Forlagsliv

Andre dag av Krimfestivalen ble avsluttet med Dagbladets krimquiz i Halvbroren, Cappelen Damms bokhandel. Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup var Quiz-mastere, og for et nivå de hadde lagt opp til.

Det var stor variasjon i spørsmålene, fra norske krimklassikere til spørsmål knyttet til åpningsvignetter fra gode gamle Helgenen, Gullguttene og Kojak. Også de smektende tonene til The Sopranos gjallet gjennom lokalene, men selvsagt spurte de ikke om hva gruppa som stod bak låta het (Svaret er Alabama 3, dersom noen skulle lure). Etter å ha vært med på en Sopranos-tur i New York (vel, i praksis New Jersey) for snart 10 år siden, dukket nettopp det spørsmålet opp og som den heldige vinner den gangen «vant» jeg en (sikkert piratkopiert) CD med italiensk festmusikk anno 1950 og 1960. Noen av låtene er faktisk litt småkule selv i dag, hvis man lytter til dem i små doser. Viktigst den gangen var nok likevel den obligatoriske svippturen innom en cannoli-takeaway og Bada Bing, strippebaren som ble drevet av Steven «Lilyhammer» Van Zandts rollefigur. Gudfaren-kjennere husker kanskje at rollefiguren Sonny Corleone (James Caan) brukte uttrykket Bada Bing i en scene, så dette var nok serieskapernes subtile måte å hedre verdens (kanskje) beste film. Virkelighetens Bada Bing heter Satin Dolls, og var en stor skuffelse etter det jeg kan huske. Et lite, mørkt lokale langs en motorvei, og vel, lite å se på. Kan naturligvis ha hatt noe med at de visste at det var en gjeng med turister på besøk. Første, eneste og helt sikkert siste gang jeg har vært på strippebar.

Etter to runder med 20 spørsmål i hver omgang, så var man kommet til siste (del)spørsmål: Hvilken kjent TV-serie fra 2000-tallet er inspirert av Sherlock Holmes? Mitt quiz-lag bommet stygt. Et lag som derimot svarte riktig på det spørsmålet, og som jeg på tro og ære har lovet å nevne i dette blogginnlegget, var laget til mine gode kollegaer Annelin Birkeland og Jørgen Brauti. Hurra for dem. De svarte nemlig House.

Hæ? Hva pokker har Sherlock Holmes med Dr. House å gjøre? Jo, her er fasiten (i følge diverse House-fansider):

[...]

I kveld får bøkene ligge, for i dag er det tv som gjelder. På NRK starter Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, mens Blekingegaten begynner på TV2 rett etter en av mine nye favorittserier: Homeland.

Da jeg jobbet i Bokklubben, ble jeg vinteren 2005  tatt med storm av et manus fra Johan Harstad. Redaktøren for Bokklubben Nye Bøker, Tuva Ørbeck Sørheim, og jeg ble raskt enige om at denne romandebuten med den merkelige tittelen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet var usedvanlig god og fortjente en plass som hovedbok i Nye Bøker. Buzz Aldrin… er som flere har sagt en forbasket bra og høyst uvanlig roman. Den handler om en person som ønsker å være usynlig – unngå oppmerksomhet, som stikker av til Færøyene og digger svensk popmusikk. Ikke akkurat en oppskrift på en bestselger eller noe utgangspunkt for en filmatisering, skulle en tro. Men nå kommer altså tv-serien som allerede har vært vist i sin helhet på på kino og blant annet fått 6 på terningen av Stavanger Aftenblad. Jeg er litt engstelig for om det har vært mulig å overføre denne romanen til en tv-serie, men syns castingen ser veldig stilig ut og gleder meg  til resultatet. Premieren er i kveld kl 2130 på NRK1. Uansett kvalitet bør du lese romanen hvis du ikke allerede har gjort det. Etter min mening er Buzz Aldrin… ett av høydepunktene blant norske romaner utgitt på 2000-tallet. Her er traileren fra NRK:

[...]

Jeg elsker filmene til Alfred Hitchcock. Spesielt liker jeg de filmene der Saul Bass (1920 – 1996) stod bak åpningsvignettene og filmplakatene. Nå lagde han naturligvis ikke bare vignetter og plakater for Hitchcock. Med enkle, gjenkjennelige grep klarte han i sin 40 år lange karriere å kommunisere stemningen og kjernen i filmene til bl.a. Billy Wilder, Otto Preminger, Stanley Kubrick og i sine siste leveår også i Scorsese’s filmer, deriblant Casino.

Datteren til Saul Bass har nå gitt ut det som for mange film- og designentusiaster må fortone seg som en nesten perfekt julegave. Boka Saul Bass – A Life in Film & Design inneholder 1400 illustrasjoner (noen av dem gjengitt altfor smått, skal sies) fra arkivet til Bass, mange av dem aldri tidligere utgitt.

Selv 15 år etter hans død er det lite som tyder på at hans tittelsekvenser, plakater og logoer skal havne på historiens skraphaug. Til stadighet oppdager man grafiske designere som gjenskaper stilen hans, som oftest med vellykket resultat (synes nå jeg).

Ta for eksempel kinokjeden Alamo Drafthouse i Texas. De lager svært ofte sine egne versjoner av plakatene til filmene de har på programmet. Både i 2010 og i år presenterte de en plakatserie inspirert av Saul Bass. Fjorårets plakater ble laget av den britiske designeren Olly Moss. Nedenfor er noen av dem (her er alle).

Jackie Brown (1997)

Dirty Harry (1971)

Blues Brothers (1980)

Rocky (1976)

[...]