Lillehammer. Dag 2.

Jeg har bare vært på Lillehammer i litt mer enn et døgn. Føttene mine er allerede utslitt. Jeg haster avsted fra arrangement til arrangement og føler litt dårlig samvittighet for det jeg går glipp av. Men sånn er det. Man må ta vanskelige valg. I dag startet jeg dagen med Debutantene i Parken. Jeg dro for å se Eivind Buene, som jeg trodde skulle på sist. Det viste seg at han istedet hadde vært først på scenen. Jeg fikk det med andre ord ikke med meg. Derimot fikk jeg med meg en fin opplesning av novellene til Line Berg.

Anna Fiske, Bjørn F. Rørvik og Lars Mæhle

Videre til Lillehammer bibliotek for å se og høre Bjørn F. Rørvik, Anna Fiske og Lars Mæhle snakke om humoren i barnelitteraturen. Ikke alltid enkelt å sette fingeren på hva som er morsomt eller ikke morsomt. Anna Fiske sa det så fint da hun sa «Humor trenger ikke å forklares. Hvis noe er skummelt, så må man kanskje utdype og tenke hvorfor noe er skummelt. Noen ganger må man forklare det for et barn. Humor er bedre. Hvis det er morsomt, så er det morsomt. Det trenger ikke å forklares.» Rørvik leste fra reven og grisungenboken Kumatpakkene – kjempemorsomt! Han er en forfatter som leser sine egne bøker på en fantastisk måte. Det er like fint hver gang. Det er forresten forfatteren selv som leser på lydbokutgavene av bøkene om reven og Grisungen.
Anna Fiske snakket om hva som hadde inspirert henne og hva som var morsomt med utgangspunkt i dette. Barndommens minner, en eksentrisk farmor og det å se det morsomme i hverdagen, var ting Fiske snakket om. Morsomt illustrert med bilder og tegninger. Ingen tvil om at både Fiske og Rørvik er humoristiske også for voksne!

Arne Svingen og illustratør Christoffer Grav på scenen med programleder Vera Micaelsen

Jeg måtte haste avgårde før arrangementet var ferdig. Det skulle deles ut Upris på Banken og jeg hadde fått plass på «forlagsbenken». Cappelen Damm hadde tre av fem nominerte til prisen, så forventningene var selvsagt skyhøye. Men HVEM ville få prisen? Det er vanskelig å være forlagsrepresentant i slike sammenhenger, da man blir glad for at noen vinner en pris. Men også skuffet på vegne av de som ikke vinner. De nominerte fra forlaget var Sigbjørn Mostues bok Den siste magiker, Arne Svingen og Christoffer Gravs illustrerte roman Med egne øyne og Axel Hellstenius og Morten Skårdals bok Fittekvote.

Etter et fint show med mange forskjellige elementer hadde øyeblikket alle ventet på kommet. Hvem ville stikke av med den gjeve ungdomsbokprisen? Vinneren ungdommene selv hadde plukket ut var Axel Hellstenius og Morten Skårdals Fittekvote. Hurra! Stormende jubel, selvsagt.

Prisvinnerne Axel Hellstenius og Morten Skårdal på scenen sammen med medlemmer av juryen.

Så var det bare å løpe videre til arrangementet Visuelt mestermøte med Shaun Tan og Stian Hole på Galleri Zink. Sannsynligvis mine to favorittillustratører. På samme sted. Samme tid. Wow.
Fin samtale. Moderert av  Morten Harper fløt samtalen godt mellom de to, selv om Shaun Tan startet med å fortelle at det å sitte på en scene egentlig kvalifiserte til mild tortur. Det var åpenbart at begge illustratørene hadde stor respekt for hverandres arbeid og kjente hverandres bøker godt. Både Hole og Tan snakket om kompromissløsheten i sine arbeider. De nektet begge å definere noen aldersgruppe på leserne. «Å finne ut hvem leseren er må være forlagets utfordring. Jeg lager ikke bøker med tanke på målgruppe eller hvem som skal lese.» sa Tan. Hole la til at «Enhver fortelling trenger en leser for å bli levende», men at han uansett jobbet med prosjektene sine på en måte som ikke tok hensyn til at det skulle være bøker for barn.

Folksomt på Galleri Zink når Shaun Tan samtalte med Stian Hole.

Det er mange fellestrekk mellom illustrasjonene til Hole og Tan, selv om de jobber på svært forskjellige måter. Der Tan bruker tradisjonelle teknikker og mye detaljert tegning, bruker Hole datamaskinen til å legge bilder lag på lag på lag og tilpasse kollasjer. Begge er de ute etter å gi illustrasjonene noe som er litt uperfekt, å «rough it up a bit». Det perfekte fungerer sjelden best. Tan nevnte dette som den største utfordringen med å lage filmen The Lost Thing. Å få det endelige resultatet til å se litt mer rotete og skittent ut. Det er enklere å få til med en uperfekt hånd, en uperfekt blyant eller et papir med uperfekt overflate.

De var begge enige om at det de jobbet med og mot måtte regnes som universelle fortellinger. Det var interessant da Shaun Tan poengterte det at illustratører som skriver bøker ofte lager karakterer som er introverte og gjerne samler på ting. Litt sånn som illustratører er, i følge både Tan og Hole. Shaun Tan var også innom temaet Byen, som er gjennomgangstema på årets festival. «The City is a man-made forrest. Like termites shape the landscape, we do it by our cities»og «We divorce ourselves from nature by building cities.».

Shaun Tan og Stian Hole i samtale

Alle frammøtte var enige om at vi kunne ha sittet i timesvis og hørt på disse to snakke og se bilder fra bøker som The Arrival, The Lost Thing, Garmanns Gate, Den gamle mannen og hvalen og alle de andre flotte bøkene disse to har laget. Men tett program på Galleri Zink var ensbetydende med at det måtte avsluttes. Dette mestermøtet var det foreløpige høydepunktet på denne festivalen.

Nå er det tidlig kveld. Planen er Barnebokbar (for et fantastisk påfunn!), middag med forlagets flotte illustratører og Shaun Tan (!) og etter hvert mingling og sosialisering på Haakons Pub. Tror jeg. Festivallivet er hektisk og søvnløst.