Forlagsliv

Mens vi ser fram til en lysere årstid og neste års litteraturfestival, har vi funnet fram noen av våre høydepunkter fra Litteraturfestivalen på Lillehammer i år.

Jeg var på Lillehammer og når jeg sier det mener jeg selvsagt Norsk Litteraturfestival. Jeg var på Lillehammer i år også. Jeg var der i 2009. Og i 2008. I 2007. Og i 2006. Ikke i fjor, da vagget jeg rundt og var så gravid at … Ja, nettopp. I 2006 var jeg på Kritikerseminaret og var dessuten konferansier på Iscenesettelser fra Nord. I 2007 var jeg veldig glad fordi boka mi var antatt og jeg skulle bli (bok)debutant til høsten. I 2008 var jeg både på debutantseminar og var med på poesislammen, som jeg vant. I 2009 var jeg vel egentlig bare på Kritikerseminaret – som jeg i grunnen har vært på hvert år. Og som alltid har hatt noe bra, noen ganger mye bra.

Jeg tenkte jeg skulle blogge om Lillehammer, som så mange andre både her på Forlagsliv og andre har gjort og jeg er jo bare litt seinere ute enn de andre. På den annen side så er opplevelsen min av Lillehammer i år ikke veldig langt fra det jeg skrev om Lillehammer i 2006.

Først skrev jeg dette:

Hvem er kultureliten?

Jeg har vært på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Og alle var der. 

Kulturfeltet er i et kapitalistisk samfunn som vårt i utgangspunktet marginalisert. Kultur trenger statlig støtte for å kunne være et ”fritt” felt. Det er kun en bitteliten del av kunst- og kulturfeltet som overlever ad kommersielle veier (dvs på kapitalismens premisser). Derfor er alle som jobber med kultur allerede i en marginal posisjon i forhold til resten av samfunnet. Kulturdepartementets overføringer er småpenger i forhold til hva andre departement har å rutte med.

[...]

Lillehammer er en fin by, spesielt når det er Litteraturfestival. Retrokameraappen hipstamatic gir det hele en nice touch. Her er noen inntrykk.

Å komme seg til Lillehammer betyr tog. Det er lesevennlig. Og trivelig.

[...]

Det er dagen etter His Bobness’ 70-årsdag. Jeg skal til Lillehammer på Litteraturfestival. Tror jeg. Forfatteren jeg skal møte, Hallgrimur Helgason, sitter nesten askefast på Island, men har varslet at han sannsynligvis kommer med et fly som skal ta av fra Reykjavik klokken 13. Så jeg håper det beste og setter meg i bilen. Jeg har bestemt meg for å kjøre, fordi bil er et deilig fristed, og fordi jeg har lyst til å kjøre litt på barndommens veier, og se igjen noe av barndommens landskap, som åpner seg fra Eidsvollsbygingen og nordover til Minnesundbrua.

Etter å ha hørt gjennom det meste av Modern Times, det er ganske bra kjøremusikk, man føler seg litt ekstra on the road når man kan dra seg gjennom noen duetter med Dylan, ”Gonna make a lot of money, gonna og up north, I’ll plant and I’ll harvest what the earth brings forth …”, nærmer jeg meg Eidsvoll Verk og bestemmer meg for å stoppe på Nebbenes Kafeteria. En institusjon og en klassiker ved E6. Jeg har ikke vært der på lenge. Veldig lenge. Jeg trodde, ærlig talt, at den var borte. Det er ny E6 nå, med Nye Nebbenes og Nye Bensinstasjoner.  Men nå bygges den nye E6 om, så vi må bruke den gamle til å kjøre på. Og slik stiger Gamle Nebbenes Kafeteria opp fra asken så vi kan kjenne Evergoodlukten av dampen. Nebbenes er fremdeles lysegrønn. Pistasjisgrønn. Det har den alltid vært.

[...]

I disse dager arrangeres det Litteraturfestival i Lillehammer.
Hele byen er engasjert i festivalen, se bare her!
Dette butikkvinduet er fra Fretex i Lillehammer.
Utrolig kreativ og lekker «bokkjole». Dette er virkelig noe for ekte forlagsdamer!

Kilde: Fretex på facebook.

Jeg er på litteraturfestivalen på Lillehammer som mange andre i bokbransjen. Sent i natt møtte jeg blant andre Fredrik Wandrup som stolt kunne fortelle at de også i år slo det legendariske Solstad-laget i quizen. De vant blant annet ved å vite hva eselet til et av barna i Kardemomme by het. Det er godt å vite at kultureliten vet sånt.

Et stilig innslag her på festivalen er folketalene som foregår hver dag kl 1700 i Parken. I går var det Arne Hjeltnes som slo et slag for by og land, hand i hand. Det var en inspirert tale med kjente Hjeltnes-elementer som at han leste egne dikt og dro historier fra Arne Brimis og hans turer rundt om i landet. Selvsagt lot heller ikke høyremannen Hjeltnes sjansen gå fra seg til å dosere om hvordan alt vil gå bedre bare individet kan få herje fritt uten statens irriterende regulativer.

Uansett politisk budskap – Hjeltnes hadde mange morsomme historier som sier noe om oss nordmenn,. Jeg fikk manuset hans for å gjengi noen av historiene. Den ene handlet om utvandringen til Amerika og om en fra Voss som returnerte etter kort tid:

”Frå Voss drog det ut ein ung smed for 100 år sidan. Men han kom att dem ein gong. Det var ikkje folk på Voss vane med. Den unge smeden var ikkje noko særlig interessert i å snakka om det. Men folk på Voss er ekstremt forvitne, så dei fekk køyrt den unge smeden inn i eit hjørne på eit samfunnshus ein sein kveld. Dei samla seg rundt han og sa: ”Kvifor kom du att frå sjølvaste Amerika?”

Smeden stod der og såg på skoa sine og sa: ”Dei hadde smed i Amerika.” Me nordmenn likar oss best heime.”

Det er nok riktig at vi er hjemmekjære her til lands, men klage kan vi også:

”Nordmenn er flinke til å klaga.som etter krigen då det var konkurranse mellom bygdene om kven som hadde hatt det verst. I ei bygd var det verkelig ille. Ein gut der hadde ikkje mor eller far ein gong. Det var tanta hans som fekk han med ein sjømann.”

Etter jeg debuterte som forfatter i 2000 har jeg vært på Lillehammer litteraturfestival 11 år på rad. Fra min frie rolle som forfatter som ble skjenket av forlagene, har jeg gått over i en mer voksen rolle som redaktør som skjenker forfattere og illustratører.

Som redaktør for barne- og ungdomslitteraturen følger jeg Pegasus som er understellet til Sigrid Undset-dagene. Her finner du barne- og ungdomsprogrammet. Pussig nok har denne publikumsvinnende delen ikke fått like mye oppmerksomhet som den ”voksne” delen av festivalen. Nå er ikke barnelitteraturen bortskjemt med oppmerksomhet og prestisje, men det er Pegasus sine programposter som trekker mest publikum og skaper festivalstemning på Lillehammer. Og det er viktig for festivalens eksistens. Alle festivaler er avhengig av publikums oppslutning for å holdes i live og gir festivalen mulighet til å hente inn sine sponsorpenger fra bla. Eidsiva.

Juba Tuba med tredje forestilling på åpningsdagen! (foto: Jørgen Skaug)

Blant annet har forfatteren Widar Aspeli gjennom en årrekke skapt en suksessfull barnebokfestival under Sigrid Undset-dagene som imponerer på en internasjonal målestokk. Men svært få har klart å reflektere over dette i media. Pegasus får ikke som fortjent.

[...]

Forfatter Beate Grimsrud Foto: Luca Kleve-Ruud via Dagsavisen

En hilsen fra redaktør Herdis Eggen til vinnerne av Dobloug-prisen:

«I dag, under åpningen av Litteraturfestivalen på Lillehammer, ble Dobloug- prisen utdelt til to av forlagets forfattere: Beate Grimsrud og Knut Ødegård. Vi gratulerer og er stolte og takknemlige over å være forlaget til to så sterke og særpregede forfattere.

Jeg som er redaktør for begge to, og har fulgt dem gjennom en årrekke, er også svært glad på deres vegne. Beate Grimsrud er hovedsakelig romanforfatter og Knut Ødegård skriver hovedsakelig lyrikk. Beate Grimsrud skriver bøkene sine på svensk og norsk og Knut Ødegård skriver på nynorsk. Knut Ødegård debuterte i 1967 med diktsamlingen Drøymaren, vandraren og kjelda og Beate Grimsrud debuterte i 1989 med novellesamlingen Det fins gränser för vad jag inte förstår og i 1990 kom den norske utgaven Det fins grenser for hva jeg ikke forstår. Begge er godt etablerte forfattere med flere titler bak seg.

Når det gjelder Knut Ødegård er det snakk om et tjuetalls egne utgivelser ved siden av svært mange gjendiktninger. Han er også den nålevende lyrikeren som er hyppigst oversatt til utenlandske språk, 29 utgivelser på andre språk. Han har mottatt en rekke norske og utenlandske priser og ordener for forfatterskapet. I 2003 tok han initiativet til opprettelsen av Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, og i en tiårsperiode var han leder for Bjørnson-festivalen.

Forfatter Knut Ødegård

Beate Grimsrud har gitt ut 11 titler på norsk, og har i inneværende år mottatt Kritikerprisen og Sveriges Radios romanpris for romanen En dåre fri. Hun var også nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for En dåre fri fra både Sverige og Norge. To forfattere med ulike sjangre og ulik språkføring, men det er også noe som er sammenfallende i de to forfatterskapene. Knut Ødegård skriver dikt som ofte har episke trekk, mini-romaner kan en gjerne kalle dem og særlig er dette framtredende i hans foreløpig siste samling Det blomstra så sinnssjukt (2009). “Det er ein etisk humanitet i botnen av desse dikta…” skriver Oddmund Hagen i Dag og Tid, og sikter antakelig til Knut Ødegårds engasjement og innlevelse om skjebner som ikke alltid er de mest opplagte i poesiens verden; som dikt om landssvik, dikt om psykisk sykdom, dikt som forsvarer ufødte barns liv uansett genetiske “feil”. Ødegård skriver også religiøse dikt, men ikke på den lavmælte, sakrale måten. Skrivemåten er dristig og engasjert og vitner om at noe står på spill og den språklige stilen spenner fra det vulgære til det opphøyde. Her en strofe fra et moderne dikt om Maria og Josef.

Tranene dro forbi (Márjá og Juhánas’ ferd) Den gule hesten lyfter framføtene mot lyset som strøymer ut frå kyrkjedørene som opnar seg vidt opp og han syng med orgelet yhihihihi-uhå- håhååhååå-ha-a-le-luuu og livmora dreg seg saman og losnar morkaka og hinnene frå veggene, etterbyrden vert pressa fram i dette postludiet av Ludvig Nielsen og Juhánas står der med son sin i desse herja nevane frå dei endelause viddene der nord medan nokre slår eit nummer på ein mobiltelefon og hesten vrinskar pruuhh-hiii-yhihi-luul-leee-lu-jaaa mot advokat Bruun-Wold og dei andre kyrkjegjestene som seier at det er skam at slik ramp får øydeleggja ei heilag julenatt og snart høyrest sirenene blålyset blinkar i ambulansen opp Munkegata mot domen medan han legg barnet så varleg inn mot morsbrystet der under teppa på kjelken og ho blør og blør svart.

[...]