Emneordarkiv: Jeg kan se i mørket

Cappelen Damms presentasjon av høstens nye utgivelser og om da det ble stille

23. august 2011

0 kommentarer

Dagens pressekonferanse er overstått. Forlagssjef for skjønnlitteratur Anne Fløtaker, redaksjonssjef for barne- og ungdomsbøker Kristin Jobraaten og forlagssjef for dokumentar Ida Berntsen presenterte høstens mange, spennende nyheter. Jeg gleder meg til å utgi et stort antall av disse i pocket i fremtiden.

Dokumentarlista føles spesielt viktig i høst, og svenske Lisa Bjurwald gjorde inntrykk da hun fortalte om sin bok, Europas Skam – Rasister på fremmarsj. Hun måtte i 2009/2010 kjempe for å få boken utgitt, man var mer opptatt av problemene med det multikulturelle samfunnet og truslene fra islamistiske ekstreme. Etter 22.7.2011 er bevisstheten omkring hvor viktig også dette temaet er kommet tydelig frem, og vi får her en gylden anledning til å lære mer om de ytterliggående høyrekreftene i Europa. I samme åndedrag vil jeg nevne Øyvind Strømmens Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli er langt fra unike, ifølge forfatteren, og kan spores tilbake til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa. Både Europas skam og Det mørke nettet utgis i november.

Atmosfæren var til å ta og føle på da forfatter Tor Bomann Larsen presenterte bind fem i biografiverket om kong Harald og dronning Maud, Æresord. Forfatteren hadde med seg intet mindre enn kongens eget eksemplar av Hitlers Min Kamp, full av kongens understrekninger. Man kunne høre at både journalister, fotografer, forfattere og forlagsansatte holdt pusten. Det ligger i forutsetningene at bind fem vil bli dette biografiverkets mest dramatiske: Klimaks i kong Haakons liv og i Norges historie kan sammenfattes i datoen 9. april 1940. Og 9.april må nå også ses i nytt lys, etter 22. juli.

Fredag 22. juli gikk Andreas Lunde mellom bygningene i det bomberammede regjeringskvartalet. Nå er han redaktør for en minnebok som skal dokumentere hvordan det norske folk stod sammen gjennom de første dagene etter terrorangrepet. Les mer om og bidra til prosjektet på minneboken Facebookside. Etter planen skal minneboken være klar i november, og alt overskudd fra salget vil gå uavkortet til 22. juli-fondet og gjenoppbyggingen av Utøya.

pressekonferanse

Forfatter Lisa Bjurwald, som har bakgrunn fra det svenske tidsskriftet Expo, presenterer sin høyaktuelle bok, Europas skam.

Følg med her på Pocketprat, for kommende betraktninger rundt flere av høstens nye romaner, dokumentarer med mer. Blant annet om de store forventede bestselgerne, som Anger av Roy Jacobsen, 30 dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth, Gert Nygårdshaugs Chimera, Karin Fossums Jeg kan se i mørket, Hans Olav Lahlums Satelittmenneskene, for å nevne noen. Foreløpig vil jeg anbefale deg å merke deg ved Ellisiv Lindkvists Tørst, Brynjulf Jung Tjønns Kinamann, Fvonk av Erlend Loe, Stig Sæterbakkens Gjennom natten, Cornelius Jakhellns Raseri, Lars Saabye Christensens Chet Baker spiller ikke her, Michael Cunninghams Før kvelden kommer og Hisham Matars Forsvinningens anatomi. Fra barne- og ungdomsredaksjonen Torgeir Rebollo Pedersens Lammet som ikke ville bli lår (ill: Per Dybvig), Ragnar Aalbus Harry og Roger får en slags venn, Shaun Tans Den bortkomne tingen, Ingelin Røsslands Minus meg, samt de nye appene for Ipad og iPhone – Karsten og Petras verden av Bringsværd/Holt – last den ned GRATIS her - Garmanns sommer av Stian Hole og Den siste magiker av Sigbjørn Mostue.

Og for dere som har fulgt med her på bloggen en stund, dere vet at jeg ELSKER Nicole Krauss og hennes Det store huset. Les mer her og her.

En ting er sikkert. Det kommer til å bli en svært leseverdig bokhøst!

PS: Forlagets pressekonferanse vil være mulig å se i opptak i løpet av morgendagen på www.forlagsliv.no

Les mer...

Glem Bogart og Dean, vi har Lahlum og Damhaug

15. august 2011

0 kommentarer

Ofte er forfatterportretter seriøse og relativt kjedelige. Det har vi ønsket å gjøre noe med. Derfor har vi i år portrettert noen av våre forfattere på en helt spesiell måte. Vi har tematisert bildene av dem i forhold til innholdet i bøkene deres. Fotografen Fredrik Arff har gjort mange flotte opptak for oss tidligere og stupte ut i oppgaven med å få dette til i juni. Forfatterne stilte velvillige opp, selv om de innimellom lurte på hvordan resultatet ville bli. Som man kan se av bildene, er det jobbet masse både med opptaksstedene og ikke minst i etterbehandlingen. Vi har også mange å takke for at resultatet er blitt så vellykket som for eksempel Oslo Politi, Oslo Brannvesen og Norsk Folkemuseum. Fredrik Arff fikk i oppdrag å gjøre hvert forfatterportrett unikt, samtidig som man skulle se at portrettserien var i slekt med hverandre. Vi syns han har lykkes over all forventning og håper at mange vil bruke bildene. Du får dem ved å kontakte vår infoavdeling.

Det var lettest å få til dramatiske portretter med krimforfatterne. Dagbladet har allerede omtalt bildene av Hans Olav Lahlum og sammenliknet ham med Sean Connery. Da jeg så bildene første gang tenkte jeg på Humphrey Bogart, og fant så vår egen James Dean da bildene av Torkil Damhaug kom. Her og i kommende dagers innlegg vil du se Lahlum, Damhaug og noen av våre andre forfattere slik du aldri har sett dem før.

Hans Olav Lahlum

Lahlum har allerede fått meget god kritikk i Dagbladet for sin nye  Agatha Christie-inspirerte krim: Satelittmenneskene. Mordet skjer i et stort herskapshus, og detektiven i boka er knapt så barsk som Lahlum på bildene. Hvem skulle trodd at Lahlum kunne bli et slikt ikon:

Bogart eller Lahlum?

[...]

Les mer...

SMAKEBIT: Jeg kan se i mørket

12. august 2011

0 kommentarer


Her får dere en forsmak på Karin Fossums Jeg kan se i mørket : Jeg kan se i mørket

I denne forbindelse spør jeg dere: Hvem leser? Den som svarer riktig er med i trekningen om en Jeg kan se i mørket- lydbok! (svar skrives inn i kommentarfeltet)

Les mer...

Jeg kan lytte i mørket – innlesning med Kim Haugen

20. juni 2011

0 kommentarer

Kim Haugen - Flink og blid

Kim Haugen er en av Norges fremste skuespillere, derfor er det ingen overaskelse at han er en ypperlig lydbokinnleser. Varm og fengende stemme og fantastisk evne til å variere stemmebruken gjør tekstene som Kim leser svært levende. En fotograf jeg kjenner (eller kanskje alle gjør det) pleier å få fotoobjektene sine til å late som de har en hemmelighet. Klarer fotografen å fange hemmelighetskremmeriet, trekkes publikum mot fotografiet. Når Kim Haugen leser tror vi at han holder på en hemmelighet -og lener oss inutitivt nærmere for å lytte til det neste han skal si.

[...]

Les mer...

Gjesteblogg: Karin Fossum

17. juni 2011

2 kommentarer

Tiden renner ubønnhørlig avsted.
Om noen år er jeg en gammel kvinne.
Hvis ikke en ulykke kommer og feier meg vekk. Med tiden vil jeg bli svekket. Hørselen blir svekket, og synet. Motorikken, ganglaget. Ustø i trapper. Svimmelhet, kraftløshet, usikkerhet. Redsel og angst for døden. Kanskje jeg ender opp på et sykehjem, hva vet vel jeg. På et nakent rom med stålseng, overgitt personalets luner. Fremmede som kommer og går i rommet, fremmede som sliter med livet, som er lei av oss gamle og hjelpetrengende. Irritable, travle og kanskje ondskapsfulle, hva vet vel jeg. De finnes jo. Jeg ber skaperen om at de som skal pleie og hjelpe er gode mennesker. Dert ville være en god ting, men de er jo som andre, fulle av luner og fordommer. Jeg har hørt så mange stygge historier. Beretninger om mennesker som ikke takler hjelpeløshet. Som Riktor, sykepleieren på Løkka. Som ikke tåler andres jammer og klage. Som tar frustrasjonen ut på de syke gamle.
Jeg ber til skaperen, la det ikke hende med meg.

Gi meg de medfølende menneskene, de som er empatiske og vennlige, som forstår. Som tar seg tid. Når jeg blir gammel blir jeg jo også langsom, jeg trenger tålmodighet. Jeg trenger stell og medisiner og riktig kost. At noen bryr seg. At noen ser akkurat meg, selv om jeg er hjelpeløs. For en skjebne som skal ramme oss alle sammen. Være overgitt andres innfall. De synes vel det er greit at vi dør. Vi dør, og det fører til en ledig seng, disse dyrebare plassene som så mange venter på. Og så, et sted, på et pleiehjem, går han omkring. Sykepleieren fra helvete. Ingen vet hva han bedriver inne på rommene, han arbeider i det skjulte. Piner og plager, lugger og klyper, det gir ham en særegen glede. Jeg vet at han finnes på ordentlig, historien forteller oss det. Om vi kunne være fluer på veggen inne på alle værelsene, hva ville vi ikke kunne ha sett?

 

(PS: Les mer om Jeg kan se i mørket, som lanseres i august her)

 

Les mer...