Bokas posisjon er sterk i Norge. Presse og media for øvrig, gir bokbransjen stor oppmerksomhet. Boka engasjerer! Dette står i kraftig kontrast til situasjonen i våre naboland hvor boka, forlag, og bransjepolitikk bare i liten grad debatteres i media. Så er da også resultatene av norsk kulturpolitikk og langsiktig, konsistent satsing fra norske forlag imponerende.
Sett i forhold til Sverige og Danmark er norsk bokomsetning mer enn dobbelt så høy pr innbygger, 40% av alle nordmenn over 15 år oppgir å ha lest mer enn 10 bøker siste år! – bare 7% oppgir at de ikke har lest en eneste bok! Eksporten av norske forfatteres bøker for oversettelse til andre språk er økende og vitner om et jevnt, høyt kvalitetsnivå. Cappelen Damm alene solgte mer enn 300 oversettelsesrettigheter i 2011.
På initiativ fra Kulturdepartementet har Oslo Economics laget rapporten «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler». Her dokumenteres resultatene av «den norske modellen». Rapporten kan på sentrale områder sammenfattes slik:
Litteratur- og språkpolitikk
«Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark».
Fast bokpris
«Fastprisen som prinsipp kan ha et rasjonale i bokbransjen, og det er vanskelig å finne økonomiske argumenter for at ikke forlagene bør kunne videreføre dette. Det er her mer problematisk at forskriften legger sterke begrensninger på fastprisens varighet».
Innkjøpsordningene
«Et annet argument for ordningene er at de er billige og treffsikre, og i liten grad medfører administrative kostnader».
Konkurransen mellom forlagene
«Legges imidlertid markedsandelene basert på totalomsetning til grunn, kan det norske markedet for produksjon av bøker sies å være lite konsentrert. Det tilsier at forholdene ligger relativt godt til rette for konkurranse».
Kunnskapsløshet:
Engasjementet knyttet til bokas status og framtidsmuligheter gir mange interessante innspill.
Kunnskapsnivået er imidlertid ikke alltid imponerende. Forsker på mediestrategi og førsteamanuensis på BI, Espen Andersen, bidrar med et av de verste eksemplene. Han har forsket seg fram til bokbransjen stort sett drives av innkjøpsordningen og at åtti prosent av bøkene ikke ville klart seg i et fritt marked (Aftenposten 5. januar).
Dersom dette representerer nivået på BIs forskning så er det overraskende at institusjonen ikke ligger enda lengre nede på Financial Times årlige rangeringsliste over Handelshøyskoler i verden (stabilt dårligere enn nummer 60).
Cappelen Damm, Norges største forlag, har en markedsandel i forlagsleddet på 20,6%.
Kulturrådets innkjøp utgjør i overkant av 1% av forlagets omsetning. Dette beskjedne beløpet gjør hele årganger av samtidslitteraturen tilgjengelig gjennom bibliotekene og bidrar til å sikre forfatterne bedre inntekter. «En eneste stor subsidiekarusell», sier Espen Andersen til Aftenposten. Nei, forlagene har sammen med de andre aktørene i norsk bokbransje skapt et vel fungerende marked som i følge Kulturdepartementets rapport altså legger forholdene «relativt godt til rette for konkurranse» og som, uavhengig av hva Andersen måtte mene, definitivt ikke er en del av Statsbudsjettet.
Dette debattinnlegget er også publisert i Aftenposten 11. januar 2012.
11. januar 2012 at 14:37
Forlagsbransjen har skapt et marked for seg selv, basert på en fastpris og dertil høyere marginer på bekostning av leseren.
Når dere har unntak fra konkurranseloven om å drive kartellvirksomhet, så blir det litt kvalmt å slå seg på brystet i etterkant.
Konkurranse om kvalitet og pris kommer forbrukeren (leseren, oss.. ikke dere) til gode.
Ikke lat som det er noe forskjell på bøker, filmer, aviser, magasiner, nettsteder, blogger. Det norske skriftspråket lever i beste velgående, fordi ny teknologi har gjort at de fleste må forholde seg til det i en eller annen form. Ikke fordi dere utgir en sær tittel med 2000 eksemplarer i opplag og plasserer den bakerst i selveid bokhandel..