Forlagsliv

Den japanske turisten var uhyre skeptisk til at Stavanger by aldri stenger. Han var kanskje redd for ikke å slippe ut i tide.

Bli blank i øynene av en fotobok? Fordi den er så umåtelig vakker?
Jøss, tenker du, slikt romantisk kliss. Er det mulig?

Å ja. Det er nettopp det det er. Beveget blar jeg i Bård Løkens praktfulle bok Hjemlandet, jeg kan ikke legge den fra meg, jeg vil trykke den til brystet og aldri forlate den.

Langs hele landet reiser jeg – ikke raskt som i fly eller med trær og lyng og bergnabber farende som uklare striper langs togvinduet. Men sakte og fredsommelig. Det synker inn i meg - landskapet, husene, måneskinnet, roen. Bildene er ikledd personlige, humoristiske og stillferdige tekster om hvert sted, skrevet av fotografen selv.

Tyskeren var lykkelig over å bli tilbudt en kopp kroppsbyggende smeltevann før han langet ut for å erobre Besseggen på under 1 time og 19 minutter.

Stavanger, gamlebyen, der jeg bergtatt ruslet en sommerkveld i 1983. Besseggen, der min venninne var for skrekkslagen til å nyte utsikten. Mitt barndoms Trysilfjell legger seg på rygg for meg i all sin snørike velde – det mest likte på Facebook blant Europas skireisende. Og sannelig, i idylliske Blindleia ligger Kvåsefjorden – det var vel der han kom fra, herr Kvåse, som hardnakket trakk meg i karakter på hver tyskprøve fordi han syntes jeg var for lat.

Jeg skal spare resten av boka til jul, det er min gave i adventskalenderens siste luke. Hver romjulsdag skal jeg sitte i sofaen med konfekt på et fat og Hjemlandet i fanget og nyte hver side. Jeg håper også du får glede av denne uforglemmelige Norgesreisen!

Jeg er på øya Lovund på Helgelandskysten. Det er kveld, og fra en stor stein i Lundeura har jeg oversikt. Rundt meg er det papegøyelignende fugler på alle kanter, de virrer rundt i lufta før noen av dem bestemmer seg for å gå inn for landing.

Sola er en oransje appelsinover øygruppa Træna vest i havet. Der ute er det musikkfestival. Gjennom lyden fra lundefuglenes vinger mener jeg å høre at
Dumdum Boys spiller låta Tidsmaskin. Fuglene ser ikke ut til å bry seg om verken meg eller Trænafestivalen. I silhuett stikker de steile fjellene på Sanna opp av havet.

Tekst og bilde: Bård Løken

Et verdensomspennende, unikt, kollektivt og strukturert prosjekt som skal vise nåtiden og samtidig ha et blikk for fremtiden.

15. mai 2012 blir en spesiell dag i fotografiets historie. Den dagen inviteres folk over hele verden til å fotografere noe i deres omgivelser
med motiver fra hjem, arbeid, identitet, teknologi og miljø. Til sammen vil det bli en unik dokumentasjon av dagliglivet på jorda en enkelt dag.
Både amatører og profesjonelle er velkomne til å delta i dette unike prosjektet.

Fotografiene blir samlet i en database som kan brukes av forskere, i undervisning, i bøker, på utstillinger og på web, og har som målsetting
å vise mange ulike sider av hvordan mennesker lever, trekke forbindelseslinjer mellom dem og reflektere over hva det vil si å være menneske.

1000 av bildene skal bli til en praktbok. Bildene blir valgt ut av en internasjonal jury. Cappelen Damm utgir boken i oktober.

[...]

Ta bilder fra arrangementer under Krimfestivalen, eller av noe du synes ser kriminelt ut. Publiser bildet ditt på Instagram og/eller Twitter, og du er med i fotokonkurransen om det beste, kriminelle bildet!

Bruk hashtag #krimfest på Instagram-bilder og tweets.

#krimfest. Foto: Elisabeth Vold Bjone (@evbjone)