Bilder & Bokstaver

For mange år siden fikk jeg en konvolutt i posten med arbeidsprøver fra en svensk illustratør. I konvolutten lå det en liten, men laaaang tegning. Den var brettet som et lite trekkspill, og kunne leses nesten som en liten historie. Den havnet sporenstreks på kontorveggen min, og der hang den i mange år. Faktisk helt til jeg byttet kontor og ikke lenger hadde en ledig vegg å henge ting på. Personen bak den fine lille tegningen var Anna Fiske. Nå, mange år senere, har jeg hatt gleden av å jobbe med Anna mange ganger, og førsteinntrykket den lille tegningen ga meg har vist seg å stemme: Anna er morsom, hyggelig, og flink!

Anna på kontoret!

Har du alltid hatt lyst til å illustrere, eller drømte du om å bli noe annet da du var liten?
Har egentlig aldri sluttet å tegne siden jeg begynte med det. Frustrasjonen over at det tok så lang tid for meg å lære meg å lese og skrive, førte til at tegningen ble en måte å få ned det jeg ville fortelle på papir. En av mine forbilder som barn var Agda som vasket hos oss, så min store drøm da var å bli vaskedame. Nå både skriver og tegner jeg, pluss at jeg har både et kontor og et hjem som jeg vasker, så jeg fikk egentlig alt som jeg ønsket meg.

Hvor lenge har du jobbet som illustratør?
Gikk ut Konstfack i Stockholm 1992, det gikk tregt i begynnelsen. Var mye rundt med mappen uten resultat. Min første illustrasjonsjobb var i Svenske Vecko Revyn. Et blad jeg hadde lest mye i min ungdom, så det var stas.
Begynte å tegne serier i 92 som ble publisert i Svenske Galago.
Flyttet til Norge 1994, ble da kontaktet av No Comprendo Press, tegnet serier til deres blad Fidus.

Hva slags utdannelse har du, og hvor mange år har du jobbet som illustratør?
Gikk først på kunstskole, da jeg trodde at det var kunstner man måtte bli hvis man ville fortelle med bilder, malte og malte…titusen malerier, drev også med keramikk, grafikk og foto, skrev dikt og fortellinger ved siden av. Tre år til sammen på to forskjellige kunstskoler og fire år på Konstfack, linjen grafisk design og illustrasjon. Nå har jeg jobbet 20 år som illustratør. -20 ÅR, og jeg som syns at jeg akkurat bare har begynt!

Skisser

Hvilke jobber liker du best?
Jeg liker variasjon, det er morsomt å gjøre noe som jeg aldri har gjort før , samtidig som det er en spennende utfordring å skape variasjon og tenke fra andre vinkler på jobber som er like hverandre.

Hva hører du på mens du jobber?
Det varierer, men nesten alltid noe melankolsk. Vet ikke hvorfor, men jeg blir glad og motivert av det, eplekjekk musikk gjør meg trist. I dag: Bon Iver, Kate Bush og Jan Johansson, i morgen noe annet.

Har du noen forbilder?
Mange, både folk i min nærhet, og folk langt der borte! Hvis jeg skal velge tre illustratører: Ingrid Wang Nyman, Tove Jansson og Saul Steinberg.

Hvis du bare kunne eie tre bøker, hvilke ville du beholdt av de du allerede har i bokhylla?
Bare tre? Da får det bli: Tove Janssons Sommarboken, jeg må lese den hver sommer, ellers blir det ikke sommer. Charles Bukowskis Postkontoret, blir alltid like slått ut over hans direkte måte å skrive på, skal du skrive selvbiografisk må du være helt naken når du skriver, det gjør virkelig herr Bukowski. Bonniers kokbok (på Svensk), jeg elsker å lese kokebøker. Fint å sovne inn med oppskrifter og råvarer i hodet. Hvis du våkner mitt i natten svett og redd over noen liten fillesak, kan du tenke på helstekt falukorv og sovne om.

Fra "Hallo der nede" som kommer denne våren!

Til slutt: Ditt beste råd til de som har lyst på en karriere som illustratør?
Gratulerer med valg av et morsomt og stimulerende yrke! Utdannelse gjør at du har tid til å utvikle deg, minst like inspirerende som lærene er dine medstudenter. Utforsk forskjellige materialer og teknikker, det gir deg en frihet og forståelse for form og farge som du har med deg videre. Alle dine inntresser er viktige, de kan du ta med deg inn i illustrasjonene. Hvis det går tregt å få illustrasjonsjobber, se det som en mulighet til å ha tid til å utvikle egne prosjekter og ideer. “Kör hårt livet är kort”

Share

Bo er en av de illustratørene jeg har jobbet med helt siden jeg var fersk designer i forlaget. Hun er alltid like morsom, og har en helt særegen, humoristisk strek. I tillegg har hun begynt å skrive egne bøker, som «Haren Henriette«, og fjorårets fabelaktige «Dessert«.

Fra "Dessert"

Fra "Haren Henriette"

Share

Nestemann ut i rekken av illustratører er Bendik Kaltenborn. Bendik har vunnet massevis av priser for illustrasjonene og tegneseriene sine. I vår illustrerte han den kjempefine «Pling i bollen» av Ingvild H. Rishøi, og har du ikke kikket på denne boka før, bør du gjøre det neste gang du kommer over et eksemplar! (Ta også en titt på noen av plakatene han har laget.)

Foto:Tale Fjellanger

Har du alltid hatt lyst til å illustrere, eller drømte du om å bli noe annet da du var liten?
Jeg har tegnet og laget serier så lenge jeg kan huske, de første handlet om Ingrid Espelid Hovik og detektivene Ben & Dik. Jeg skjønte vel ikke at man kunne være tegner av yrke da jeg var liten, og hadde ikke i min villeste fantasi drømt å leve av det.

Hvor lenge har du jobbet som illustratør?
Jeg har jobbet som frilans tegner siden jeg gikk ut fra Konstfack i 2008. Min første illustrasjon gjorde jeg for ca. halvannet år siden, da jeg illustrerte en bokanmeldelse i The New York Times. Jeg har gjort mange tegnede jobber før den tid, men dette var første gang jeg illustrerte en tekst.

Hva slags utdannelse har du, og hvor mange år har du jobbet som illustratør?
1. år Einar Granum, BA fra Kunst og håndverkskolen i Oslo, MA fra Konstfack i Stockholm. Men den aller viktigste utdannelsen har jeg fått gjennom tegneseriekollektivet Dongery, som fyller 10 år hvert eneste år!

Illustrasjon til The New Yorker / Septimus and Clarissa

Hva hører du på mens du jobber?
Når jeg fargelegger kan jeg høre på alt fra Vømmøl til Pixies, men hvis jeg skriver manus eller prøver å lage et glupt motiv må jeg være obs på hva jeg hører på. Gjerne Cocteau Twins, Harold Budd eller noe tilbakelent jazz. Jeg er vel egentlig motvillig i ferd med å innse at jeg strengt tatt jobber best uten musikk … men jeg tar sjelden hensyn til det.

Poster for the Tokyo Graphic Passport conference 2010

Share

Den siste uka har jeg brukt mye tid på omslaget til «Gass», en frittstående oppfølger til TV-serien «Taxi». Det å skulle sammenfatte så mye action og handling i et omslag uten at det ender opp som et lappeteppe av scener og symboler er ikke gjort i en håndvending. Heldigvis hadde forfatteren, Ulrik Imtiaz Rolfsen, og redaktør-Anne mange gode innspill til hva som burde være med og kom med gode forslag underveis. Under kan du se hvor mange forskjellige varianter vi var innom før vi kom i mål …

Ofte bruker jeg omslag som en unnskyldning for å kunne lære meg nye effekter, og teste ut ting i Photoshop, og her fikk jeg en mulighet til å lage flammende tekst. (At vi valgte å droppe det på selve boka gjorde ikke så mye, jeg lærte massevis uansett, og hvem vet, kanskje blir kommer det andre bøker som bare må ha en flammende tittel senere?)

Et omslag har ikke bare forside, det skal ha bakside og klaffer også:

Her kan du se forsiden slik den blir i bokhandelen:

Ser du det svake mønsteret nederst på omslaget? Skjønner du hva det er?

Share

Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre en serie intervjuer med de flinke illustratørene vi samarbeider med. De fortjener litt oppmerksomhet!

Førstemann ut er Mikael Noguchi. Han har bl.a. illustrert «Dager jeg har glemt» og «HIPHOP«. Våren 2012 kommer «Drabant«. 

Selvportrett

Har du alltid hatt lyst til å illustrere, eller drømte du om å bli noe annet da du var liten? 
Stuntmann (!) var tingen helt til jeg fikk noen tegneserier av faren min da jeg var seks. I tenårene hadde jeg også et ønske om å kunne drive med spesialeffekter, men det var ganske kortlivet. Etter det hadde jeg et ønske om å bli illustratør. Og det ble jeg jo etterhvert.

Hvor lenge har du jobbet som illustratør?
Jeg har drevet med dataspillutvikling siden 1994 og lagde vel en tegning eller to som jeg fikk solgt rundt den tiden, men det var ikke før i 1998 jeg begynte å ta på meg flere oppdrag.

Hva slags utdannelse har du, og hvor mange år har du jobbet som illustratør?
Tegning form og farge, men vil ikke påstå at det hadde noen større innvirkning. Jeg er mer selvlært, og har lært meg mer fra kollegaer og venner. Siden 2001 har jeg drevet med Illustrasjon på et mer profesjonelt nivå. Før det var det kun små oppdrag innimellom. Så 11 år har jeg drevet med det.

Hvilke jobber liker du best?
Det er de jobbene der kunden gir meg full frihet, men etter min erfaring så er det ofte de jobbene jeg har tjent minst på. Tar gjerne slike oppdrag hvis jeg har mye tid til overs.

Beatles "Revolver"

Hva hører du på mens du jobber?
Alt mulig. I det siste har det vært mye gammel Soul og 90-talls rap, men også mye klassisk rock som “The Who” og “ The Beatles”. Det meste egentlig.

Har du noen forbilder?
I dag liker jeg Robert Valley, Bill Sienkiewicz. Sikkert flere, men jeg kommer ikke på noen navn øyeblikkelig. På 80-tallet var det Joakim Pirinen, Moebius, Juan Gimenez og Brian Bolland. Mange Europeiske tegneserietegnere.

Hvis du bare kunne eie tre bøker, hvilke ville du beholdt av de du allerede har i bokhylla?
Vanskelig … Jeg liker alle bøkene mine. Men er spesielt glad i boka “The nasty terrible T-Kid 170”, Christopher Nilsen tegneseriene mine og Biografien om Keith Moon – “Dear Boy”.

Til slutt: Ditt beste råd til de som har lyst på en karriere som illustratør?
Tegn mye. Så ofte du kan og har lyst. Tegn alt! Prøv ut forskjellige teknikker og bli allsidig. Det er mange som har angst for digitale programmer som er et must i disse dager. Det er synd og vil hindre deg i å utvikles videre og bli mer effektiv.

Tegninger i arbeid

Share

Har ikke kommet så langt som til å lese Steve Jobs biografien – den venter hjemme på romjulsrolige dager – men dette lille klippet kan jo fint deles allikevel.

Share

For å komme i julestemning har jeg laget litt julepynt til maskinen. Og for å komme høyt opp på nissens liste over snille jenter, deler jeg så klart med dere. 

Du kan laste det ned her.  (Der finner du også fjorårets dompap, hvis du har lyst på en annen variant.)

Share

Noen bøker vil man bare ha. Ikke nødvendigvis fordi de inneholder en historie, men fordi de er så pene, inspirerende, rare, eller annerledes at det å ikke ha dem stående i bokhylla er utenkelig. Marian Bantjes «I wonder» er en sånn.

Se selv. Nydelig!

En annen fin, liten bok er Marion Batailles «ABC3D». En pop-up bok med alfabetet.

– Og for tilhengere av informasjonsgrafikk er David McCandless «Information is Beautiful» noe helt for seg selv. Morsom, vakker og lærerik. Den inneholder bl.a. stoff som denne oversikten over koffein og kalorier, og denne oversikten over kosttilskudd og deres vitenskapelig beviste (mangel på) effekt. Tall og statistikk kan være både underholdende og gøy hvis det blir presentert på denne måten!

Share

Denne uka har jeg hatt det ekstra gøy på jobb. Dagfinn, redaktør for oversatt skjønnlitteratur, kom til meg med to omslag, – et engelsk og et amerikansk. Jeg syntes i grunn begge var ganske fine, men han sa at de hadde kommet frem til at de ønsket seg noe med litt mer farge. Etter å ha skumlest manuset  – noe som forøvrig føltes feil, for denne boka er for bra til å leses fort og slurvete på jakt etter visuelle referanser – skjønte jeg hvorfor de to engelskspråklige omslagene var løst slik de var. I boka foregår mye av handlingen på et sirkus. Et sirkus som bare har forestillinger om natten og hvor magiske ting skjer.

Sirkuset kommer uanmeldt. Uten forutgående avertering, uten plakater på lyktestolper eller oppslagstavler i sentrum, uten omtaler eller notiser i lokale aviser. Det bare er der, mens det i går ikke var der. De kneisende teltene har hvite og svarte striper, intet gull eller karmosinrødt å se.

Med en vag idé i hodet, bestemte jeg meg for å løse omslaget i et program (Illustrator) som gjør at jeg kan legge alt i separate lag, som siden kan skaleres opp og ned og flyttes rundt, uten at noe blir ødelagt. På den måten kunne jeg skisse og lage en (eventuell) original samtidig.

Jeg begynte med tingene som skulle være i bakgrunnen og jobbet meg fremover …

Når jeg begynner jobber som dette, har jeg en idé inne i hodet, og jeg lager som regel også en løs skisse i skisseboka først. – Men fordi Illustrator gir meg mye frihet til å endre farger og plassering osv. kunne jeg bare sette i gang med å bygge telt og omgivelser, mens jeg planla neste skritt i hodet. Underveis flyttet og justerte jeg ting som ikke fungerte.

Det var viktig for redaksjonen at hovedpersonene var med, slik at man forstår at dette ikke bare er en bok om et sirkus, men en kjærlighetshistorie også …

Sånn ca. etter den øverste av de tre siste sendte jeg omsider omslaget til Dagfinn, med hjertet i halsen. Det var jo ikke helt sikkert de ville like det, men det er en sjanse man må ta innimellom. (Uansett hadde jeg jo hatt det veldig gøy mens jeg holdt på …) Heldigvis var de stort sett positive. Noen innspill var det, bla. til typografien på forfatternavnet, størrelsen på teltene og kvinnen og mannens plassering i forhold til hverandre, men fordi alt lå klart til skalering og flytting betød ikke det at jeg måtte begynne på nytt. I stedet kunne jeg bare flytte og dra på de elementene jeg ville endre, helt til det så bra ut. (Helt spikret er nok ikke omslaget enda, men jeg tar helg med god samvittighet etter en kjempegøy uke på jobb. Nå har jeg gjort andre ting innimellom også, men dette har vært den morsomste oppgaven denne uka!)

Neste uke tenkte jeg at jeg kunne lage en skrivebordsbakgrunn til de av dere som kunne tenke dere litt mer sirkus i hverdagen … Hvis noen har lyst på da! (Og da må dere love å lese boka, altså!)

God helg!

Siden sist:

Nå har det blitt bestemt at vi skal bruke det engelske omslaget i stedet for dette. Den ferdige versjonen av dette kommer derfor ikke til å bli å finne ute i bokhandelen. De som lurer på hvordan det ble seende ut til slutt kan se det på hjemmesiden min. 

Share

Denne posten handler ikke om design. Den er ikke i nærheten av å handle om design engang. Som så mange andre som har sett lyset, føler jeg for å dele min nye oppdagelse med hele verden. Misjonere litt. Og nei, det handler ikke om karbohydrater. (Jeg elsker karbohydratene mine, og er blant dem som er helt fornøyde med at lavkarbo-bølgen har gjort konkurransen om kakestykkene i kantina litt mindre hissig.)

Nesten like mye som jeg elsker kake, hater jeg å rydde. Husarbeid står ikke særlig høyt i kurs hos meg. Og for å unngå misforståelser, jeg gjør ikke mesteparten av det hjemme heller. Med en mann med mye lavere tålegrense for støv enn meg, er det langt oftere han enn jeg som fyker rundt med støvsugeren. De to barna våre ser i tillegg ut til å ha fått mest av mine gener på dette området, så mellom hvert kramperunde med vasking og rydding ser det temmelig bomba ut. Og disse enorme sjauene med rydding er ikke akkurat noen fryd. Jeg blir grinete. Alle fyker rundt og er sure. Resultatet blir jo bra, men gøy er det ikke.

Det var etter en sånn runde jeg kom på noe jeg hadde lest. Entusiastisk foreslo jeg (mens det fremdeles var ryddig og rent) at vi innførte «Ryddetid». Et kjent fenomen fra skoler å barnehager, vil jeg tro. Jeg tok frem eggetimeren min …

… og satte den på 10 minutter. Hvorpå alle fire føyk rundt og rydda det vi klarte i 1o minutter. – Siden det allerede var temmelig ryddig, gikk vi vel i grunn tom for ting å rydde etter 4, men det finnes alltid rote-områder man kan fordype seg i. Du vet. Den smale kroken mellom bokhylla og veggen, inne på barnerommet. Eller den skuffen på kjøkkenet som har suppeposer som gikk ut på dato i 2005. For å nevne noen helt tilfeldige eksempler.

Etter å ha holdt på med dette i snart to uker er jeg overbevist. Dette fungerer for oss. Leiligheten er mistenkelig ryddig. Ungene er entusiastiske til konseptet, siden 10 minutter tross alt ikke er særlig lenge, og den yngste ble faktisk bestyrtet over at vi hoppet over en kveld. (Fordi det var helt ryddig over alt …)

At det fungerer er vel ikke så rart når man tenker litt over det. Fire personer som jobber i 10 minutter er jo faktisk 40 effektive ryddeminutter hver dag. Med syv dager i uka, betyr jo det at vi rydder i tilsammen 280 minutter hver uke. Det er vel sånn ca. 270 minutter mer enn vi har pleid å bruke. Resultatet er at leiligheten er ryddig, og det helt uten at noen har blitt sure!

Share