Illustratørintervjuer: Jill Moursund

Jill Moursund kom i fjor med bildeboken «Min venn reven og jeg«. Boka har fått god mottagelse, og det er fortjent!

Har du alltid hatt lyst til å illustrere, eller drømte du om å bli noe annet da du var liten?
Jeg har kanskje aldri vært sikker på at det er illustrasjon jeg har lyst til å jobbe med, i alle fall ikke bare det. Som barn ville jeg bli dyrlege, men det var før jeg fant ut at jeg kanskje måtte ta livet av dyrene. Siden ville jeg gjerne skrive, og den lysten har vel aldri forsvunnet. På videregående vurderte jeg mange ulike fagretninger, bl.a jus, psykologi og engelsk, men jeg endte opp med statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Interessant fag, men fraværet av noe som alltid hadde vært der, overskygget etterhvert mye av studiet. Jeg hadde så langt alltid tegnet, malt, klippet og limt, og i løpet av tiden på universitetet ble det minimalt med tid til dette. Savnet av det mer kreative ble etterhvert såpass sterkt at jeg fant frem malepensler, leire og kullstift og pakket bort Machiavelli, Hobbs og Locke.

Hva slags utdannelse har du, og hvor mange år har du jobbet som illustratør?
Jeg tok et år med kunstfag i Risør, siden ble det Kunst- og håndverkskolen (SHKS, nå en del av Kunsthøyskolen i Oslo). Jeg begynte da på Institutt for grafisk design og illustrasjon/visuell kommunikasjon, egentlig litt uten å vite helt hva fagene var. Igjen ble fraværet av noe påfallende, nå savnet jeg selvfølgelig det mer teoretiske. Heldigvis hadde vi en fantastisk professor på instituttet som lot meg bruke mye tid på å skrive og jobbe teoretisk, bl.a brukte jeg mesteparten av tiden som er avsatt til hovedfag på å skrive den teoretiske delen. Jeg jobbet også mye med egne prosjekter og det har jeg jo forsåvidt fortsatt med siden.

Siden jeg var ferdig med hovedfaget ved inngangen til år 2000, har jeg for det meste jobbet som illustratør. I 12 år har illustratør vært min yrkestittel, men det er ikke alle årene illustrasjon har vært det jeg har jobbet mest med.

Hvilke jobber liker du best? 
Jeg liker utfordrende jobber, oppdrag hvor jeg får tenke, prosjekter hvor det ikke er helt opplagt hvor eller hva man skal. Veldig enkle saker hvor andre har bestemt innhold og motiv er egentlig ikke noe for meg. Jeg er glad i redaksjonell illustrasjon, spesielt innenfor fagområder som lar meg lese – det er vinn-vinn, interessant lesestoff og visualisering. Dessuten liker jeg selvsagt å jobbe med bøker, både fordi jeg liker bøker og fordi jeg får arbeide med forholdet mellom tekst og bilde. Jeg liker å jobbe med bildebøker hvor storyboarden er viktig, hvor handlingen drives fram av de virkemidlene jeg velger, jeg liker å finne ut hva som skjer med helheten når man forandrer tekst, legger til, fjerner, finner en helt annen form, etc. Ja, det kan gjerne være komplekst. Jeg liker å jobbe med å få ting til å gå opp, snøre sammen, nøste opp og så, der finner man noe, forhåpentligvis en helhetlig sak. Veldig  spennende!

Hva hører du på mens du jobber?
Det er ikke alltid jeg hører på noe, det kommer an på hvor i prosessen jeg er. Jeg hører ofte på musikk av diverse slag når jeg er i siste del av en jobb, en bok eller et oppdrag. «Lillebrors gaver», som jeg lagde våren 2010, kommer jeg nok for all fremtid til å forbinde med Janelle Monae og hennes The ArchAndriod og Metropolis, men ellers er det nok mer variert. Det blir mye podcast og forskjellig musikk, f.eks filmmusikk som jeg har hørt mest på i det siste. Musikken til Edward Scissorhands går som hånd i hanske til prosjektet jeg nå jobber med.

Har du noen forbilder?
Det er så mange flinke folk jeg kunne nevnt, men i dag tror jeg at jeg skal nevne Hayao Miyazaki, Tim Burton og Roald Dahl.

Hvis du bare kunne eie tre bøker, hvilke ville du beholdt av de du allerede har i bokhylla?
Uff, det var en vanskelig tanke. Jeg er ikke så glad i å lese bøker flere ganger, det blir full tørke inne i hodet mitt. Dessuten vil jeg jo ikke miste alle de fine bøkene jeg har! «Kafka på stranden» av Haruki Murakami er det endel år siden jeg leste og den tror jeg jeg kan klare å lese en gang til. «Sult» av Hamsun, muligens. Og den store boken med Henry Dargers bilder, den kan jeg ikke kvitte meg med. Bildene er så rare, groteske og fine på samme tid. Wikipedia mener det er outsider art, og det kan vel stemme.

Til slutt: Ditt beste råd til de som har lyst på en karriere som illustratør?
Bortsett fra alt det opplagte? Tja, en god, og bred, kunstfaglig plattform er bra. Film og bøker er viktig, i alle fall for meg. Film, fordi det er veldig mye å hente fra dette fagfeltet når det gjelder dramaturgi, karakterutvikling, ja, hele pakka. Det er det selvsagt også i bøker, enten det er bøker med bare tekst, illustrerte bøker eller bildebøker. En god tekstforståelse er i de aller fleste jobber innen illustrasjon viktig. Illustrasjon handler om å visualisere tekst, et innhold eller et budskap. Da er det helt avgjørende å skjønne hva du skal formidle.