RSS

Skikk og bruk på T-banen: Noen tips for å gjøre T-baneturen mer levelig.

Skrevet av: Øyvind Holen   5. mars 2013

Samfunn

groruddalenI kveld kl. 2015 innleder NRK1 den seks episoder lange dokumentarserien ”Dalen vår”, som tar tv-seerne med til den utskjelte og nærmest uoppdagede Groruddalen øst i Oslo.

Blir du nysgjerrig på å vite mer om denne mystiske dalen og dens rundt 130.000 innbyggere, har Cappelen Damm i skrivende stund igjen 34 eksemplarer av pocketutgaven av ”Groruddalen: En reiseskildring” (2005) på lager

Hvis du attpåtil blir så modig at du begir deg ut på en ekspedisjon langs T-banelinje 5 eller 2 østover, kan bokas instruksjoner til god T-baneoppførsel (anno 2005) være uunnværlig å lese før du drar avgårde.

Den beste sitteplassen:
a)     Når du er liten: Helt først med knærne på setet, armene på vinduskarmen og nesa mot frontruta. Så kan du fantasere om et liv som T-banesjåfør.
b)    Tenåring og oppover: Tilsvarende sete i bakerste vogn. Myten forteller at T-banesetene står plassert opp mot hverandre slik at man lettere skal komme i snakk med naboen på banen, men akkurat på dette setet slipper du unna de motstående setene. Du slipper å glo dine medpassasjerer rett i trynet, og i tillegg kan du sette beinet opp mot ryggen på setet foran eller på den lille «hylla» mot veggen, mens albuen sitter som støpt i vinduskarmen. Faren med dette er at du plutselig kan havne i nærkontakt med narkomane med kniv, som påfallende ofte snubler overende i enden av vogna.
c)     Pøbler: Siste vogn, på en treseter, med brei beinføring og støvlene på setet midt i mot. Fører automatisk til stygge blikk fra voksne, sure blikk fra gamle og redde blikk fra små.
d)    I rushtiden: Velg alltid en toseter, helst mot kjøreretningen. Da slipper du å sitte som sild i tønne på en treseter. Dessuten har forbløffende mange et panisk ønske om å sitte med kjøreretningen. Dersom banen er full og du er sliten, er trikset å presse seg ned på en treseter med to passasjerer.
e)     På milde vinterdager: Hold deg langt unna setene med ovn under, dersom du ikke trives i en badstue med klærne på.

Den beste ståplassen:
a)     Når du er liten: Rundt stanga ved inngangene i vogna (finnes ikke i alle vogner). Kombineres gjerne med å snurre rundt stanga i heseblesende tempo, eller klatre opp og skli ned som en brannmann. Kan også brukes av fulle jenter som drømmer om en karriere som stripper.
b)    Når du er voksen: Lent opp mot glassveggen som skiller ståplassene fra setene, lengst vekk fra døra nærmest perrongen. Pass opp for sykler og barnevogner.
c)     Når banen er full: Innerst i endene av vogna, ved siden av førerhuset. Her er det ofte en liten oase av luft når folk står og skubber på hverandre midt i vogna.

Vanlig folkeskikk:
a)     Ikke smil. Hver bidige dag på vei til videregående skole kom samme fyr på med det samme strålende smilet. Hver eneste morgen. Folk var overbevist om at han var sprøyte gal, for han var den eneste som smilte.
b)    Ikke småprat med setenaboen hvis du ikke kjenner ham eller henne, dersom det ikke skjer noe ekstremt oppsiktsvekkende på banen som kommenteres umiddelbart. Som at T-banesjåføren glimter til med et sjeldent ”god morgen” eller en tørrvittig kommentar.
c)     Ikke snakk med noen på motstående perrong, med mindre det er fryktelig viktig.
d)    Gå aldri, aldri, inn på vogna før du slipper folk ut. Gjør du det, tror alle du er bonde (noe du sannsynligvis er også).
e)     Unngå folk du kjenner, men ikke har noe å snakke med om. Tørrprat i 20 minutter, uten noen mulighet til å snike seg unna, er en pest og plage for alle involverte.
f)     Respekter skiltet ”for eldre og uføre». Hvis ikke, er gamlingene ofte gode til å si fra. Ungdom er ofte langt flinkere til å reise seg enn middelaldrende.
g)     Spar telefonsamtalen til du går av vogna. Hold deg til sms.
h)    Ikke innbill deg at det er plass til tre personer på en toseter.
i)      Ikke spis eller ta av deg yttertøyet. Du er på T-banen, ikke på toget.
j)      Blir du tatt i kontroll: Ta det med fatning og ikke kjeft på kontrolløren eller prøv å stikke av. En mislykket flukt fra en T-banekontrollør er det minst tøffe man kan foreta seg, og vil bli husket lenge av alle som ser det.

T-baneaktiviteter:
a)     Les bøker og blader. Her er det meste lov. Bare husk at folk ser hva du leser (siden de sjelden leser selv), så pass på at det ikke er for lowbrow (pornoblader, kioskromaner eller Donald-blader) eller for highbrow. Da den ikke akkurat lettleste Ulysses av James Joyce kom ut i norsk oversettelse, tok jeg daglig samme T-bane som tidligere AKP-topp Pål Steigan. Hver morgen satt han med Ulysses løftet så høyt opp at alle de andre passasjerene ikke kunne unngå å se hva han fordrev tiden med.
b)    Les avis. Etter nesten 40 år med T-bane har omsider Aftenposten innsett at tabloid er det som må til. Tidligere måtte du ha grunnfag i avisbretting for å lese den uten å fike til setenaboen i ansiktet.
c)     Stirring. Mellom 70 og 80 prosent av passasjerene sitter og stirrer åndssvakt framfor seg, mens de venter på at det hele er over. Samtidig er de nøye på å ikke møte blikket til noen av de andre som stirrer.
d)    Graffiti-titting ut av vinduet. (Se kapittel 11 i ”Groruddalen: En reiseskildring”)
e)     Hør på musikk. Walkman, Discman, radio, iPod og så videre. Til tider er det uansett vanskelig å overdøve skramlingen fra vogna. Lukk i så fall den lille gluggen over vinduet.
f)     Tekstmeldinger. Telefonsamtaler er lite akseptert.
g)     Vorspiel. Du rekker å helle i deg i alle fall to-tre øl på banen ned til byen, hvis du står på.
h)    Sjekking. Bare for de tøffeste, men det er utrolig hva enkelte får til i løpet av 15-20 minutter i grell belysning. Henger tett sammen med inntaket under punkt g).
i)      Se hvor stygge alle er. Lyset i T-banevognene kan få selv den heftigste dame til å se ut som et narkoludder når hun kommer inn på banen.

Mens du venter på banen:
j)      For de minste: Legg mynter på skinnene, og se hvor flatklemte de blir. Dersom du vil se resultatet (der kong Harald blir til conehead) må du selvsagt vente på neste bane igjen. En ond sirkel.
k)    For voksne: Søk ly og finn deg noe lesestoff. På utendørsstasjoner i kaldt vær er trikset å holde seg under tak oppe ved brua. Følg med når lyset skifter til grønt, og gå først deretter ned på perrongen.

For mer info om hva du IKKE bør gjøre på T-banen, les Drabant

, , , , , , , , ,

Om Øyvind Holen

(f. 1973) er fra Lindeberg i Groruddalen i Oslo, og jobber som journalist i Dagens Næringslivs fredagsbilag, D2. Han har skrevet fem sakprosabøker og én tegneserie. Hiphop-hoder: Fra Beat Street til bygde-rap (2004) handler om den norske hiphophistorien, Groruddalen: En reiseskildring (2005) er en reise gjennom barndommens grågrønne dal, mens Donald-landet: Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge (2012) handler om den kulturelle påvirkningskraften fra tegneseriebladet Donald Duck & Co. I 2010 vant Øyvind Holen og illustratør Mikael Noguchi fagbokprisen i Kulturdepartementets prising av årets beste barne- og ungdomsbøker for Hiphop: Graffiti, rap, breaking, dj-ing (2009), en faktabok om den amerikanske og norske hiphophistorien. Faktaløve: Hiphop (2010) er en bearbeidet lettlestbok av samme historie, og i 2012 debuterte Holen og Noguchi skjønnlitterært med første bind av tegneserieromanen Drabant.

Se alle innlegg av Øyvind Holen

Trackbacks/Pingbacks

  1. T-baneregler anno 2005 | Øyvind Holen - 12. mars 2013

    [...] Du kan også lese dette på Cappelen Damms forfatterblogg. [...]

Skriv en kommentar