Gjesteblogg av Charlotte Glaser Munch: På´n igjen

Åjada. Nå er det duket for siste runde i historien «Charlottes ungdomsbok nr 6 blir til». Alt som skjer etter dette (hvis det blir noe), er småplukk. Den tyngste omgangen er over, og det er godt, for ute er det full førsommer og jeg trekker ofte ut på balkongen for å titte på den.

Tenk at den kom. I år igjen. Det er magisk. I år igjen.

Men boken. Jeg har vært i Norge og pratet med redaktøren min. Det var lurt. Vi kan ikke bare sitte og maile eller ringe. Det blir etter hvert så statisk.

Vi er enige om så å si alt. Bra, det. Vi var ikke det i starten av prosjektet, men har blitt det etter hvert som historien har trådt frem. For det er det den gjør. Trår frem. Det er det som er så spennende hver gang. Og som gjør at jeg umulig kan bli lei av denne jobben.

Nå skal jeg få det siste til å tre frem. Finne bitene som hever historien opp til å bli bare min og rett og slett super.

Ingen enkel sak. Og det er like morsomt hver gang redaktøren sier «hvis du bare kan tilspisse det litt mer her og øke dramatikken, og så skru det til ekstra der og få til en ordentlig andpusten stemning. For vi vet begge at det ikke er bare-bare.

Men jeg skal klare det. Jeg vil få deg til å tenke wow, så magisk når du leser.

Tenker at det gjerne får ligne på førsommerfølelsen.

Ordet jeg vil bruke om arbeidet som ligger foran meg, er faktisk tysk (!): Fingerspitzengefühl.

Det er det som må til.

Hva skal du bruke fingrene dine til fremover?

Dette innlegget har tidligere vært publisert på Charlotte Glaser Munchs egen blogg.