter løs ved midnatt. Nå skal de store pengene tjenes. Nå tilhører markedet den sterkeste og den dristigste.

Det amerikanske spritforbudet har på mange måter vært en modell for alt Vesten har foretatt seg for å holde alle tenkelige former [...]

Les mer...

Skrevet av: Åsfrid Hegdal  11. april 2014

0 kommentarer

Påskelesning & musikk

Tilbake fra en hektisk London-bokmesse er det på tide å roe ned, samle tankene og langsomt gå inn i påskeferie. Selv om påsken nå er koblet til Kvikk Lunsj, skiturer og krimlitteratur, så prøver jeg å holde litt fast i påskebudskapet, det med at påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Og så er det jo også lov til å lese noe annet enn krimbøker i disse fridagene. I denne bloggen har jeg derfor skrevet om bøker jeg har lest eller holder på med å lese eller har tenkt å lese. En litt alternativ påskelesningsanbefalingsliste, altså. Om bøker som begeistrer, berører og engasjerer meg. Bøkene er linket opp mot temaer i tiden og aktuelle #debatter: Kvinner. Portugisisk uro. Samfunnspsykologi. Musikk & Litteratur. Snø.

#Kvinner 

Lydspor: Honky Tonk Women

Alma Whittakers boElizabeth Gilbert: Alma Whittakers betydelige oppdagelser (Cappelen Damm)

On my bedside table right now!

Jeg har alltid vært glad i historiske romaner, helt siden jeg så og leste Tornefuglene den gang da på åttitallet. Jeg er en av dem som IKKE har lest Spis, elsk, lev! (!) og jeg led meg gjennom halve filmen, selv om jeg elsker smilet til Julia Roberts, og den brune skinnjakken hun går med i filmen. Men jeg falt for Elizabeth Gilbert da jeg så henne på Skavlan nå i vinter, og da denne boken bare materialiserte seg på kontorbordet, tok jeg den med hjem.

Boken starter med fortellingen om Henry Whittaker, en britisk fattiggutt og sønn av en av kongens gartnere som ender opp med å bli sendt med på kaptein Cooks tredje jordomseiling for å spionere på ekspedisjonens botaniker. Han overlever, gjør en god jobb og blir sendt direkte til Peru når han kommer hjem etter fire år. Målet er å studere febertreet og finne ut hvordan man kan utvinne og eksportere jesuittbark. Dette lykkes og Henry bygger en formue på denne barken som kan kurere feber. Henry etablerer seg på et gods i Philadelphia, og får datteren Alma. Jeg er 100 sider ute i boka og Alma Whittaker er fremdeles barn, men jeg aner konturene av en sterk, sta og kunnskapsrik kvinne:

” Fra det øyeblikk jenta lærte å snakke, ga hun seg aldri i en diskusjon. Hadde ikke møllesteinen av en mor kvernet uforskammetheten ut av henne, kunne hun endt med å bli direkte frekk. I stedet ble hun bare kraftfull. Hun ville forstå verden, og hun gjorde det til en vane å forfølge informasjonen til dens siste skjulested, om så nasjoners skjebne sto på spill hver gang. Hun forlangte å få vite hvorfor en ponni ikke var en babyhest Hun forlangte å få vite hvorfor det gnistret når hun dro hånden over sengetøyet en varm sommernatt. Hun ikke bare forlangte å få vite om sopp var plante eller dyr, men også  da hun fikk svaret – hvordan man kunne være [...]

Les mer...

Skrevet av: Anne Østgaard  11. april 2014

0 kommentarer

Ingen ting er som påsketur

påsketur

Påsketurbilde med kjente og kjære ingredienser, lånt fra avisen Glåmdalens påskefotokonkurranse

Mat skal dem ha..
Ingen ting er som påsketur; et særnorsk fenomen. Selv om det finnes tendenser også i våre naboland. Jeg sikter til den tradisjonelle påsketuren til fjells, der nordmenn i strie strømmer søker is og snø og kulde, mens den etterlengtede våren synger i lavlandet. De drar på hytta, til pensjonatet eller hotellet høyest mulig oppe, der luften er tynn og pilsen smaker best i en heldig solvegg. I nyere tid venter også hyttehus med dobbelgarasje og leiligheter med moderne komfort. Uansett – «mat skal dem ha», som Ole Paus synger. I våre dager har de fleste påsketurfolk tilgang til åpne matbutikker hele påsken. Slik har det ikke alltid vært.

lapskaus

Hjemmelaget lapskaus er godt!

Utdøende rase
Selv tilhører jeg en utdøende rase som har dratt til fjells med hjembakst, og ferdig lapskaus og bankekjøtt i store kjeler med syltestrikk fra hank til hank. Som har kjørt opp tørrfor og hermetikk på høsten, planlagt og handlet mat og drikke for tidagers påskeferie på trangbodd hytte, uten strøm og vann, til storfamilien. Alt pakket hensiktsmessig i bil før frakt på kjelke og i sekk over mo og myr. Jeg har også bidratt til utgraving av musesikkert «kjøleskap» i snøen med ubegrenset plass, og husket premier til påskeskirennet.

termos2

Alltid termos på tur!

Påsketur
Jeg har mange glade påskeminner. Og noen mer og mindre muntre påskemat- og -drikkeminner, da uforutsette hendelser satte munngodtet i fare. For eksempel glemmer jeg aldri påskeskituren som barn, hvor det som vanlig verken vanket vått eller tørt før toppen var nådd. I dette tilfellet var kakao og kokesjokolade gulerøttene. Etter timers marsj i vind og sludd var vi omsider oppe, og termosen ble tatt forventningsfullt ut av sekken. Min alltid brå og uvørne far, klarte utrolig nok å miste termosen på stengrunn slik at innmaten ble knust. Kakaoen med glassbiter ble deretter, som den naturligste ting, silt gjennom min fars nesten rene lommetørkle. Hutrende og med valne hender ble gjetostmat, kakao og en sjokoladerute til hver fortært under mottoet «Glass i tarm gjør kroppen varm». Og alle var enig om at det var en [...]

Les mer...

Skrevet av: Anette Garpestad  10. april 2014

0 kommentarer

Påske? Lesepåske.

IMG_9746

Slik ser det ut når jeg leser Siri Hustvedt i solveggen.

Påskeferie. Påskefjellet. Påskehytta og bypåske. Fredag stenger forlaget og åpner ikke igjen før 22. april. Vi håper nok alle på late dager i solveggen med kaffe, kakao, appelsiner og Kvikk Lunsj. Eller innendørs med fyr i peisen mens vinden pisker snoen mot husveggene. Kanskje rett og slett på sofaen mens regnet lager striper på de nyvaskede vinduene. Ferie. Med en bok i hånda, selvsagt. Jeg håper også på lange timer med sol på balkongen, men er norsk nok til å være pessimistisk i utgangspunktet. Det kan godt bli innepåske. Lesepåske.

Planen for min del er uansett klar. Jeg skal ha bypåske i først den ene og så den andre byen. For det er det JEG liker best. Fredag ettermiddag setter jeg meg på flyet til Trondheim, og med meg på turen har jeg Siri Hustvedts The Blazing World – eller: Den flammende verden, som den heter på norsk. En ny bok fra Hustvedt er alltid en begivenhet, så også denne gang. Merkverdig nok tar Hustvedts nye roman for seg et tema jeg skrev en kronikk om i høst, som i sin tur førte til bra debatt rundt temaet #mennsomleserkvinner. Det er ikke bare innen litteraturen at kvinner sliter med å bli sett og hørt, dette er en utfordring innen alle kulturelle utrykksformer. I Hustvedts nye roman tar en kvinnelig kunstner konsekvensen av dette og publiserer kunstverkene sine med mannlige frontfigurer. Det er interessant, særdeles velskrevet og gjennomført til hvert eneste komma. Og ikke minst er Siri Hustvedt en dame som bør leses av mange, fullstendig uavhengig av kjønn. Håper at jeg skal få tid til å lese den ferdig i løpet av mine dager i bartebyen.

Dette er en omslagsskisse til Stoner. Jeg elsker det! Hva syns du?

Dette er en omslagsskisse til Stoner. Jeg elsker det! Hva syns du?

Tirsdag vender jeg hjem til Tigerstaden igjen, og satser på å ta fatt på bok nummer to denne påsken. Til høsten skal vi nemlig [...]

Les mer...

Skrevet av: Marianne Ihlen  10. april 2014

0 kommentarer

Quesedilla med tacokjøtt

Taco med The Flying Culinary Circus_omslagsriss_447335.inddSnart fredag og snart taco, tex-mex, nachos, burritos, fajitas, quesadillas eller enchiladas …

For mange er nok taco en fellesbetegnelse for alt dette. Rundt én million nordmenn spiser taco hver eneste helg. Svært mange av oss ble introdusert for disse smakene av Santa Maria eller Old El Paso. Det er typisk norsk å la ferdigkrydderet og tacoskjellene få følge av jarlsbergost, rømme og kjøttdeig på tallerkenen. I tacoens hjemland, Mexico, må du derimot lete lenge for å finne slike varianter.

Målet med The Flying Culinary Circus’ nye bok, Taco på uno, dos, tres, er å gi inspirasjon til å gjøre neste tacomåltid enda litt bedre, ett skritt eller to nærmere det opprinnelige. I tillegg gir de tips om spennende kombinasjoner med retter fra andre lands kjøkken. Så langt har The Flying Culinary Circus turnert i 47 ulike land, og underveis har de plukket med seg inspirasjon fra all verdens mattradisjoner. Noe av dette ønsker de nå å formidle videre til deg og – ikke minst – gjøre det enkelt – på uno, dos, tres!

Quesedilla

Quesedilla med tacokjøtt

Dette trenger du til 4 personer: [...]

Les mer...

Skrevet av: Ingrid Schibsted Jacobsen  8. april 2014

0 kommentarer

Sex er gøy. Ferdig snakka.

Lepper

For noen år siden lå jeg på en strand på Amalfikysten og nøt at svettedråpene presset seg frem på overflaten av min bleke, men stadig brunere hud. Helt til jeg lot blikket gli rundt meg. For plutselig oppdaget jeg en hær av kvinner på solsenger som gjorde seg klare for å bli kåte med boken Fifty Shades of Grey. Jeg tok min margarita og flyttet meg til en knaus nærmere vannet, for å holde deres dampende kropper på passelig avstand.

Drink

Praiano, 2012. Help me. Someone!

For hva var galt med Shades, egentlig? Jo, plutselig skulle man ta erotikken på alvor. Kvinner skal også lese for å bli kåte. Ha-ha. Kan menn, kan vi også!

Forleden snakket jeg med en mann jeg kjenner godt (!), om konsum av erotikk og pornografi. I samtalen kom det, ikke overraskende, frem at menn bruker erotika for få utløsning. Enkel sak.

Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg hevder at menn og kvinner er ulike – også på dette området. Jeg har sjelden eller aldri hørt et kvinnelig bekjentskap gi uttrykk for at hun trenger et «litterært» hjelpemiddel for å oppnå klimaks (måtte bare bruke et ord hentet fra sjangeren). Teknisk stimuli, som en vibrator, vil kvinner gjerne ha – men vi trenger ikke en ladning bilder i hodet for å oppnå orgasme. Stort sett tror jeg kvinner går rundt og har velutviklede, erotisk ladede tanker og fantasier i hodene sine, som lett kan leve egne liv. Vi trenger ikke et nærbilde av en penis for å kjenne på kroppen at et realt knull hadde [...]

Les mer...

Skrevet av: Øyvind Wold  8. april 2014

0 kommentarer

Sykkelguide til Oslos kortreiste eventyr

IMG_5305_1

Få fram sykkelen og opplev Oslo! Hovedstaden haren perfekt størrelse, med sykkelen får du lett tilgang til mange parker, store grøntdrag og en rekke bilfrie turveier. Du kan komme deg opp til bynære utsiktpunkter, sole deg ved bortgjemte badeplasser, eller ta med familien til diverse serveringssteder i marka.

Den tredje utgaven av På sykkel i Oslo er nylig utkommet. Dette er boka for deg som er klar for mikro-ekspedisjoner i din egen by. Hovedstaden har et ufortjent dårlig sykkelrykte, jeg synes det er en spennende sykkelby og det er mange trivelige og trygge turmuligheter her. Boka har en rekke turforslag både for barnefamilier, pendlere og de som ønsker litt mer krevende turer.

Turtips
Selv om byen er omgitt av store åser, er det mange aktuelle turer også for barn og de som ikke er i spesielt god form. Om man for eksempel sykler fra Rådhusplassen, på den brede fine sykkeltraseen langs sjøen vestover til Bygdøy og bruker turveiene for å komme seg rundt der, får man en flott naturopplevelse og møter nesten ingen motbakker.

Sykler du sørover langs sjøen på østsiden av fjorden fra Operaen, passerer du en rekke fine badeplasser. Flere av dem, som Ormsund bad og Nordstrand bad, er lite kjente. Man bør også benytte muligheten til å svinge av ut mot Malmøya og Ulvøya, med koselige småbåthavner, smale veier og lite biltrafikk.

IMG_8961

I 2014 har det blitt gratis å ta med sykkelen på t-banen utenom rushtiden. Det åpner for at det blir enklere å starte turen høyt – og dermed [...]

Les mer...

Skrevet av: Knut Gørvell  4. april 2014

0 kommentarer

Å le og gråte med Ole Ivars

I kveld har jeg hatt en teater- og musikkopplevelse jeg aldri hadde kunnet forestille meg, og jeg er blitt Ole Ivars fans – i alle fall i musikal-form.

Jeg er en fordomsfull fyr som ofte «skryter» av at jeg hater korpsmusikk og danseband. Desto mer pinlig, men  samtidig befriende er det å måtte innrømme at «En får væra som en er – en Ole Ivars musikal» på Torshovteatret var en teateropplevelse helt utenom det vanlige. Utgangspunktet er fire mennesker på en campingplass. Historien er tynn, musikken er Ole Ivars og likevel blir det dynamitt. Det skyldes ikke minst fire skuespillere med sjarm, varme og talent. I kveld satt Jon Skolmen på første rad, og jeg er sikker på at han svulmet av stolthet og kanskje kjente på et snev av  misunnelse overfor sønnen, Christian Skolmens prestasjon. Han er helt konge som «Campingplass-kongen», og gjør kanskje sin morsomste rolleprestasjon hittil. Og han er absolutt ikke alene: Henriette Stenstrup synger som en gud og har et enormt komisk talent, og Bernard Arnø og Lena Kristin Ellingsen kompletterer den musikalske kvartetten med bravour.

Ole Ivars

Selvsagt måtte deler av Ole Ivars også være med på en trall på premierefesten – sammen med en blodfan. De var naturlig nok også stolte og glade.

Heldigvis er det ingen ironi eller distanse her. Jeg må innrømme at jeg tidligere har trodd at  Ole Ivars tekster er gjennomført teite med refrenger som «Å så tjukk du er blitt», men i dag satt jeg og svingte med i musikken. Lo og gråt og digget tekster som både er morsomme og kloke. Jeg vet jeg høres nyfrelst ut, og ja, publikum  på premieren var en samling blodfans, og også bandet var til stede.  Men jeg lover deg det, hvis du drar på Torshovteatret og ser dette første prosjektet til Musikklab, så vil du også bli frelst. For jo visst finnes det «engler i himmelen», og i ukene fremover vil  de være å treffe på Torshovteatret og synge Ole Ivars! Du tror det ikke før du får opplevd det.

Les mer...