Forlagsliv

Superpar: Nicole Krauss og forfatterektemannen Jonathan Safran Foer.

…

I går blogget jeg om at vidunderforfatteren Nicole Krauss kommer på norgesbesøk og jeg lurte på hvem som skal intervjue henne på Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, på Lillehammer.

Og som man roper i skogen etc:

Nicole Krauss' store gjennombrudd. Kjærlighetens historie.

Nicole Krauss intervjues av Linn Ullmann onsdag 30. mai. Over ser du NY-forfatteren sammen med forfatterektemann Jonathan Safran Foer.

I Aftenpostens magasin K, kunne vi for en stund siden lese et godt portrett av forfatteren, ført i pennen av Lina Kalmteg og først trykket i Svenska Dagbladet. Kalmteg skriver om Krauss at «Jeg møtte henne for seks år siden, og husker henne som en av de mest genuine og sprudlende forfatterne jeg har intervjuet. Når man leser om henne, oppdager man at mange fremhever nettopp det at hun er så hyggelig.»

Det meste ligger til rette for at bokbadet på Lillehammer blir en strålende affære.

"Mann går inn i et rom" er forfatterens første roman. Da den kom ut i 2002, ble den kåret til årets bok av Los Angeles Times.

[...]

MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET

BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU

SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER

METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER

BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.

Terje Dragseth Foto: Vilde Dragseth, i installasjon av Olafur Eliasson

Terje Dragseth
(f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.

Med BELLA BLU tar han spranget inn i science fiction-poesien, en form for poesi vi knapt har sett i Skandinavia siden Harry Martionsons Aniara(1956).

Det blir lansering av BELLA BLU på forlaget 23.mai kl. 20.00. Påmelding HER.

Ta med familien og lek detektiver!

For andre år på rad arrangerer Folkemuseet på Bygdøy Kriminell påske, og i år som i fjor er det forfatteren Hans Olav Lahlum som står bak krimgåtene. Denne påsken har han tilrettelagt to noveller med ulik vanskelighetsgrad, en med Inspektør Maigret (fra en novelle av George Simenon) og en med K2 (en historie av Hans Olav Lahlum). På museumsområdet er det lagt ut spor som gjør det mulig å løse gåtene, og gjør du det blir du med i trekningen av flotte bokpremier!

Folkemuseet er åpent alle dager fra 31. mars til 9. april. Kriminell påske er et samarbeid mellom Norsk Folkemuseeum, Cappelen Damm og Hans Olav Lahlum.

Hans Olav Lahlum har på kort tid blitt en svært produktiv krimforfatter, i tillegg til sitt virke som historiker. I går kveld var det duket for lansering av Hans Olavs tredje bok om førstebetjent Kolbjørn «K2″ Kristiansen og hans uformelle rådgiver Patricia Louise Borchmann; Katalysatormordet. Til stede på lanseringsfesten på forlaget var venner, kjente, forlagsfolk, begeistrede krimlesere og forfatterkollegaer. Asbjørn Slettemark var til stede på vegne av krimbloggen OP-5 og har allerede rukket å blogge om arrangementet. Du finner innlegget HER.

Krimnestor Nils Nordberg leste fra boken, forlagsredaktør Anne Fløtaker snakket om hvordan man overlever som Hans Olavs redaktør, det ble vist klipp fra NRKs serie Dama til… hvor Hans Olav var kjæresten til Live Nelvik for én dag, Mina Finstad Berg fortalte om sin dobbeltrolle som rådgiver og romanfigur og forfatterkollega Øystein Wiik sørget for musikalsk innslag og holdt en varm kollegial tale i anledning lanseringen.

Forfatterkollega Tom Egeland skulle egentlig være til stede, men måtte melde forfall på grunn av hektisk jobbing med manuset til sin nye bok Nostradamus testamente som kommer i mai. Vi dro på hjemmebesøk på Nordstrand for å høre hva han syns om Hans Olavs nye bok. Her er hans omtale av boken:

Katalysatormordet har allerede rukket å få en veldig flott anmeldelse i Dagbladet. Anmelder Torbjørn Ekelund sier «Roman nummer tre om etterforsker Kolbjørn Kristiansen følger samme oppskrift som de to foregående. Heldigvis. «Katalysatormordet» er nemlig så underholdende og kløktig komponert at jeg gjerne leser 15 bøker til i samme serie.» Anmeldelsen kan leses i sin helhet HER.

Vi spår at dette kommer til å bli en ny suksess for Hans Olav Lahlum, og gleder oss allerede til neste lanseringsfest – for han er garantert i gang med noe nytt!

Som oversetter kan man ofte bli slått av hvor annerledes et forfatterskap blir seende ut når det tas ut av den opprinnelige nasjonale konteksten og introduseres i et annet land. Ganske sære forfattere som plukkes opp av redaktører med en bestemt smak, kan se ut til å være del av en generell tendens i hjemlandet, mens bestselgerlitteratur plutselig kan fortone seg som smal kvalitetslitteratur for spesielt interesserte. Det siste er ikke så rart, siden oversatte storselgere må konkurrere med suksesser fra andre land, og dessuten omfattes av mye mindre medieinteresse enn bøkene til de hjemlige forfatterkjendisene. Ofte er dette en fordel: De unnslipper mye av mediestøyen, og blir litteratur igjen.

Michel Houellebecqs forfatterskap er et godt eksempel på dette. I hjemlandet, og i store deler av resten av Europa også, er han en litterær superstjerne, en som selger i hundretusener og som lanseres med full mediedekning. I Norge er han en forfatternes forfatter som selger noen tusen eksemplarer til en trofast liten fanskare, og som for øvrig leses av det sjiktet som får bøker gratis. I Frankrike er han noe av en allestedsnærværende mediaklovn som har opptrådt beruset under fjernsynsintervjuer og som skamløst har prøvd seg som popsanger; i Norge framstår han som en kompromissløs litterat, en særing som gjør som han vil fordi han må – og alt det irriterende ved hans offentlige persona blir her til sjarmerende outsidernykker. Jeg merker det godt på responsen jeg får når jeg forteller at jeg oversetter Michel Houellebecq. Av andre franske forfattere jeg har nevnt det for, har jeg stort sett blitt møtt med taushet og forlegenhet, bortsett fra i det tilfellet vedkommende resolutt snudde ryggen til meg lot som om han ville gå. Blant norske litterater blir jeg som oftest møtt med ærbødige, nesten litt glassaktige blikk. Houellebecq har hatt sine fans i intellektuelle miljøer i hjemlandet også, særlig i den kulturradikale avisa Libération og i musikkmagasinet Les Inrockuptibles, men han er blitt sterkt kritisert, ikke bare for holdninger og oppførsel: Bøkene hans har ofte vært karakterisert som flate, stilistisk svake og spekulative.

[...]

Noe av det som gjør Michel Houellebecq så interessant er at alle åpenbart har en følelse av at han skriver sant, at han sier noe viktig om vår samtid – selv Hanne Nabintu Herland, åpenbart, som Thomas kunne opplyse oss om i sin innledning. Houellebecq kan leses som kapitalismekritikk, modernitetskritikk, religionskritikk – og alle har på sett og vis rett. I alle fall er bøkene tvetydige, ironiske, og ofte dypt tragikomiske.

Det er blitt fremhevet at Frankrike både omfavner og hater Houellebecq fordi han, i motsetning til andre franske forfattere, ikke skyr unna de store spørsmålene. Han skriver bredt anlagte idéromaner, og oppgir selv Thomas Mann som et av sine litterære forbilder. Men hva er de store spørsmålene han diskuterer? De står nærmest i kø: Redselen for «sykdom, alderdom og død», misnøyen med individualismen, den tomme hedonismen og den anomiske samfunnstilstanden.

Som en av svært få samtidige forfattere skildrer han vårt økonomiske system, og setter det i forbindelse med sjelslivet og seksualiteten. Markedsøkonomien gjør de fleste til tapere – som når den er utvidet til å gjelde reproduksjonen og andre mellommenneskelige forhold. Det kan leses som kapitalismekritikk, men også som kritikk av 68-generasjonen og dens frihetsbegrep. Eller begge deler på én gang. For noe av det jeg selv finner så spennende ved flere av romanene hans, er hvordan nyliberalismen og den tilsynelatende kapitalismekritikken til «det nye venstre» som blomstret opp i ’68 er forbundet med hverandre – noe Arne Johan Vetlesen for øvrig skriver særdeles godt om i Agoras temanummer om nyliberalismen (nr 1/2011).

Et eksempel: «Markedsfriheten» på det seksuelle området tømmer det for innhold, svekker ømheten og omtanken, og reduserer det Houellebecq kaller «kjærlighetsevnen» vår til «en gammel skurefille.» Det seksuelle beskrives av ham som et differensieringssystem på linje med pengene, med den samme nådeløse logikken. Markedets lov henviser mange til «ensomhet og onani.» «At menneskelige relasjoner blir mer og mer umulige, skyldes stigningen i frihetsgradene», heter det et sted, jeg tror det er i De grunnleggende bestanddeler.

[...]

3. februar har Steven Spielbergs nye storfilm War Horse premiere på norske kinoer. Denne filmen om en gutt og hesten hans, med første verdenskrig som ramme, er basert på den britiske ungdomsromanen War Horse – krigshesten skrevet av Michael Morpurgo. Boken utgis på nytt i filmutgave i forbindelse med filmpremieren.

Har du lyst til å se denne storslåtte filmen før alle andre? Cappelen Damm har egen visning av filmen onsdag 18. januar kl. 15.30 på Filmens Hus i Oslo. Vi har 2+2 billetter som vi gjerne deler ut til dere her på bloggen. Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å legge inn en kommentar i feltet under.

Nå er programmet klart for Bok & Bolle våren 2012. Det er bare å sette av datoene og begynne å glede seg!

21. januar: Bli med til Mummidalen!
Høytlesning og storfint besøk av Mummitrollet og Lille My.

11. februar: Borte vekk i byen. Gå deg bort med Flu Hartberg.

10. mars: Bli med til Josefine Olsens barnehage. Ved Espen Beranek Holm.

24. mars: Her kommer jeg! På eventyr med Anna Fiske og Bengt.

24. april: Barnas fineste eventyr.
Inger Gundersen spiller, synger og leser eventyr av H.C. Andersen.

12. mai: Tassen ønsker god sommer!

Alle arrangementer er gratis og begynner kl.13.00.
Det er åpen kafé og bokhandel.

VELKOMMEN!