Åpent landskap

Fra torsdag til søndag var jeg  med sammenslutningen Fri Bokhandel på tur til Gdansk. Det var en opplevelse. Arrangørene, Fri Bokhandels ledelse og styre, hadde gjort et godt forarbeid og gjennomføringen sto til terningkast 6. Å reise på tur med gjengen i Fri Bokhandel er blitt en tradisjon for et knippe (utvalgte) forleggere og papirleverandører. Vi har vært i Rhindalen, vi har ledd (og spydd) over Lofothavet i liten storm, vi har hatt samling i Dyreparken utenfor Kristiansand, for å nevne noen steder. Mange av de samme menneskene har vært med på disse turene, som både er faglige, kulturelle og sosiale pluss.
Program denne gangen var blant annet en presentasjon av POLSK BOKBRANSJE. To polske forlagsmedarbeidere (ansatt i Fagbokforlagets polske avdeling – disse gutta i Vigmostad & Bjørke/Fagbokforlaget har mange jerne i ilden) ga oss et innblikk i bokbransjen som er ganske forskjellig fra vår. Fripris (har det alltid vært i Polen, så det var ikke noe tema ) og ingen litterære støtteordninger. Empik er største bokhandelkjeden, og den dominerer i markedet. Rammebetingelsene for bokbransjen er veldig forskjellig fra hos oss, men bokfokuset mye av det samme. Det er stor interesse for krim og mange av de oversatte titlene vi satser  på her, var å finne på torgene i de polske bokhandlene. I Polen er det 43 store og 270 mellomstore forlag, disse står for 98 % av omsetningen – i tillegg er det tusenvis av småforlag. Det er nærmere 39 mill innbyggere i landet.
På programmet ellers var det omvisning på en utstilling i tilknytning til verftet der Lech Walesa jobbet, omvisning på verdens største middelalderborg Malbork, som står på Unescos (World Heritage) liste. Malbork ble, som Gedansk, bombet av russerne i 1945 – og senere bygget opp stein for stein.  

Jeg tror det beste man kan spise i Polen er suppe (kremet gulrotsuppe nam,nam!), ølet er godt og farlig billig.

Forleggerne (Even fra Aschehoug, Trude fra Juritzen, Nina fra Gyldendal, Geir fra Spektrum og jeg fra Cappelen Damm) presenterte «sommertitler» i fellesskap (og med avtalt antrekk) – en presentasjon vi observerte at publikum satte pris på.

Share

For tre år siden ga vi ut No og jeg av franske Delphine de Vigan (født 1966). Denne romanen gjorde dypt, dypt inntrykk.  13 år gamle Lou skal skrive særoppgave om hjemløse. Hun bestemmer seg for å ta oppgaven på alvor og oppsøker miljøer der folk er henvist til å sove ute, i portrom eller under broene. De heldigste besitter en sovepose eller et teppe. Lou møter den hjemløse No på Gare d’Austerlitz og  livet hennes tar en helt ny retning. No og jeg er en sterk og bevisstgjørende tekst om viljen til å hjelpe, om evnen til å la seg hjelpe og om vennskap uten grenser.

[...]

Share

I Blomstenes hemmelige språk, skrevet av debutanten, Vanessa Diffenbaugh (Aschehoug), er det en scene hvor Victoria sår  frø og setter planter  i brukte melkekartonger. Victoria  er besatt av blomster og vekster. Plantene har hun  stjålet i parker og private hager. Hun plasserer melkekartonene side om side på gulvet på rommet (hun bor i et hybelhus for ungdom, barnevernsbarn), hvor det er et heldekkende teppe. Vann og jord siver ut av melkekartonene,  frø faller på teppet og etterhvert spirer det her og der. Det lukter muld, mose, skog og fuktig plen. Gulvet blir neste som en liten eng.

Ja, alt kan skje når man planter inne! Jeg skuer over mine mange potter som spirer alt for tidlig. Kong vinter tok en liten lur. Håper han ikke våkner igjen!

Sa jeg forresten at du må lese Blomstenes hemmelige språk? Det var egentlig det jeg skulle si.

Victoria er oppvokst foreldreløs, uten famile, uten nærhet, uten kjærlighet – bodd i mange fosterhjem og institusjoner. Victoria er et skadeskutt, men sterkt barn. Hun holder en armlengdes avstand til alle og ødelegger det meste rundt seg. Inntil hun ti år gammel kommer til Elizabeth – som driver en vingård. Der opplever hun for første gang i sitt liv ubetinget kjærlighet og hun lærer om blomster. At blomstene har et språk, at man rett og slett «kan si det med blomster» – eføy = troskap, akeleie=svik, asters = tålmodighet osv. Også dette fosterhjemmet blir en mellomstasjon for Victoria. Det blir nye opphold i institusjoner inntil hun fyller 18 og må klare seg selv. Da er det enten et liv på gata eller skaffe seg en jobb. Victoria blir blomsterdekoratør, blomster er det eneste hun kan og i utgangspunktet er det et halmstrå, men blir redningen. Hun får en deltidsjobb og lager himmelske oppsatser som snakker til mottaker. Hun blir ettertraktet og starter  eget firma. Victoria opplever kjærlighet, men tør ikke. Hun føder en datter i skjul, som hun leveret til barnefaren mens han er ute. Hun stikker. Mye stille dramatikk, mye sorg – et merkelig liv på en madrass i bakrommet til blomsterbutikken. Inntil det snur – kjære leser – en ny begynnelse  (Påskelilje = nye begynnelser) og det ender godt. Men før det – dere rystes, rystes, rystes….

Share

Er du ny hageeier og skal velge stil, er mitt tips: lag en hage som spiller på lag med naturen. En  Naturhage gir frihet. Ambisjonsnivået kan variere i takt med humør, helse og tid. Du står VELDIG fritt. I min hage går kultur og natur hånd i hånd. Mye tid og  inspirasjon bestemmer grad av kultur. Lengre reiser og lite tid bestemmer grad av natur. Med andre ord: ikke mulig å ergre seg. Det som den ene sommeren er en plen, kan neste være en eng. Det som den ene uken et velstelt bed, kan neste uke være en frodig, overgrodd og spennede oase.

Bøkene under anbefales. Den som har gitt meg mest glede (og størst avling!) hittil er Dyrk dine egne grønnsaker. En inspirernde bok for deg som har lyst til å dyrke noe spiselig. Tips og gode råd, uansett ambisjonsnivå. En personlig bok, gøy å lese – igjen og igjen. Jeg oppdager noe nytt hver gang. Det siste bildet er mitt kjøkkenbord for to uker siden. Alt for tidlig med forkultur av bønner, men den tidlige våren fristet meg. Det kan gå riktig ille, men da er trøsten: disse plantene er topp gjødsel!

Share

Min mest inspirerende hagebok

Vår i luften? Det begynner å sitre i mine mer eller mindre grønne fingre. Selv med minus 5 – 10 på søndag  og skitur, er det noe i luften som sier at våren er på vei. Jeg setter fra meg skiene og trasker en tur i hagen. Solen skinnner  blekt på drivhuset og  fuglene kvitrer forsiktig. Det ER snart vår? Tiden fremover nå er på mange måter den beste for en hobbygartner som meg. Forventning, planlegging, nye prosjekter.

I begynnelsen av februar var jeg i Firenze. I en bygning fra 1400 holdt en frøhandler hus. Her gikk jeg amok og ble bukket ut av en fornøyd kjøpmann.  Hvilken handel! Ingen ny kjole, veske eller sko fra Italia, nei. Men 25  frøposer!

Vårminne fra Italia

I fjor var det kompost jeg konsentrerte meg om i min rufsete hage. Det ble et prosjekt. Jeg elsker prosjekter. Komposteringen ble en besettelse. Jeg har seks kompostbinger. En av dem, min gode venninne Grønne Johanna, er varmkompost. Johanna elsker rekeskall og fiskeavfall. Håper naboen gjør det samme! Noen ganger stiller jeg meg tett inntil naboens tomt og lukter, snuser. « Kjenner jeg noe fra bingen?» Jeg følger med på vindretningen. «Kjære vind, ikke snu nå, slik at min nabo får fiskestanken rett i fleisen». Det er noen regler for dette. Jeg befinner meg på grensen. Og det hjelper ikke å synge lukten vekk.

Min varme venninne Grønne Johanna

Jeg henter mye inspirasjon fra en av fjorårets nye hagebøker – Lena Isralelsson DYRK DINE EGNE GRØNNSAKER, en bok jeg anbefaler på det varmeste. Liker du å traske rundt i hagen i gummmistøvler i all slags vær, rydde, klippe, plukke rusk og rask? Da er mitt tips: lag et dyrkningsbrød! Det går rett og slett ut på at du lager et stort opphøyet bed av kvist og kvast, jord og planterester. Noe fra komposten, annet fra grener, røtter, gamle planter.  Oppskriften får du i DYRK DINE EGNE GRØNNSAKER. Dette brødet er veldig effektivt til dyrking av for eksempel squash og gresskar. Og så dekorativt!

Share

Hver fredag morgen går vi i markedsavdelingen inn på bokhandlerforeningens hjemmeside og studerer Bestselgerlisten. Listen publiseres i flere aviser i løpet av noen dager.  Det er hyggelig å ha bøker inne på listen, uansett plassering. Nå juger jeg, det ikke bare hyggelig, men vi jubler for hver bok vi har inne på listen! Men det er  1. plassen vi higer etter og jobber for. Og så er det fantastisk å oppleve at vi lykkes. Da er det feiring! På pocketlisten uke 5 (som altså blir offentliggjort nå) ligger Lucinda Riley Orkideens hemmelighet på 1. plass og på 2. plass ligger Arven av Katherine Webb (Gyldendal). Hvor mange solgte eksemplarer som skiller disse to vet vi ikke. Antakelig er det ikke mange. Legg merke til omslagene! Så like de er!  To barn på forsiden på Arven. De er blitt voksne på forsiden av Orkideens hemmelighet. Prisen er den samme. Og innholdet? Les og se…

Share

Reklamevideo: Satellittmenneskene – en av godbitene fra  høsten 2011.

Vi lader opp til lanseringer av vårens store krimutgivelser. Cappelen Damm og Tanum Bokklubber samarbeider med syv andre forlag, Centralteatret, Dagbladet og Rivertonklubben om vårens store begivenhet: Krimfestivalen 2012 1. – 3. mars.

MEN FØRST Hans Olav Lahlum og lanseringen av Katalysatormordet – den tredje i rekken av Agatha Christie-inspirerte krimalromaner. Tredje bind i serien om K2 og Patricia utspiller seg i Oslo og Valdres i august 1970. K2 blir vitne til at en ung kvinne desperat forsøker å komme med trikken på Smestad. Dørene smeller igjen foran nesen på henne, og neste gang han ser henne er hun død. Drept av en kule midt i trikkesporet. K2 har fått en ny sak å bryne seg på. Det hele startet to år tidligere da en gjeng politisk aktive ungdommer er på hyttetur i Valdres. Natt til 3. august forvinner én av dem, den karismatiske lederen Falko Reinhardt. Kvinnen som er død nå, to år senere var hans kjæreste. Ganske raskt forstår K2 at for å oppklare dette mordet må han tilbake i tid, kanskje lenger tilbake enn 1968. Og bare Patricia kan hjelpe ham denne gangen også, han merker ikke at hun har sine egne problemer å stri med…

Men litt tålmodighet -  lanseringen av Katalysatormordet er 30. januar her på huset. kl 19.00. Vi får god åpninghjelp av Aschehoug-forfatter Øystein Wiik. Han skal synge Katalysatormordet inn i alles hjerter. Øystein Wiik er selv en strålende krimforfatter. Rause kollegaer i denne bransjen!

Share

I år har vi laget flere reklamefilmer med våre forfattere i hovedrollen. Et eksempel på dette er 30 sekundersfilmen med Roy Jacobsen – reklame for hans sterke roman Anger. Anger er et eksistensielt drama som treffer rett i magen. Anbefales på det varmeste. Anger bør ligge under mange juletrær denne julen. Ingenting å angre ved å kjøpe denne til en som er glad i å lese. Det er noe spesielt med Roy, da. Se bare på denne snutten.

Share

Det fantastiske med lydbøker er at det er mulig å gjøre noe annet samtidig. Jeg klarer ikke å sitte i sofaen med bok på øret, da foretrekker jeg brett eller papir, MEN jeg hører alltid på lydbøker i bilen og må ofte ta en ekstra runde for ikke å  måtte stoppe midt i en spennende sekvens. Jeg lytter til lydbøker når jeg maler (hus og vegger), stryker tøy eller pusser vinduer (men aldri mens jeg er i drivhuset eller i hagen – da råder stillheten). Med en bok på øret går arbeidet  lekende lett og jeg føler at jeg får utnyttet tiden. Litt nevrotisk kanskje, men samma det.

Jeg er akkurat ferdig med  å lytte til Hans Olav Lahlums Satellittmenneskene, lest av Nils Nordberg. Dette er et veldig godt valg av innleser, han levendegjør skikkelsene med sin enkle dramatisering.  Dette stoffet er godt å lytte til, neste som et hørespill på radio. Julegave? Ja.

Hans Olav Lahlum har nå  levert manus til sin tredje krim «Katalysatormordet», som skal lanseres under Krimfestivalen 1. – 3. mars. Dette lader vi opp til  i tiden fremover. Vi skal lage en topp  kriminelt god festival i samarbeid med flere aktører og flere forlag. Men først: ta en titt på reklamevideoen for Satellittmenneskene. Denne lille filmen er vist på kinoer landet rundt.

Share

Nå ble i alle fall jeg sulten! Bli inspirert av Jan Vardøen. Lær å lage verdens beste Pizza hjemme. Topp julegave med stor målgruppe.

Share