Forlagsliv

Ordflyt er en streamingtjeneste for lydbøker, tilgjengelig på nett og via iOS- og Adroid-apps. Ordflyt er også aktivt tilstede på mikrobloggtjenesten Twitter. I samarbeid med forfatteren Tom Egeland har Ordflyt i dag lansert et twitter-eksperiment hvor de sprer 10 deler av Tom Egelands novelle Den magiske dressen på twitter. Utfordringen blir å samle alle de 10 forskjellige lydfilene for å på den måten få tilgang til den komplette fortellingen. Førstemann som har samlet alle delene, og sender en e-post med fil-lenkene til Ordflyt, vinner en fin premie. For å vinne må du samarbeide og jobbe sammen med andre på twitter.

Mer info på Ordflyts hjemmeside HER.

Blir du med på utfordringen? Følg Ordflyt på Twitter HER. Du kan starte med del nr. 8 som du finner her: http://www.ordflyt.no/eccvbvb-dd-55/Den-magiske-dressen-08.mp3

Lykke til!

MoMa, Louvre, National Gallery, Prado, Musee d’Orsay, Munchmuseet.

6 museer, 6 land, 5 turer, 6 sagnomsuste kunstverk.

Her forleden var jeg i Paris, og en eller annen gang mellom Place de la Concorde og to ferske croissanter slo det meg at en sirkel var sluttet. Hør et kunstverk-sirkelen! Ubevisst har jeg drevet meg selv ut på en kunstpilegrimsferd, og jeg kjente ro straks jeg forstod at jeg har stått foran og beundret alle kunstverkene i serien «Hør et kunstverk» .

[...]

Det var ikke før jeg skulle ut på reise at jeg tok meg selv i nakken og skaffet til veie et lesebrett. Med nysgjerrig glede har jeg utforsket teknologien i høst. Og kan rapportere følgende:

1. Fungerer utmerket «in transit», lett å bære med seg, smette opp og ned i vesken, etter hvert som man passerer innsjekking, passkontroll og andre øvelser en må gjennom for å nå reisemålet.

[...]

Ingen jul uten. Hør utdrag av lydboken vår Tre nøtter til Askepott.

GOD JUL ønskes fra meg!

Hva med «Bok i Østmarka»?

Tur- og friluftsbøker er i fokus på Sandbakken markastue  i Østmarka 4. til 6. november. Da arrangeres «Bok i skogen» – en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med friluftslivslitteratur, ulike reisemål og selvsagt Østmarka.

[...]

Cappelen Damm har gjennom flere år gitt ut verdenslitteraturens beste og mest kjente verker som lydbøker. Til stor glede for Lytte-Norge. Mange synes at tung lektyre er lettere å ta inn via en innleser. Og årsak til at klassikere passer bra i lydformat kan være at det er lettere å komme i kontakt med innholdet når man behøver ta mindre hensyn til gammelmodig språk. Innleseren minsker språklig avstand og gjør det enklere å gli inn i handlingen.

«Klassikerserien» inneholder timevis med fortellinger av Jane Austen, Fjodor Dostojevskij, Amalie Skram, Johan Goethe, James Joyce, Leo Tolstoj, Alexander Kielland og Selma Lagerlöf.

I august lanserer vi titler for hele familien, kanskje de beste og kjæreste vi har:

Alice i Eventyrland, Robinson Crusoe, Huckleberry Finn, Silkesvarten, Jorden rundt på 80 dager, Onkel Toms hytte, Gullivers reiser, Frankenstein, Lille Lord Fauntleroy og Dr. Jekyll og Mr. Hyde.

50 TIMER FANTASTISKE FORTELLINGER – og jeg har testet – jeg gaper over dem!

Lewis Carrolls "Alice i Eventyrland"

Visste du at forfatternavnet Lewis Carroll bare er et pseudonym? Forfatteren het egentlig Charles Dodgson. Fortellingen om Alice som oppdager et eventyrland ble til en gang Dodgson var på rotur på Themsen med døtrene til en bekjent.  For å underholde dem fant han der og da på fortellingen om Alice (som en av pikene het). Historien ble så vellykket og det vesle publikummet så begeistret, at Dodgson ble bedt om å skrive ned det han hadde fortalt. Historien ble utgitt i 1865 med tittelen Alice’s Adventures in Wonderland.

Alice i Eventyrland regnes som nonsenslitteraturens hovedverk og peker framover mot den litterære absurdismen og surrealismen, drømmens uretusjerte kunstneriske uttrykk. På få år ble denne romanen blant de mest leste i England og elsket av blant andre dronning Victoria.



Her får dere en forsmak på Karin Fossums Jeg kan se i mørket : Jeg kan se i mørket

I denne forbindelse spør jeg dere: Hvem leser? Den som svarer riktig er med i trekningen om en Jeg kan se i mørket- lydbok! (svar skrives inn i kommentarfeltet)

I går morges ruslet  jeg ut i hagen med en kopp nytraktet kaffe og et ferkst eksemplar av Aftenposten. Satt meg godt til rette med kulturdelen og bladde i vei. «Trønderne mest på nett», «Lavere terskel for uteopera», «Utsyn mot fjellheimen». Intetanende og i feriemodus gjorde jeg snart en gledelig oppdagelse …

Lydbok-anmeldelser dominerer ikke spalteplassen i norske aviser, så når det settes av en helside til lydbøker er det stas. Til min glede kunne jeg konstatere at en av våre lydbøker, Hvordan forstå og bruke en nordmann, har blitt viet  en anmeldelse:

TØYSER OG TREFFER

«Hvordan forstå og bruke en Nordmann» er lest inn både på norsk og engelsk, antagelig ut fra tanken at boken kan gi en lindrende latter for alle som har hatt nok nærkontakt med norsk sinnelag til å undre seg en smule. Mest e rnok lydboken myntet på oss selv, og særlig på alle som elsker Odd Børretzen, stemmen og stilen.

Uten at jeg skal si at boken er aldersegen, kan det være at den opplevdes mer løssluppen og frispråklig da teksten kom i bokform for 20 år siden. Børretzen skriver om vår taushet, vårt selvbilde, vår oppfatning av verden der ute, våre spesielle mat og drikkevaner. Og selvsagt om skiene på bena. De hører jo hjemme, elle rslett ikke, både her og der. Den ironiske etteraåingen etter en vitenskapelig stil gir en røre av språklige finurligheter. Om ikke andre, så vil i alle fall statistikere på et vis føle seg sett med kunstnerøyne.

Børretzens tekste rer uløselig knyttet til hans egen lesemåte. Gullkorn snubles inn, helt uten pretensjoner. Blir det Odd Børretzen hvis en annen leser? I lydbokproduksjonen er det spandert på folkloristisk gitarklimpring innimellom. Muntert og treffende.

METTE HOFSØDEGÅRD

HURRA!

Omslagsportrett: Morten Krogvold

Fredag seilte Odd Børretzen,  ja SEILTE i båt, til NRKs studio, for å snakke om sin oppvekst i et land som ikke finnes lenger.

- Det viktigste kjennetegnet er at det er så lenge siden. Jeg regnes som urbefolkning. Norske barn vil ikke kjenne seg igjen.

Kongeriket Norge var ikke mer enn 20 år da Børretzen ble født, og på mange måter vokste landet og mannen opp sammen. I lydboka Barndom leser Odd fra bøkene Min barndoms verden og Kristian Kvart og jeg. Lydboka inneholder også innslag fra Børretzens samarbeid med musikeren Odd Martin Myhre.

Børretzen, som i dag er en velbemidlet mann, ser ikke tilbake på oppveksten i trange kår som noe vanskelig.

- Vi var ikke klar over at vi var fattige, vi regnet med at slik er livet. – Vi som var barn i de såkalte harde 30-åra, tenkte ikke noe over det.  Alle hadde det omtrent likt.

Børretzen har en egen evne til å trekke frem detaljer og erindringer som får lytterne til å smile. For uavhengig av sted og tid er det alltids farer som truer små mennesker.

- Jeg var redd for engler, for eksempel. Jeg torde ikke ha vinduet oppe om natten, for da kunne de komme inn.

Det er kanskje lett å romantisere det forgagne, og ettersom Børretzens lykkelige barndomsdager preges av det enkle og naturnære kan man lure på om vi alle må ha syrinbusker i hagen for å ha en lykkelig barndom?

- Nei, det tror jeg ikke.

Hør hele intervjuet med Tomm Kristiansen i Dagsnytt 18 http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/269689/

Odd Børretzen er også aktuell med kåseri-lydboken Hvordan forstå og bruke en nordmann/How to understand and use a Norwegian (inneholder norsk og engelsk versjon)

Børretzen i lydbokstudio. Foto: Carine Fløystad

Anne G. Holt - en av bransjens vakreste og hyggeligste illustratør, spør du meg

Og rosinen i pølsa er at vi får bruke denne logoen på lydboka og høstnyheten Karsten og Petras verden, som består av historier om nettopp Karsten, Petra, Løveungen, Frk. Kanin og Kokos. Eminent underholdning stappfull av musikk, lest og sunget av den fantastiske  Inger Gundersen. Anne sendte meg nettopp en scan av rykende ferske illustrasjonsforslag: hva tror dere blir finest?

Denne:

Alternativ 1