Roskildeglimt: Houseparty på høstutstillingen

Den første dagen på Roskilde bø på få musikalske høydepunkt. Det var virkelig gamlingene inntogsmarsj med musikk som var bedre for 20-30 år siden. Men til slutt rystet Magne Furuholmen og hans venner i Apparatjik meg med et show som man i alle fall ikke har sett maken til her på festivalen før.

80-talls frisyre er en utfordring når man er over 50

Det første bandet vi fikk med oss, var The Cure. Vokalisten, Robert Smith er den eneste som er igjen fra originalbesetningen, og han hadde jobbet mye for å få på plass den gamle sveisen. Han så dessverre ut som en forfallen Boy George som nok burde ha tenkt på en lavkarbokur. Det virket også som han fortsatt var redd for musikkpolitiet og kreden, for her var det ikke noe godsnakking mellom låtene. Det lød omtrent som The Cure, men det er lenge siden 80-tallet, og heltene er i ferd med å bli gamle.

Da vi hadde fått nok av gammel 80-talls musikk, gikk vi for å høre

Bestefarianere

Abyssinians. Det var klassisk reggae, og disse gutta var forløperne til Bob Marley, altså bestefarianere. Festivalen er nå utsolgt, og med alle som jobber her, er det over 90 000 mennesker her. Det er da litt pussig at midt i denne enorme vrimmelen støtte jeg plutselig på min mellomste sønn. Selvsagt hadde campen deres googlet reggae-gjengen, så han kunne fortelle at dette var av de førte reggae-musikerne, og at de hadde overrasket pop-publikummet i England med en låt som ble en stor hit i 1969.

For å unngå gamlehjemfølelsen tok vi en tur innom Janelle Monae, som så ut som en moderne Grace Jones med høyere hår. Hun kjørte et forrykende danseshow, men så lenge vi var der var det bare gamle coverlåter.

Det var det ikke da Magne Furuholmen og Chris Martins Apparatjikinntok hovedscenen kl 0100 i natt. På forhånd var vi lovet like store deler elektronisk popfest og kunstinstallasjon, og de holdt det de lovet. Det begynte som en slags Clockwork Orange performance der alle musikerne var utkledd likt, og endte med at de opptrådte med sølvhjelmer med gevir på hodet. Kjæresten min og jeg pleier å krangle når vi er på utstilling om videokunst, og det endte opp i en liten disputt her også. Hun syntes som vanlig at jeg var forstokket og lite åpen, da jeg etter en 20 minutters house-sesjon mente at dette var som et houseparty

Houseparty på høstutstillingen med Apparatjik

på høstutstillingen. Hun har nok litt rett, og musikken var fin den, når housen forsvant.

I dag har regnet kommet, og det er spådd skybrudd både i dag og i morgen, så her lukter det gjørmebad lang vei.

Den mest kjente jeg har vært i nærkontakt med backstage er skuespilleren som spiller Laugesen i Borgen, men det er fortsatt håp.