Forlagsliv

Dr. Sofie Hexeberg har gitt ut en lang rekke bøker her på forlaget under paraplyen Frisk med lavkarbo. Nå sist Uten melk, sammen med Tine Berg-Hansen. Det er svært mange nordmenn som etter hvert har hel eller delvis fokus på lavkarbo i sitt kosthold. Vi har i tillegg til bøkene samlet lavkarbo-oppskrifter og lavkarbo-veiledning i vår app (iOS, for iPhone) Frisk med lavkarbo – Månedsmeny.

Frisk med lavkarbo – Månedsmeny gir deg en kjapp, hendig og grei veiledning til å planlegge dine lavkarbomåltider. I appen finner du menyer, du kan lage handlelister og du kan lese mer om Frisk med lavkarbo. Du kan også dele dine favorittoppskrifter med dine venner og kontakter på Facebook!

Akkurat nå er det kampanjepris på appen, og den koster kun 21,- (veil. 49,-).

- Jeg syntes jo denne puta var fin, og tenkte den kunne være julegave til noen elgjegere jeg kjenner. Men da jeg var ferdig syntes jeg liksom at det manglet noen bein. Jeg hadde ikke fått med meg at de hadde seg, ler oldemoren Inger Brit Skjønberg.

Foto: Guri Pfeiffer

Sønnen syntes puta var så morsom at han la ut bildet på Facebook, og dermed ble Skjønberg intervjuet i både radio og aviser, blant annet Nettavisen, denne uka.

Oppskriften på «Hyrdestund i solnedgang» fant hun i Nina Granlund Sæthers bok Putefest.

Er det slik at forfattere, musikere og billedkunstnere har en magisk nådegave som bare er noen få forunt?
Eller kan du og jeg lære oss triksene? Jeg satt en dag med ettåringen på fanget og funderte over hva jeg skulle jobbe med når fødselspermisjonen var over. –Alt er mulig, sa jeg til meg selv. I løpet av ti minutter hadde jeg skrevet ned 12 navn på et ark.

Jeg hadde fått ideen om å snakke med virkelig dyktige kreative personer – store navn – om hvordan de egentlig gjør det når de skaper. Jeg var interessert i detaljene. Det praktiske. Hva de tenker. Hva de føler. Hva som driver dem. Jeg sporet opp telefonnumre, fant e-postadresser – og begynte å kontakte dem.

Svært interessant intervjurunde
Det jeg håpet skulle skje skjedde: En etter en sa ja til å bli med på prosjektet mitt. Lars Lillo-Stenberg. Håkon Bleken. Liza Marklund. Anne B. Ragde. Pia Myrvold. Ingrid Olava. Inger Sitter. Henning Sommerro. Jan Kjærstad. Simone Larsen. Torkil Damhaug.

[...]

Ny bok for alle gravide!

Å være gravid er ikke bare plager og stress, det er også veldig hyggelig – hvis du tar deg tiden til det. Dette er et av fokusene i boka Snart mamma som er skrevet av journalist Katja Kessler i samarbeid med et stort team av fagfolk innenfor svangerskap og fødsel. Boka er lagt opp uke for uke og du får informasjon om alt som skjer med mors kropp og barnet både i svangerskapet og etterpå. Vi følger en gravid kvinne og deler hennes tanker, bekymringer og forventninger. Som gravid er det uendelig mye man tenker og lurer på, og i denne boka får du alle svarene. Kan du trene? Bruke høyhælte sko? Hvordan vil det være å se babyen for aller første gang? Hva er egentlig barseltårer og melkespreng? I boka finner du all informasjon du trenger om svangerskap, fødsel og tiden etterpå!

[...]

Etter en uvitenskapelig undersøkelse blant bekjente er dette løftene som hyppigst forekommer på listene over nyttårsforsetter. Og selv om ikke alle lager lister, har vi likevel et ønske om en frisk start på et nytt år. Så om du trenger inspirasjon, hjelp, veiledning, ny motivasjon, sunne oppskrifter eller et komplett treningsprogram, finner du garantert det du vil ha i vårens faktabøker.

Søndag, sol og glitrende snø er perfekte forhold for en skitur. Og trenger du enda et insentiv til å komme deg ut i løypen, kan du lese Langløp og visualisere at du fullfører Birken. Her får du nemlig vite hvordan du skal legge opp treningen hvis du vil lykkes i Vasaloppet eller andre langløp, som Birkebeineren eller Grenaderen.
En fin bok for deg som motiveres av konkrete mål, eller som ønsker å trene ute i frisk luft. God tur!

Et treningssenter stappfullt av desperate mennesker i januar frister kanskje ikke. Men i februar kommer vi med en komplett styrketreningsbok for alle som har ønsket seg en sterkere og mer veltrent kropp til jul;)
[...]

Da er det den tiden igjen. Klokka stilles tilbake til normaltid og nettavisene forsøker som vanlig å forvirre oss med denne evinnelige fram og tilbake-diskusjonen. Dette er da ikke «rocket science», eller?

William Willett (1856 – 1915)

Å stille klokka for å utnytte dagslys og lyse kvelder til å spare energi, er ingen ny «oppfinnelse». Visstnok skal man ha drevet med slikt allerede i eldre sivilisasjoner. Etter århundrer med mørkemenn, som ikke var spesielt lystne på nymotens ideer som runde jordkloder, Olympiske leker osv., kom omsider noe av det gamle tankespinnet fram i dagen igjen. Deriblant altså ideen om sommertid. Mange tilskriver Benjamin Franklin æren for ideen om sommertid, men «alt» han gjorde var å utgi et satirisk essay i 1784 om hvordan man kunne spare stearinlyskostnader ved å stå opp en time tidligere.

På slutten av 1800-tallet foreslo New Zealanderen George Vernon Hudson at man skulle stille klokka 2 timer fram i oktober og tilsvarende 2 timer tilbake i mars (han bodde tross alt på den sørlige halvkula, derav valgene av måneder), men han talte nærmest for døve ører. Først da briten William Willett kom opp med nøyaktig samme idé i 1905, begynte noen flere å tenke at dette kanskje hadde noe for seg likevel. Han opplevde imidlertid aldri at ideen hans ble iverksatt. Da han døde i 1915 hadde parlamentet diskutert sommertid fram og tilbake i en årrekke. Skepsisen var nemlig stor også hos andre enn bønder (som sikkert stod opp tidlig nok som det var). Kanskje bør vi være glade for at at hans opprinnelige forslag aldri ble noe av. Å stille klokka 20 minutter fram hver søndag i april, for deretter å stille den tilsvarende tilbake hver søndag i september, høres da unødvendig forvirrende ut. [...]

Det er kaldere dager og snart vinter igjen. Alle med barn i barnehage vet at snart kommer det runder med forkjølelse, feber, snørr og tårer. Særlig den første høsten og vinteren i barnehage er en overgang for både små og store, plutselig blir barnet utsatt for smitte stadig vekk, og når den lille pjokken endelig er blitt frisk går det kanskje to dager og så er det på´n igjen. Selv husker jeg at jeg tenkte «dette kan da ikke være normalt», da vår eldste begynte i barnehage. Men det er det, og så kan man jo trøste seg med at barnets immunforsvar styrkes av disse rundene.

[...]

Men det treng ikkje vera så innfløkt når du er liten heller.

Denne helga er Jørn Hurum, Esther van Hulsen og underteikna i Longyearbyen for å lansera «Monsterøglene på Svalbard». Boka handlar om dei mange fossila som Jørn og dei andre Øglegravarane har grave ut frå over hundre millionar år gamle steinlag, og korleis livet i havet var den gongen øglene sumde omkring der.

Men det er ikkje berre det som skjer desse dagane. Samstundes vert det halde eit vitskapleg symposium i samband med ei 300-siders spesialutgåve av Norwegian Journal of Geology, den fyrste samlinga av vitskaplege artiklar om dei same fossila.

Smak på den: barneboka kjem samstundes med dei fyrste vitskaplege publiseringane. Ikkje noko vondt sagt om dei mange utmerka faktabøkene for barn – ikkje på nokon som helst måte – , men så vidt vi har funne ut er dette den einaste barneboka som vert gjeven ut i haust der ein forskar fortel om den pågåande forskinga si (orsak på førehand om researchen min er for dårleg på dette punktet).

Jørn har via livet sitt til paleontologien, Esther er ein målretta kunstnar, og eg har virra formålslaust rundt så mykje eg har kunna. Trass dei ulike bakgrunnane er vi samde om ein ting: ikkje kødd med kidsa!

Vi ynskjer å fortelja mykje av den same historien til borna som det som står i det geologiske tidsskriftet. Dei tekniske detaljane overlet vi til forskarane (det gjer eg for min del stort sett elles òg), vi skummar fløyten og held oss til konklusjonane.

Men fyrst prøver vi å vekkja nysgjerrigheita gjennom å fortelja ein historie om dyra som vart til fossil. «Ida» skreiv seg nesten sjølv, ut frå alt forskarane hadde funne ut om den vesle apejenta. I «Monsterøglene» har vi hatt mindre å halda oss til frå fossila, men til gjengjeld kan vi fortelja om Øglegravarane, som år etter år reiste til Svalbard for å eta brødskiver med svinefeitt og hadde dogevær i leiren.

Når vi har vekt interessa hjå dei unge, er det to bodskap vi gjerne vil at dei skal få med seg: det eine er at alt liv som finst, òg vi menneske, er i slekt og har utvikla seg frå tidlegare livsformer.

Det andre er usikkerheita rundt forskinga. Det vert stadig lagt nye bitar av kunnskap til det puslespelet som forskinga er. Av og til vert dei lagt feil og må leggjast på nytt andre stader, og framleis er det mykje vi ikkje veit og mykje å oppdaga.

Har vi klart å lura inn dei to bodskapane, seier vi oss fornøgde.

(og apropos å lura inn: vi er òg skjelmsk fornøgde med at vi har fått inn to sider om metanoppkomer utan at forlaget merka det. Vi ser ikkje bort frå at det er fyrste gongen dette fenomenet er omtalt i ei barnebok, og vi trudde eigentleg det var for sært)

Noen ganger kan en hobby og interesse for historie og fortiden føre deg langt av sted. Etter flere år på jakt etter forfedre, fikk jeg den store opplevelsen av hva slektsgransking kan føre med seg for litt siden. Jeg ble kjent med skjulte familiehistorier da da jeg dukket ned i arkivene – historier som var av en slik karakter at jeg skjønner hvorfor de ble holdt gjemt for sarte sjeler. Men, det mine forfedre ikke ante noe om, er at alt ble arkivert. De visste heller ikke at en gang ville boka Våre røtter fortelle meg hvor og hvordan jeg skulle lete både dem og hemmelighetene fram igjen. Med god hjelp av boka til Nils Johan Stoa og Lars-Jørgen Sandberg var det for meg bare å finne fram aktuelle kirkebøker, rettsprotokoller, skifteattester, folketellinger, emigrantprotokoller og annet interessant snadder som er tilgjengelig i blant annet Statsarkivene.
Jeg har funnet barn født utenfor ekteskap, viljesterke kvinner, illgjerningsmenn og hissigpropper, drømmere og arbeidsjern, rike bønder og lutfattige betlere. Tragedier og heltemot – alt dette gjør mine forfedre til levende mennesker og ikke bare navn. Og ikke minst har jeg funnet familie i USA, og det førte meg langt av sted – en rundreise i det norske Midtvesten ble en opplevelse for livet, og den skal gjentas.

Even Moen sendte dette familiefotografiet til slekt i Hallingdal

Når du først begynner med denne fascinerende hobbyen, så er det som om du ikke klarer å slutte. Stadig på jakt etter nye historier og spor etter levde liv. Velkommen etter hvis du tør, det kan hende at du også avslører noen skjulte familiehemmeligheter.

Et par av spørsmålene som går igjen når vi snakker med journalister om NORSKE HEMMELIGHETER, handler om hva prosjektet betyr for publikum. All responsen vi får har gitt oss en tydelig pekepinn om at nettsiden betyr mye for mange. Forhåpentligvis har vi nådd målet om et fordomsfritt, nøytralt forum for hemmeligheter.

Men er det et behov? Vi tenker ja. Vi synes at et sted der alle tanker er lov kan være befriende. Og vi håper at nettsiden kan skape et større rom for forståelse. Vi får mange tilbakemeldinger fra folk som er glade for å se at de ikke er alene om å tenke slik de gjør, at man opplever at man er «litt i samme båt» og at naboen som virker så perfekt kanskje ikke er det bak lukkede dører…

Her er noen av tilbakemeldingene vi har fått på prosjektet i det siste. Om du har noen ord å dele med oss blir vi superglade om du legger igjen en kommentar!

«Jeg har alltid følt meg så alene om mine problemer, men etter jeg begynte å lese norske hemmeligheter, føler jeg meg litt mer som alle andre.»

«Norske Hemmeligheter gjør alltid dagen lysere! Uansett hvor lys dagen allerede er eller hvor mørk hemmeligehten er.»

«Jeg er avhengig av norske-hemmeligheter. Har lest hvert eneste innlegg.»

[...]