Forlagsliv

Hjelp som tiden flyr. Det er allerede 6 år siden de to gamle og tradisjonsrike forlagene Cappelen og Damm fusjonerte til det som i alle for oss ansatte har blitt den største selvfølgelighet. Da jeg startet i Damm tidlig på 2000-tallet var vi, enkelt sagt, store på barne- og ungdomsbøker. Mange forbandt oss også med spill som Monopol, Ludo, Kinasjakk og Yatzy. Spillvirksomheten ble riktignok solgt ut til vårt søsterselskap Litor allerede i 1988, men spill er unektelig en viktig del av historien vår.

For noen uker siden fikk jeg tak i noen bøker om forlagets historie. Man får en slags Forrest Gump-følelse når man begynner å bla i gamle bøker. Man vet ikke helt hva man finner, men bare aner at det er nødt til å befinne seg noen godbiter der. Som f.eks. hvordan livet kunne fortone seg på bokmessen i Leipzig på 1830-tallet, datidens største og viktigste bokmesse. Eller hvem som tegnet motivene som prydet de populære spillkortene som fantes i nær sagt hvert hjem tidlig på 1900-tallet.

Spillkort, ja. Hva hadde pokerbordene i Las Vegas, bridgeklubber og Magiske Cirkel vært uten disse kortene? For ikke å snakke om manges favoritt-tidtrøyte, kabal.
[...]

Finfin anmeldelse av Jan Jakob Tønseths roman Prosten i Aftenposten.

Cappelen Damm er et stort forlag. Det største, faktisk. Noen ganger føles det som om vi er mange små forlag i et stort, noe som strengt tatt stemmer. Eller en stor og fargerik familie i et fantastisk hus, om du vil.
Uansett hvor begeistret og oppdatert jeg kan føle meg – eller i det minste legger opp til at jeg skal være -, så er det alltid noen bøker som jeg skulle ha lest. For lengst. Det er gjerne de bøkene som redaktørene eller markedssjefene lenge har varslet meg som særdeles god, en litterær perle, en skikkelig god fortelling eller en storslått leseropplevelse. Jeg har jo mine preferanser.

Selv om jeg virkelig ønske at jeg fikk lest alt, hadde hørt på dem og skjønt hva jeg burde prioritere, så har døgnet fortsatt bare 24 timer. Og jeg bør sove noen av de timene. Helst. Når da akkurat den eller den boken plutselig ankommer forlaget og jeg sitter og holder den, den fysiske boken med harde eller myke permer. Og jeg tenker «Nå skal jeg få lest den. Det må jeg få til.» Og så legger jeg boken i stabelen på siden av skrivepulten min, og forhåpentligvis husker jeg å ta den med meg hjem.

Så kommer det kanskje plutselig én, eller flere, fantastiske anmeldelser i noen av landets aviser. Og det er det som har skjedd denne helga. Jan Jakob Tønseth falt jeg fullstendig for da jeg leste novellesamlingen Von Aschenbachs fristelse i sin tid. Og hans nye roman Prosten har jeg gledet meg til å lese, helt siden jeg hørte om den i fjor høst. Nå ligger boken i stabelen, og Aftenpostens anmelder Atle Christiansen skriver «Poeten Jan Jakob Tønseth fortsetter sin triumfferd i romanens verden.» og «Nå fikk jeg nesten lyst til å avrunde med å si at Prosten er et stykke edel romankunst.» Og nå må boken være med hjem, det er så absolutt på overtid.
[...]

Disse forfatterne vil være til stede:
Eystein Hanssen
Eivind Hofstad Evjemo
Vigdis Hjorth
May Lis Ruus
Kristin Halvorsen og Lilla Sølhusvik
Wenche Myhre
Gerd-Liv Valla
Gro Helen Tørum
Taran Bjørnstad
Levi Henriksen
Dagfinn Høybråten

Fra forlaget stiller:
Karin Mundal, Direktør Allmenn
Anne Fløtaker, Forlagssjef skjønnlitteratur
Tomas Algard, Forlagssjef underholdning
John Erik Riley, Forlagssjef barne- og ungdomslitteratur
Ida Berntsen, Forlagssjef sakprosa

Dr.philos. Hans Mathias Thjømøe har i sitt innlegg i DN 3. april en del kraftfulle, men ikke særlige innsiktsfulle kommentarer om norske forlags motiver for å støtte innføring av en boklov.

Han starter lovende: «Salg av bøker er avhengig av tilbud, priser og tilgjengelighet. Tilbudet øker når flere forfattere skriver flere bøker». Ja, det er dette det hele handler om. Helt presist!

Men Thjømøe; hvor blir det av analysen? Hvordan oppnår vi best en situasjon som gjør det mulig for forfattere og forlag å medvirke til utgivelse av flest mulige bøker av høy kvalitet innen et mangfold av sjangre, det som vanligvis kalles utgivelsesbredde?

Er svaret fripris som gir billigere bestselgere, men høyere priser på andre utgivelser og redusert utgivelsesbredde – eller er svaret en begrenset fastprisperiode som muliggjør effektiv kryssubsidiering mellom brede og smale utgivelser i forlagsleddet?

[...]

Første dagen av Krimfestivalen er straks over. Kl.20.00 er det Mord i teateret og jeg tenkte at jeg skulle kjapt legge ut noen bilder fra denne finfine krimdagen vi har hatt. Det er imponerende hva alle involverte i prosjektet har fått til. Forlagene som samarbeider, partnere som Narvesen og Tanum bokhandel, de flotte forfatterne, folka som intervjuer, designerne som har laget dekor – det er i det hele tatt litt wow! nå 6 timer etter festivalstart.
Her er noen inntrykk fra dag #1 av Krimfestivalen:

Krimfestivalen godt plakatert. Foto: Anette S. Garpestad

[...]

For noen år siden sto jeg med en bok i hånden som fascinerte meg mer enn resten i hyllene. Innholdet mellom de to permene var en samling postkort med hemmeligheter samlet av den amerikanske kunstneren Frank Warren. Umiddelbart fikk jeg lyst til å gjøre noe liknende. For en fantastisk bok! Hemmeligheter er jo noe alle har, alle vil vite om og ikke minst forteller det en masse om mennesker og tiden vi lever i. Noe som igjen bør engasjere alle.

Illustrert hemmelighet publisert 30. oktober 2010.

[...]

Dear comrades,

I came back from Egypt yesterday (tourist resort El Gouna, certainly not El Alamein), having learned of the death of Stig Sæterbakken the day before. Stig was a writer, poet, translator, critic, editor and an aesthetically ruthless literate who mentored a host of young writers, Erlend Erichsen on this list and yours truly among them. He was the first to introduce me to Lafroaig whisky, I believe, to martial industrialists Rome, and probably also to the Swedish enfant terrible writer Nikanor Teratologen. Always interested in going further, in discovering and mediating new music, new literature, new brands of whisky, Stig taught us, the young literates on the nightside, to challenge ourselves – by his own example, to raise our standards. Stig always wore black, including black sunglasses when the sun was up, having his full, dark hair combed back. Stig was a man of the night – melancholy at heart, but always there to listen or to talk. Of all my colleagues, I think he made me laugh the most. I loved his black sense of humour.

[...]

Nettavisen kunne i går melde at Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge går inn for sterkere lut mot asylsøkere som voldtar. Det er på høy tid, for statistikken er entydig: 80 % av overfallsvoldtektene begås av menn med ikkevestlig opprinnelse, og mye (ikke minst språk) tyder på at de fleste av dem har oppholdt seg i Norge i kort tid. Det er positivt at utspillet kommer fra et framtredende medlem av et av partiene i regjeringen, en regjering som hittil har vist alt annet enn handlekraft hva overfallsvoldtekter angår. Å tro at Natteravner (ære være dem!) eller folkeopplysning eller Securitas eller parkeringsvakter kan forhindre overfallsvoldtektene, er i beste fall rørende.

Debatten om overfallsvoldtekter preges dessverre av partipolitikk og ideologiske argumenter og at mange, særlig fra venstrefløyen, begynner å snakke om noe helt annet så snart man i det hele tatt antyder at man vil sette inn spesifikke tiltak som berører asylpolitikken. Men så er da også venstrefløyen i dag Samfundets Støtter. Alt man klarer å ta tak i, er enkeltsaker. Ved å motsette seg enhver forandring av asylpolitikken, gir man støtte til dagens politikk, selv om man påstår at man ønsker en mindre hjerteløs politikk enn regjeringen Stoltenbergs.

Hvilken enkeltsak mobiliserte venstrefløyen i 2011? Maria-Amelie-saken. Et kort resyme: En velutdannet, hvit kvinne reiser tilbake til Russland og får nye papirer, og slipper selvsagt inn i Norge på det grunnlaget. Ja, det var sannelig en bragd av venstrefløyen!

Jeg gremmes over at debatten hele tiden saboteres. Alle forslag til tiltak møtes fra enkelte med hva med ditt og hva med datt. Statistikken er klar: 4/5 av overfallsvoldtektene blir begått av ikkeetniske norske/hvite, og det er all grunn til å tro at asylsøkere er overrepresentert. Da får man ta tak i det, da, ikke snakke om Saturns måner. Jeg blir til tider minnet om mitt liv som fjortis: Da vi protesterte mot Vietnam-krigen, ble vi ofte møtt med argumentet: «Jamen, hva med Sovjet, da?»

Det er særlig tre argumenter som går igjen blant de som motsetter seg ethvert forsøk på å sette inn spesifikke tiltak mot overfallsvoldtektene:

* At de fleste voldtekter skjer i hjemmet eller i nære relasjoner

* At voldtekt i nære relasjoner kan være like alvorlig og traumatisk for offeret som overfallsvoldtekt, og dessuten blir voldtekt i nære relasjoner noen ganger begått med minst like mye vold som ved en overfallsvoldtekt

* At ikke alle voldtektsmenn er ikkevestlige

[...]

Cappelen Damm er Norges største barnebokforlag, med et stort, bredt, dypt og vidt utvalg av alle slags barnebokutgivelser. Fra klistremerkebøker til tykke ungdomsromaner. Mange av våre forfattere og illustratører har vunnet gjeve priser i inn- og utland.
Sist ut var Inga Sætre med gjev Bragepris for tegneserieromanen Fallteknikk.

På tal om illustrasjon. En annen av våre prisbelønte barnebokillustratører designer også bokomslag, og har  blant annet laget omslaget på boken under. Det vi lurer på i dag er akkurat det: Hvem har laget dette bokomslaget?

Svar sender du på blogg@cappelendamm.no. Da er du med i trekningen om et eksemplar av Inga Sætres brageprisbelønte tegneserieroman Fallteknikk.

(Rebecca Bach-Lauritsen er en dansk forfatter som vi oversetter i disse dager, etter tips fra akkurat den illustratøren som har laget det flotte omslaget. Den norske utgaven av boken utkommer våen 2012.)