Forlagsliv

Forfatteren og bokhandleren. Her representert ved Elin Engom hos Norli på Gjøvik.

Våren 2012 får jeg fortsatt fra tid til annen spørsmål fra journalister og/eller andre interesserte om jeg fortsatt ser en fremtid for forfattere og forlag i denne computernes tidsalder.

Svaret er – selvsagt – fortsatt ja.

Den tekniske revolusjonen vi har opplevd i vårt postindustrielle samfunn de siste tre tiårene, har unektelig endret forutsetningene også for kulturlivet. Ganske forutsigbart har det blitt en større utfordring for musikkbransjen enn for bokbransjen som helhet. Nordmenn konkurrerer i 2012 med islendinger om å være verdens boklesende folk. Interessen for noen kategorier bøker har gått litt ned, men andre (inkludert krimromanene) er til gjengjeld fortsatt i fremgang. Totalvolumet av leste og solgte bøker ligger ganske stabilt. Og den trykte boken forblir det klart dominerende produktet fra norske forlag. Noen nye produkter, viktigst lydbøker og e-bøker, har blitt vesentlige tilleggsprodukter og vil trolig øke sin markedsandel noe utover 2010-tallet. Men det utgjør i så fall heller ikke noen trussel verken mot forfatterne eller forlagenes fremtid.

[...]

Det har vært mye oppmerksomhet rundt Johan Harstad i det siste. Med profilert TV-serie og utenlandslansering av Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, så har han sikkert hatt sitt å styre på med. Nå skal også Harstads superskumle brageprisvinnende ungdomsbok Darlah lanseres i USA, og det amerikanske forlaget Little, Brown & Company har virkelig laget en kreativ lanseringskampanje. Aktiv bruk av Twitter, Facebook og YouTube har vært med på å lage bra buzz rundt boken allerede. Med en strålende preview/omtale i Hollywood Reporter ligger det an til at dette kan gå veldig så bra. Rykter skal også ha det til at det er muligheter for at Darlah etter hvert vil bli filmatisert, noe som selvsagt ville være awesome!

Her er noen filmklipp hvor vi møter de tre hovedpersonene:
[...]

Dr.philos. Hans Mathias Thjømøe har i sitt innlegg i DN 3. april en del kraftfulle, men ikke særlige innsiktsfulle kommentarer om norske forlags motiver for å støtte innføring av en boklov.

Han starter lovende: «Salg av bøker er avhengig av tilbud, priser og tilgjengelighet. Tilbudet øker når flere forfattere skriver flere bøker». Ja, det er dette det hele handler om. Helt presist!

Men Thjømøe; hvor blir det av analysen? Hvordan oppnår vi best en situasjon som gjør det mulig for forfattere og forlag å medvirke til utgivelse av flest mulige bøker av høy kvalitet innen et mangfold av sjangre, det som vanligvis kalles utgivelsesbredde?

Er svaret fripris som gir billigere bestselgere, men høyere priser på andre utgivelser og redusert utgivelsesbredde – eller er svaret en begrenset fastprisperiode som muliggjør effektiv kryssubsidiering mellom brede og smale utgivelser i forlagsleddet?

[...]

Vagant 1/2012 kom fra trykkeriet for kort tid siden, like før jeg reiste til barnebokmessen i Bologna. I løpet av noen dager var bladet utsolgt fra lager. Det havnet også på bestselgerlisten hos Tronsmo.

Eksemplarene som var sendt til kontoret i Bergen vil bli brukt til å fylle lageret igjen, men det vil ta tid før de er på plass.

Renate Thorbjørnsen hos Tronsmo lot seg imidlertid ikke stoppe. Hun ringte Cappelen Damm og kom innom for å hente de eksemplarene vi har på huset. Disse ble så båret noen kvartaler bort til bokhandelen.

Fremgangsmåten er nok typisk for en viss type bokhandler, som gjør nær sagt hva det måtte være for å få tak i det folk har lyst til å lese. Men man kan ikke unngå å bli nysgjerrig på hvor engasjementet kommer fra.

Jeg tok kontakt med Renate – dagen etter at Tronsmo ble tildelt Bokkunstprisen til Grafill, viste det seg – for å intervjue henne, både om Vagant og om det å jobbe i det som trolig er Norges beste bokhandel.

Aller først, gratulerer til alle hos dere med Bokkunstprisen. Det må være en fin anerkjennelse?

Takk for det! Ja, det var gøy. Vi ble veldig glade for å få en slik pris. Det er hyggelig at det legges merke til at Tronsmo er et verdifullt bindeledd mellom de som skaper og de som leser.

Ble det feiret i går? 

Ja, litt skåling ble det, etter utdelingen på Nasjonalbiblioteket i går kveld. Litt skåling og store smil.

Jeg ringer deg også i forbindelse med Vagant. Det viste seg at bladet havnet på bestselgerlista deres. Hvor raskt ble det utsolgt? 

Vi fikk bladet en fredag og over helgen var det allerede utsolgt. Og dermed havnet det på fjerdeplass på vår Ti på topp-liste. Denne uken har det steget til tredjeplass.

Hva tror du salget skyldes? Det nye designet? Eller er det noe spesielt i bladet? 

Jeg tror særlig det er det siste intervjuet med Stig Sæterbakken og minneordene til ham som har fanget interessen denne gangen. Jeg synes det nye designet til Vagant er veldig stilig, men jeg har hørt flere kommentere at akkurat dette nummeret er ekstra vakkert. Kanskje er det våren og krokusfargen som gjør det? (Hehe.) Generelt synes jeg det er viktig å fremheve tidsskriftene, de har et blikk utover Norges grenser og på tvers av fag- og kunstområder som ikke andre medier fanger opp på samme måte. Vagant er vel det tidsskriftet som er best orientert og har flest kontakter i Norden og Europa. Det kommer til uttrykk både i artiklene og i formgivningen. Jeg skulle egentlig ønske at enda flere så dette.

Noen har fortalt meg at du skrev en avhandling om norske tidsskrifter på Københavns Universitet. Er du spesielt glad i dette mediet? 

Ja, det stemmer, jeg skrev om Vinduet, Vagant, Kraftsentrum og Luj. Det jeg ville undersøke var hvilken betydning og viktighet smale medier som litteraturtidsskriftene kan ha i en større offentlighet. Den ble skrevet i 2005. Så ja, jeg er jo veldig glad i tidsskrift generelt og litteraturtidsskrift spesielt.

Du ringte ganske raskt og kom innom for å hente nye blader hos forlaget, i stedet for å bestille fra lageret. Er dette noe dere gjør ofte? 

Ja, vi gjør det ganske ofte. Det hender, slik som med Vagant denne gangen, at det plutselig går mer av en bok eller et tidsskrift enn det vi hadde beregnet, og noen ganger blir det litt for lenge å vente på leveransen fra Sentraldistribusjon og Forlagssentralen. Det er jo også en fin ting å føle at kontakten med forlagene er nær og at det er mulig å komme og hente slik.

Hvilke andre utgivelser selger godt akkurat nå?

Daniel Kahneman, Merethe Lindstrøm og Agora om Susan Sontag har ligget på bestselgerlisten de siste ukene. Det er stor variasjon i de bøkene som havner på listen, det er sakprosa og skjønnlitteratur på både engelsk og norsk, ofte er det fotobøker, og nesten hver uke havner det jo et tidsskrift på listen. Vi synes også det er bra at bestselgerlisten på Tronsmo skiller seg sånn ut fra andre bestselgerlister. Jeg tror det er veldig viktig, og at det også legges merke til.

Hva er den største gleden ved å jobbe hos Tronsmo? 

Det må være den følelsen av å være «midt i det», se bredden av bokutgivelser og være med på å fremheve og formidle nettopp den bredden, både i hyllene og i annonsene vi har. Det er også veldig takknemlig å ha en så dedikert kundekrets, og nesten daglig får vi høre at Tronsmo er en så fin bokhandel. Det er et veldig åpent og inspirerende sted å tilbringe dagene.

Helt siden jeg selv var i målgruppa har jeg vært over gjennomsnittet opptatt av ungdomsbøker og ungdommers lesing. Egen erfaring og forskning meg bekjent viser at den som leser har mange fordeler: bedre språk, konsentrasjon, man får langt flere referansepunkter til verden der ute gjennom litteraturen. Men først og fremst; man får så mange gode leseropplevelser. De bøkene man leser som ungdom har en helt egen verdi, min favorittbok fra da jeg var fjorten er fortsatt uovertruffen. Jeg vil gi ungdom muligheten til å oppdage bøkenes verden. For å spre leseglede har jeg lenge ønsket å jobbe med bøker, og er heldig som får jobbe med markedsføring i et forlag som setter fokus på barne- og ungdomsbøker. Men; det er ikke bare bare å skulle nå ut til målgruppen ungdom! Hvor er de? Hvem er de? Hvordan få formidlet alle de gode bøkene ut til dem? Bibliotekarer, lærere og foreldre gjør daglig en iherdig innsats for å finne rett bok til sin ungdom. Men når ungdom skal svare på hva som får dem til å velge å lese en bok, er det en helt klar vinner som hersker på toppen: Bøker anbefalt av venner og jevnaldrende.

En sen aften for et år siden fikk jeg en idé.
Hva om ungdom fikk et helt eget nettsted der de kunne snakke om sin litteratur? Anbefale bøker til hverandre, diskutere leseropplevelser, forfattere og serier. Med fokus på litteratur skrevet for ungdom og unge voksne, og med fokus på at dette skal være en side på de unges egne premisser. Jeg våknet klokken 03.00 den natten, og fikk ikke sove mer fordi hodet var så fullt av ideer og tanker rundt dette rykende ferske prosjektet. Jeg fant fram blanke ark og fargestifter, og begynte å skissere opp hvilke muligheter og alternativer som kunne gå an. To timer senere sovnet jeg med senga full av forslag og farger, med en klar tanke i hodet om hva jeg ville. Men for å få til dette kunne ikke Cappelen Damm alene sette i gang. Hvis ungdom skal diskutere bøker, så må de kunne diskutere hvilke bøker som helst, og da bør det være et samarbeid med de andre forlagene som driver med ungdomsbøker.

[...]

Det er snart jul.
Jeg har som alle andre en lang liste med ting som må ordnes. Julegaver skal kjøpes og pakkes, juletre skal anskaffes, mat skal handles, mandler skal brennes, pepperkaker skal pyntes. Ja, resten av huset også. Helst. Som vanlig overkompenserer jeg med stearinlys. Da blir alt fint og julete, selv om det fortsatt ligger støv under sofaen.

Men det er noe som mangler. Pulsen er for lav. Jeg er ikke stresset nok. Eller kanskje ikke begeistret nok. Det er fint å jobbe i forlag, bevares. Jeg digger jobben min. Men nå, akkurat rett før jul, har jeg lyst å være et helt annet sted. Akkurat nå ønsker jeg meg aller mest tilbake til bokhandelen. [...]

Ja. Det er absolutt på overtid. Men lykkerusen over at forfattere fra Cappelen Damm vant tre av fem Bragepriser sist torsdag har langt i fra lagt seg. Hurra igjen for Inga Sætre,  Simen Ekern og hedersmannen Kolbein Falkeid! I tillegg var det staselig med nominasjoner for Carl Emil Vogt, Erika Fatland og Sverre Knudsen. Yay! Her er noen snapshots jeg tok på prisutdelingen på Gamle Logen.

En lykkelig og rørt Inga Sætre sammen med Kulturminister Anniken Huitfeldt.

[...]

Gode hjemmelsfolk er en uvurderlig kilde for en oversetter. Sikkert for andre også, men jeg er nå engang oversetter, og gode hjemmelsfolk, de som både kan faget sitt og skjønner at mitt i litt større grad handler om hva ting heter enn hva de er, er gull. Jeg har min egen advokat, min egen botaniker, min egen våpenhandler, min egen bonde og minst et par rettsmedisinere som mer enn gjerne svarer på spørsmål om hva det de driver med heter på norsk. Når jobben er gjort, jeg har fått mitt, ordene er kommet på plass og boka etter hvert blir gitt ut, pleier jeg å sende dem et eksemplar av det de har vært med på å lage. Det er byttehandelen: Jeg får ord av dem, de får bøker av meg.

[...]

Så var det blitt den tiden på året. Tid for Brage. En liten gjeng fra forlaget tok turen opp til Litteraturhuset for å få med oss hvem som hadde fått staselige nominasjoner til denne finfine bokprisen. Det skal avsløres at vi på forlaget visste godt hvem av våre forfattere som var blitt nominert. Men vi var så klart nysgjerrige på hvem fra de andre forlagene som også var nominert.
Så sitter man der, da. Forlagsfolk, forfattere, journalister og fotografer og venter på avsløringene. Forlagets egen Ole Bjerkebakke og Gyldendals Kari Marstein presenterte de nominerte på forbilledlig vis. Flinke var de!

Og de nominerte er…

[...]

Utvalget øker i kjøleskapene på matbutikken. Det syns mange er bra. Det er ikke lenger sånn at alt vi trenger er melk fra egen ku. Vi har tatt flere skritt videre. Skummet melk og rømmekolle har blitt til mer. Vi prøver nye ting. Crème Fraîche med fetaost og soltørket tomat. Cottage cheese chakalaka. Jarlsberg terninger i marinade. Port Salut. Fløtemysost fra Innherred. Namdalsgomme. Kremost med afrikansk paprika. Sviskeyoghurt. Go’Morgen cappuccinoyoghurt og nøtter. Piano Duo Yoghurt nøttetoffee og sjokocrisp. Cultura med pære. Økologisk kefir.

I bokhandlene, derimot, er det visst opplest og vedtatt at alt vi nordmenn trenger er – lettmelk. Opp og i mente. I bokhyllene øker ikke utvalget.

Ikke et vondt ord om lettmelk. Jeg drikker det hver dag. Jeg har heller ingenting imot bøker som selger godt og stabler seg opp langs vinduene i bokhandlene. Jeg elsker bokstabler. Og bokhandler. Og vinduer. Jeg er bare overrasket over at noen/alle/vi tror det er alt vi trenger. Stabel på stabel med samme ting. Hvor er alt det andre? Hva skal jeg gjøre når jeg har drukket mitt glass med lettmelk? Drikke det en gang til?

Vi trenger mer enn lettmelk. Vi trenger alt! Vi trenger kule forfattere med cappuccinosmak. Vi trenger myke poeter med afrikansk paprika mellom linjene. Vi trenger sprø skapelser med nøttetoffeer gjemt i midten. Vi trenger heimstaddiktere fra Innherred og lyrikere fra Namdal. Vi trenger nye tanker, økologiske essays og romankefir. Vi trenger bøker fra nord og ned, vi trenger bøker for barn og unge, gjerne noen med jordbærsmak og gjerne noen laktosereduserte også, men vi trenger dem. Vi trenger både pære-cultura og bokkultur. Vi trenger serier, vi trenger bøker som kommer og forsvinner. Vi trenger bøker som blir.

Det er en voldsom støy i media. Det støyes om truser og snusk, meningsmålinger og boligpriser. Det støyes av og til om at det er for mange forfattere og aaaalt for mange bøker i Norge. Ikke hør på støyen, se heller etter en bok du kanskje får lyst til å smake på. Du og jeg og alle rundt oss og ungene våre er verdt både rømmekolle, krim og kesam med bringebær og rips.

Melka fra kua kan brukes til alt. Det kan bøkene fra norske forfattere også. Begge deler er godt for hjernen, skjelettet og hjertet. Finner du en bok du ikke liker, kan du vaske den på 90 grader, eller gi den til en tante i Asker. Finner du en bok du liker, kan det hende du får lyst på en til. Sånn har noen det med sviskeyoghurt.

Hvorfor skriver jeg dette? Er jeg bare enda en forfatter som syter og klager over utvalget av bok –og melkeprodukter?

Jeg skriver blant annet fordi jeg ville kjøpe Fremmed Jord av Jhumpa Lahiri det året den kom ut. Jeg hadde lånt den på biblioteket, og likte novellene enda bedre enn de hun fikk bookerprisen for. Men jeg fant ikke boka på Norli. Og ikke på Tanum. Heller ikke i Moss. Alle sa (merkelig nok) at de hadde et eksemplar inne, men for øyeblikket ikke kunne lokalisere det.

Kanskje noen har stjelt den? foreslo jeg for butikkjenta i Moss.

Hvorfor skulle de det? svarte hun.

Er det sånn? Kan folk i Norge finne på å stjele mat, til og med Go’Morgen yoghurt med melon, de kan stjele klær og sko og mobiler, men ingen stjeler bøker?

Superpappa og Pelé – tanntyven, er en billedbok jeg aldri har hørt om. Jeg ville aldri funnet den heller, uten biblioteket.

Er ikke det både litt trist og litt fint?

Trist for bokhandlene og de som jobber der, som sikkert heller aldri har hørt om tanntyven eller Annette Saugestad Helland.

Fint for bibliotekene. Og bibliotekarene. Fint for sønnen min, som dikter opp tanntyver og rugger på fortanna, for at den fortere skal falle ut. Fint for fantasien. Fint for verden. Fint for alle oss som vil og vet hva lesing betyr.

Da jeg var innom Tanum ved spikersuppa etter ombygginga, fant jeg mange stilige bokhyller. Ikke fullt så mange barnebøker. Ingen barnebok av meg.

Sukk.

Ingen dager uten regn, som jeg fikk bokhandlerforeningens stipend for barn og unge for, var heller ikke å se i hyllene. Kanskje har det likevel vært noen der og spurt etter den, slik jeg spurte etter Lahiri. Kanskje de som jobbet der, klikket seg inn på dataen, og sa at de hadde et eksemplar inne, men for øyeblikket ikke kunne lokalisere det.

Det er mye jeg kunne skrevet, når jeg først skriver dette. Hvor godt jeg liker Bylt, som hovedpersonen i Krakow døper gutten hun møter. Eller at Anne B. Ragde, med boknorges fineste smil, burde reklamere for all kalsium som fins i god litteratur. Jeg kunne sammenlignet min mors dikt med smørbar blåmugg eller Royal Blue, siden hun liker slike oster. Jeg kunne sammenlignet meg selv med økologisk norvegia, for deretter å jekke meg ned til smørbar skinkeost. Norvegia er tross alt Norges favorittost, mens skinkeost ikke på noen måter er verdens mest underfulle, ofte det reneste kliss, men av og til – vidunderlig godt på nybakt brød. Jeg kunne koblet forfattere og melkeprodukter i det uendelige. Det er så mange varianter og smaker, svisker og godbiter, uttrykk og stiler.

En stund ble det trykt norske dikt utenpå flyene vi fløy med her til lands. Nå er det sitater av Ibsen langs Karl Johan. Mange steder passer godt til noen velvalgte ord eller et overraskende språkbilde. Hvorfor brer det ikke om seg? Jeg elsker buss og t-bane-dikt. De ga forresten ut en samlingen med diktene de til da hadde trykket. Samlingen prøvde jeg å kjøpe i en bokhandel det året den kom ut.

De hadde et eksemplar inne, men kunne for øyeblikket ikke lokalisere det.

Det er på tide å trykke flere dikt på fly. Uansett hvor mye chakalaka de stapper inn i et melkeprodukt, blir det ikke annet enn reklame å trykke det utenpå på fly.

Ord derimot, har vinger.

Det er bare å brette ut permene, så kjenner du at de kan fly.

Kos dere med bokhøsten, alle sammen. Dere finner den på bibliotekene.

Beste hilsen

Ingeborg Arvola