Forlagsliv

Onsdag 22. mai, kl. 19.00, kan du se og høre Gerd Liv Valla og Vigdis Hjort på Litteraturhuset i Oslo. Vi gir bort gratis billetter til fem heldige bokelskere!

Både Hjorth og Valla har levd tydelige liv i norsk etterkrigstid og har vært med på leken en stund. De vet hvordan det blåser på toppene, og kjenner den norske offentlighetens manesje og publikum. Hvordan er det så å være en del av den? Hvordan skal man lære å beherske spillereglene?

De tre første som kommenterer dette innlegget får to billetter hver!

Les mer om arrangementet på Litteraturhusets nettside.

Poeten, gjendikteren og romanforfatteren Jan Jakob Tønseth er aktuell med romanen Prosten, om sin morfar Kristen Skjeseth (1880-1959), prost i Vågan i Lofoten fra 1921 til 1951. Prostens egne prekener, brev og artikler veves sammen med forfatterens diktning om og rundt morfarens liv til en innholdsrik og lesverdig roman. Kritikerne jubler! Klassekampens anmelder Bjørn Ivar Fyksen skriver blant annet: «Å lese Tønseth er en svir.». Denne leseren kan bare slutte seg til. I den grad en slik uvanlig roman, holdt i et tidstilpasset arkaisk riksmål, kan sies å være en pageturner, er dette en egnet karakteristikk.

En historisk fundert romanskikkelse
Tønseths prost er en historisk fundert romanskikkelse. Skjeseth var en kristen, som levde i og for kirken, men som også blandet seg i livsstriden. Som ung markerte Skjeseth seg som sosialistprest. Under krigen var han en uredd og tydelig motstander av nazismen, mens han etter krigen engasjerte seg mot dødsstraff og for human behandling av krigsforbrytere. Boken gir altså innblikk i så vel kirkestrid og krigshistorie som politikk, filosofi og etiske dilemmaer.

[...]

Eivind Hofstad Evjemo har i dag blitt tildelt Ungdommens kritikerpris for sin roman Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet.
Vigdis Hjorth har i dag blitt tildelt Kritikerprisen for sin roman Leve posthornet!

Gratulasjoner i massevis!

Om Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet:
I det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet beskrives nesten et helt samfunn. Til og med gulvet i en gymsal får sitt eget, lille kapittel. I hovedsak følger vi en familie, med faren Roy og sønnen Aksel som hovedkarakterene, og Kjersti som jobber som primærkontakt for den handikappede skoleeleven Siri. Vi følger deres dagligliv og hvordan det utspiller sin lavmælte dramatikk i en kommune avfødt av det nyrike Norge.

Kritikerne om romanen:
«Evjemo tar oss med inn i helt samfunn og gir livsrytmen og hverdagen ned til de minste detaljene, og alt sammen tas på alvor i et svært fint språk. Jeg kan ikke huske å ha lest en slik roman av en norsk forfatter.» Terningkast 6! Mari Nymoen Nilsen, VG.

«Som et menneske med dype erfaringer og med formuleringsevnen til en dreven forfatter, klarer 29-åringen Evjemo å skildre «Den norske virkeligheten» langt på vei slik den oppleves av mange av oss. (…) Evjemo debuterte i 2009 og fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris. Den nye romanen kommer ganske sikkert også til å få priser.» Terningkast 6! Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Om Leve posthornet!: Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.

Kritikerne om romanen:
«(…)en knallfin bok. Det er ikke mange som utforsker ensomhet med større mot i dag. Heia Hjorth!» Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen

«Sjelden jeg har blitt så høy på en roman som av Vigdis Hjorths bok om EUs postdirektiv… En av hennes aller beste bøker….Jeg er nesten fristet til å si Leve Vigdis Hjorth!» Anne Merethe K.Prinos, Aftenposten

Leve posthornet!

Leve Posthornet! … Som de gamle Asketer satte et Dødningehoved paa Bordet, hvis Beskuelse var deres Livsbetragtning, saaledes skal Posthornet paa mitt bord altid minde mig om, hvad Livets Betydning er.

Dette sitatet fra Søren Kierkegaards Gjentagelsen. Et forsøg i den experimenterende Psychologi står som innledning til Vigdis Hjorts nye roman Leve Posthornet! Et diggbart sitat! Livets betydning er kommunikasjon mellom mennesker, sier Kierkegaard, og lar posthornet stå som symbol. Jeg ønsker meg et slikt lite posthorn på pulten, for å minne meg selv på at tekst er post er kommunikasjon.

Selv om vi kanskje ikke skriver så mange private brev med frimerke lenger, kommuniserer vi med tekst vel så mye som før. En post på Facebook er et lite brev ut til verden, en Tweet, en epost, en chatmelding, en sms, små brev alt sammen. Jeg har alltid digget brev og har ikke tall på hvor mange brevvenner jeg hadde den gang vi holdt på med slikt. Det gikk langsomt, det tok tid, men jeg fikk alltid svar, og det var mye lykke i å gå og vente på et brev. (Nå venter jeg på likes.) Det var vel noen ubehagelige brev innimellom, fra gutter, kanskje, men stort sett brakte brevene andres liv og nye tanker inn i livet. Kanskje er det  fordi det gir et unikt innblikk i mellommenneskelige relasjoner jeg alltid har interessert meg for brevet og brevskrivningen i litteraturen. Kanskje det var derfor et av sommerens høydepunkter var å se Bjørnsons postveske på Aulestad.

Porto 2,90. Oslo 2. 1990

Og kanskje det er derfor Leve posthornet! er en av mine absolutte favorittbøker denne høsten. Fordi den handler om brev og brevskriving. På overflaten. Dypest sett handler den om den vanskelige kommunikasjon, med seg selv, og med andre. Derfor handler den også om alle menneskers iboende ensomhet.

[...]

1.

W.G Sebald var en ”hit” i litterære kretser da jeg arbeidet med ”Tredje person entall”. Verket ”Austerlitz” var mye omtalt og utropt som verdenslitteratur. Finn Skårderud snakket på NRK spesielt om hvordan Sebald tematiserer spørsmål som: Hva vil det si å fastholde fortid? Hvordan bruke språket i søken etter erindring?

Problemstillinger jeg selv balet med. Jeg oppsøkte boken og ble sterkt berørt, i likhet med kolleger. I ”Austerlitz” har Sebald innmontert en rekke personlige fotografier. Et fenomen som straks bredde om seg. Sebald var blitt litterært felleseie.

2.

I Bokvennen 3.2011 skriver Stig Sæterbakken esseyet ”Visst stjeler jeg! Jeg stjeler som en ravn!

Her forteller han om et virke som litterær tjuv jeg tror de fleste forfattere kan kjenne seg igjen i. Han drøfter forskjellen på det han kaller den passive og den aktive beundringen for kolleger. Den første metter, den andre gjør ham sulten: ”Som om jeg knapt kan lese en side uten at det er en setning eller et bilde eller en særlig presis betraktning som lyser imot meg og som minutter senere er skrevet inn, mer eller mindre ordrett, i min egen tekst, medbringende det lyset som gjorde at jeg fant det.”  Sæterbakken nevner flere eksempler på slik bokstavelig inspirasjon fra sitt forfatterverksted. En artikkel alle burde lese som interesserer for hvordan forfattere forholder seg til andres tekster, eller som Sæterbakken selv skriver: ”De som, hvis jeg står fast, eller tråkker feil, eller går meg vill, hjelper meg på rett vei igjen.”

3.

I ”Tredje person entall” skriver jeg om da Hulda Kråkefjær drikker seg full første gang. Hun er alene på et gårdstun: ”Månelys over jordene og hestene i skumringen, står som de står når det regner, mule mot mule, som hun vil stå i regnet når det regner, på en bred og saftig slette, kjenne kroppen suge alt det svale, sterke, våte, som siler i strie strømmer over ansikt, hår og hender, ligne skogen slik den suger som et barn av himlens bryster, går ut og finner flaskene i posene under Karis busk, legger seg ned i gresset ved siden av dem, drikker, ser mot himmelen, blir gjennomvætet, litt etter litt, og så båret, båret.”

Andre strofe av Astrid Hjertenæs Andersens dikt ”Hestene står i regnet” går sånn:

”Stå og kjenne kroppen suge

dette svale, sterke, våte,

som i strie strømmer siler

over ansikt, hår og hender.

Likne skogen der den suger,

Som et barn, av himlens bryster.

Likne sletten, full av sødme,

sitrende av fromt begjær”

Dette diktet har fulgt meg siden jeg leste det som ung. Bilder fra det er med i et titalls av mine bøker. Diktet så integrert i meg at det bare kommer, like naturlig å bruke som all annen virkelighet. Andre vet muligens ikke at det fins. Skulle jeg i min egen tekst, lagt til et ”som det står i Astrid Hjertenæs Andersens dikt”, av sikkerhetshensyn, så ville jeg for det første ødelagt scenen, for det andre ville det dukke opp slike referanser på annen hver side, ikke bare i mine romaner.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen nevner selv hvordan hans læremester Georg Johannesen foraktet leserne sine fordi de ikke forsto at nesten alt han skrev var sitat av andre. Da kan vel ikke Johannesen ha lagt ut så mange hint?

4.

”Tredje person entall” er som alt jeg har skrevet, påvirket av alle jeg har lest. Men ikke mer av W.G. Sebald enn at det korte avsnittet inspirert av ham kunne gått ut uten at det ville forandret den 426 sider lange tekstens karakter.

Dette innlegget var også publisert i Stavanger Aftenblad fredag 6. januar 2012.

Aschehoug og Cappelen Damm har slått seg sammen om høstens bokpresentasjoner under navnet Bokgalla. Det er litt av en gjeng som tar turen fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør og Haugesund i vest. Fra Cappelen Damm er det Birgit Christensen, Beate Fosen Gaardbo og Cecilie Nessheim som presenterer. Fra Aschehoug kommer Even Høeg Kaalstad, Vegard Bye og Anne Margrethe Hummelsgaard Aandahl. I tillegg er det forfattere med på hvert arrangement. Totalt 16 plasser får besøk at Bokgallaen denne bokhøsten – en skikkelig Norgesturné!
Jeg pakket kofferten og ble med på tur til Bergen og Stavanger, en fantastisk hyggelig tur sammen med kollegaer og forfattere.

Her er noen bilder fra showet i Stavanger:

Klar for galla! Fra venstre: Even Høeg Kaalstad, Vegard Bye, Anne Margrethe Hummelsgaard Aandahl, Beate Fosen Gaardbo, Cecilie Nessheim og Birgit Christensen.

[...]

I juni lanserte vi Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet, og jeg omtalte henne her på bloggen blant annet som en «ny Kate Morton». Siden da har Orkideens hemmelighet vært på bestselgerlistene, inntil i dag der Cecilia Samartin nå er inne med tre titler blant de ti øverste. På søndag kan du møte både Samartin og Riley under Oslo Bokfestival på hovedscenen i Operaen kl 1300.

Det flotte med festival er at man kan se de kjente og kjære forfatterne, og samtidig oppdage nye navn. Svært mange av Cappelen Damms forfattere som har bok i høst, deltar under Bokfestivalen. Også her på forlaget er det full festival med Bok og Bolle festival for barna lørdag fra kl 1200 til 1600, og så er det Litterært vorspiel med Gert Nygårdshaug, Vigdis Hjorth, Hans Olav Lahlum og Lucinda Riley kl 1800 på lørdag.

Orkideens hemmelighet er under oversettelse til mange språk. Norge var det andre landet den kom ut bortsett fra England, men eventyret begynte i Tyskland. Der har den solgt over 800.000 eksemplarer siden mai. Da vi lanserte Lucinda Riley i juni, var hun totalt ukjent for norske lesere. «Bokprogrammet» på NRK fulgte lanseringen nettopp for å se om Lucinda Riley ville ta spranget til en underholdningsdronning i Norge a la Cecilia Samartin. Den 27. september vises det Bokprogrammet på NRK 2.

Under bokfestivalen i fjor var det bare «Snåsamannen» som samlet flere i signeringskø enn Cecilia Samartin. Derfor blir det spennende å se på søndag hvor stor forskjellen blir mellom hennes og Lucinda Rileys kø. Jeg håper ikke Riley opplever det Jo Nesbø gjorde under et av de første Bok i sentrum. Jo hadde da akkurat sluppet en ny Harry Hole roman, men de solgte ikke overvettes mye den gangen. Han ble satt ved et signeringsbord ved siden av Lars Saabye Christensen, og han hadde kommet med Halvbroren den høsten. Køen foran Saabye Christensen var uendelig lang, mens Jo Nesbø ikke hadde en eneste i sin kø. Han følte seg relativt mislykket, men da så han endelig en mann som hastet seg forbi køen og bort til ham. Da Nesbø lykkelig mottok boken, sa mannen: «Du toget mitt går om fem minutter, kan du få Lars Saabye Christensen til å signere denne», og så ga han ham et eksemplar av Halvbroren.

Jeg er så heldig at jeg har fått lese den nye romanen av Lucinda Riley: The Girl on The Cliff. Den kommer ut i november i England og på norsk før neste sommer. Jeg kan love at den er minst like bra som Orkideens hemmelighet, og hun har også akkurat avsluttet skrivingen av bok nummer tre. Det er svært sannsynlig at Lucinda Riley vil dominere bestselgerlistene i flere år fremover. Så hvis du vil være en av de første til å få hennes signatur, kan du stille deg i signeringskøen på søndag, og kanskje unngår hun da å ta en Nesbø.

Med mer enn 200 forfattere og 230 programposter kan man knekke nakken av mindre. Det er selvfølgelig like umulig å få med seg alle postene som det er for FrP å få en ordfører i Oslo, men man kan selvfølgelig ha det moro likevel. Spørsmålet er jo naturligvis om du er med eller uten barn i helgen. Her er to alternative kjøreruter:

Om du blir slept av barna ut på festival, er fredagens lansering av Ungdomsbøker.no klokka 14:00 i Spikersuppa verdt å få med seg. Her kommer ungdomsbokforfatterne Ingelin Røssland, Harald Rosenløw Eeg og Sigbjørn Mostue - alle spennende forfattere man bør ha lest før man fyller 18. På lørdag kan du risikere å bli dratt med på Operataket hvor Guttorm Andreasen trekker frem sin elektroniske lirekasse og fyrer løs Barnedisco på taket. En sikker vinner for barn som ikke har blitt sjenerte ungdommer ennå. Fra klokka 12 -18 er det Bok & Bolle festival hos Cappelen Damm i Akersgata. Her kommer både Ludde, Ville Wilma, Bjørnar og valpen kjent fra Leseløvene og ikke minst Mummitrollet. Det er både fiskedam og ansiktsmaling. Heliumsballonger og sukkerspinn vil være med på å trekke barna opp i skyene!

Så er det kveld og som forelder kan du bare drømme om å stikke innom Norske Krøniker hvor Frode Grytten og Tore Renberg snakker om alt fra Odda, sosialdemokratiet og den norske middelklassen klokka 17:15. Når du legger barna i sjutida kan det hende du hører lydene fra Slampoesien på Operaen.

På søndag starter programmet noe seint for de aller minste. Du må selv holde poden opptatt med andre ting frem til klokka 11, men da blir det derimot barnefest! Vera Michalsen og en rekke kjente navn fra tv som barna vet hvem er, gjør dette til lur tur. Bænkers. (Du skulle sikkert ønske å få med deg Simon Sebag Montefiore som intervjues om sin spennende biografi om byen Jerusalem, men barna er sultne og må sikkert på do). Om dere er effektive rekker dere sikkert også programposten Sofie ut i verden hvor Jostein Gaarder fremdeles gnir seg i hendene over å ha skrevet verdens mest solgte roman, fra 1995 som til nå er oversatt til 59 språk. Man stiller seg spørsmålet: Hva skjer med bøkene når de drar ut i verden?

Om du er smart, klarer du sikkert å lure barna innom Saras telt hvor det er «kosetime», der de barnløse har en myk start på dagen klokka 13:30. Fire bokaktuelle forfattere: Ragnar Hovland, Ari Behn, Edy Poppy og Erlend Loe leser. Om barna protesterer kan du si at en av dem er gift med en prinsesse (helt sant) og den andre er pappaen til Kurt-bøkene (også helt sant). Alternativt er det film på Litteraturhuset fra klokka 13 med Elias hvor far eller mor kan risikere å måtte duppe litt. Om du har energi igjen kan oversettertimen om barne- og ungdomslitteratur være noe. Saras telt klokka 15:00. Hvordan tenker oversetterne egentlig? Hvordan finner man en riktig norsk språkdrakt til bøker skrevet for andre barn og andre språk? Så bør du dra hjem. Skole/ barnehage i morgen. Mye som skal ordnes.

Forfattere søker sjåfører

For de som er unge, single og frie fortoner programmet noe annerledes. Jeg ville ha starta fredagen i Spikersuppa (Saras telt) og fått med meg Andeby for voksne. Klokka 18 er Anders Heger, Knut Nærum og Tonje Tornes i en samtale om Andeby på en voksen måte. Må bli underholdende og passe avslappende etter en hektisk uke på jobb.

Selv om man ikke vekkes av barn klokka sju om morgenen på lørdagen, klarer du sikkert å rekke innom Operaen klokka 12 for å få med deg bla. Alf R. Jacobsen og Asbjørn Jaklin ta opp det alltid like aktuelle temaet 2. Verdenskrig. Om du er tørst, rekker du et glass hvitvin før Simen Ekern forteller om Roma, en sikker vinner for dem som ønsker å få mer utbytte av en tur til den evige stad utover skinke, ost og fontener. Ekern treffer du på Operaen klokka 13:30.

Personlig liker jeg å få med meg årets debutanter. Noen av dem treffer du under den passende parolen: Årets debutanter ved spikersuppa. Ikke vær kjedelig. Forsøk noe nytt! Om du er ung, singel og uten barn har du sikkert tid til en liten selvpleie som en joggetur etter å ha sittet stille så lenge. Og etter løpeturen kan du jo trekke ned til Spikersuppa igjen hvor et koppel forfattere, oversettere og journalister skal snakke om Haruki Murakami, for du har vel lest boka hans om løping? Vigdis Hjorth anbefaler Jo Eggen, og det er ingen dum anbefaling. Spikersuppa klokka 17:00. Om du er over tretti og singel, betyr det HELT sikkert at du ikke kan lage mat og dermed ikke imponerer den du ønsker å imponere. Italiensk Aften med Jan Vardøen på Operaen klokka 18:00 kan være lurt i så fall. Billetten der er på 450,- men inkluderer en fem retters! Må bare passe på å booke gjennom bokklubbene.no først … God mat og drikke resten av kvelden. Du skal ikke rekke noe i morgen, skal du det?

Søndagen kan du starte rolig, lese litt avis på sengen og etter hvert trekke ned til sentrum klokka 15:00. Om du har litt fyllenerver eller dårlig samvittighet for noe, kan temaet Anklaget være passende. Arne Treholt snakker om sin fortid, Vigdis Hjorth forteller om sin nye bok hvor hovedpersonen sitter inne for fyllekjøring. M.fl.

På Operaen kan du avreagere med et lite opprør sammen med bla. Hanne Ørstavik og Helene Uri som snakker om sine nye romaner. Tilslutt er det fullt mulige å reparere og bygge opp selvtillit med quiz på Operaen klokka 19:00. Helt om dagen. Helt om natten.

Cappelen Damm inviterer til litterært vorspiel i Akersgata  lørdag 17. 09 kl.18.00, og vi byr på intet mindre enn et stjernelag av forfattere. Jazzmusikerne Jacob Young og Bendik Hofseth serverer deilig musikk, baren åpnes for salg av vin, øl og pølser – ikke minst lover vi god stemning!

Har DU noe du kan tenke deg å spørre Hans Olav Lahlum, Lucinda Riley, Gert Nygårdshaug eller Vigdis Hjorth om? Det kan være spørsmål om forfatterskapene generelt eller romanene de lanserer denne høsten; Satellittmenneskene, Orkideens hemmelighet, Tredve dager i Sandefjord og Chimera.

Her er det bare å skrive i kommentarfelt eller sende til ingrid.schibsted.jacobsen@cappelendamm.no.

Kanskje stiller vi DITT spørsmål…? Jeg gleder meg allerede til å høre svaret.

Dagens pressekonferanse er overstått. Forlagssjef for skjønnlitteratur Anne Fløtaker, redaksjonssjef for barne- og ungdomsbøker Kristin Jobraaten og forlagssjef for dokumentar Ida Berntsen presenterte høstens mange, spennende nyheter. Jeg gleder meg til å utgi et stort antall av disse i pocket i fremtiden.

Dokumentarlista føles spesielt viktig i høst, og svenske Lisa Bjurwald gjorde inntrykk da hun fortalte om sin bok, Europas Skam – Rasister på fremmarsj. Hun måtte i 2009/2010 kjempe for å få boken utgitt, man var mer opptatt av problemene med det multikulturelle samfunnet og truslene fra islamistiske ekstreme. Etter 22.7.2011 er bevisstheten omkring hvor viktig også dette temaet er kommet tydelig frem, og vi får her en gylden anledning til å lære mer om de ytterliggående høyrekreftene i Europa. I samme åndedrag vil jeg nevne Øyvind Strømmens Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Holdningene og hatet som kom til syne i Oslo og på Utøya 22. juli er langt fra unike, ifølge forfatteren, og kan spores tilbake til vår egen fortid, og til høyreekstreme partier og bevegelser over hele Europa. Både Europas skam og Det mørke nettet utgis i november.

Atmosfæren var til å ta og føle på da forfatter Tor Bomann Larsen presenterte bind fem i biografiverket om kong Harald og dronning Maud, Æresord. Forfatteren hadde med seg intet mindre enn kongens eget eksemplar av Hitlers Min Kamp, full av kongens understrekninger. Man kunne høre at både journalister, fotografer, forfattere og forlagsansatte holdt pusten. Det ligger i forutsetningene at bind fem vil bli dette biografiverkets mest dramatiske: Klimaks i kong Haakons liv og i Norges historie kan sammenfattes i datoen 9. april 1940. Og 9.april må nå også ses i nytt lys, etter 22. juli.

Fredag 22. juli gikk Andreas Lunde mellom bygningene i det bomberammede regjeringskvartalet. Nå er han redaktør for en minnebok som skal dokumentere hvordan det norske folk stod sammen gjennom de første dagene etter terrorangrepet. Les mer om og bidra til prosjektet på minneboken Facebookside. Etter planen skal minneboken være klar i november, og alt overskudd fra salget vil gå uavkortet til 22. juli-fondet og gjenoppbyggingen av Utøya.

Forfatter Lisa Bjurwald, som har bakgrunn fra det svenske tidsskriftet Expo, presenterer sin høyaktuelle bok, Europas skam.

Følg med her på Pocketprat, for kommende betraktninger rundt flere av høstens nye romaner, dokumentarer med mer. Blant annet om de store forventede bestselgerne, som Anger av Roy Jacobsen, 30 dager i Sandefjord av Vigdis Hjorth, Gert Nygårdshaugs Chimera, Karin Fossums Jeg kan se i mørket, Hans Olav Lahlums Satelittmenneskene, for å nevne noen. Foreløpig vil jeg anbefale deg å merke deg ved Ellisiv Lindkvists Tørst, Brynjulf Jung Tjønns Kinamann, Fvonk av Erlend Loe, Stig Sæterbakkens Gjennom natten, Cornelius Jakhellns Raseri, Lars Saabye Christensens Chet Baker spiller ikke her, Michael Cunninghams Før kvelden kommer og Hisham Matars Forsvinningens anatomi. Fra barne- og ungdomsredaksjonen Torgeir Rebollo Pedersens Lammet som ikke ville bli lår (ill: Per Dybvig), Ragnar Aalbus Harry og Roger får en slags venn, Shaun Tans Den bortkomne tingen, Ingelin Røsslands Minus meg, samt de nye appene for Ipad og iPhone – Karsten og Petras verden av Bringsværd/Holt – last den ned GRATIS her - Garmanns sommer av Stian Hole og Den siste magiker av Sigbjørn Mostue.

Og for dere som har fulgt med her på bloggen en stund, dere vet at jeg ELSKER Nicole Krauss og hennes Det store huset. Les mer her og her.

En ting er sikkert. Det kommer til å bli en svært leseverdig bokhøst!

PS: Forlagets pressekonferanse vil være mulig å se i opptak i løpet av morgendagen på www.forlagsliv.no