Forlagsliv

MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET

BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU

SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER

METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER

BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.

Terje Dragseth Foto: Vilde Dragseth, i installasjon av Olafur Eliasson

Terje Dragseth
(f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.

Med BELLA BLU tar han spranget inn i science fiction-poesien, en form for poesi vi knapt har sett i Skandinavia siden Harry Martionsons Aniara(1956).

Det blir lansering av BELLA BLU på forlaget 23.mai kl. 20.00. Påmelding HER.

Bevegelse.

Av og til er en bokhylle mer enn en bokhylle.

 
Den rommer så mye mer enn bøkene som står i den. Den rommer tanker og følelser som ligger i deg fra de leste bøkene, bildene, refleksjonene, som kanskje har endret tankene dine. Det slo meg da jeg i påsken måtte rydde ut av en av bokhyllene mine fordi den holdt på å velte. Og jeg møtte igjen noen av tekstene fra bøkene i den i erindringen og begynte å tenke på bevegelser og møter. Hvordan tekster beveger og omformer oss, og hvordan tiden endrer hvordan vi leser tekster vi kanskje har lest mange ganger før når vi møter dem igjen.

[...]

Marianne 1960. Leonard. Hjemme hos meg.

Leonard Cohen! How I love Thee. Skrev Suzanne Vega på Facebook forrige uke da den nye cd’en til Leonard ble lansert. Om Leonard gjengjelder kjærligheten,vet jeg ikke, men jeg håper det. Antar det. Og grunnen til at jeg virkelig elsker dem begge to er at de lodder bunnløst dypt når det gjelder kjærlighet. Religion. Død.

Mitt forhold til Leonard begynte en sommerdag på Kalvøya en gang på åttitallet, var det 87? 88? 89? Husker ikke. Spiller ingen rolle. Kunne selvfølgelig googlet det, men det spiller fremdeles ingen rolle. Hadde hørt  meg varm på I´m your man på den røde Sony walkman’en (and I howl at you, baby, like a dog in heat), og det var sol på Kalvøya.

[...]

Foto: Anette S. Garpestad

Jeg finner nok fram.

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok fram

Dette fine diktet er skrevet av en skikkelig hedersmann. Og i dag lurer vi ganske enkelt på HVEM? Noen ledetråder kan være Haugesund og at forfatteren nylig har blitt prisbelønnet. Svar sendes på e-post til blogg@cappelendamm.no. En heldig vinner får en utgave av denne forfatterens siste utgivelse.

2011 er snart over. Hvordan har leseåret vært? For min egen del har det vært et pauseår på mange måter. Leseflyten har vært fraværende i perioder, og det har noen ganger vært tungt å komme i gang. Fasiten er foreløpig rundt 50 bøker lest, noe som er omtrent halvparten av det jeg leser i løpet av et godt leseår. Jeg ender nok på 55 før året er over, da jeg er inne i god leseflyt nå. Selv om antallet bøker er lavere enn normalt, så har det til gjengjeld vært et år med mange gode leseropplevelser. Jeg har oppdaget nye forfattere og fått nye favoritter. Her følger min personlige og svært subjektive liste over hvilke bøker som har vært best i 2011 (basert på utgivelser fra 2011) :

1. Kristian Lundberg: Yarden
En lyrisk bok om en motsatt klassereise. Om tøffe dager på kaia med kollegaer som tilhører en helt annen virkelighet. Om å kjempe for kunsten og finne veien tilbake etter å ha tapt alt. Och alt skall vara kärlek er oppfølgeren som også anbefales varmt. En ny favoritt, godeste Kristian Lundberg. Jeg blogget mer omfattende om denne boken her.

[...]

2005 YU55

Hvis den hadde hatt en litt annen kurs

ville det nå bare vært snakk om timer

før steinen med en diameter på 400 meter

dundret inn i jorden    Natt til onsdag

vil den passere innenfor månens bane

Dette er ikke første gang de seneste årene

at en asteroide har kommet så nær

men det er første gang vi har visst om det

før det kommer til å skje    Ved tidligere

nære passeringer har vi bare kjent

vinddraget i nakken og snudd oss rundt

og fått øye på hva som nesten traff oss

Den siste uken har det blitt tydelig at slow life er in. Vi har løftet blikket litt fra Phoner og Poder og Pader og viet oss selv en pause minutt for minutt med slow perception, slow text, slow living. Jeg har også sittet og sett nesten meditativt på baugen som brøt bølgene, betraktet landskapet og erindret min egen barndom inn i naturen og klippene ved Nordkapp. Og det slår meg: Lesning er en måte å oppleve verden på langsomt, god litteratur må leses og tenkes langsomt. Og jeg spør meg: Betyr Hurtigrute-suksessen at fiksjonen har mistet sin kraft, at vi er lei av påfunn og vil tilbake til reality? Jeg tror ikke det.

Livet skaper litteraturen. Men kan vi ikke like gjerne si at litteratur skaper liv, forstått som indre virkelighet, altså en forståelse av livet og hvordan vi tolker og betrakter det? For meg som leser og jobber med litteratur hver dag, blir tekst etter hvert et filter jeg tolker virkeligheten gjennom. Tekster lagres lag på lag og gjør noe med forståelsen av verden når jeg tenker i tekstbrokker som har vært sterke nok til å feste seg. For det er slik at noen tekster slår inn i bevisstheten som nagler, nagler vi kan henge våre egne opplevelser på, slik at det som var en annens ord blir til en del av deg selv.

[...]

Tristram: Someone told me a poem (Spotify)

12.-15. mai ble Moss sentrum okkupert av Møllebyen Litteraturfestival. Festivalsesongen åpnet med to morbide bokutgivelser mer relatert til krig enn til fred.

Fra Kontoret for samtidsanarki. Bak mikroforlaget Office for Contemporary Anarchy står kunstneren Thomas Kvam, som sammen med Erik Foynland har redigert antologien Rantology. Opphavsmennene til tekstene er de samme som til Columbine-massakren, nemlig Eric Harris og Dyland Klebold. Rantology inneholder et utvalg av de unge mordernes poesi og prosa, så som diktet «Black» av Eric Harris:

I am purity. Darkness. Romanticism. Professionalism.
Existence. Complacence. Power. Pain. Everything is
black. I am everything.

Utgivelsen, i seg selv kontroversiell, viser to sinte og skrivende ungdommer, med Harris som den mest reflekterte. I teksten «Vaccines» avslører han detaljerte planer for en skolemassakre, helt ned til solbriller, tatoveringer og hjemmelagde bomber. Harris hevder seg godt oppdratt av sin familie, at skoleledelsen og våpenhandlerne ikke gjør noe galt og at ingen lover må endres på grunn av en drapsorgie. Om konsekvensene av en skolemassakre skriver han, dessverre feilaktig: «We are a kind of a select case here so don’t think this will happen again».

[...]

Jeg er glad i poesi. Gammel og ny. Og spesielt i Halldis Moren Vesaas, Sigbjørn Obstfelder, Karin Boye, Edith Södergran, Inger Hagerup, Olav H. Hauge, Stein Mehren, Jan Erik Vold, Gunnar Wærness, Pedro Carmona-Alvarez, Nils Øivind Haagensen og Cecilie Løveid. Har du noen favoritter? Fortell oss om det i kommentarfeltet nedenfor.

I går dukket en ny lekkerbisken, designet av Yokoland, fra Flamme Forlag opp i min posthylle. Audun Mortensens første diktsamling, Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det, slo ned i meg som et jubellyn da den utkom i 2009, og ble av Aftenposten utropt til «årets beste diktdebut». Ved synet av Aaliyah ble jeg derfor skikkelig oppstemt og hastet hjem for å lese.

[...]