Forlagsliv

15. mai dokumenteres i fotografier over hele kloden i dag. Her på forlaget syns vi det var en god idé å dokumentere vår dag med bilder.

Lunsj

Maja Heger

Manus

Maria Harstad 1

Maria Harstad 2

Miriam Edmunds

Nina Aalstad

Nostalgi

Plakater

Prosjekt i stabler

Laila Aukrust

Sara i Elling

Sigmund Sørensen

Simpson ruler!

Tanja Hoel

Tanum Bokhandel

Tom Harald Jenssen

Illustrasjon av Flu Hartberg

Anette Garpestad

Geir Nummedal

Ine i bokhandelen Halvbroren

Hege Eikenes Randen

Ingunn Lindborg

IT-avdelingen

Jeanette Clausen

Utgivelser i rekke

Birgit Christensen og Karin Mundal

Karlsson, Lillebror og Findus

Anne Søyland

Anette Fjærvoll

Kjørvel

Marit Austgulen og May-Britt Moseng

Her bok: Miriam og Ingrid

Nina Aalstad og Kristin Weholt

Pip Hallén og Birgit Christensen

Åsfrid Hegdahl

Emil!

Møte i Falketårnet

15. mai

Hjemmekontor

Kopihelvete

Hver dag er en pocketdag

Kjære leser,

Først: Tusen takk til dere som leste min forrige roman, Orkideens hemmelighet. Det gledet meg stort å høre at den gikk inn på førsteplass på bestselgerlisten tidligere i år, og det er fantastisk å tenke på at den totalt har solgt over 1 million eksemplarer internasjonalt.

Lucinda Riley Foto: Francesco Guidicini

Norge vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, ettersom det var det første landet jeg ble invitert til å besøke. Faren min snakket alltid om hvor vakkert det var i Norge, og med en gang jeg kom gjennom ankomsthallen på Gardermoen, følte jeg at jeg hadde kommet hjem. Oslo har tatt meg med storm på så mange måter. Jeg er rett og slett blitt forelsket i denne byen og dette landet. Det høres sikkert litt merkelig ut, men jeg har drømt om å reise hit helt siden jeg var en liten jente. Min far reiste en del til Norge i forbindelse med jobben sin, og jeg har alltid hørt mye fint om dette landet. Moren min har fortsatt en tradisjonell lusekofte som far hadde med seg hjem fra Norge på 60-tallet. Skikkelig fin! Det er derfor en stor glede for meg å få lov til å komme tilbake i forbindelse med lanseringen av Jenta på klippen.

Handlingen i Jenta på klippen er lagt til den ville vestkysten av Irland, nærmere bestemt Cork. Jeg har selv bodd i Cork, og dette området står mitt hjerte nær. Romanen handler om en helt spesiell liten jente som heter Aurora. Hun vil lede deg gjennom hundre år av sin families mangfoldige historie, og avdekke smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i mange år. Til slutt blir det Auroras egenartede intuisjon og bemerkelsesverdige vesen som bryter trolldommen og løser fortidens mysterier.

Jeg håper du vil ha like stor glede av å lese Auroras historie som jeg hadde av å skrive den.

Alt godt fra

Lucinda

PS: Her finner du første kapittel av Lucinda Rileys nye roman: Jenta på klippen som pdf: Lucinda Riley

Foto © Anna Clarén

I kveld kommer Mara Lee til Litteraturhuset for å samtale med Kåre Bulie om sin nye bok Salome, noe vi gleder oss til!

Boken handler om Elsa Mo, en ekte ‘folkhemsprinsessa’ der hun vokser opp i en svensk småby på 80-tallet. Hun er sammen med Micke som er best på hockeybanen, hun danser ballett og får hovedrollen, hun går på fest og smugrøyker og drikker. Hun er tynn og kul og har en skarp tunge. Hun er både farlig og tiltrekkende. Og hun er rasende. Veronica, bestevenninnen hennes skal dø. Og Elsa har fått en fosterbror hun ikke vil ha eller vite av. Og pappen hennes er erstattet av en dødskjedelig stefar. Hun drømmer om før, da Veronica var frisk og mamma og pappa var sammen, og ingen fosterbror utfordrer hennes eksklusive rett til oppmerksomhet.

[...]

Dina Rubina

Denne uken lanseres Dina Rubinas roman På solsiden av gaten på norsk. Vi har vært så heldige at forfatteren har tatt turen til Oslo for å presentere boken og holde foredrag på Russlandsdagene. Det var fullt hus, og et engasjert publikum fikk høre henne lese og fortelle om bøkene sine onsdag kveld.

Jeg hadde lyst til å bli litt bedre kjent med Dina Rubina og hennes bakgrunn, så jeg inviterte henne til et bloggintervju på forlaget sammen med oversetteren hennes, Ingvild Broch.

[...]

Solen skinner inn i cafeen på Litteraturhuset, hvor Russlandsdagene er i ferd med å starte. Hele uken står i den russiske litteraturens tegn, og Cappelen Damm har tre forfattere på besøk som skal lansere og snakke om bøkene sine.  Jeg har klart å få fire nye titler ut i bokhandelen, jeg kan se dem utstilt fra der hvor jeg sitter og venter på den russiske forfatteren Natalja Kljutsjarova, som er på besøk. I fjor lanserte vi hennes roman, som på norsk har fått titttelen Russland rundt på tredje klasse. Da kunne hun ikke komme til russlandsdagene for å presentere boka fordi hun var gravid. Men i år har hun tatt  turen med mannen og lille Maria på ni måneder. De koser seg i solskinnet utenfor, mens hun kommer inn sammen med Mia, som skal være tolk.

[...]

Poeten Kristin Berget har vært  i vinden i det siste, og selv om sikkert ikke alle har fått med seg ironien i at hun skulle være Norwegian-sjef Bjørn Kjos’ spesielle yndling og dermed få en hel Boeing oppkalt etter seg (artikkel i Dagbladet av Erling Dokk Holm) – vi var faktisk noen som hadde begynt å glede oss til å fly «Der ganze Weg» i et Kristin Berget-fly , med hennes portrett på halen – så skjer det stadig noe rundt dette forfatterskapet.

Hun har bare utgitt to diktsamlinger, «Loosing Louise» (2007) og «Der ganze Weg» (2009), men har fått mye oppmerksomhet rundt begge. Bøkene er gjendiktet til svensk og polsk. Nylig var hun i Polen, på Den andre internasjonale litterære Festival i Gdansk, der hun var en av åtte nominerte  til poesiprisen «The European Poet of Freedom Award» på  200 000 kroner.  Berget var eneste nordiske kandidat, og det var en stor ære, selv om hun ikke vant.  Forfatterskapet hennes ble viet stor interesse under festivalen, ikke minst på universitetet. Det var stappfullt i auditoriet da en professor engasjert snakket om «Der ganze Weg». Og knappenålsstille i salen da Kristin leste følgende dikt på norsk, som like etter ble framført i polsk gjendiktning:

Som om jeg skulle stå framfor gud

og bekjenne min synd

 

Kjære Jomfru Maria   Jeg tror vi

kunne ha hatt fin sex    Det er ikke

et løfte som sier jeg frir så fort

det blir morgen   Jeg sier bare

Hvorfor har du så innadvendte

øyne når du blotter brystene i tide

og utide   Jeg drømmer om

hoften din   Hvordan din tunge

slikker min skulder

Følg med på Kristin Berget – det kommer til å skje mer utover våren!

Her er noen bilder fra festivalen i Polen. Kristin og de andre nominerte i Gdansk:
[...]

Det har vært mye oppmerksomhet rundt Johan Harstad i det siste. Med profilert TV-serie og utenlandslansering av Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, så har han sikkert hatt sitt å styre på med. Nå skal også Harstads superskumle brageprisvinnende ungdomsbok Darlah lanseres i USA, og det amerikanske forlaget Little, Brown & Company har virkelig laget en kreativ lanseringskampanje. Aktiv bruk av Twitter, Facebook og YouTube har vært med på å lage bra buzz rundt boken allerede. Med en strålende preview/omtale i Hollywood Reporter ligger det an til at dette kan gå veldig så bra. Rykter skal også ha det til at det er muligheter for at Darlah etter hvert vil bli filmatisert, noe som selvsagt ville være awesome!

Her er noen filmklipp hvor vi møter de tre hovedpersonene:
[...]

To deler kaffe, en del melk. En del kaffe, en del melk. En kaffe og to melk. Hvor mye skal det til før kaffen slutter å være kaffe? En del av hvert er  i hvert fall fremdeles kaffe, det vet vi fra Det hvite hus.  Hvordan har seg at kaffe blir rundere og bedre med en skvett melk, mens melken blir grumsete hvis det spilles en dråpe kaffe i den?  Og hvor slutter kaffen og hvor begynner melken? 

Café au lait er definitivt kaffe, slik den ofte serveres i Det hvite hus.

Jeg var for et par uker siden i Vidigal, en av Rios nylig frigjorte favelaer. Jeg gikk sammen med fire brasilianere fra middelklassen, som heller aldri hadde vært der til tross for at de hadde bodd tre kilometer unna i snart femti år. Mine venner så seg fryktsomt over skulderen, mens jeg med min naive bakgrunn fra Norge ikke enset en eneste fare og snakket fritt med de lokale. Vel nede igjen spurte en av mine venner om hva jeg syntes om å ha vært i en svart bydel. Svarte? Jeg hadde ikke tenkt over at de var mørkere i huden enn min venn, og det var de da heller ikke.  Der og da forstod jeg at svart var et relativt begrep.

[...]

Nord-Koreas leder Kim Jong-il er død. En melding lest opp på nordkoreansk fjernsyn natt til mandag norsk tid meldte at han døde klokken 8.30 lørdag morgen fordi han var «fysisk og mentalt overarbeidet».
Nord-Korea er et av de mest hemmelighetsfulle land i verden. For dem som kan tenke seg et innblikk inn i dette hermetisk lukkede, totalitært regimet kan jeg anbefale

Barbara Demick

Barbara Demicks innside-beretninger fra samtidens Nord-Korea i boka Mørkets rike.
I denne sterke dokumentaren følger vi livet til seks nordkoreanere over en periode på 15 år. Historiene deres viser hva det innebærer å leve i en slik Orwellsk verden som ikke er koblet til internett og der radio- og TV-apparater er forhåndsinnstilte slik at de kun tar inn sendingene fra de statlige kanalene. Nord-Korea er en politistat der informanter belønnes og én feil bemerkning kan føre til livslang fengsling og slaveri.
Vi blir kjent med disse seks personer – gjennomsnittlige nordkoreanske borgere – de forelsker seg, stifter familie og oppdrar barn. Også de har sine drømmer og ambisjoner, men det viktigste er å kjempe for å overleve. Det er sterke øyeblikk når de én etter én, innser hvordan de er blitt lurt og manipulert hele livet, at deres regjering har forrådt dem. De har blitt hjernevasket til å tro at resten av omverden er kapitalistisk og forferdelig, og at de skal være takknemlige for det de har. Felles for disse personene er at de rømmer landet – en av dem kommer over grensen og finner en skål der det er satt ut mat til hunden på gården. Den risen var den beste han noen gang hadde spist.

[...]

Moscow Non/Fiction, desember.

Forrige uke var jeg på bokmesse i Moskva. Jeg har vært på mange bokmesser, men før avreise denne gangen var jeg litt ekstra spent. Det var min første tur til Russland, og jeg var spent på byen, på menneskene, på språket og på bøkene. Jeg er vokst opp under den kalde krigen, jeg husker Bresjnev, Mathias Rust som landet med småflyet sitt på den røde plass og møtet mellom Reagan og Gorbatsjov på Island som for oss, den gang, var en helt utenkelig hendelse. Min eneste nær-Russland-erfaring er fra 1981, jeg var på grensen utenfor Kirkenes, og jeg husker at det var mye mygg, at jeg hadde gul genser og at vi så røyken fra Nikkel. Det siste kan selvfølgelig være fri fantasi.

[...]