I disse dager har filmen Cloud Atlas nettopp hatt premiere over det ganske land. Filmen er basert på boken Skyatlasav David Mitchell, en bok han i sin tid ble nominert til Bookerprisen for. Det er en særdeles original historie han har konstruert, en historie som foregår på kryss og tvers av tid, rom og personer. Og hvordan henger det hele sammen? Det er en sånn bok som etter hvert gir deg aha-opplevelse på aha-opplevelse, og du sitter igjen med følelsen av å ha tatt del i noe virkelig smart.
Om boken:David Mitchell har skrevet et verk med en forbløffende bredde og forestillingskraft.
En motvillig sjøreisende som krysser Stillehavet i 1850; en arveløs komponist som sliter med å få endene til å møtes i mellomkrigstidens Belgia; en idealistisk journalist i guvernør Reagans California; en tvilsom forlegger som flykter fra sine gangsterkreditorer; en genetisk modifisert middagsservitør som venter på henrettelsen; og Zachry, en ung stillehavsbeboer som er vitne til vitenskapens og sivilisasjonens undergang – fortellerne i Skyatlas kan høre ekkoer av hverandre nedover historiens irrganger, og dermed blir skjebnene deres forandret på små og store måter.
I sin fengslende, tredje roman, utvisker David Mitchell skillet mellom språk, sjanger og tid, og byr på en meditasjon om menneskets farlige vilje til makt, og hvor den kan føre oss.
Resultatet er en briljant original fiksjonsverden som avslører hvordan de mest ulike menneskene finner sammen, hvordan skjebnene deres flettes sammen, og hvordan sjelene deres farer som skyer over himmelen.
KONKURRANSE: I anledning premieren har vi 3 pakker med 1 bok og 2 kinobilletter som vi lodder ut. Det du trenger å gjøre er å svare på følgende spørsmål: 1. David Mitchell har vært nominert til Booker-prisen to ganger. Hva heter den andre boken han var nominert for? 2. Hvem er det som har regissert filmversjonen av Skyatlas?
Svaret sendes på e-post til blogg@cappelendamm.no (NB! Ikke legg svaret i kommentarfeltet!). Vi trekker tre heldige vinnere fredag 15. mars.
«Vanligvis pleier han å observere pasienten over tid, men han kunne gå inn og sette Haldol intramuskulært allerede nå. Tanken får det til å sitre i ham, han fylles av en tung og merkelig forventning.»
Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er ikke noen stor fan av «hvem-gjorde-det-mysterier» eller britisk påskekrim. Val McDermid er et unntak, hun er nådeløst slem og tar livet av små barn i kjellere like før hjelpen kommer. Det er likevel thrillere som er min greie. James Bond fordi han er hyperaktivt handlekraftig. Jason Bourne fordi han ikke vet hvem han er. Thomas Harris fordi han ga oss den blodtørstige Hannibal Lecter.
Spesielt godt liker jeg torturscener. Som da Daniel Craig nesten får testiklene knust av en taustump i rask bevegelse. Eller når Ralph Fiennes flår og redesigner ofrene sine i en av Hannibal-filmene. Hevn er en praktfull ting. Når offeret reiser seg og får overtaket igjen, våkner dyret i meg. Jeg tror jeg kunne lese – eller se – scenen med Lisbeth Salander om og om igjen, der hun hevn-voldtar og tatoverer overgriperen mens han ber om nåde. Men yndlingskrimscenen over alle står Hannibal Lecter for, mens han biter av og spiser tungen til sin fangevokter. Det er noe fascinerende med psykopater, synes jeg.
Jeg gleder meg til Historien om Pi kommer på DVD. Jeg vet ikke hvordan dere andre har det, men senvinteren er for meg en periode hvor jeg febrilsk leter etter noe som kan gi meg påfyll utover jobb, trening og søvn. Dette er perioden hvor jeg venter på at issvullene skal slippe taket og hvor jeg i akutte anfall av begeistring kjøper bøker i ulike nettbokhandler. Særlig fra utlandet. Bøker som ankommer en stund etter at jeg har glemt dem igjen. Det samme med filmer.
I forrige uke fikk jeg en «Deling» fra en av mine mer perifere brasilianske venner på Facebook, og den fanget min interesse fordi jeg lenge har ønsket å se filmen men ennå ikke orket å forsere vintermørket for å gå på kino.
En ung jøde flykter fra Tyskland til Brasil på et skip som forliser. Gutten redder seg om bord i en flåte sammen med en jaguar som også var med på skipet.
En ung indisk gutt, sønn av en zoolog, skal emigrere til Canada sammen med sine foreldre. Men skipet forliser og han redder seg opp i en flåte sammen med en bengaltiger. [...]
15. februar har Vakre skapninger endelig kinopremiere!
De av oss som har lest – og virkelig likt! – denne nye bokserien av Kami Garcia og Margaret Stohl, har i nesten like lang tid gledet oss til å se den første av bøkene på kino. Ethan og Lena, gutten og maneren. Umulig kjærlighet og en forbannelse som kan spores tilbake til den amerikanske borgerkrigen. Et hemmelig magisk bibliotek og ikke minst en manerfamilie som ligner aller mest på The Addams Family. Og etter første bok er det ikke mindre enn tre bøker til å glede seg til! Redaktør Pia har blogget mer om bokserien HER.
Her kan du se traileren til denne nye storfilmen, med navn som Jeremy Irons, Emma Thompson og Viola Davies i noen av rollene:
KONKURRANSE:
Vi har tre pakker med filmutgaven av Vakre skapninger og to kinobilletter som vi vil trekke noen heldige vinnere av.
For å være med i trekningen må du svare på disse spørsmålene:
1. Hva heter (den onde) kusinen til Lena Duchannes? 2. Hvem spiller rollen som Lenas eksentriske onkel? 3. Hva heter skuespillerne som har hovedrollene i filmen?
Svaret sendes på epost til blogg@cappelendamm.no innen 20. februar. NB! Ikke legg inn svaret i kommentarfeltet.
Fredag 15. februar har den nye filmen om Karsten og Petra kinopremiere over hele landet. Store og små gleder seg til å se barnas favoritter på det store lerretet i filmen Karsten og Petra blir bestevenner.
Siden starten i 1992 har det blitt… bøker, skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt. Bøkene har et samlet opplag på godt over 1 million bøker! Det er ikke noe tvil om at Karsten og Petra er kjente og kjære for etter hvert flere generasjoner barn og foreldre.
Vi har samlet de første tre bøkene, som filmen er basert på, i en fin samlebok som heter Karsten og Petra – Slik begynte det. I forbindelse med filmen kommer det for aller første gang også kosedyrutgaver av Løveungen og Frøken Kanin – dette er nok noe mange barn vil ønske seg!
Slik ser det første glimtet fra Karsten og Petra blir bestevenner ut:
KONKURRANSE:
Vi har tre pakker med bøker, kinobilletter og valgfri Løveunge- eller Frøken Kanin-bamse.
Har du lyst til å være med i trekningen? Da må du svare på følgende spørsmål:
1.Hva heter hunden til Petra?
2. Hva heter barnehagen Karsten og Petra går i?
Svaret sender du på epost til blogg@cappelendamm.no innen 20. februar NB: IKKE legg inn svaret i kommentarfeltet.
Søndag 3. februar hadde jeg en kronikk om Abraham Lincoln på trykk i Aftenposten. Teksten baserer seg på mine egne fortolkninger av presidentens brev og taler. Noe av det som har overrasket meg mest underveis i lesningen er selve tonen i talene. Jeg var vant til å forbinde Lincoln med billedsterke vendinger som «the better angels of our nature» og «a nation divided against itself cannot stand».
Visst finnes denne tendensen også. Men lest under ett gir talene først og fremst uttrykk for en tidstypisk og typisk amerikansk pragmatisme, som den vi kjenner fra så forskjellige stemmer som Walt Whitman og Ralph Waldo Emerson. Man finner også en sterk vilje til å diskutere med meningsmotstanderne, bruke argumenter snarere enn slagord i kampen mot slaveriet.
Filmplakaten til Snabba Cash II. Norsk kinopremiere 16. november.
Jens Lapidus gjør det stort med sine hardbarka thrillere. Stockholm Noir-trilogien har solgt mer enn 1 million bøker bare i Sverige. Den første boken ble en kritiker- og publikumssuksess også da den entret kinolerretet som Snabba Cash i 2010. Nå er oppfølgeren her; Snabba Cash II har norsk premieredato den 16. november.
Snabba Cash II er allerede sett av over 300 000 i Sverige og har fått gode anmeldelser. Den er mørkere en film nummer 1, og det er en film som bygger opp til avslutningen av serien som kommer i 2013. Her er Nordisk Films synopsis av den nye filmen:
JW – en gang lovende handelsskolestudent med for stor hunger etter raske penger. Nå betaler han prisen: Fire år bak murene. JW har en plan om
Forfatteren av bøkene bak filmene, Jens Lapidus.
hvordan han skal snu livet til det bedre, men alt forandres når en ny livsfarlig fange ankommer anstalten, en mann fra JWs voldsomme fortid – Mrado Slovovic.
Greit, jeg innrømmer det. Jeg syntes at klasseturen til Kon-Tiki museet i 1999 var kjedelig. Den gang trippet jeg uttålmodig og gledet meg til å dra på Karl Johan. For en skoleklasse fra Kragerø var besøk i hovedstaten sjeldne, og hvorfor kaste bort tiden på Kon-Tiki, Ra og Tigris når Paleet kunne friste med overprisede klær fra Tommy Hilfiger og Ralph Lauren?
Etter å ha sett Norges hittil dyreste film, har balsatreflåten plutselig pirret min interesse. Jeg er enkel – det er nok en kombinasjon av senete, brune menn, panamahatter og konstante haiangrep som nå trekker meg mot kunnskapen om dette fantastiske eventyret. Men om det heter, whatever works!
Jeg har nemlig bestemt meg for å besøke Kon-Tiki museet på nytt, http://www.kon-tiki.no/index.php. Her kan man se flåten og gjenstander fra ekspedisjonen. Og tenk, den originale Kon-Tiki filmen som vant Oscar i 1951, vises hver dag på museet klokken 12:00.
En rar, rød tråd surrer i leiligheten. Tre mørke damer har vært her den siste uka, og jeg har ikke sett sammenhengen før nå.
Ny «bok-før-film-eller-filmen-før-boka» diskusjon. (Hadde selvsagt lest boka før filmen!) For ikke å snakke om originalen vs. remaken... Salander har hemmeligheter i «Menn som hater kvinner».
Tenk deg Gudfaren med Ernest Borgnine som Vito Corleone, Robert Redford som Michael Corleone og Paul Newman eller Steve McQueen som Tom Hagen. Hadde tilfeldighetene villet det annerledes, så er det nettopp det som ville ha møtt kinopublikummet på New York-premieren 15. mars 1972.
Francis Ford Coppola og filmstudiotoppene i Paramount var ingen god match. Det opprinnelige filmmanuset hadde lagt handlingen til 70-tallet i stedet for midten av 50-tallet som i boka til Mario Puzo. Paramount ønsket seg Sergio Leone som regissør, men da han takket nei forsøkte de i stedet å hanke inn Peter Bogdanovich. Rart å tenke på at Once Upon a Time in America (1984) og kanskje den morsomste skruballkomedien gjennom tidene, What’s Up Doc? (1972), trolig aldri ville ha blitt laget dersom de hadde takket ja til oppdraget.
Hva er det ellers å si om Gudfaren som ikke allerede er sagt så mye bedre av andre filmfantaster og kritikere? En film som nær sagt alle holder så høyt og som topper de fleste Beste film-lister. I dag kun slått av Frihetens regn på IMDb’s Top 250-liste, men den gangen, under Oscar-utdelingen i 1973, satt den kun igjen med 3 Oscar-statuetter (heldigvis var en av dem for Beste film).
Jeg kunne selvsagt ha skrevet noe om første gangen jeg så filmen, men jeg er neimen ikke sikker når det var. Eller jeg kunne ha tatt for meg de mest minneverdige scenene eller sitatene. Det er bare det at det så altfor mange av dem. De sitter som plantet i hjernen. Like fullt, jeg ser fram til nok en Gudfaren-maraton til helgen. Riktignok blir det kun de to første filmene. Treeren velger jeg å forbigå i stillhet. Eller bedre, late som den ikke eksisterer.
Men nei, i stedet lager jeg heller en liten vri. Så altså, som en hyllest til en av de beste filmene gjennom tidene, her er noen av de beste Gudfaren-imitasjonene og parodiene.
Bloggen har som mål å vise et åpent forlagshus med mange bokutgivelser og mange aktiviteter. Har du synspunkter eller ønsker, vil vi gjerne høre dem. Skriv til oss på blogg@cappelendamm.no.
Redaktør for Forlagsliv er Anette S. Garpestad.
I disse dager har filmen Cloud Atlas nettopp hatt premiere over det ganske land. Filmen er basert på boken Skyatlas av David Mitchell, en bok han i sin tid ble nominert til Bookerprisen for. Det er en særdeles original historie han har konstruert, en historie som foregår på kryss og tvers av tid, rom og personer. Og hvordan henger det hele sammen? Det er en sånn bok som etter hvert gir deg aha-opplevelse på aha-opplevelse, og du sitter igjen med følelsen av å ha tatt del i noe virkelig smart.
11. mars 2013
0 kommentarer