Forlagsliv

Utklipp fra Aftenposten Aften i forrige uke

Morsom sak fra Aftenposten Aften i forrige uke, hvor de så nærmere på hvilke bøker som er mest populær på tre av filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo; Lambertseter, Groruddalen og Majorstuen/Røa. Utlånstoppen for 2011 viser at den store «vinneren» i Oslo er Martin Widmark med de uhyre spennende sluke-bøkene om LasseMajas Detektivbyrå. På Lambertseter er 7 av 10 av topptitlene bøker i denne serien – og 9 av 10 bøker fra Cappelen Damm.
Av totalt 30 bøker på utlånstoppen er 19 av utgivelsene fra Cappelen Damm. Stas!
2,2 millioner besøk og 2,4 millioner utlånte bøker kan bibliotekene i Oslo skilte med. Det er intet mindre enn imponerende! Hurra for bibliotekene!

Tom Harald Jenssen

Lesning på verdenstoppen, gode, internasjonalt anerkjente forfattere, god forfatterrekruttering, sterk, vital konkurranse og høy tilgjengelighet av bøker i et mangfold av salgskanaler.

Boka og lesning står sterkt i Norge. I en tid preget av forandring oppfattes boka fortsatt som viktig – derfor er også bokas rammebetingelser under diskusjon og utredning. De to rapportene, «Utredning om litteraturpolitikk og språkpolitiske virkemidler» og «Til bokas pris», gir til sammen en solid plattform for den pågående evalueringen. Det må kunne sies at vi aldri har hatt et så godt faktadokumentert grunnlag for å vurdere bokas framtidige rammebetingelser.

Hva er status for norsk bokbransje? Er vi på sammenbruddets rand som enkelte i pressen synes å hevde, eller er rett og slett den «norske modellen» en suksess som bør utvikles og bevares?

[...]

Bokas posisjon er sterk i Norge. Presse og media for øvrig, gir bokbransjen stor oppmerksomhet. Boka engasjerer! Dette står i kraftig kontrast til situasjonen i våre naboland hvor boka, forlag, og bransjepolitikk bare i liten grad debatteres i media. Så er da også resultatene av norsk kulturpolitikk og langsiktig, konsistent satsing fra norske forlag imponerende.

Sett i forhold til Sverige og Danmark er norsk bokomsetning mer enn dobbelt så høy pr innbygger, 40% av alle nordmenn over 15 år oppgir å ha lest mer enn 10 bøker siste år! – bare 7% oppgir at de ikke har lest en eneste bok! Eksporten av norske forfatteres bøker for oversettelse til andre språk er økende og vitner om et jevnt, høyt kvalitetsnivå.  Cappelen Damm alene solgte mer enn 300 oversettelsesrettigheter i 2011.

På initiativ fra Kulturdepartementet har Oslo Economics laget rapporten «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler». Her dokumenteres resultatene av «den norske modellen». Rapporten kan på sentrale områder sammenfattes slik:

Litteratur- og språkpolitikk
«Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag, og at vi oppnår litteraturpolitiske mål bedre her til lands enn i Sverige og Danmark».

Fast bokpris
«Fastprisen som prinsipp kan ha et rasjonale i bokbransjen, og det er vanskelig å finne økonomiske argumenter for at ikke forlagene bør kunne videreføre dette. Det er her mer problematisk at forskriften legger sterke begrensninger på fastprisens varighet».

Innkjøpsordningene
«Et annet argument for ordningene er at de er billige og treffsikre, og i liten grad medfører administrative kostnader».

Konkurransen mellom forlagene
«Legges imidlertid markedsandelene basert på totalomsetning til grunn, kan det norske markedet for produksjon av bøker sies å være lite konsentrert. Det tilsier at forholdene ligger relativt godt til rette for konkurranse».

Kunnskapsløshet:
Engasjementet knyttet til bokas status og framtidsmuligheter gir mange interessante innspill.
Kunnskapsnivået er imidlertid ikke alltid imponerende. Forsker på mediestrategi og førsteamanuensis på BI, Espen Andersen, bidrar med et av de verste eksemplene. Han har forsket seg fram til bokbransjen stort sett drives av innkjøpsordningen og at åtti prosent av bøkene ikke ville klart seg i et fritt marked (Aftenposten 5. januar).

Dersom dette representerer nivået på BIs forskning så er det overraskende at institusjonen ikke ligger enda lengre nede på Financial Times årlige rangeringsliste over Handelshøyskoler i verden (stabilt dårligere enn nummer 60).

Cappelen Damm, Norges største forlag, har en markedsandel i forlagsleddet på 20,6%.
Kulturrådets innkjøp utgjør i overkant av 1% av forlagets omsetning. Dette beskjedne beløpet gjør hele årganger av samtidslitteraturen tilgjengelig gjennom bibliotekene og bidrar til å sikre forfatterne bedre inntekter. «En eneste stor subsidiekarusell», sier Espen Andersen til Aftenposten. Nei, forlagene har sammen med de andre aktørene i norsk bokbransje skapt et vel fungerende marked som i følge Kulturdepartementets rapport altså legger forholdene «relativt godt til rette for konkurranse» og som, uavhengig av hva Andersen måtte mene, definitivt ikke er en del av Statsbudsjettet.

Dette debattinnlegget er også publisert i Aftenposten 11. januar 2012.

Det går til helvete med norsk litteratur om dagen. Forlagene er så treige, allting går så fort. De raske er så feige, har ikke tid til det de har lastet ned.

Er det så vanskelig å forstå? sier venner. Bøker trenger ikke lenger oppta skjemmende plass i stuen og støve ned leiligheten slik at barna utvikler astma. Bokhyller er døden, lytt til interiørekspertene, de har alltid rett! Digitaliser skiten, roper en nabo når jeg går over gårdsplassen for å hive papirsøppelet.

Den som snubler er for kvikk.

Hjemme hos oss har vi ryddet vekk vinylen, cdene, deler av brettspillsamlingen, dvdene.  Bøkene er de neste som ryker. Da får vi et hvitt, sterilt og stilig hjem, fritt for prangende statussymboler (som sier noe om hva vi hører på og hva vi har lest). Finnes det noe mer irriterende enn en hylle full av  Lonely Planet-bøker og sønderleste pocketer? Hva er det du prøver å si meg? At du har vært i India, liksom? Vi setter heller inn noen gamle eplekasser, 50-tallsmøbler og et par rustne speilrammer og kaller det rustikt og koselig. For sikkerhetsskyld investerer vi også i noen digre bokstaver, og henger dem opp på veggen: HOME, nå er jeg endelig helt sikker på hvor jeg er. Det er nemlig ingen ting i stuen lenger som minner om barndomshjemmet mitt. Godt er det.

Folk på fest, sier til meg: Forlagene står i veien for denne hyggerevolusjonen. Skjønner de ikke vi alle sammen er som kulturministeren. Vi vil bare klemme og trykke på dippedutter og APPlaudere for 7,- stykket. Og hvorfor lese norske bøker når svenske er så mye billigere?

Jeg holder kjeft. Jeg vet jo at forlagene egentlig vil ha oss til å slutte å lese. Om vi slutter å lese blir vi lettere å lure, slutter å dusje og utvikler lite eller ingen empati for andre osv. Om forlagene legges ned, forsvinner litteraturen med badevannet eller barnet åkke som. Vil vi det? Eh. Nei. Derfor min kriseplan:

5 Tips for å redde litteraturen!

1)      Anskaff en bok. Selv om du reiv bokhyllene i forrige uke, er det ikke for seint. Takket være biblioteket, kan du låne en bok og slippe å sette den i hylla etterpå. Du bare leverer den inn etter bruk, så er det ryddig hjemme. Biblioteket låner ut flere tusen bøker daglig. Samboeren min utga for eksempel en barnebok i 2005. I 2011 lånes den fremdeles ut 2000 ganger i året, det er 8 lesere per innkjøpte eksemplar. (Basert kun på 2010-11 tallene, total utlån er nok betydelig høyere). Er vi ikke glade for at vi har en innkjøpsordning som fungerer? Og siden det er gratis: Ta en sjans! Lån en bok du ikke har hørt om.

[...]

Det snakkes mye om at bokhandel fokuserer på bestselgere, krim og dameromaner og at vi ser de samme bokstablene i alle butikker landet rundt. Det kan være noe i det, men vi ser andre tendenser også. Ekstra hyggelig er det å oppleve at Norli satser på debutantene våre. Det gjør de, selv om salget ofte er veldig lavt, og etterspørselen minimal. Noe som er naturlig, dette er jo ukjente nye stemmer, men vi vet samtidig at noen av debutantene blir morgendagens store forfattere. De nye forfatterne venter ofte lenge på anmeldelser, de venter på eksponering i butikk og de venter på at lesere skal oppdage debutboka. Og så skjer det heldigvis noe i Norlis butikker.   [...]

Endelig får unge lesere sitt eget nettsted!

Fredag 16/9 åpnet nettstedet www.ungdomsbøker.no , et forum hvor ungdom kan opppdage, diskutere og dele bøker og leseopplevelser med andre. Prosjektet er et storstilt samarbeid mellom hele 8 forlag:

Aschehoug, Cappelen Damm ,Gyldendal, Lydbokforlaget, Mangschou, Omnipax, Samlaget, Schibsted

Tanken bak prosjektet er det ildsjel Nina Aalstad som står for:

Med www.ungdomsbøker.no kan vi nå ut til en gruppe lesere som ofte blir oversett. Hovedtyngden på nettstedet vil ligge på diskusjonsforumet, men det vil også bli lagt ut informasjon om nye bøker, smakebiter fra kommende utgivelser, bokfilmer, forfatterintervjuer og andre relevante linker.

Gjennom denne siden ønsker vi å skape et attraktivt nettsted som tar lesere i alderen 13 til 17 år på alvor.

Under åpningen i Saras telt var forfatterene Harald Rosenløw Eeg, Sigbjørn Mostue, Ingelin Røssland og Bjørn Ingvaldsen invitert til debatt – sammen med to unge lesere:

Fornøyde forlagsfolk! Fra venstre: Anne Iversen, Cathrine Nilsen, Anne Gulbrandsen, Maria Brandt, Inger Stenersen og Nina Aalstad