Roskildeglimt III: Da Roskildefestivalen ble til Sarons dal

Bruce Springsteen for første gang i Roskilde

I går opplevde vi en av de beste konsertene på Roskildefestivalen noensinne. Bruce Springsteen var som en vekkelsespredikant, og hvis rock er Gud, er Bruce hans største profet.

Bruce i nærkontakt med 90 000

Flere med meg har murret litt om at man har brukt for mye penger på honorar til Bruce, og at resten av programmet her nede har fått lide av det. Men etter gårsdagens tre timer lange konsert har alle tilgitt programmererne. Det var første gang Bruce spilte her, og han ville tydeligvis vise at det var en skam. Fra han slo an konserten med «No surrender» til finalen der 80- 90 000 danset til «Twist and shout» var alt en ekstase.

Jeg har vært en hengiven Bruce fan siden konserten i Drammenshallen på begynnelsen av 80-tallet og sett ham et utall ganger, men jeg tror jeg aldri har sett ham bedre og mer energifylt enn i går. Han løp og sang i tre timer, han lot publikum kysse seg, fikk alle til å synge allsang og danse hemningsløst til den fantastiske musikken. Han spilte de gamle klassikerne, jammet med musikerne fra forrige konsert The Roots og danset med en kvinne til «Dancing in the dark». Det ble så ekstatisk at det nesten var litt skummelt da han fikk hele publikum til å brøle «Yes» når han spurte oss om vi hadde «The Spirit». Men det

Selv Bruce var i ekstase

hadde vi virkelig.  Vi sto helt foran, og da Bruce løp ut i en mellomgang blant publikum, føk jeg viljeløst fremover som en Justin Bieber fan, men dessverre stoppet Bruce 15 meter lenger bort.

Og den 21. juli kommer han til Valle Hovin. Halleluja!