Forlagsliv

Leseløvene fyller 25 år i år, og hva passer vel bedre enn å feire det med ekte løver i Dyreparken i Kristiansand? Denne uken gikk 25-års jubileet av stabelen med høytlesning, løvequiz, løvepremier og ikke minst ekte løver!

Leseløvene er Norges største lettlestserie for barn og har siden oppstarten i 1988 solgt over 2 millioner bøker. De er lette å lese, med korte linjer og stor skrift. De varierer i lengde, innhold, sjanger og alder, og barn skal finne historier om noe de er opptatt av – enten det er forelskelse, fotball, monstre eller dyr. Det siste tilskuddet til leseløveserien er Løveunge, som har versaler og kun én setning på hver side, og som passer for de aller ferskeste leserne, fra 4 til 7 år.

Gjennom 25 år har Leseløvene vært en like stor selvfølgelighet i ranselen til norske skolebarn som pennalet og matpakka. [...]

Vi søker den nye, gode fortellingen for barn og utlyser en manuskonkurranse med 250.000 kroner i førstepremie.

Cappelen Damm har lange tradisjoner for å utgi de beste romanene for barn, fra Astrid Lindgrens fortellinger om Pippi og Emil og J.K. Rowlings serie om Harry Potter til Erlend Loes bøker om Kurt. Nå søker vi nye, norske stemmer innenfor sjangeren barneroman og utlyser en åpen manuskonkurranse for debutanter så vel som etablerte forfattere.

Manuskript
Manuskriptet må være et gjennomskrevet utkast på bokmål eller nynorsk, egnet for lesere i alderen seks til tolv år. Alle bidrag blir vurdert med tanke på utgivelse. Manuskriptet må ikke leveres til andre forlag samtidig, og det kan ikke ha vært publisert tidligere. Vinneren og andre bidragsytere som får sitt manus antatt, vil få tett redaksjonell oppfølging og dra nytte av salgs- og markedsføringsapparatet til Norges største utgiver av barnelitteratur.

Premie
Vinneren blir honorert med 250.000 kroner. Romanen blir utgitt av Cappelen Damm i tillegg til at den blir hovedbok i Barnas Egen Bokverden. Beløpet inkluderer honorar fra Barnas Egen Bokverden og minstehonoraret i henhold til Normalkontrakt m/agentavtale og ebok-avtale på vilkår som er fremforhandlet mellom Den norske Forfatterforeningen og Den norske Forleggerforening.

Jury
I juryen sitter: Janne Aasebø Johnsen (forfatter og formidler), May-Britt Moseng (Bokklubbsjef), John Erik Riley (Cappelen Damm barn og ungdom) og Anne-Stefi Teigland (Litteraturformidler for barn og unge).
Juryen forbeholder seg retten til ikke å kåre en vinner hvis den ikke finner en verdig kandidat.
Juryeringen skal være avsluttet innen august 2014.

Innlevering:
For å ivareta anonymiteten ber vi om at kun første side av manuskriptet merkes med forfatterens navn og adresse.
Manuskriptet skal være paginert og fortrinnsvis være skrevet i 12pkt og med halvannen linjeavstand.
Innsendte manuskripter blir ikke returnert.

Manuskriptet sendes til:

Barn og ungdom
Cappelen Damm AS, 0055 Oslo.

Merk sendingen «barneromankonkurranse»

Frist for innlevering: 1. mai 2014

Eventuelle spørsmål kan rettes til
redaksjonssekretær: kari.from.berget@cappelendamm.no
redaktør: nicolai.houm@cappelendamm.no

Har du barn – og kanskje særlig gutter – på barneskolen, kjenner du sannsynligvis godt til barnefotball. Det er trening og kamper på løkker og bittesmå grusbaner, er du heldig, får du kanskje spille på det gamle kunstgresset et par ganger i løpet av sesongen. Det regner hver gang det er kamp (hvis det ikke er stekende sol, og da har keeperen, som egentlig ikke vil stå i mål, glemt capsen), og så taper de i alle fall. Og det gjør de jo egentlig alltid – gjerne tosifra.

Det er nemlig ikke lett å spille fotballkamp med kun fire utespillere, selv om to av dem er gode. De andre to husker kanskje ikke hvor på banen de spiller, eller at de må ha på leggskinner for i det hele tatt å få spille, og så er det minst en som har glemt at det var kamp i dag – eller hvor kampen er. Og motstanderne er jo alltid mange flere, de har egen saftbærer, de har en trener som ikke kommer løpende i dress fem minutter etter at kampen har begynt – kanskje han til og med har sånn tavle med magneter som viser hvordan man skal spille – og så kan de dette med å ikke sikte på keeperen. Det hjelper visst. [...]

Andrea Bræin Hovig er velkjent som skuespiller. Men visste du at hun også skriver bøker for barn? Hun har hittil utgitt tre bøker og lydbøker om Ville Wilma, og hele serien utkommer nå i samleutgaven «Absolutt Ville Wilma«.

I den anledning legger Ordflyt ut hele den første lydboka «Ville Wilma» til gratis lytting i hele april og mai 2013. Du kan lytte til Ville Wilma fra Ordflyt-programmet på PC/Mac eller fra Ordflyts mobil-app til iPhone og Android-telefoner. [...]

Lesing innebærer alltid risiko, ikke minst for barna. De står i fare for å krysse grenser, miste seg selv, la seg forvandle. Eller de kan oppleve den spesielle blandingen av glede og smerte som bare god kunst kan gi.

Alle foreldre havner før eller senere opp i en diskusjon om skillet mellom virkelighet og fiksjon. Noen ganger skjer det når man må trøste barnet (som kanskje har lest et folkeeventyr for mye). Andre ganger er diskusjonen mer filosofisk, preget av spørsmål og undring.

Nesten like ofte opplever man at barna bruker litteraturen i sin egen lek. De velger et halloweenkostyme basert på en bokserie de liker spesielt godt. Eller de dikter videre på det de har lest, ved hjelp av tegninger, rollelek og egne fortellinger – lager fan fiction i sin edleste form.

*

En sjelden gang opplever man at rolleleken tar så overhånd at den påvirker virkeligheten direkte. Eller: Den fører til at skillet mellom fiksjon og virkelighet ser ut til å opphøre.

Lørdag ettermiddag satt jeg på verandaen i sola, sammen med venner. Da jeg gikk inn for å hente mer kaffe til gjestene oppdaget jeg at kjøkkendøren var stengt og at en eim av bacon hang i luften. Straks jeg hadde åpnet døren, fikk jeg øye på sønnen min som sto ved komfyren med en stekespade i hånden.

[...]

Det er kanskje ikke lov å favorisere? Kanskje. Men jeg er virkelig svak for illustrerte bøker, og noen av dem tar meg fullstendig. Noen tegneserier. Noen kunstbøker. Og ikke minst noen av bøkene som utgis i vår redaksjon for barne- og ungdomsbøker. For sånn er det, at det aller meste av det som utgis av illustrerte bøker automatisk klassifiseres som barnebøker. Og kanskje vi heller skulle ha noe som kalles allaldersbøker? Når jeg leser dem sammen med barna mine, så ser vi som oftest litt forskjellige ting. Men vi ser. Og har du ikke hatt den erfaringen med å lese en illustrert bok på nytt igjen som voksen? Kanskje Maurice Sendaks Til Huttetuenes land? Hva ser du nå?

Når jeg leste Stian Holes nye bildebok Annas Himmel sammen med barna så var det også slik. Hva ser jeg? Hva ser barna? Uansett hva, så er det enda en av disse bøkene som går rett i hode og hjerte på meg. Får meg til å både tenke og føle, tankene til å vandre. Og barna til å peke, spørre, undre seg. Med illustrasjoner som pirrer fantasien og en fortelling som gir meg klump i halsen. Nok en gang. Det er ikke Garmann, men det er like fint. Absolutt like fint. Akkurat en sånn magisk bildebok, en sånn som varer i generasjoner.

Torsdag 21. mars var det atter en gang duket for utdeling av Årets vakreste bøker 2013, Grafills priser for de aller peneste, vakreste, snodigste, kreative og fargerike bøkene, omslagene og andre illustrasjoner som er med på å gjøre boken til det fantastiske produkt det er. Vi snakker om innpakningen som gir det opplagte innholdet i boken – som regel tekst, noen ganger enda flere biler – det lille ekstra – eller det STORE ekstra? Grafill premierer. Vi gratulerer!

Disse illustratørene fikk gjeve priser på utdelingen, som foregikk i Nasjonalbiblioteket:

Kveldens absolutt største vinner var illustratør Øyvind Torseter. Hans bildebok Hullet ble kåret til ÅRETS VAKRESTE BOK. I tillegg fikk samme bok GULL i klassen for Skjønnlitteratur Bildebok, og den ble kåret til Årets best tilrettelagte Bok. Han fikk også diplom for boken Historia om korleis hunden fekk våt snute, som han har illustrert for Kenneth Steven. Den boken er utgitt på Samlaget.

[...]

Jon Ewo ble i dag tildelt Kulturdepartementets Fagbokpris for sin bok Norske konger og dronninger.

Vi gratulerer!

Juryens begrunnelse: Med Norske konger og dronninger har Jon Ewo skrevet et engasjerende oppslagsverk om den norske kongerekka fra Harald Hårfagre til Harald 5. I 64 portretter får leseren kjennskap til den enkelte konge og hvilke egenskaper som har gjort han (eller hun) til en elsket eller beryktet monark.Innimellom suppleres den kronologiske og personorientere framstillingen av kapitler som forklarer hvordan politiske og religiøse konflikter kan føre til historiske vendepunkt. Ewo er forteller, markant til stede i teksten med en personlig stemme, og vender seg til leseren både med sin overbevisning, sine spørsmål og sin tvil. Dette gir teksten en energi som den tradisjonelle fagbok for barn ofte kan mangle. Geir Moens illustrasjoner bidrar til visuell dokumentasjon av kongerekka i dramatiske, humoristiske og pinlige situasjoner.

Trond Brænne i lydbokstudio. Foto: Ingrid Schibsted Jacobsen.

Det er med stor sorg Cappelen Damm har mottatt beskjeden om Trond Brænnes bortgang.
Vi har vanskelig for å liste opp alt som forsvinner med ham. Han var et klokt menneske, en strålende barnebokforfatter og en stor teatermann. Han var idémakeren som fant opp den ene figuren etter den andre og den varme stemmen i øret når vi lyttet til lydbøker.
Selv om bøkene og lydbøkene fortsatt finnes, er det trist at det ikke vil komme nye utgivelser. Vi vil selvsagt takke ham for alt han har tilføyd forlaget, men også for det han bidro med andre steder, blant annet på Nationaltheatret.
Som Anders Heger skrev på Twitter på lørdag: «Han hadde vi virkelig ikke råd til å miste.»
Våre tanker går til alle som sto ham nær, ikke minst til Iben Sandemose. Hvil i fred, Trond Brænne.

I dag lanserer vi en helt ny bildebokapp for barn:  Mummitrollet – let og finn.

[...]