Forlagsliv

I kveld har kjæresten min og jeg vært på en ekstraordinær teater-premiere. Torshovteatret hadde premiere på Komilab 4.1 Kafka.

De fleste av oss tenker på Franz Kafka som en gravalvorlig mann – den store skildreren av angst og fremmedgjøring. Derfor er det så overraskende og befriende at forestillingen består av et knippe tekster der Kafka viser helt andre sider. For Kafka kunne også være hylende morsom, selvironisk og sarkastisk. I forestillingens program beskrives det hvordan Kafka likte å lese fra brevene eller dagbøkene sine: ”Jeg liker nemlig fryktelig godt å lese høyt, det gjør så godt for et stakkers hjerte å brøle inn i tilhørernes forberedte og oppmerksomme ører.” Duoen Harald Eia og Nadina Bouhlou har samlet de tekstene de tror ”Kafka  ville valgt ut da han brølte inn i sine tilhøreres ører for 100 år siden”, og jeg er overbevist om at de har valgt rett.

Kafka er fantastisk teater, så enkelt, så klokt og så morsomt kan altså teater være. Jeg er takknemlig for at regissør Anders Mordal har klart å spille akkurat på de riktige strengene med de to skuespillerne, Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr, som kler tekstene perfekt. De har ikke noe imot å «brøle inn i tilhørernes ører» eller lese lunt fra Kafkas dagbøker, men de er først og fremst mestere på timing og kroppsspråk slik at dette blir komediespill på høyt nivå. Røise og Harr gir tekstene liv og blir virkelig det de sier i begynnelsen av stykket: to sider av Franz Kafka. Og det er to sider som mange vil elske.

Foreløpig er det satt opp få forestillinger av stykket, og det er en skandale, for dette må du se. Kafka blir aldri det samme igjen!