Forlagsliv

Forlaget nærmer seg 3000 følgere/likes på vår Facebookside. I den anledning premierer vi følger/liker nummer 3000 med en stor bokpakke! Kanskje det blir deg? Hvis du allerede følger forlaget så setter vi også stor pris på om du forteller dine venner og kjente om det – tips dem gjerne! Hvis du tagger forlaget i anbefalingen din, så kan det hende at det vanker premie til deg også:-).

Cappelen Damms side på Facebook finner du her: http://www.facebook.com/cappelendamm

Deilig stor bokpakke!

Forlagsliv. Bok og kaffe.

Det å lansere en forlagsblogg er en uforutsigelig affære. I løpet av våren måtte vi prøve å anslå hva vi trodde at de forskjellige skribenter ville klare å publisere – noe som selvsagt styres av inspirasjon og tilgjengelige topics. For ikke å snakke om tid. Så skulle vi prøve å anslå hvor mange mennesker som ville komme inn på Forlagsliv for å lese det som ble skrevet. Hvordan skulle vi vite det? Hva med kommentarfelter, skal de styres eller slippes helt fri? Eller er det bedre å la være å ha kommentarfelter i det hele tatt? Hvordan vil noe slikt som en forlagsblogg mottatt i markedet, i de sosiale mediene, i avisene. Er dette ren markedsføring? En informasjonskanal? Gjenbruk av kampanjemateriell og pressemeldinger? Kommersielt? Noen av disse tankene skrev jeg ned i innlegget Oh my! Hvordan lanserer man en forlagsblogg.

Men nå sitter vi altså her, en måned senere, med svarene på noen av disse spørsmålene. Er det mange nok bidragsytere på en multiblogg så inspirerer man hverandre til å lage innlegg. Det er morsomt å være med! At variasjonen skulle være så stor, aktiviteten så høy og kvaliteten på innleggene så bra, det kunne vi bare ha håpet på. Bloggerne på Forlagsliv har gjort en formidabel innsats den første måneden. Alt fra debattinnlegg og kommentarer av typen du finner på Selvsagt og Lavterskel, til kreative innspill på Idameland og design.etc, via dyptpløyende analyser på Litteraturspeilet til personlige og sterke historier på Uten sperrefrist. Og akkurat som det var tenkt, viser variasjonen på bloggen også et bilde av det virkelige livet på forlaget, i den litterære maurtuen vår i Akersgata 47/49.

[...]

Det er kort fra tanken til Twitter, hørte jeg en gang, som en advarsel mot å legge ut ubetenksomme meldinger. Vel, jeg skulle ønske jeg kunne være mer spontan, jeg er nemlig en elendig twitrer, får ikke dreis på formen, alt blir enten dørgende kjedelig eller uinteressant, og uoverveid blir det i hvert fall ikke, for jeg tenker meg to og ti ganger om før jeg tør legge ut noe som helst. Men det fins mange twitrere der ute som helt uanstrengt ser ut til å kunne dokumentere alt de gjør og tenker til en hver tid, så hva jeg bidrar med er knekkende likegyldig. Strømmen går.

I fjor høst fikk jeg en fotskade som førte til stengt sengeleie i flere uker. For å bruke den tiden litt effektivt, overvåket jeg Twitter mer systematisk for å lære kanalen bedre. Jeg fant fram til et par hundre bokbransjefolk, journalister, bloggere og andre som jeg fikk anbefalt å følge, var innom minst en gang i timen, fra tidlig morgen til sent på kveld. Kvinner snakket om temaer fra intimsfæren, menn pralte om kunnskapene sine. Folk så fryktelig mye på TV og kommenterte alt de så.  Mange spammet kanalen med ytringer som ble mer og mer usammenhengende jo senere det ble (alkohol er sikkert frigjørende på Twitter også). Nyttig lærdom? Nei. Underholdende? Definitivt. Men den viktigste observasjonen jeg gjorde var at Twitter har et fravær av normal høflighet som er helt påtakelig. Det er helt lov å slenge rundt seg med spydigheter, sexistiske uttalelser, grove vitser, kommentere utseende på folk og hvordan de kler
seg. Og de får ingen korreksjoner. Tankevekkende.

[...]