Forlagsliv

Nei, mener Amy Chua. Hun mener at selvdisiplin og evne til å tilegne seg kunnskap er noe av det viktigste man kan lære barna sine. Den kinesiske moren, Amy Chua, er selve opphavet til begrepet «tigermamma». I motsetning til de mange vestlige curlingforeldrene, som «feier bort» alle vanskeligheter og utfordringer for barna sine, stiller tigerforeldre krav. I boken En tigermammas kampsang, har hun skrevet en liste over hva en tigermamma ikke gir barna lov til:

• Overnatte hos venner
• Ble med venner hjem etter skolen
• Være med i skuespill på skolen
• Klage over at de ikke fikk være med i skuespill på skolen
• Se på tv eller spille dataspill
• Velge hvilke aktiviteter de vil være med på etter skolen
• Få dårligere karakter enn A
• Ikke være beste elev i alle fag bortsett fra gym å drama
• Spille noe annet instrument enn piano eller fiolin
• Ikke spille piano eller fiolin

Provoserende lesning? Ja, for dette høres rett og slett umenneskelig ut. På listen er jo alt det som er hyggelig og morsomt i skoletiden. Men Amy Chua forteller også om en familie som oppnår eksepsjonelt gode resultater på jobb, på skolen og innen klassisk musikk. Så hvis man har ambisjoner på vegne av barna sine, er det absolutt mange gode tips i denne boken. Hvis man er litt mer moderat i ambisjonsnivået, er det også mye å hente. «… Jeg vil anbefale den til alle som interesserer seg for pedagogikk og oppdragelse. Den setter den hjemlige debatten både på spissen og i perspektiv», skrev Frode Thuen i Dagbladet Magasinet.

Jeg fikk utrolig lyst til å diskutere oppdragelse med tilfeldige folk rundt meg etter at jeg hadde lest boken. For selv om jeg åpenbart er uenig i Chuas framgangsmåte, så er boken likevel en tankevekker. Man må faktisk lære seg å pugge, lære seg gode arbeidsrutiner, og noen ganger ta en rasjonell avgjørelse om at «dette må jeg bare lære meg». Barn har glede av å mestre, og for å mestre, må man øve. Vil vi skape enere i et mer og mer konkurranseutsatt samfunn, så er det konsentrasjon og hardt arbeid som må til.

Selv håper jeg det holder at jeg lærte meg tyske preposisjoner på skolen: an, auf, hinter, in, über …

Omslagsbilde: En mor ved navn Wanda

Faktaforfattere er spennende mennesker. Kvinner og menn som er fagpersoner på hvert sitt felt, har gått i dybden, brenner for et emne, har jobben som hobby eller hobbyen som jobb. Alle  gir mye av seg selv. Noen gir mer enn andre. Paal-André Grinderud er en av dem.

Paal-André Grinderud har livet som fag. Han har gjort det å fortelle om sine barndoms- og ungdomsopplevelser med en mor som var alkoholiker, til sin livsoppgave. Han har brukt sin vanskelige oppvekst til å skape seg et eksepsjonelt liv, i offentligheten, til glede for utsatt ungdom. Uttrykket «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det» passer i aller høyeste grad på ham.

Paal-André valgte å gi ut sin sjuende bok, En mor ved navn Wanda, hos oss i Cappelen Damm, og det er vi ikke så lite stolte over. Etter en presentasjon og lansering som alle som var til stede sjelden glemmer, kommer ettertanken og oppsummeringen. I hvert fall for meg. Allerede i vårt første møte ble jeg raskt klar over at han gav. Han gav meg tillit. Det er det beste man kan gi noe menneske, og det skal man ikke kimse av. Han stolte på at Cappelen Damm var det beste forlaget for ham. Han stolte på at hans meget personlige manus ble forvaltet på best mulig måte av meg som redaktør. Jeg fikk innblikk i en meget kreativ manns personlige reise gjennom angst, sorg og glede, hvordan han har jobbet for å forsone seg med livet, slik det var og er blitt. Underveis ble jeg mer kjent med en livsbejaende mann, full av fargerike innfall og digresjoner («greit, Anne, jeg ser at jeg har skrevet meg bort her»), alltid med følelsene båret utenpå og alltid med omtanke for andre. Alltid opptatt av å gi, av å bruke oppmerksomheten han selv får, til nytte for kvinner og menn som trenger å bli sett.

«Det kommer ingenting i en lukket hånd», sier Paal-André. Det sa alltid hans mor. Et meget godt bilde. Et motto for ham selv, noe å tenke på for oss andre. I hvert fall er det noe jeg skal skrive meg bak øret.