Forlagsliv

Spenning i verdensklasse. Forfatterne møter du på Krimfestivalen.

For mange er krimbøker først og fremst pocket. Det lages flere serier for pocketmarkedet, og den kanskje mest treffsikre er Kaliber.

Pocketmarkedet er dominert av krim- og spenningsromaner. For å gjøre det enklere for deg som leser å finne fram i mylderet, har Cappelen Damm samlet alle sine bestselgere innen spenning, thrillere og krim i serien KALIBER. Alt du trenger å gjøre for å finne en kvalitetskrim, er å se etter KALIBER-merket på omslagene i bokhandelen.

Første KALIBER-tittel ut i år er den internasjonale suksessen og vinner av den prestisjefylte britiske krimprisen International Dagger Award, Tre sekunder av Roslund & Hellström. Den svenske duoen har høstet lovord fra kritikere verden over for sin besettende thriller. Den fikk strålende mottakelse her til lands, og Ingvar Ambjørnsen

Belinda Bauer er på norgesbesøk. Du treffer henne på Krimfestivalen.

ga den en sekser i VG og betegnet den som «mesterlig komponert (..) i en klasse for seg (..) Definitivt førstedivisjon! Helt øverst på tabellen». Tre sekunder var fjorårets mest solgte krimroman i Sverige, og den har ligget høyt på de amerikanske bestselgerlistene. Nå er filmrettighetene solgt til 20th Century Fox, så snart kommer filmen også.

Flere internasjonale stjerner på krimhimmelen er aktuelle med pocketnyheter denne våren: Harlan Cobens Tilgi meg, Arnaldur Indriđasons Anger, Val McDermids Skyggespill, Tana Frenchs Flukt, Arne Dahls Himmeløyet og Mary Higgins Clarks Skyggen av ditt smil er alle ferske nyheter som du nå får i din lokale bokhandel. Coben er utgitt på 40 språk i mer enn 30 land, Indriđason er en av Nordens mest leste og kjent verden over for sine solide kriminalmysterier, Val McDermid er den ubestridte internasjonale krimdronningen,

En must-read til påske.

og Tana French som debuterte i 2007 har allerede plassert seg i den internasjonale toppklassen av spenningsforfattere. Arne Dahls bøker om A-gruppen har blitt TV-serie og skal vises i hele Skandinavia og Tyskland. Hele 1 460 000 svenske seere fulgte premieren ved sendestart på SVT1 i desember. Forfatterens bøker utgis i 17 land og har blitt en stor suksess i Europa.

Den første debutanten på 40 år som har vunnet Gold Dagger Award, heter Belinda Bauer. Hennes originale og rystende Blacklands ble en internasjonal braksuksess i fjor, og her til lands hyller en samlet kritikerstand romanen som en original svart perle, en fulltreffer, et knyttneveslag, en praktroman i solid litterær utførelse, og triller både femmere og seksere på terningen, blant annet Knut Faldbakken som ga Blacklands høyeste karakter og skrev: «et must i påskesekken!».

Arne Dahls thrillere om A-gruppen gjør nå også filmatisk suksess i Sverige. Kommer på norske tv-skjermer!

 
Cappelen Damms egen Hans Olav Lahlum debuterte som kriminalforfatter med Menneskefluene i 2010. Han har på kort tid etablert seg i toppsjiktet blant våre spenningsforfattere. Lesere og krimkjennere har latt seg begeistre av førstebetjent Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans uformelle rådgiver Patricia Louise Borchmann. I anmeldelsen av Lahlums nyeste roman Katalysatormordet erklærte Dagbladets anmelder Torbjørn Ekelund nylig at han gjerne leser 15 bøker til i samme serie.

Den som er begeistret for Lahlums kriminalromaner, har mer å glede seg til. I samlingen Årets påskekrim – 13 kriminalnoveller fra spenningens mestere finner du den første novellen med K2

13 kriminalnoveller fra spenningens mestere. Med nyskrevne noveller fra Lahlum, Fossum, Nærum, Lapidus og Lindqvist.

og Patricia i hovedrollene! Novellesamlingen byr på våre beste forfattere i kortformat til påskesekken. Lett og hendig, full av urovekkende grøss og mordgåter. Også Norges krimdronning Karin Fossum har skrevet en splitter ny novelle for anledningen, det samme har Knut Nærum, Jens Lapidus og John Ajvide Lindqvist. Forfatterne sørger for at du blir både grundig skremt og mektig underholdt. Fjorårets Rivertonprisvinner Chris Tvedt, Tom Egeland, Gunnar Staalesen, Gert Nygårdshaug, Kjell Ola Dahl, Torkil Damhaug, Tor Edvin Dahl og Fredrik Skagen er alle bidragsytere til samlingen som sikrer deg en spennende påske.

Vårens store krimroman er Lars Keplers Ildvitnet. De to foregående bøkene Hypnotisøren og Paganinikontrakten finnes selvsagt i KALIBER.

Dynket i toppterninger. Arnaldur Indridason er utgitt i 25 land og har solgt 25 millioner bøker.

Med KALIBER går du påsken (u)trygt i møte.

Gled dere, alle krimelskere!

Dagsavisen publiserte torsdag 15. desember en oversikt over de mest populære norske bøkene 2011. Det er påfallende mye krim å finne på listen, selv med storselgende skjønnlitterære verk som Linn Ullmanns Det dyrebare og Karl Ove Knausgårds Min kamp bd 6.
Av fjorten titler er seks krim, og lager vi en egen liste for krimmen blir den seende slik ut:

1. Jo Nesbø: Gjenferd (Aschehoug) Ingen over og ingen ved siden av. Med samlet opplag på 313.000 bøker er Gjenferd et fenomen i år.

2. Karin Fossum: Jeg kan se i mørket (Cappelen Damm) Opplag 49.000. Karin Fossum er fortsatt populær og storselgende, nå med sykepleier fra helvete som hovedperson.

3. Jørgen Brekke: Nådens omkrets (Gyldendal) Opplag 40.000. Vel blåst av denne debuterende forfatteren, som også har blitt solgt til mange land.

4. Jørn Lier Horst: Vinterstengt (Aschehoug) Opplag 40.000. Bokhandlerprisvinnende krimforfatter.

5. Hans Olav Lahlum: Satellittmenneskene (Cappelen Damm) Opplag 31.000. Lahlum gjør det godt med sine krimromaner om K2 og Patricia og til våren kommer neste bok i serien.

6. Torkil Damhaug: Ildmannen (Cappelen Damm) Opplag 25.000. Torkil Damhaugs bok har blitt utropt til høstens beste krim og han nevnes som storfavoritt til Rivertonprisen. Vi krysser fingrene.

Gode tips til de som har lyst å kjøpe gode krimgaver til jul. Flere av disse flinke krimforfatterne blir selvsagt også å møte på Krimfestivalen 1.-3. mars neste år. Vi gleder oss!

Hans Olav Lahlum gjør seg foran et kamera! Morsom reklamefilm for hans siste kriminalroman; Satellittmenneskene.

… fra årets bokhøst vil du anbefale som julegave i år?”

Spørsmålet hjemsøker kjente forfattere først fra bokklubbene i september, så fra avisene i oktober, og så fra lesere i november. Nå som desember omsider er i gang, kan det være på tide å besvare spørsmålet med å presentere min liste over anbefalte julegavebøker for 2011. Den omfatter – om noen skulle tro annet – mye mer enn to bøker. Jeg skal utnytte den store takhøyden på Cappelen Damms forlagsblogg til her å anbefale bøker fra ikke mindre enn åtte konkurrerende forlag.

Mine bokanbefalinger er personlige og blir naturlig nok da sterkt preget først av mine interesseområder og så av mine litterære smakløkker innenfor disse interesseområdene. Det blir ingen kokebøker og definitivt ingen lavkarbobøker å finne på denne listen. Ei heller noen bøker om vedhogging. Det finnes mange anbefalingsverdige bøker fra årets bokhøst som på grunn av interesseområder og/eller litterære smakløkker aldri ble tatt i betraktning her. Kort sagt bør ingen av mine forfatterkolleger ta det personlig hvis de ikke finner igjen sitt navn i denne bloggartikkelen.

Jeg starter med historiske bøker, som jo er min første og viktigste hjemmebane – selv om jeg for første gang siden 2006 ikke selv stiller til start der med en ny bok. Innenfor denne kategorien tok jeg (jfr. forrige blogginnlegg) sjansen på alt i slutten av september å utrope Kristin Hatledals Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner (Samlaget) til høstens anbefaling nummer én. Det har senere ikke skjedd noe som endrer på det. Unge Hatledal har fått svært gode anmeldelser i opp til flere av de største avisene, og ingen andre forfattere har slått i bordet noen bedre og/eller viktigere ny bok om vår nasjonale historie.

[...]

Cappelen Damm inviterer til litterært vorspiel i Akersgata  lørdag 17. 09 kl.18.00, og vi byr på intet mindre enn et stjernelag av forfattere. Jazzmusikerne Jacob Young og Bendik Hofseth serverer deilig musikk, baren åpnes for salg av vin, øl og pølser – ikke minst lover vi god stemning!

Har DU noe du kan tenke deg å spørre Hans Olav Lahlum, Lucinda Riley, Gert Nygårdshaug eller Vigdis Hjorth om? Det kan være spørsmål om forfatterskapene generelt eller romanene de lanserer denne høsten; Satellittmenneskene, Orkideens hemmelighet, Tredve dager i Sandefjord og Chimera.

Her er det bare å skrive i kommentarfelt eller sende til ingrid.schibsted.jacobsen@cappelendamm.no.

Kanskje stiller vi DITT spørsmål…? Jeg gleder meg allerede til å høre svaret.

De siste elleve dagene har til fulle vist hvilket sterkt samhold og fellesskap en krise kan bringe frem i det norske folk. Etter sjokkmøtet med terrorismens blodige ansikt har politikerne og befolkningen for øvrig vist en imponerende og uvurderlig evne til å støtte hverandre, gjennom ti dager som for mange har vært svært krevende. Elleve dager av nasjonal sorg har også blitt elleve dager hvor svært mange mennesker har holdt om hverandre og fått fortalt hvor glad man er i mennesker rundt seg – og hvor fornøyd man er med deres innsats.

Til hverdags kan man derimot få inntrykk av at det er en del av norsk mentalitet straks å si fra om de man er misfornøyde med, men lengst mulig å fortie de man er fornøyde med. Jeg er tilhenger av en nasjonal mentalitetsendring på det punktet, blant annet for å få bedre frem de mange som uten å ville stikke seg frem gjør en stor innsats på ulike arenaer i Kultur-Norge. Derfor skal jeg nå benytte anledningen til å fremheve noen representanter for de som ofte ikke får oppmerksomheten de fortjener når en bok gjør det bra – nemlig forfatterens gode hjelpere.

Det verserer fra litteraturhistorien mange historier om forfattere som ikke hadde skrevet bøkene de fikk heder og ære (og penger) for. Alexander Dumas d.e., den tilsynelatende hyperproduktive franske forfatteren fra midten av 1800-tallet, skrev visstnok til slutt bare planskisser som han lot sekretærene sine skrive ut detaljene på før han signerte (og innkasserte).

Jeg kan berolige eventuelle lesere som måtte bli urolige nå med at jeg har skrevet hver eneste linje i mine bøker selv, og dessuten selv lest korrektur på dem flere ganger. Likevel skal jeg i og med denne artikkelen stå frem som en forfatter kronisk avhengig av gode hjelpere ikke bare hva angår produksjonen og salget av bøkene mine, men også hva angår utarbeidelsen av manuset.

[...]

Hans Olav Lahlum Noir. Foto: Fredrik Arff

Forrige fredag holdt jeg det garantert siste av mine skoleforedrag for i vår. Til ca 250 avgangselever (og ca 600-700 andre fremmøtte) ved Gjøvik videregående skole fremhevet jeg igjen betydningen av å ta en høyere utdanning, og minnet om at masterutdanning i vår tid kan åpne dørene til mange spennende nye yrkesmuligheter. Det slo meg mens jeg sto der igjen at både jeg selv og norsk krimlitteratur ellers illustrerer den samfunnsutviklingen.

Det er i krimlitteraturen anno 2011 heldigvis fortsatt plass for allrounderne som ikke baserer sitt forfatterskap på en spesiell fagutdannelse eller yrkesbakgrunn. Filologen Gunnar Staalesen er en gigant i norsk kriminallitteraturs historie, som 63 år gammel og i enda et nytt tiår fortsatt har bred appell med nye Varg Veum-romaner. Sin fremste spisskompetanse har Staalesen kanskje som bergenser, med sitt inngående kunnskap til geografi og historie i byen hvor neste alle hans romaner utspiller seg. Også tidenes kanskje mest folkekjære norske krimdronning, Unni Lindell, profiterer i sine tallrike bestselgere på et generelt plott- og fortellertalent mer enn på noen faglig spisskompetanse. Norsk krimlitteraturs mest fremgangsrike utøver noensinne, Jo Nesbø, har en økonomutdannelse han nok mer bruker i forvaltningen av inntektene fra sine bøker enn i arbeidet med å skrive dem. Nesbø fremstår som en ny og svært dynamisk type allroundforfatter, når han kombinerer sitt generelle fortellertalent og blikk for mennesker med omfattende research om de stadig nye land og miljøer han legger sine romaner til. Og den største norske salgssuksessen i 2010 ble altså Jan-Erik Fjell. Som er en moderne ung allrounder med et åpenbart fortellertalent, men uten spesiell faglig bakgrunn. Han synes inspirert av amerikansk film snarere enn norsk litteratur.

[...]

Forsiden forble merkelig nok lenge en undervurdert side av det å lage en god norsk roman. For ikke så mange tiår siden kunne man i en gjennomsnittlig norsk bokhandel finne flere hyllemeter av bøker med ensfargede omslag i rødt, blått eller grønt, hvor bare tittelen skrevet med liten skrift på bokryggen ga leseren en antydning om hva slags bok hun eller han nå så på.

I dagens medie- og reklamesamfunn kan forsiden med stor rett kalles en romans ansikt. Ansiktets tiltrekningskraft på mulige lesere er av stor betydning for bokens salgsmuligheter. Det gjelder kanskje enda mer i de stadig mer tallrike nettbutikkene enn i tradisjonelle bokhandler. For ikke en gang å nevne sosiale medier, hvor også bilder av bokansikter nå kan spre seg med over lynets hastighet. Det er åpenbart nærliggende her å nevne Facebook som et eksempel…

Omslaget inkludert forsidebildet og baksideteksten er i siste instans forlagets avgjørelse, og bevisstheten rundt den siden av forlagsjobben er økende både fra redaktørene og markedsføringsavdelingene. Forfatternes engasjement er rimelig nok ofte mindre her enn på innholdet. Stadig flere forfattere deltar likevel også aktivt i den fysiske utformingen og designet til bøkene sine.

Blant forfattere så vel som forlag synes det å være oppsiktsvekkende ulike oppfatninger om hva som er en god bokforside. Noen foretrekker mest mulig konkrete bilder av forfatteren og/eller bestemte personer omtalt i boken. Andre velger vagere og mer symbolske bilder, eller endog mer abstrakte mønstre og figurer som tilsynelatende ikke har noen forbindelse med bokens tema eller handling. Fotografier er blitt hovedregelen på sakprosaforsider og unntaket på skjønnlitterære forsider. Men som utvalget i en hver bokhandel med respekt for seg selv viser, er variasjonene i nær sagt alle kategorier bøker nå store. Forsider kan skifte sterkt fra forlag til forlag, fra forfatter til forfatter – og tidvis også fra bok til bok i et forfatterskap.

Prosessen med å velge forsider for historiske bøker var jeg godt kjent med fra før. Men å velge forside for en roman var en spennende ny problemstilling jegsto overfor for første gang våren 2010, da manuset for min første krimroman Menneskefluene lå klart.

Kall meg gjerne enkel og/eller fantasiløs, men jeg synes altså at en bokforside bør ha en klar tematisk tilknytning til bokens innhold. Når innholdet i fjor var en klassisk krimroman med handling fra 1968 og forhistorie fra 2. verdenskrig, syntes jeg forsiden både burde si klart fra om at dette var en krimroman, og gi noen antydninger om dens tid og stil. Denne litterære varemerkingen var særlig viktig med min første roman, siden mange boklesere ellers automatisk ville tro at en ny bok av meg var en historisk sakprosabok.

Hjernen bak oppklaringen av mordmysteriet i min første krimroman er altså Patricia Louise I. E. Borchmann – en 18 år gammel professordatter i rullestol. Jeg ønsket å gi leseren et bilde av henne, som kunne bli et seriesymbol dersom det ble flere romaner i samme serie. Men det ville jeg i så fall ha som et fast element på baksiden av boken eller på bokryggen. Forsiden kunne da i stedet skifte med åstedet – som i første roman var en bygård på Torshov.

Forlaget ba en av sine grafiske samarbeidspartnere, Anders Bergersen/ Superultraplus, om å lage et forslag basert på denne ideen fra forfatteren. Førsteutkastet derfra ble godt mottatt av forlagsredaktør, forfatter og et lite utvalg forfatterrådgivere. Etter et par strafferunder med justeringer av skrifttype, skriftfarge og månestørrelse sto vi igjen med følgende forside:

Hans Olav Lahlum: Menneskefluene (2010)

[...]