Forlagsliv

Her er min Guru. Knut Flytlie. Mannen som har greid å overbevise meg om at noe så enkelt som C-vitaminer kan fri meg fra hodetåkefølelsen om høsten. Og dessuten hjelpe familiemedlemmet som jobber i barnehage, der myriader av udyr vimser seg inn i kroppens hulrom og tvinger ham til sengs. Og far i huset har leggkramper i utide. Borte er det, alt sammen! Vi blir ikke forkjølet, krampene er borte. Noen små piller med vitaminer og mineraler var alt som skulle til. Hvorfor har ikke fastlegen nevnt den muligheten?

Det står om overgangsalder også. Tro om jeg skal lese det eller bare late som om jeg ikke vet hva det er? Jeg tar en titt, det kan jo ikke skade … Vitamin B, C og E. Fint. Det skal jeg fikse. Revmatiske sykdommer og beinskjørhet er jeg heldigvis forskånet fra, men her står nøye oppskrift på hva man behøver.

[...]

Får jeg fett på innsiden av blodårene av å spise fet mat? Er risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom høyere hvis jeg har høyt kolesterol? ER lavkarbo sunt eller er det ikke?

Det lures og diskuteres, det fnyses og snøftes og ropes hallelujarop om hverandre, men hvem har rett? Sofie, Dag og Fedon eller Kåre & co? Mye forskning gjenstår, men mange erfaringer er også gjort. I Sofie Hexebergs siste bok Bekreftelsen får jeg faktisk svar på det jeg har lurt på. Jeg er redaktør for hennes bok, og sjelden har jeg blitt så mye klokere etter bare 15 sider som etter å ha lest det hun skriver om kolesterol, fett og hjerte- og karsykdom. Hun greier kunsten å skrive enkelt og balansert om et komplisert emne. Selv om Hexeberg blir betegnet i mediene som lavkarbodronningen, er hun likevel ydmyk når det gjelder hva fagfolkene – inklusive henne selv – fremdeles ikke vet nok om. For meg blir det ekstra troverdig da. Jeg kan stole på det hun sier.

Jeg har vel aldri tidligere fått tårer i øynene av å lese en bok om helse. Men det fikk jeg denne gangen. Boka er full av historier om mennesker som er ordentlig sjuke, de fungerer ikke, de er ikke i jobb, har vondt, er kraftløse. Anlaug hadde Crohns sykdom, var overvektig og orket ingenting på grunn av diare, smerter og slapphet. Nå skriver hun selv at hun har fått tilbake livet. Vekten er normalisert og energien er stor. Marit hadde problemer med fordøyelsen i alle år og hadde i tillegg vondt i nakken og strålinger ut i arm og bein på ene siden. Alt er borte! Hun trener på lavkarbo og går Birkebeinerrennet uten problemer. Ståle, medisinstudent, forteller om sin oppsiktsvekkende vei fra overvekt, hodepine og slitenhet til hverdager fylt av energi og med en helt annen kropp. Det er mirakelhistorier for oss andre, men ikke for Sofie Hexeberg, som ser disse resultatene hele tiden.

Jeg blir så glad på disse menneskenes vegne, glad for at jeg endelig får balansert informasjon, og ikke minst glad for at jobben min består i å samarbeide med dyktige og brennende engasjerte fagfolk som Sofie Hexeberg.

I går var det fullt hus under lanseringen av Jørgen Jelstads bok De bortgjemte – og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom hos Cappelen Damm. Kreftlege og ME-forsker Øystein Fluge gikk gjennom de siste forskningsfunnene ved Haukeland sykehus, og professor i medisin Ola Didrik Saugstad fylte ut om forskningsetikk og forskningspolitikk. Innenfor helsepolitikken ga en engasjert stortingsrepresentant Laila Dåvøy oss innblikk i politiske prosesser, og en forkjølet Tord Dale fra Helse- og omsorgsdepartementet måtte stå til ansvar for regjeringens helsepolitikk. Han måtte svare på spørsmål fra resten av panelet, som, i tillegg til forfatteren selv, også besto av lege og ME-rammede Maria Gjerpe. Hun snakket om leger som autoritetsfigurer, som innimellom – når man faktisk ikke vet hva man skal gjøre med en pasient – må våge å slippe denne autoriteten.

Panelet da debatten egentlig var avsluttet

[...]