Forlagsliv

Er det noe politisk å få ut av terror-saken, foruten alle de spaltemetrene som forskjellige kommentatorer har brukt på å plukke fra hverandre idiotiet til massemorderen?

Jeg tror det.

I løpet av min tid har jeg reist en mye, også i land med begrenset innvandring. Jeg treffer kolleger fra disse monokulturene og hører dem snakke om seg sjøl. Stort sett. Om en ny roman om livet i Reykjavik eller urfinske hiphoppere i Helsinki. Og det ligner i forbausende grad på norsk søttitall, på alt det som er så lenge siden. Jeg får spørsmål om vi i Norge ikke har vel mange innvandrere i fengslene våre, om voldtekter og svindel i mørke bakgater – og jeg må svare at, jo, vi har ualminnelig mange innsatte med innvandrerbakgrunn, men det dreier seg om kanskje én prosent, som befinner seg i faresonen, og at alle de andre er opptatt med utdanning og jobb og betaler skatt; jeg må fortelle at ’the clash of sivilisations’ ikke er et ’clash’, men noe forvirrende og mystisk – at vi stadig må forholde oss til noe vi ikke kjenner eller kan forstå ved første øyekast, at vi må stille spørsmål og undre oss og le og misforstå og gruble og undersøke og lære, og at alt dette ikke er et problem, men en berikelse. I euforiske øyeblikk kan jeg snakke om Romerriket og Bysants, om USA og India og andre flerkulturelle riker, for det er bare sånn det er, at mennesker reiser og vil reise, av forskjellige grunner, og hadde de ikke reist, rømt, søkt og undersøkt, så hadde heller ingenting vært som det er – heller ikke det vi setter aller høyest.

Man tenker kanskje at man må ha et konkret utbytte av sine nye landsmenn, – hva kan du fortelle meg som jeg ikke allerede vet? Blir jeg klokere av å kjenne deg?

[...]

Det er ikkje det at det ikkje skjer noko;

det er ikkje at vi ikkje bryr oss;

men kva kan vi sei’

Pausen; over for lenge sidan

Det er ikkje det at vi har pause

Det er berre at det er taust

Taust; vi er tause, no

[...]

ABB vil ikke snakke om barndommen sin. Det er nesten som om han ikke har en. Den er i hvert fall helt uten betydning, selv om han sier at moren er hans akilleshæl. Og det later til at de sakkyndige er enige med ham; i den første rapporten er riktignok noen kapitler viet nettopp denne mystiske barndommen, før tiltalte forsvinner fra den offentlige radaren i februar 1984. Men disse observasjonene tillegges ingen vekt i konklusjonen. Og heller ikke i rapport nr 2 har Breiviks barndom noe å si; Tørrissen og Aspaas har ikke engang snakket med moren hans.

Jeg har klar over at det er flere skoler her, men hvor er de andre? De som i likhet med undertegnede har noen viktige formingsår bak seg, fra for eksempel null til tolv, og vet å verdsette og forbanne betydningen av dem? Og hvor er de som har greie på nevrologi, genetikk, hjerneskader, utviklingsforstyrrelser, hvor er de som forstår seg på begreper som nevropsykobiologi?

[...]

og i dag:

Nok ein statsråd.

Skulerett

Skanse til skanse

Det er dette som er demokrati

Det er dette det handlar om

Vi er ikkje som desse andre, som vi hatar å samanlikna oss med

Desse landa der makta rår; bestialsk, primitiv, blodtørstig

[...]

Følger du de sterke tekstene til Maria Tryti Vennerød? De gir en litterær kommentar til den pågående rettssaken. Hver torsdag kl 16.00 iscenesetter og framfører ulike regissører og skuespillere fra Dramatikkens hus tekstene i Cappelen Damms bokhandel Halvbroren. Her er et klipp fra tredje iscenesettelse. Opplesning er ved Morten Espeland og Marte Magnusdotter Solem. Regi: Kai Johnsen.

Førstkommende torsdag er det en ny framføring. Regien denne gangen er ved De Utvalgte.

Velkommen!

Det står ein klovn

Med bombekoffert

Og vasskjemma lugg

Han står åleine og ser framfor seg

Men dette, seier mannen på radioen:

Er avskyeleg

For kva i helvete vil kunstnaren oppnå?

[...]

Å ligga i ein sjø

og ønska seg:

Ein himmel full av helikopter

Blått i båtar

så langt du ser

Å ønska seg: ikkje ro

Å ønska seg: bråk

Og sirener

Folk som ropar namnet

Mitt

Sitt

Å ligga på ei øy, og ikkje kunna røra seg, eg kjenner ikkje beina mine lenger

Dei har blitt del av fjellet

[...]

Følger du de sterke tekstene til Maria Tryti Vennerød? De gir en litterær kommentar til den pågående rettssaken. Hver torsdag kl 16.00 iscenesetter og framfører ulike regissører og skuespillere fra Dramatikkens hus tekstene i Cappelen Damms bokhandel Halvbroren. Her er et klipp fra andre iscenesettelse. I morgen torsdag er det en ny framføring. Velkommen!

Eg vil berre at det skal vera fred
Er det lov?

Eller er det
å begrava
hunden
på håra

[...]