Enden på et bokår. Et forsøk på en oppsummering.

2011 er snart over. Hvordan har leseåret vært? For min egen del har det vært et pauseår på mange måter. Leseflyten har vært fraværende i perioder, og det har noen ganger vært tungt å komme i gang. Fasiten er foreløpig rundt 50 bøker lest, noe som er omtrent halvparten av det jeg leser i løpet av et godt leseår. Jeg ender nok på 55 før året er over, da jeg er inne i god leseflyt nå. Selv om antallet bøker er lavere enn normalt, så har det til gjengjeld vært et år med mange gode leseropplevelser. Jeg har oppdaget nye forfattere og fått nye favoritter. Her følger min personlige og svært subjektive liste over hvilke bøker som har vært best i 2011 (basert på utgivelser fra 2011) :

1. Kristian Lundberg: Yarden
En lyrisk bok om en motsatt klassereise. Om tøffe dager på kaia med kollegaer som tilhører en helt annen virkelighet. Om å kjempe for kunsten og finne veien tilbake etter å ha tapt alt. Och alt skall vara kärlek er oppfølgeren som også anbefales varmt. En ny favoritt, godeste Kristian Lundberg. Jeg blogget mer omfattende om denne boken her.

2. David Mazzucchelli: Asterios Polyp
Leiligheten til arkitekten Asterios Polyp brenner ned. Asterios går ned trappen, ut døren og forsvinner. Med seg i bagasjen har han ånden til sin dødfødte tvillingbror, minnene om en i teorien suksessfull karriere og en kvinne han elsket men tapte. Fantastisk illustrert og smart gjennomført er denne tegneserieromanen. Erle Marie Sørheim i Dagbladet har skrevet en god anmeldelse av boken her.

3. John Erik Riley: Heimdal, California
Sant å si leste jeg denne boken romjula 2010. Men det er en 2011-utgivelse, og fortjener å være med.
Kjendiskokk Balder Mehamn får et svært så offentlig sammenbrudd på live TV. Han forskanser seg i leiligheten sin og prøver der å finne tilbake til hvem han egentlig er. Formet av en alternativ oppvekst i USA, med foreldre i en undergrunnsbevegelse for miljøvern, en mengde aliaser og rotløshet. En flukt til Norge med muligheten til å starte helt på nytt. En matfilosofi med slagkraft. Og Cordelia, som har reist sin vei.
Jeg kommer fortsatt på meg selv med å lure på  hva som skjedde etterpå, selv etter en 872 siders skrøne med fotnoter. De mange musikkreferansene gjør også at jeg stadig vekk husker sekvenser fra boken. En favoritt, definitivt. Jeg har blogget langt og entusiastisk om denne boken her.

4. Leanne Shapton: Viktige kunstgjenstander og personlige eiendeler fra Lenore Doolan og Harold Morris samling, inklusive bøker, moteklær og smykker. Lørdag 14. februar 2009, New York. Auksjonshuset Strachan & Quinn. New York. London. Toronto.
En samling bilder av notater, småting, nips, klær og stæsj som sammen viser oss et kjærlighetsforhold fra start til slutt. Det er litt av et konsept, en fantastisk idé og gjennomført på en sånn måte at det oppleves som troverdig. Dette er en bok for alle som liker en god, om enn litt alternativ kjærlighetsfortelling. For eksempel en bok for de som liker filmen 500 days of summer, en film jeg tenkte en del på da jeg leste boken. Jeg har blogget mer om denne boken her.

5. Nicole Krauss: Det store huset
Høstens store skandale! Dette er boken som ikke har fått en eneste anmeldelse i norske aviser, til tross for at Nicole Krauss forrige bok Kjærlighetens historie har vært en leserfavoritt siden utgivelsen i 2005. Jeg mistenker at det er mange der ute som ikke har fått med seg at Det store huset har kommet på norsk? Nicole Krauss er en forfatter med et språk som gjør at man nesten mister pusten. Setninger så perfekte at jeg ofte blir sittende og lese dem om og om igjen. I Det store huset meisler hun med nennsom hånd ut fortellinger som spinner rundt en skrivepult med mange skuffer. Hun tar oss blant annet med til London, New York og Jerusalem. Knytter skjebner sammen tråd for tråd. Janicke på bloggen Jeg leser har blogget fint om boken her.
Jeg leste også omsider Kjærlighetens historie i sommer, etter å ha blitt anbefalt å lese den i årevis. Det var virkelig på tide! Den har jeg blogget om her.

6. Stig Sæterbakken: Gjennom natten
Karl Meyer forlater sin kone for en ung kvinne, kanskje ikke mer enn en flørt. Han kommer hjem igjen men opplever å ikke få den tilgivelsen han kanskje trenger. Så tar tenåringssønnen livet av seg. Og med det dras vi inn i det absolutte mørket. Det er dystert, vondt, selvbebreidende og destruktivt. Gang på gang måtte jeg ta små pauser for å huske å puste. Noe av det absolutt beste Sæterbakken har skrevet. Boken er godt anmeldt av Ole Øyvind Sand Holt i Dagbladet som kaller boken et «Svart, skånselsløst mesterstykke.» Les anmeldelsen her. Boken er også nominert til P2-lytternes romanpris.

7. Ingvild H. Rishøi: Historien om Fru Berg + Pling i bollen
Historien om Fru Berg. Underfundige små noveller i en avslepen stil. Så jordnært og fullt av ettertenksomhet. Sånne små fortellinger som man tenker over i lang tid etter de er lest.
Sånn er det på en måte også med Pling i bollen – fine og ufine barnerim, selv om det da er ettertenksomt på en mer humoristisk måte. Ikke alt som er like barnevennlig, så noen rim og regler beholder jeg for eg selv. Enn så lenge. Ekstra bonus med Pling i bollen er de fantastiske illustrasjonene av Bendik Kaltenborn. Ingvild H. Rishøi har blitt unisont hyllet av et samlet kritikerkorps og ble velfortjent nominert til Brageprisen. Jeg kan ikke si annet enn at hun var min favorittkandidat til prisen, men så har jeg heller ikke lest Tomas Espedals Imot naturen ennå. Det er uansett bare å glede seg til nye bøker fra Ingvild H. Rishøi.

8. Édouard Levé: Selvportrett
Livet i detalj. Alle de tankene som suser gjennom hodet i løpet av en dag, en uke eller det som kalles livet. Levé har grepet tak i dem og fått dem ned i tekst. De aller fleste setningene starter med «Jeg…», alt fra en redegjørelse for antall skjorter i skapet til setninger som «Jeg har elsket seks kvinner. Jeg har sagt det til fire av dem». Det er ikke en roman. Allikevel er det like mye en roman som Knausgårds prosjekt er det. Bare at det her slipes ned til korte setninger og sekvenser som gir noe av et samlet bilde av Levé. Flamme forlag har foreløpig ikke mange oversatte titler på sin liste, men de har i stor grad imponert meg med utvalget sitt i år. Heia Flamme!

9. Lars Kepler: Eldvittnet
Noe krim må med, og dette er den definitivt beste jeg har lest i år. Bok tre om etterforsker Joona Linna. Et dobbeltdrap på en institusjon for jenter med problemer. En forsvunnet jente. Et medium som hevder å vite hva som har skjedd. Og Joona Linna, egentlig permittert på grunn av problemer han rotet seg inn i i Paganinikontrakten, samler tråder og prøver å finne ut av hva som har skjedd. Det er forrykende spennende, nesten sånn at man blir litt husredd. Action i korte kapitler som fikk meg til å lese i timevis uten å ense det. Og en cliffhanger av en slutt som nesten fikk meg til å skrike rett ut! Håper virkelig at The Keplers er i full gang med bok nr. 4! Boken kommer på norsk i februar 2012 og Lars Kepler, aka Alexsander og Alexandra Ahndoril kommer til Krimfestivalen i Oslo fra 1.-3. mars.

10. Siri Hustvedt: Sommeren uten menn
Mann forlater kone for yngre kvinne er tilsynelatende årets tema. Siri Hustvedt forteller historien om Mia, en godt voksen poet. Hun blir forlatt av sin ektemann for «en fransk pause», får et psykisk sammenbrudd og så drar hjem til byen hvor moren bor for å undervise tenåringsjenter i poesi på sommerskole. Lavmælt, nervøst. Perspektivene til de unge jentene, Mia selv, og Mias mor og venninnene hennes på gamlehjemmet. Det er generasjoner av kvinner som prøver å finne ut av livet. Veien gjennom og ut av kriser. Hustvedt skriver godt, som alltid, med varme inbakt i psykologisk spill på de forskjellige genrasjonsnivåene. Boken har blitt omtalt som morsom. Jeg er langt i fra sikker på om jeg er enig. Tragikomisk i så fall. Men god. Meget god. Dagsavisens Turid Larsen har en god anmeldelse her.

11. Erlend Loe: Fvonk
Fvonk får leieboer. Leieboeren viser seg å være statsminister Jens. To voksne og passe keitete menn finner nølende fram til et slags vennskap. Jeg ler rått av de absurde situasjonene og koser meg glugg. Liker du Loe så liker du Fvonk. Sånn er det.
Så i likhet med NRKs Siss Vik vil jeg trekke fram Fvonk som en av de bøkene man bør få med seg i år.
For øvrig er det beste jeg har lest av Erlend Loe i år Volvo lastvagnar. Men det er en egentlig gammel bok, så den får ikke være med i det gode selskap på denne listen. Jeg blogget tidligere i høst om mitt forhold til Erlend Loes forfatterskap, et innlegg du kan lese her.

12. Simen Ekern: Roma - Nye fascister, røde terrorister og drømmen om det søte liv
Jeg har ikke vært i Roma. Jeg har strengt tatt ikke vært i Italia (en mellomlanding på Sardinia og en natt i Olbia teller ikke). Men helt siden Simen Ekern kom med boken Berlusconis Italia i 2006, har han påvirket måten jeg ser på Italia og politikken der. Siden jeg ikke er spesielt interessert i arkeologiske utgravinger så har jeg alltid følt at jeg har manglet et bilde av hva det moderne Roma faktisk er. Det er vel ikke bare historie, kunst og akvedukter, er det vel? Med den Brageprisvinnende Roma. Nye Fascister, røde terrorister og drømmen om det gode liv gir Ekern meg akkurat det. Et bilde at det moderne Roma. Film, musikk og annen populærkultur blandes på en lettlest måte med politikk og nyere historie. Det har blitt en ny og annerledes bok om byen som nesten har føltes oppbrukt i bokform. Og billetter til Roma er bestilt. Det er på tide.

13. Øystein Wingaard Wolf: Brighton Blues
Wingaard Wolf er aller mest kjent som lyriker, men med Brighton Blues har han kommet med sin første roman på over femten år. Og for en liten perle av en roman det er. En ren nytelse å lese. Det var også den boken jeg trengte for å finne igjen leselysten etter 22/7. Jeg har blogget mer om den her. Boken er også nominert til P2-lytternes romanpris.

14. Audun Mortensen: aaliyah
Han er ganske merkverdig, unge Mortensen. Helt uavhengig av hverandre var vi tre kollegaer som blogget om denne boken akkurat da den ble utgitt. Her kan du lese mer om boken, og se en video av at jeg leser et av diktene fra denne svært gode diktsamlingen. Hvorfor aaliyah? Fordi jeg kan bla opp nesten hvor som helst i boka og finne ting som dette diktet:

scenario 2031

jeg holder en forelesning om en kritiker der jeg diskuterer og dekoder vedkommendes anmeldelser på en måte som overbeviser alle om at anmeldelsene var blitt til kun for at jeg på dette tidspunktet skulle holde denne forelesningen

Nesten sånn at jeg sier: «Hvis du skal lese én diktsamling i år, så…» Men så syns jeg jo at alle som begrenser seg til én diktsamling i året går glipp av veldig mye fint. Så da sier jeg bare: Dette var den beste diktsamlingen i år, av det jeg har lest.

15. Collum McCann: La kloden spinne
Det går en mann på line mellom de nesten ferdigbyggede tårnene på World Trade Center i New York. Året er 1974. En dag i august. Vi følger mennesker som på forskjellige måter ser denne mannen på linen, lar seg kanskje berøre og bevege av denne mannen høyt der oppe. Og vi følger Philippe Petit, mannen på linen. Han har bare dette ene forsøket til å gå høyere enn noen andre. De forskjellige fortellingene knyttes sammen på en Short Cuts-aktig måte og ender opp med å gi et helhetlig bilde. En kommentar til 11. september 2001, men uten å nevne hendelsene med et ord. Les også NRKs Anne Cathrine Straumes anmeldelse av boken her. Min kollega Arne Marius Stølan har også blogget fint om boken her.

Andre gode bøker i år: Patti Smith: Just kids, Brian Selznick: Himmelfallen, Brageprisvinnende Inga Sætres Fallteknikk, Naas/Lilleeng: Apefjes, Chris Ware: Jimmy Corrigan, Wells Tower: Alt plyndra, alt brent og Erin Morgenstern: The Night Circus (denne vil jeg skrive mer om etter hvert).

Jeg leser også akkurat nå Michel Houellebecq: Kartet og terrenget. Hadde jeg lest den ferdig, så er jeg rimelig sikker på at den ville være på topplisten. Jeg har også en meget god følelse for Linn Ullmanns nye roman, Det dyrebare,  som jeg planlegger å lese i romjula. Da skal jeg også omsider ta fatt på Haruki Murakamis 1Q84.

Så er det bare å ta fatt på leseåret 2012. Det blir et godt leseår, satser jeg på. Med leseflyt og god litteratur i massevis. Jeg gleder meg!

Lesende Bokdame