Forlagsliv

Superpar: Nicole Krauss og forfatterektemannen Jonathan Safran Foer.

…

I går blogget jeg om at vidunderforfatteren Nicole Krauss kommer på norgesbesøk og jeg lurte på hvem som skal intervjue henne på Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, på Lillehammer.

Og som man roper i skogen etc:

Nicole Krauss' store gjennombrudd. Kjærlighetens historie.

Nicole Krauss intervjues av Linn Ullmann onsdag 30. mai. Over ser du NY-forfatteren sammen med forfatterektemann Jonathan Safran Foer.

I Aftenpostens magasin K, kunne vi for en stund siden lese et godt portrett av forfatteren, ført i pennen av Lina Kalmteg og først trykket i Svenska Dagbladet. Kalmteg skriver om Krauss at «Jeg møtte henne for seks år siden, og husker henne som en av de mest genuine og sprudlende forfatterne jeg har intervjuet. Når man leser om henne, oppdager man at mange fremhever nettopp det at hun er så hyggelig.»

Det meste ligger til rette for at bokbadet på Lillehammer blir en strålende affære.

"Mann går inn i et rom" er forfatterens første roman. Da den kom ut i 2002, ble den kåret til årets bok av Los Angeles Times.

[...]

Dette ble bidraget til A Day in the World som dokumenterte gårsdagen i foto. Mammas nybakte brød som jo ble ekstra passende på dagen da bøndene startet sin brødaksjon. Heldigvis smaker fortsatt hjembakt brød best! Skulle det mot formodning bli tomt i hyllene, vet jeg hvor jeg skal dra for å få meg en skive!

Mammas hjemmebakte brød. Foto: Cathrine Louise Finstad

Nicole Krauss bøker er oversatt til mer enn 35 språk. Hun er en av amerikansk samtidslitteraturs viktigste forfattere.

Jeg elsker Nicole Krauss. Det vet alle som kjenner meg.

Og Det store huset, som jeg leste med andakt da den utkom på engelsk, er en av mine største leseopplevelser. I fjor blogget jeg om at romanen holdt meg våken om natten og la ut følgende ønske:

DRØMMESAMTALE! Oppfordring til Litteraturhuset: Hent Nicole Krauss til Norge (Norge er t.o.m. med i boken) og la henne samtale med John Erik Riley.

Nå ble det ikke Litteraturhuset og ikke intervjueren jeg helst så henne samtale med (hvem er den heldige?), men hun kommer til landet! Hvor kult er ikke det?

New York-forfatteren (bosatt i Brooklyn), kjent og beundret for sine kritikerroste, skarpsynte romaner, står på programmet til Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene som finner sted på Lillehammer 29. mai – 3. juni 2012.

Og dermed er oppfordringen gitt:

Skal du kun overvære et forfatterarrangement i år – la det bli dette!

NB: Det store huset (Great House) kommer i norsk pocketutgave i høst. Mens du venter, ta med den internasjonale storselgeren Kjærlighetens historie i pocket på reisen i sommer.

Det vi ikkje snakkar om: at vi er i krig.

Krig

Det er berre at vi er så vande med det, at vi har gløymt det. Så langt bak i den føkkings hjernen har denne vissa komme, at den stille konstateringa ”vi er i krig” kan synast – ja,
overdriven
krampeaktig
pompøs
Som liksom at den som seier det,  ”vi er i krig”, seier det for å trekkja merksemda mot seg sjølv, sjå, vi er i krig! Ja, takk, det veit vi. Slapp no av, tenkjer vi, slapp av: greitt, vi er i krig, men er det noko å masa om?
Greitt, vi er kanskje i krig, og ja, nokon døyr, og ja, vi veit det, og ja, vi har respekt og er audmjuke, og nettopp difor er det ikkje noko å masa om
Det er faktisk litt upassande, det er ufint
Ingenting å masa om
Det er upassande, det er kjenslepumping, den som seier ”vi er i krig” altså
for å sei det sånn:
han seier det berre for å fremja sin eigen agenda
Og det er faktisk ufint,

når folk døyr

MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET

BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU

SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER

METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER

BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.

Terje Dragseth Foto: Vilde Dragseth, i installasjon av Olafur Eliasson

Terje Dragseth
(f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.

Med BELLA BLU tar han spranget inn i science fiction-poesien, en form for poesi vi knapt har sett i Skandinavia siden Harry Martionsons Aniara(1956).

Det blir lansering av BELLA BLU på forlaget 23.mai kl. 20.00. Påmelding HER.

Jeg synes det er veldig artig at flere har etterlyst ”Nytt fra kontoret”. Enkelte lurer på om jeg har lagt denne delen av bloggen ned. Nei, jeg har ikke det. Jeg har til og med tenkt å holde på også etter at jeg er ferdig med ”Natten drømmer om dagen”. Altså videre inn i nye romaner og tekster.

Men det er riktig som enkelte sier: Det er lenge siden sist. Og årsaken er at det har tatt litt lenger tid å komme i gang i år, pluss en del rusk og rask som ikke har noe med kontorbloggen å gjøre. Nå befinner jeg meg midtveis i vasken. Det er mer å gjøre denne gangen enn det vanligvis er. Mye blir skåret ut, og enkelte steder skal nyskrevet materiale inn. Og som jeg skrev sist: Det er tøffe tak i denne delen av prosessen. Det hender det slår gnister. Når det er sagt, vil jeg legge til at det er nå forfatteren virkelig får uttelling for en god redaktør. Nå når det svir. Hun må ikke være redd eller bøye unna, men følge sitt talent, på samme måte som jeg følger mitt. Det er bare en eneste ting som er viktig akkurat nå, og det er å løfte teksten opp til det optimale. Ta ut det fulle potensialet. En redaktør i et skjønnlitterært forlag er på mange måter en spesialarbeider. Hun er skrudd sammen på en helt spesiell måte, og leser annerledes enn alle andre. Dette lærer man som forfatter etter hvert, selv om man som tidligere sagt aldri venner seg til disse rundene. Når det gjelder kutting i manus, vil jeg gå så langt som til å si at en tekst alltid blir bedre når den blir beskåret. Uten unntak. Redaktørene er eksperter på å fjerne unødig fett og utbroderinger. Hun holder også styr på hele persongalleriet. (Det er ikke uvanlig at forfatteren ubevisst har endret på et eller flere av navnene underveis.) Når du sitter et år eller to med en tekst, skjer slike ting. Huset som er rødt på side ti, dukker plutselig opp som gult på side seksti. Alle slike detaljer og nyanser skal redaktøren holde oppsyn med. Og hvordan er det når hovedpersonen står oppi bakken og ser ned på menneskene bak et kjøkkenvindu? Hvor mange detaljer er han i stand til å oppfatte? Tatoveringen på høyre hånd? Neppe. Alt slikt, og mye, mye mer.

[...]

Clash of civilizations

spekulativt

Å driva og problematisera og seia
At ikkje alt skal bli lett

For folk å leva

Saman

ikkje folk og fe kan leva saman
I ro og mak
at det kan bli bråk

Spekulativt

Rasisme

Det er spekulativt.

Gående lesning av etterordet som kommer i ny pocket til sommeren.

Hjem fra kontoret i går, til advarsler fra forbipasserende om ikke å snuble, leste jeg det som skal bli etterordet til vår nyutgivelse av Jeffrey Eugenides moderne klassiker, The Virgin Suicides/Jomfrudød. De fleste husker Sophia Coppolas filmatisering fra 1999, med blant andre Kirsten Dunst og Hayden Christensen i hovedrollene. Romanen er en vakker, poetisk og grufull historie om de fjerne ungdomsårene da alt tok form og alt som hendte ble bestemmende. En nostalgisk utesking av hva som skjedde med de fem søstrene Lisbon, og med de unge guttene – nå nesten middelaldrende – som elsket dem og aldri kan komme over deres brå død.

Jeffrey Eugenides siste roman, kritikerroste The Marriage Plot, kommer på norsk i juni, og anbefales sterkt til årets sommerlesning. Husk da den nye pocketutgaven av The Virgin Suicides/Jomfrudød - til kun 99 – ved siden av.

Og hvem som har skrevet etterordet? Det er Johan Harstad, det.