Forlagsliv

På søndag 11. november er det atter en gang FARSDAG. Dagen hvor vi skal huske på far og gjerne gi ham en liten oppmerksomhet. Bøker er, som kjent, den beste gaven! Ingen grunn til å kaste bort verdifull tid på slips, skrutrekkere og hjemmelagde kreasjoner.

Her er noen tips til bøker som kan passe som farsdagsgaver:

1. Alex Rosén: Tøff pappa
Pappa skal være en tøffing. Og ingen er tøffere enn Alex Rosén – sånn er det bare! Ærlig, rått og morsomt om å være far – med mange tilbakeblikk på det å være barn. Helt perfekt farsdagsgave!

2. Torgrim Eggen/Gert Nygårdshaug: Vår ære og vår mat
Mat kan gjerne være til macho. I det minste er det etter hvert blitt macho å like god mat. Og ikke minst er noe av det aller beste å bli laget mat til. Forfatterne Torgrim Eggen og Gert Nygårdshaug får det hele til å virke både jordnært, ujålete og samtidig litt avansert. Både nært og ganske fjernt. Inspirer far til å bruke tid på kjøkkenet. Det kan lønne seg.

3. Ken Follett: Vinter over verden
Far liker å lese bøker. Store, tykke historiske bøker. I tillegg har han allerede lest Kjempenes fall og lurer veldig på hva som skjer videre. Bli med tilbake til perioden fra 1933-1956 og følg handlingen fra England, USA, Russland og Tyskland. Kjempespennende og godt skrevet. Dette vil far like!

4. Lars Saabye Christensen: Halvbroren
Far har kanskje allerede sett traileren til den nye TV-serien NRK har laget på bakgrunn av Halvbroren, og gleder seg til den. Kan godt være at han irriterer seg over at han ennå ikke har fått lest denne storslåtte romanen, som i sin tid ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris. Nytt kult omslag, og en pris som er neste gi-bort. Super gave til far!

5. Ingvar Ambjørnsen: Natten drømmer om dagen
Noen ganger drømmer nok far om å bare begynne å gå. Inn i skogen, opp i fjellet. Slik som Sune. Ta seg inn i tilfeldige hytter og leve av det han finner på sin vei. Kanskje bedre at han leser om Sune enn at han finner på å ta beina fatt. En av høstens definitivt beste romaner – og perfekt til far.
HER kan du lese første kapittel av denne romanen.

6. Anders Heger: Egner – en dannelseshistorie
Hva med å gi far biografien om mannen som var – og er! – med på å forme generasjoner av barn – for ikke å snakke om kongeriket Norge! «Det har blitt en særdeles velskrevet bok.» skrev Dagbladet i sin anmeldelse, og far vil sikkert sette pris på å lese om forfatteren, kunstneren og samfunnsbyggeren Torbjørn Egner.

Foto: Tor Stenersen

Å være festspilldikter ved Festspillene i Bergen er skikkelig staselig. Vi er veldig glade for at det i år er Lars Saabye Christensen som har fått æren av å være årets festspilldikter, og ønsker ham god tur over fjellet 24.-26. mai.

Her er et utdrag av juryens begrunnelse for å velge Saabye Christensen til det ærefulle oppdraget:

«Det finnes få andre forfattere i Norge som er så allsidige, litterært egenrådige og folkekjære som årets litterære Festspilldikter. Fra debuten med Historien om Gly (1976) og frem til fjorårets Long Distance Call, har Saabye Christensen ubesværet pendlet mellom sjangre; fra hans hånd har det kommet diktsamlinger, romaner, noveller, hørespill, filmmanus, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer, billedbøker, sangtekster og musikalske utgivelser om hverandre. Han startet også debutantantologien Signaler i 1986, en unik litterær arena for unge skribenter. Denne allsidigheten har likevel noen viktige, konstante trekk; det litterære universet som Saabye Christensen har konstruert i og med sine mer enn førti utgivelser, er så særegent og gjenkjennelig at det har forvandlet seg til adjektiv: Saabyesk: Man kan si at litteraturen, på sitt beste, evner å skape rom, å konstruere topografier som tar utgangspunkt i virkeligheten, men ikke er virkeligheten; slikt sett kan man si at Saabyes Oslo en fantasme, et litterært sted der karakterene hans gestaltes og levendegjøres. Denne litterære utgaven av Oslo er høyt skattet og verdsatt av både boklesere og litteraturkritikere.»

Signaler fra 1986-2011 - Kun 1992 mangler...

Siden 1986 har først Cappelen og så Cappelen Damm utgitt den årlige tekstantologien Signaler. Til å begynne med var antologien en samling med tidligere upubliserte tekster av både kjente og ukjente forfatterstemmer, og det var gjerne et gitt tema som var rammen for deler av antologien. Etter hvert ble Signaler til en debutantantologi hvor hovedfokus er på tekster skrevet av nye stemmer, men med etablerte forfattere som inviterte gjesteskribenter. Dette samspillet mellom redaktørene, de etablerte forfatterne og debutantene har vært svært fruktbart og det er ikke få forfattere som startet sin karriere med å være publisert i Signaler. I den første utgaven fra 1986 finner jeg for eksempel en tekst skrevet av Per Petterson. Rett etter tidligere upubliserte dikt av Tor Ulven og en tegneserie av Lars Fiske.

[...]

Sverre Knudsen mottok Riksmålsprisen for barne- og ungdomslitteratur 2011 for sin ungdomsroman Aarons maskin.

Mamma flyttet til storbyen da hun var fjorten. Hun kom fra en vanlig arbeiderfamilie i Fredrikstad og måtte ta huspost i Oslo. Hun var nøysom, og etter et par år hadde hun spart nok til å kunne gjennomføre drømmen om å ta pianotimer og synge i kor. Enda noen år senere tok hun Otto Treiders handelskole på kveldstid, fikk jobb i Narvesen, og etter hvert også ansvar for sin egen kiosk på Besserud stasjon i Holmenkollåsen.

Jeg er født på Vor Frues Hospital i Oslo, og vi bodde på Haugenstua i Groruddalen. Mine foreldres historie og interesser var selvfølgelig avgjørende for hvordan jeg ble formet. Pappa brakte bøkene inn i huset, mamma musikken, men det var kanskje ikke dette elementet fra hennes bakgrunn som fikk størst betydning for min oppvekst. Det var jobben hennes i Narvesen, og helt konkret, hvor kiosken hennes var plassert.

Mamma syntes folk på Besserud snakket så pent.

Slik skulle hennes barn snakke. Derfor flyttet vi til en blokkleilighet på Østerås i Bærum. Her vokste jeg opp, og, mer eller mindre, ble til den jeg fremdeles er.

[...]

Livraria da Travessa, den store bokhandelen på Ipanema, er en kjølig oase i en svært pulserende gate.  I mange år har Lars Saabye Christensen hatt fast plass på tredje hylle i avdelingen for oversatt kvalitetslitteratur. Men ikke i år. Plutselig bor ikke Halvbroren lenger på Ipanema.

Livraria da Travessa - en institusjon i Rio de Janeiro

Når den tropiske heten blir for plagsom, er Livraria da Travessa et sikkert og kjølig kort.  Denne bokhandelkjeden kan nærmest sammenlignes med Tanum, bare at interiørene er holdt i sofistikert svart. Dessuten har Livraria da Travessa alliert seg med en av byens beste restauranter, som har opprettet café-filialer inne i bokhandlene. Forestill deg Tanum Karl Johan med Eivind Hellstrøm-café. Dermed kan du oppholde deg blant bøkene eller spise middag helt frem til stengetid, som er midnatt. Det finnes flere utsalg over hele byen, det nye på Shopping Leblon like ved er større og flottere. Men det er den gamle bokhandelen på Ipanema som er min favoritt, her har de et utvalg som strekker seg langt tilbake i tid. De som jobber her er hjelpsomme og kan sitt fag. Det er altså her Halvbroren har holdt til siden oversettelsen kom i 2005. Det ene eksemplaret har liksom alltid vært her, det har alltid vært et holdepunkt for meg å sjekke hyllen hvor det står. Det er forresten ikke det samme eksemplaret,  jeg har nemlig selv kjøpt flere i gave gjennom årene, men det blir alltid fylt på nye. I år var det altså slutt. Jeg spør en av de ansatte, en av dem som alltid har vært her, og får et hyggelig svar om at O meio-irmão kan bestilles, det tar bare et par dager. Men de har den ikke lenger fast i hyllene, det er ikke plass i de gamle lokalene når de også skal fylle på med nye titler. Derfor må eldre utsolgte bøker bestilles.  Og «kristengséng» er norsk, er han ikke?

[...]

Dagens pressekonferanse er overstått. Forlagssjef for skjønnlitteratur Anne Fløtaker, redaksjonssjef for barne- og ungdomsbøker Kristin Jobraaten og forlagssjef for dokumentar Ida Berntsen presenterte høstens mange, spennende nyheter. Jeg gleder meg til å utgi et stort antall av disse i pocket i fremtiden.

Dokumentarlista føles spesielt viktig i høst, og svenske Lisa Bjurwald gjorde inntrykk da hun fortalte om sin bok, Europas Skam – Rasister på fremmarsj. Hun måtte i 2009/2010 kjempe for å få boken utgitt, man var mer opptatt av problemene med det multikulturelle samfunnet og truslene fra islamistiske ekstreme. Etter 22.7.2011 er bevisstheten omkring hvor viktig også dette temaet er kommet tydelig frem, og vi får her en gylden anledning til å lære mer om de ytterliggående høyrekreftene i Europa. I samme åndedrag vil jeg nevne Øyvind Strømmens Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli er langt fra unike, ifølge forfatteren, og kan spores tilbake til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa. Både Europas skam og Det mørke nettet utgis i november.

Atmosfæren var til å ta og føle på da forfatter Tor Bomann Larsen presenterte bind fem i biografiverket om kong Harald og dronning Maud, Æresord. Forfatteren hadde med seg intet mindre enn kongens eget eksemplar av Hitlers Min Kamp, full av kongens understrekninger. Man kunne høre at både journalister, fotografer, forfattere og forlagsansatte holdt pusten. Det ligger i forutsetningene at bind fem vil bli dette biografiverkets mest dramatiske: Klimaks i kong Haakons liv og i Norges historie kan sammenfattes i datoen 9. april 1940. Og 9.april må nå også ses i nytt lys, etter 22. juli.

Fredag 22. juli gikk Andreas Lunde mellom bygningene i det bomberammede regjeringskvartalet. Nå er han redaktør for en minnebok som skal dokumentere hvordan det norske folk stod sammen gjennom de første dagene etter terrorangrepet. Les mer om og bidra til prosjektet på minneboken Facebookside. Etter planen skal minneboken være klar i november, og alt overskudd fra salget vil gå uavkortet til 22. juli-fondet og gjenoppbyggingen av Utøya.

Forfatter Lisa Bjurwald, som har bakgrunn fra det svenske tidsskriftet Expo, presenterer sin høyaktuelle bok, Europas skam.

Følg med her på Pocketprat, for kommende betraktninger rundt flere av høstens nye romaner, dokumentarer med mer. Blant annet om de store forventede bestselgerne, som Anger av Roy Jacobsen, 30 dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth, Gert Nygårdshaugs Chimera, Karin Fossums Jeg kan se i mørket, Hans Olav Lahlums Satelittmenneskene, for å nevne noen. Foreløpig vil jeg anbefale deg å merke deg ved Ellisiv Lindkvists Tørst, Brynjulf Jung Tjønns Kinamann, Fvonk av Erlend Loe, Stig Sæterbakkens Gjennom natten, Cornelius Jakhellns Raseri, Lars Saabye Christensens Chet Baker spiller ikke her, Michael Cunninghams Før kvelden kommer og Hisham Matars Forsvinningens anatomi. Fra barne- og ungdomsredaksjonen Torgeir Rebollo Pedersens Lammet som ikke ville bli lår (ill: Per Dybvig), Ragnar Aalbus Harry og Roger får en slags venn, Shaun Tans Den bortkomne tingen, Ingelin Røsslands Minus meg, samt de nye appene for Ipad og iPhone – Karsten og Petras verden av Bringsværd/Holt – last den ned GRATIS her - Garmanns sommer av Stian Hole og Den siste magiker av Sigbjørn Mostue.

Og for dere som har fulgt med her på bloggen en stund, dere vet at jeg ELSKER Nicole Krauss og hennes Det store huset. Les mer her og her.

En ting er sikkert. Det kommer til å bli en svært leseverdig bokhøst!

PS: Forlagets pressekonferanse vil være mulig å se i opptak i løpet av morgendagen på www.forlagsliv.no

Foto: Marie Vestgård

rammet av flamme og skygge
slipper jeg alt jeg har i hendene
og ser: tingene mister sin vekt
himmelen mister sin farge
vinden mister sine seil
tankene mister sin tyngde og ordene sin mening
natten mister sin morgen
dagen mister sin sol

jeg ser: sorgen er et hardt materiale
vi er sorgens arbeidere
vi hamrer den, bender den og bøyer
og former den
til vi ser: sorgen har ikke
tilbakevirkende kraft

å minnes de døde er å huske dem
slik de levde
i øyeblikk og år, i time og sekund
å ære de døde er å oppfylle deres liv
selv om ingenting blir det samme

rammet av flamme og skygge
slipper vi alt vi har i hendene
og løfter en rose
rosen har rett

så samle dine blomster i en vid bukett
samle ditt lys for å se gjennom mørket
samle din glede for å bære all gråt
samle ditt håp for å holde på drømmen
samle dine tanker for å tåle all tvil

så samle ditt menneske
samle våre medmennesker
samle oss sammen

Lest av Aksel Henie under Minneseremonien i Oslo Spektrum søndag 21.08.11 og publisert i Aftenposten mandag 22.08.11

Til informasjon

I påvente av høst og skolestart er det kanskje på sin plass å gjøre tilgjengelig et utvalg stiler fra perioden 1967 – 69, ført i pennen av Herbert Ankel, da han gikk på realskolen, på Vestheim, Oslo 2, for øvrig i samme klasse som undertegnede. Tre (av i alt nitten) stiler som hittil er funnet, vil publiseres i denne omgang. Jeg retter en takk til lærer Holger Martin Ørekam, døde eller levende, men først og fremst til Evelyn og Einar Ankel, Herberts foreldre. For øvrig henviser jeg til etterordet, når den tid kommer, forhåpentlig vis før sommeren er over.

Lars Saabye Christensen

Oslo, juni, 2011

HERBERT ANKELS NORSKE STILER, Del I

FORTELL OM EN TUR

I sommer bestemte jeg og kameratene mine oss for å dra på fisketur. Kameratene mine er Ulrik Spiten, Sindre Mømb og Aksel Sandalen. Vi spurte foreldrene våre om hvor lenge vi fikk være borte, og de mente at én natt fikk var nok. Vi satt mange kvelder på rad og studerte kartet over Nordmarka. Vi ble enige om å gå til Sognsvann og derfra til Lille Åklungen, hvor vi skulle slå leir. Ingen av oss hadde fiskestang, men Sindre fikk låne en bambusstang av onkelen sin. Snøre, dupp og krok fulgte også med. Vi pakket hver vår ryggsekk, for det er viktig å ha med seg det som er nødvendig, men heller ikke mer, når man skal på tur. Jeg hadde regntøy, geitost, tre kneippbrød, fire små cola, ekstra strømper, en melkesjokolade, tørrmelk, slagstøvler, genser, mariekjeks og tannbørste. I tillegg måtte vi jo ha med oss sovepose. Det ble litt av et lass å bære, kan jeg love! Ulrik hadde med seg en primus som vi kunne steke all fisken på. Teltet til Aksel viste seg å være ubrukelig for det hadde ligget på loftet så lenge at det nesten var spist i stykker av mus. Men vi kunne likeså godt sove under åpen himmel, akkurat som de gamle grekerne gjorde når de telte stjerner og fant opp soluret. Natten før skal jeg si vi var spente. Og en torsdag morgen la vi i vei med godt humør. Vi gikk først til Majorstua hvor vi kjøpte hver vår kroneis. Sindre måtte være veldig forsiktig med bambusstangen, som var veldig lang, så han ikke traff noen med den. Derfra bar det videre til Gaustad og gjennom den bratte skogen til jordene. Da vi kom til Sognsvann ble Ulrik stukket av en mygg midt i pannen. Det ble fort til en stor kul. Sindre hadde imidlertid med seg myggstift og smurte den på Ulrik. Men det viste seg at han hadde tatt feil. Det var morens deodorant og Ulrik ble enda verre. Vi måtte ta en rast og spiste mariekjeksen. Vi ble såpass tørste at vi drakk opp colaen også. Så gikk ferden videre og klokken kvart over fem nådde vi målet vårt, Lille Åklungen. Vi fant en plass ytterst på en odde hvor vi slo leir. Det var mye fuglesang i skogen, fisken vaket og nå følte vi at vi virkelig var på tur. Vi rullet ut soveposene og tok fram maten, Aksel hadde nemlig med seg en termos full av pølser, bare i tilfelle vi ikke skulle få noen fisk. Ulrik, som var blitt bedre i pannen i mellomtiden, startet primusen, vi la pølsene på et lokk og de ble stekt på null komma null. De smakte enda bedre enn hjemme. Så var det endelig tid for å fiske. Sindre festet snøret, kroken og duppen. Da kom vi på at vi hadde glemt agn. Aksel mente at det ikke gjorde noe, for vi kunne like gjerne bruke en brødbit med litt peanøttsmør eller geitost på. Han hadde lest et sted at fisk spiser alt, også hverandre. Sindre gravde ut en klump av kneippbrødet, klebet på peanøttsmør, tredde alt på kroken og hev snøret og duppen så langt han kunne. Vi ventet veldig lenge, men det nappet ikke. Ulrik var av den mening at duppen lå for nær land. Jo lengre ut desto større fisk, sa han. Sindre skiftet til syltetøy. Men når han skulle kaste satte snøret seg fast i noen grener bak oss. Det måtte vi regne med skjedde på en slik tur så vi tok det fremdeles med godt humør. Aksel som er den mest fingernemme av oss, løsnet floken. Sindre kunne prøve igjen og denne gangen fikk han til et veldig fint kast. Da klokken ble elleve og det ennå ikke hadde nappet, la vi bambusstangen over en stubbe, for kanskje fisken ville bite i løpet av natten, og da kunne vi steke den til frokost. Vi pusset tennene i en bekk like ved og krøp ned i hver vår sovepose. Det var ikke fritt for at vi angret på at vi allerede hadde drukket opp colaen. Vi fikk huske på det til neste tur. Men det var veldig lærerikt å lytte til alle lydene rundt oss i mørket. Det er ikke lett å si hvor, eller hvem, lydene kom fra. Jeg er likevel ganske sikker på at jeg hørte en ku, en ugle og en elg. Det kan være at jeg tar feil av kua og elgen, men det får jeg aldri vite. Jeg må innrømme at det hadde ikke vært bare bare å ligge der alene. Men vi var jo fire, så det var ingen fare. Morgenen etter var bambusstangen dessverre borte. Til slutt fikk vi øye på den. Den fløt midt i Lille Åklungen. Det kunne ikke være noen fisk som hadde dratt av gårde med den, for den røde duppen lå stille ved siden av. Sindre lurte på hva onkelen kom til å si når han fikk høre dette. Men vi turte ikke å ta sjansen på å svømme ut og hente den. Vannet var veldig kaldt og et menneskeliv er tross alt viktigere enn en bambusstang. Vi avgjorde at alle skulle ta på seg skylden og dermed ble Sindre litt roligere. I og med at vi ikke lenger hadde noen fiskestang bestemte vi oss for å vende nesen hjemover. Vi rullet sammen soveposene og fylte sekkene med det som var igjen. Det gikk mye raskere å gå denne veien. Det var jo nedoverbakke og sekkene var lettere. Vi skiltes ved Frogner plass og mor ble forbauset da jeg kom så tidlig tilbake. Hun hadde ikke ventet meg før til kvelden og spurte om vi hadde hatt det fint. Jeg svarte ja. Vi opplevde så mye på denne turen at jeg kanskje ikke har fått med alt. Men jeg er sikker på at dette ville bli et minne for livet.

KOMMENTAR: Du har en fin flyt i språket, men skal være varsom med å bruke veldig for ofte. Det er heller ikke nødvendig å presentere kameratene dine med etternavn. Jeg savner også at du skriver litt om været, noe som jo er viktig når man er på tur. Var det sol eller regn, overskyet, vind, var det kaldt eller varmt? Slike opplysninger er som krydder på stilen. Synd dere ikke fikk noe fisk. Klasseforstander Holger Ørekam.

KARAKTER: Meget minus

SPØRSMÅL TIL KOMMENTAREN: Ville De gitt meg meget pluss hvis vi hadde fått en abbor på kroken? Jeg bare lurer. Været var forresten veldig fint. Elev Herbert Ankel.

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL KOMMENTAREN: Selvfølgelig ikke. Dere kunne fått så mye fisk som det er mulig å fange, men det ville ikke rokket ved karakteren. Det er ikke fisken som bestemmer i norskfaget, det er jeg!

Herbert Ankels Norske stiler har i sin helhet vært publisert på Forlagsliv i perioden frem til 19. januar 2012. Fra mars 2012 vil tekstene igjen være tilgjengelig som ebok hos digitalbok.no.

Flotte pocketbøker på plass i bokhandelen nå!

Vi etterlyste for en ukes tid siden de aller beste forslagene til gode sommerbøker og sommerlesning. Mange gode forslag ble levert og nå ha vi kåret fire heldige vinnere av en bokpakke bestående av følgende bøker:

Ken Follett: Kjempenes fall
Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser
Jonathan Franzen: Frihet
Lars Kepler: Paganinikontrakten

Vinnerne er: Per Roger Sandvik, Berit, Trine D og Eileen. Det er veldig fint om dere kan sende meg en e-post med fullt navn og adresse til: blogg@cappelendamm.no, så skal jeg sørge for at dere får den fine bokpakken i posten!

Den aller beste besvarelsen var det Eileen som sto for. Den er så god at vi rett og slett velger å trykke den på nytt her:

Man skulle kanskje tro at solfylte dager stappfulle av iskrem, saltvann på huden og sandkorn mellom tærne ikke krever noen form for virkelighetsflukt! Men når man ligger der på stranden med lyden av bølgeskvulp og latter i ørene, og sakte blir grillet i solen… da er det bare en ting som gjør dagen bedre og det er følelsen av en tung bok mellom hendene. Vissheten om at lykken blir komplett når man forsvinner inn mellom bokens to permer og skaper sitt eget univers for en stund. Kombinasjonen av sol, strand og bok utgjør uten tvil en av de beste formene for rekreasjon, egentid og kos.
I løpet av ett liv samler det seg etterhvert opp en haug med bøker som utgjør små glimt inn i livet man har levt.

Bøkene jeg har samlet på min bokhylle er minner fra tiden jeg tilbrakte på brygga med bestefar mens vi leste høyt fra historiebøkene og Nancy Drew (og ventet på fisk på kroken, men det ble aldri napp). Og så er det bøkene fra den sommeren jeg oppdaget Robin Hobb og for alvor forelsket meg i fantasylitteraturen. Jeg leste alle bøkene hennes på rad mens jeg hele tiden løp til bokhandelen for å få tak i neste bok i serien. Da satt jeg i solskinnet og klødde på myggstikk og befant meg helt i min egen lille verden, skrevet av Robin Hobb og elsket av meg.

Blant mine beste sommerminner står Wilbur Smiths bøker om det gamle Egypt sterkt. Hapi, Nilens hemmelighet, Taita og den 7. gåten, Vismannen Taita. Det er eventyr, magi, faktisk historie og vill fantasi i herlig forening.

Så langt i år har allerede flere bøker flyttet inn på bokhylla mi, inn i mitt minnearkiv. Det er John Ajvide Lindqvists Lille Stjerne (allsangprogrammer på tv blir aldri det samme igjen), og Janne Drangsholts Humlefangeren. Sistnevnte handler om Japan og terrorangrep og om å være voksen i en verden som bare er skummel og uforståelig. Og så handler den om kjærlighet. Videre i sommer planlegger jeg å lese Patrick Rothfuss’ episke fantasyfortelling om Kvothe. Kanskje bøkene til Rothfuss blir oversatt til norsk en gang, det fortjener de. Den første boken om Kvothe har jeg allerede lest, nummer to er enda tjukkere. Det blir mange timer virkelighetsflukt på varme sommerdager. Jeg skal også lese Lykkeland av George Saunders. Det er noveller breddfulle av satire og tragikomiske situasjoner, utrolig godt skrevet. Jeg har lest den allerede, men da på engelsk. Det er godt å lese på norsk, og jeg håper at resten av Saunders bøker også blir oversatt, selvom jeg allerede har lest de på engelsk.

For meg er ikke sommerbøker så mye preget av sommeren, i handling eller tema eller sånt. For meg er det er ikke sommeren som preger bøkene, men bøkene som preger sommeren!

Takk for at du leste

Eileen blogger selv på Eileen D. Der kan du lese mer av henne.