Lars Saabye Christensens Sluk, nå i fin pocketutgave.

Snart ferie, sier du?
Stranda/hytta/hotellet/parken/hustaket/flyet? Trenger vel lesestoff, du da? Jeg også.
På fredag setter jeg meg på toget nordover, og planen er å bli der nesten på ubestemt tid. Eller «så lenge været holder», som vi sier i min familie. Det blir fint. Senere i sommer blir det sommerhus i Danmark og nok en tur til Berlin – nei, jeg har fortsatt langt i fra fått nok av den byen! Feriemodus er bare fornavnet.

I bagen min har jeg foreløpig pakket Lars Saabye Christensens Sluk, som jeg faktisk ikke har lest ennå. Finfint for meg at den akkurat har kommet i pocketutgave.
I samme pocketslippet kom forresten også Ingvar Ambjørnsens Natten drømmer om dagen, og Jeffrey Eugenides Formål ekteskap – ypperlige ferielektyrevalg for de av dere som fortsatt ikke har lest dem. Jeg har lest dem, og likt dem godt. Begge disse bøkene var med på listen over mine favoritter fra 2013.

Nytt Vagant er for øvrig på trappene 27. juni, og jeg satser alt på at nummer 2-2013 ankommer forlaget allerede i løpet av denne uken. Da vet jeg at jeg definitivt har potent lesestoff for noen av feriedagene.
Innholdsmessig er vi lovet:

….fyldige artikler om Hans Herbjørnsruds noveller og Vigdis Hjorths forfatterskap, et utdrag fra den østerrikske forfatteren Peter Handkes roman Det store fallet og debutdikt av Arne Borge. Aksel Kielland skriver om Alejandro Jodorowskys filmprosjekter, Øyvind Rimbereids tyske gjendiktere intervjues og Magne Tørring har oppsøkt Tetsushi Suwa i Tokyo. Madame Nielsen fra The Nielsen Sisters publiserer sin første tekst noensinne. Andreas Töpfer og Sigurd Tenningen står bak et visuelt essay om Facebook og sosiale medier. Nye bøker er anmeldt. Med mye mer!

Ny roman fra Neil Gaiman: The Ocean at the end of the Lane.

I en litt annen ende av skalaen, så er det slik at en av mine absolutte favorittforfattere kommer med ny bok i disse dager. Det tvitres og instagrammes allerede om Neil Gaimans roman The Ocean at the end of the Lane, og dette blir nok Sommerboken med stor S for meg. Forventningene er rett og slett skyhøye. Boken lanseres 18. juni, og jeg har allerede forhåndsbestilt den. Litt om boken:

«THE OCEAN AT THE END OF THE LANE is a fable that reshapes modern fantasy: moving, terrifying and elegiac – as pure as a dream, as delicate as a butterfly’s wing, as dangerous as a knife in the dark, from storytelling genius Neil Gaiman. It began for our narrator forty years ago when the family lodger stole their car and committed suicide in it, stirring up ancient powers best left undisturbed. Dark creatures from beyond the world are on the loose, and it will take everything our narrator has just to stay alive: there is primal horror here, and menace unleashed – within his family and from the forces that have gathered to destroy it. His only defense is three women, on a farm at the end of the lane. The youngest of them claims that her duckpond is ocean. The oldest can remember the Big Bang.»

Det er med andre ord en klassisk Neil Gaiman fantasi, og følger opp den tradisjonen vi kjenner fra romaner som American Gods og Anansi Boys, hvis vi tar myteaspektet som utgangspunkt. Jeg tipper at dette er en perfekt feriebok for meg.

Jeg er også spent og forventningsfull til Heidi Furres bok Parissyndromet. Jeg skal få med meg lanseringen denne uken, og tenker at det kan være en bra bok å lese på toget nordover.
Om boken:

I Parissyndromet møter vi ei ung jente som lever i minst to verdener: den hun har inni seg og den hun har rundt seg. Eller om du vil: den hun gir bort og den hun får tilbake. Etter at hun har gitt en globus til Fretex, en globus som skulle være presang til gutten hun er forelska i, konkluderer hun: «Eg ville ikkje gi heile verden til ein som ikkje ville ha meg.» Og det her det begynner i Parissyndromet: med ei jente som har en hel verden inni seg, men ingen å gi den til.

Et annet sommertips fra Flamme, hvis du ikke allerede har lest den, er for øvrig Cecilie Aurstads roman Bare ukedager. Jeg hører rykter om at den finnes på tilbud/til pocketpris litt rundt omkring, så hvis du finner den – kjøp!

Jeg har skrevet verdens pinligste sms.
Og sendt den.
Hjelp!
«Har kjøpt Cosmopolitan med 100 fantastiske sextips, så nå blir det saker når vi ses igjen.»
Vi ses nok aldri igjen.

Bare ukedager er en fantastisk kombinasjon av morsom, sjarmerende, flau og følsom. Det er da alt man trenger av en god sommerbok, er det ikke?

Mer da? Njae. Er det ikke greit å ha det litt åpent da? Finne noe uventet i hylla hjemme hos mor, eller skeie ut med Sagaen om Isfolket bok 12, den som har stått i hylla på hytta så lenge jeg kan huske. Og det er ikke fritt for at jeg også har iPaden full av manus til høstens bøker – det löser sig!

GOD SOMMER!

Festivalen starter allerede på Litteraturtoget oppover. Vi lurte helt til siste stund på om toget ville gå på skinner hele veien, eller om vi ville bli nødt til å kjøre buss for tog. Heldigvis gikk toget på vanlig måte, og vi kunne kose oss på veien med dikt av Dan Aleksander Ramberg Andersen og Mona Vetrhus, med Dagbladets Tom Stalsberg som togvert. Fin tur!

Dan Aleksander Ramberg Andersen leser fra diktsamlingen Krise i Jammerdarn på Litteraturtoget. Foto: Anette S. Garpestad

Mona Vetrhus leste fra diksamlingen Nokre gutar kjem ikkje heim ikveld (oktober) Foto: Anette S. Garpestad

Vel fremme i Lillehammer var det bare å stille seg i kø på festivalkontoret for å få festivalbånd, og så kjappe seg bort på hotellet for å sjekke inn. På veien møtte jeg en entusiastisk Hilde Østby, som jeg fikk hilst på for første gang – hyggelig! For øvrig er det alltid morsomt utfordrende å bevege seg i hovedgata på festivalen – mange å hilse på og mye å se.

Martha Nordheim samtaler med Per Petterson, Tonje Vold og Simon Stranger om J.M. Coetzees litteratur. Foto: Anette S. Garpestad

Første post på programmet for min del var samtalen som NRKs Marta Norheim hadde sammen med Per Petterson, Tonje Vold og Simon Stranger om J.M. Coetzees forfatterskap. Jeg kom løpende inn akkurat i det det startet og fikk såvidt plass – la oss si det slik at bildene jeg sitter igjen med i hodet er betraktelig bedre enn det jeg presterte å ta med mobilkamera fra siste rad… Fullsatte saler var for øvrig kjennetegnende for årets festival på Lillehammer – dette er en populær festival!

Christian Jungersen og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Ordstyrer er Mikkel Bugge. Foto: Anette S. Garpestad

Fullt også i Café Stift, hvor Christian Jungersen og Kjersti Annesdatter Skomsvold snakket rundt temaet Forrådt av egen kropp. Ordstyrer her var Mikkel Bugge. Særdeles interessant, og jeg ble nok en gang minnet på at jeg må få lest Skomsvolds Monstermenneske. Helst med en gang. Smart dame!
Neste stopp ble en samtale om Tabuer i barne- og undomslitteraturen. NRKs Anne Cathrine Straume samtalte med Ingelin Røssland, Linn T. Sunne og Terje Torkildsen. Og finnes det fortsatt noen tabuer? Mye av samtalen dreide seg om sex i litteraturen, men de var også innom andre temaer som har å gjøre med kropp og utseende. Bøker som ble trukket frem var Taran Bjørnstads Picassokvinnen, John Greens Faen ta skjebnen og Arne Svingen/Helene Uris Din vakre jævel.

Barnebokquiz! Presenterer laget Hanna Gruen! Foto: Nina Aalstad

Så var det tid for Barne- og ungdomsbokquiz. Om vi vant? Nei. Var det forsmedelig? Ja. Men det var veldig morsomt for det! Neste år. Neste år! Og det ble sent, og det ble lyst igjen…

Torsdag var den store J.M. Coetzee-dagen. Ryktene svirret og det ble stadig vekk referert til sightings. Syklet han? Hadde han skjorten stappet ned i buksene? Hadde noen sett ham smile? Jeg tror han er god til å gjøre seg selv litt mytisk. Det fungerer i det minste sånn på meg:
Forventningene var høye til kveldens festforestilling. Men før den tid rakk jeg å få med meg Lunsj i Parken, og så Märta Tikkanen på Nansenskolen.

Märtha Tikkanen. Levende legende. Her på Nansenskolen. Foto: Anette S. Garpestad

Etter dette løp jeg bort til Banken (i hellende regn!) og fikk jeg med meg fin performance:  The Echo of Your Voice av Miia Taivia & Marko Niemi. Snodig. Og jeg likte det svært godt. Bitteliten Vine-snutt her, som langt ifra yter denne seansen rettferdighet.

Så var det ny snartur innom hotellet, kjapt skift og så komme seg opp til Festsalen på Maihaugen. Festaften med Per Petterson, Naja Marie Aidt – som begge ble intervjuet av Alf van der Hagen, og hovedpersonen selv: J.M. Coetzee (som jeg nå har vært uttales Køtsiie, sånn sirka). Musikk ved bandet Poing og Maja Ratkje, Åsne Seierstad som konferansier.  Og det ble virkelig en festaften av de skjeldne. Langlesningen av J.M. Coetzee ble det endelige høydepunktet, og for min del kunne han gjerne ha fortsatt å lese i timesvis fra romanen The Childhood of Jesus. Det er helt klart forskjellige meninger om dette, men for min del var det yay!

Her blir danske Naja Marie Aidt intervjuet av Alf van der Hagen. Foto: Anette S. Garpestad

Poing sto for det musikalske innslaget, med vokalist Maja Ratkje i front. Foto: Anette S. Garpestad

J.M. Coetzee leser fra The Childhood of Jesus. Foto: Anette S. Garpestad

J.M. Coetzee signerer bøker. Foto: Anette S. Garpestad

Naja Marie Aidt og Per Petterson signerer. Foto: Anette S. Garpestad

Har du lyst til å se J.M. Coetzee lese? Da kan du se video av seansen HER. Det var fint. Det ble sent. Og så ble det fredag.

Jeg startet dagen med å høre Nielsen forelese om Sophie Calle, et interessant innslag på programmet. Jeg fikk også sett utstillingen til Sophie Calle på Lillehammer Kunstmuseum; Take Care of Yourself, i tillegg til at jeg fikk sett deler av filmen No sex last night. Jeg er ikke noe mindre imponert over kunstneren Sophie Calle etter dette. Og er heller ikke noe mindre fascinert over kunstneren/forfatteren/(og, viser det seg)musikeren Nielsen. Mer om det litt senere.

Etter en kjapp Lunsj i Parken var det tid for Bilder fra Berlin med Judith Hermann og Judith Schalansky, i samtale med NRKs Knut Hoem. Det viste seg å foregå delvis på tysk, noe som krever at jeg har ørene på stilk. Men det fungerte overraskende bra, med simultanoversettelse underveis. Spennende damer!

Knut Hoem, Judith Hermann og Judith Schalansky. Bilder fra Berlin. Foto: Anette S. Garpestad

Så var det premiere på filmen Stig Sæterbakken skriver Sauermugg. En dokumentar om tilblivelsen av romanen Sauermugg i 1998, filmet av Morten Hovland. Det var melankolsk, fint og på mange måter godt å se denne filmen. Forfatteren Stig Sæterbakken i en skriveprosess. Utmattende og åpenbart slitsom, samtidig med hverdagen og familielivet som ramme rundt det hele. Filmen gjorde også inntrykk på Fredrik Wandrup i Dagbladet, som har skrevet en anmeldelse av filmen HER. Jeg håper at denne filmen vil bli vist for et større publikum, og tenker at det er gode grunner til å sende den på NRK-TV.

Så var det tid for den årlige Banknatta. Supersosialt, som vanlig. I år var dog et høydepunkt å få med seg konserten med The Nielsen Sisters. Det var sært, spesielt og veldig bra! Nielsen er helt klart en ikke-person med mange jern i ilden. Har du sjansen til å få med deg en konsert med The Nielsen Sisters i løpet av sommeren, så syns jeg definitivt at du skal gjøre det. Under et opptak fra København, med en av de absolutt mest aktuelle låtene i dagens debatt-landskap…

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Lørdag formiddag, siste dag på festvalen for min del. Kristin Berget og Mara Lee i samtale med Klassekampens Karin Haugen. Om å skrive frem kvinnelige erfaringer. To sterke og smarte damer som det er interessant å høre på. Det er motstand, men alltid givende.

Karin Haugen, Mara Lee og Kristin Berget. Foto: Anette S. Garpestad

Så fikk jeg med meg Bergsveinn Birgisson i samtale med Mette Karlsvik om romanen Svar på brev frå Helga. Denne boken var en av mine absolutte favoritter fra 2012, og det var superfint å høre forfatteren lese fra den og snakke om den. Jeg har allerede innrømmet på twitter at jeg har en forfattercrush på Birgisson, så jeg kan vel gjenta det her. Flott mann…fabelaktig roman. Les den.

Bergsveinn Birgisson i samtale med Mette Karlsvik. Foto: Anette S. Garpestad

Etter dette dro vi til Maihaugen for å ordne litt før festforestillingen til Lars Saabye Christensen. Konferansier Tom Stalsberg hadde fått med seg en fin gjeng på scenen. Nils-Øivind Haagensen, Selma Lønning Aarø og forfatterens danske forlegger Charlotte Jørgensen holdt fine innlegg. Lars Saabye Christensen ble også fint intervjuet av Kåre Bulie, før han sammen med Tom Stalsberg og Knut Reiersrud fremførte dikt og tekster fra bokprosjektet Men Buicken står her fremdeles og Mitt danske album . Bildesekvensen i bakgrunnen var det Lars Eivind Bones som sto for. En stor forfatter verdig, denne feiringen. Gratulerer med dagen etter hvert, Lars!

Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg. Foto: Anette S. Garpestad

Jubilanten leser. Lars saabye Christensen. Foto: Anette S. Garpestad

Det var fint å være med på feiring. Og fint å være på festival. Og det var også fint å sette seg i bilen sammen med Kristin og styre i retning Oslo igjen. Lillehammer bra, senga hjemme best.

Takk takk for nok en staselig festival! En ekstra takk til værgudene som i år sørget for at vi fikk brukt sommerkjole og småsko uten å fryse, og som ga oss ekstra underholdning ved å åpne himmelslusene over oss, med både lys- og lydshow som følge. Flommen var tema i mang en samtale, med vantro hoderystning som følge. Håper vannet synker og at det snart er over.

På gjensyn!

Hvordan vinne? Skriv ditt beste Lars Saabye Christensen-sitat i kommentarfeltet under. Jeg trekker fem vinnere blant alle som legger inn sitater!

Forside på LSC-bærenett.

Bakside LSC-bærenett.

PS: Jeg trekker vinnerne først 10. juni, da det er først da vi får hovedlevering av bærenettene.

Helga er over. Det er bare å få denne ukens jobb unnagjort i en feiende fart, for i morgen starter Norsk Litteraturfestival på Lillehammer – Sigrid Undset-dagene 2013. Man gleder seg til lange dager, godt program, sene kvelder og særdeles sosialt samvær. Vi får bare håpe at flommen ikke legger noen demper på festivalstemningen.

Noen ting er ekstra stort på årets festival: For første gang kommer den Sør-Afrikanske nobelprisvinnende forfatteren J. M. Coetzee til Norge og Lillehammer (les gjerne Tonje Volds fine tekst om forfatterskapet hans HER), og det blir litterær festaften med ham på Maihaugen torsdag 30. mai.
I tillegg blir Lars Saabye Christensen blir 60 år i år. Dette feires behørig med arrangement lørdag 1. juni.

Men ellers da? Hva er planene? Årets tema er Ansvar, noe som vil gå igjen gjennom hele programmet for årets festival. Jeg tar i det minste ansvar for å gi deg noen tips til hva du kan/bør få med deg på årets festival:

Tirsdag:
Det skjer masse fint på dagen på tirsdag også. Spesielt programmet til Pegasus setter sitt preg på Lillehammer de dagene festivalen varer, med sine opplegg for de fleste skoletrinn. De er heldige, skolebarna i Lillehammer og omegn!

Sånn rent offisielt starter festivalen først med Åpningsforestillingen i Maihaugsalen kl. 19.00. I år medvirker blant andre Vigdis Hjorth, Hans Olav Lahlum, Maria Tryti Vennerød og Ingar Sletten Kolloen. Skuespiller Bjørn Sundquist skal holde en monolog skrevet av Gro Dahle, og det blir musikk av Unni Willhelmsen & co. Selve åpningen er det kulturminister Hadia Tadjik som står for.

Toget. Mjøsa. Foto: Anette S. Garpestad

Onsdag:
Dette er dagen jeg setter meg på Litteraturtoget fra Oslo S kl. 09.34. Håper det skjer noe hyggelig på veien. Noen forfatterinnslag pleier det å være, og jeg treffer helt sikkert noen hyggelige kollegaer fra bokbransjen. Det blir garantert god stemning opp langs Mjøsa.

Jeg bør nok sjekke inn på hotellet før jeg tusler bort til første arrangement. Vil gjerne få med meg debatten Sykeseng eller bokhylle på Lillehammer Kunstmuseum, eller Maria Zennstrøm i samtale med Karl Ove Knausgård på Kafé Stift, begge arrangementer kl. 12.00. Men jeg  tror i ærlighetens navn ikke at jeg rekker noe før samtalen om J.M. Coetzees forfatterskap på Lillehammer kunstmuseum kl. 13.00. Der skal Tonje Vold, Simon Stranger og Per Petterson opplyse og utfordre oss, med utgangspunkt i forfatterskapet til den Nobelprisvinnende forfatteren.

Hvis været er fint og man heller har lyst til å være utendørs, så anbefales Lunsj i Parken med Vigdis Hjorth, Christian Jungersen, Taran Bjørnstad og Mikkel Bugge. Få steder er finere enn Parken, når sola stråler og bokfolket henger ut i flokk. Det skjer også kl. 13.00. Men klokken 15.00 trekker i det minste jeg innendørs for å høre Kjersti Annesdatter Skomsvold i samtale med danske Christian Jungersen. Temaet er: Forrådt av egen kropp. Alternativt kan det være spennende å få med seg Nordisk forfattermøte med poetene Cecilie Løveid og danske Gitte Broeng på Lillehammer Kunstmuseum, også det kl. 15.00.

Her kommer det dessverre litt surmuling: Kl. 17.00 er det nemlig igjen duket for debatt. Redaktøransvaret og ytringsfriheten. Dette er særdeles interessant og evig aktuelt tema, og noe jeg gjerne vil få med meg. Men kan noen fortelle meg hvordan dette ble et panel med bare menn? Det må være lov å atter en gang bli oppgitt på vegne av likestillingen anno 2013 – og ikke kom og fortell meg at det ikke fantes noen kvalifiserte kvinner å spørre. Hva med for eksempel Anna Jensen i Morgenbladet? Eller påtroppende Generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum?
Vel. Jeg tar ansvar og bruker min ytringsfrihet til å si: Det er ikke bra nok! Hører dere, arrangør GD!

Jeg tror heller jeg trekker bort på Café Stift og får med meg Kvinner som klarer seg (nemlig!), med Ingelin Røssland, Rønnaug Kleiva og Maria Zennstrøm. De forteller om sine seneste romaner, om sterke, oppegående, men samtidig sårbare kvinner.

Klokken 18.00 er det all grunn til å ta turen bort til Festsalen i Banken og høre Laila Stien, Frode Grytten og Merethe Lindstrøm snakke om Norske noveller. Hvis du ikke har lyst til å heller søke inn i kinomørket og se forfatter Gabriel Moros utvalgte film, nemlig filmatiseringen av J.M. Coetzees Vanære. Filmen vises på Lillehammer kino.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

På Café Stift vil Vigdis Hjorth, Cecilie Løveid og Ingelin Røssland fremføre Stolte stev! kl. 20.00 – det ser jeg på som et absolutt MUST denne dagen. Jeg får det med meg før jeg tusler opp i 2. etg på Banken for å delta i Barnebokquiz – og i år skal laget mitt vinne!! Hører dere, Ingvild, Liv og Ellen? Aschehoug? Pfffft…

NB!: Denne dagen er det også mulig å få med seg seminaret Fremtidsruiner. De som har lyst til å finne ut mer om Landskapets psykogeografi, Stedets mikroperspektiv og Blikkets nåtidsarkeologi, bør innfinne seg i Hobølsalen i Kulturhuset Banken allerede fra kl. 11.00. Ettermiddagen er satt sammen av foredrag og presentasjoner av kunstprosjekt, filmvisninger med en avsluttende panelsamtale. Arrangør er Harpefoss Hotell, som har blitt en ny møteplass for kunstnere og forfattere, primært poeter. Deltagere er blant andre Susanne Christensen og Thure Erik Lund.

Lunsj i Parken. Her fra 2012. Vi håper på bedre vær i år, gjør vi ikke?  Foto: Anette S. Garpestad

Torsdag:
kl.11.00 skal jeg høre årets vinner av Tarjei Vesaas debutantpris, Peter F. Strassegger lese i Parken på Debutantene kommer, og så gjerne høre ham samtale med Heidi Marie Kriznik på Café Stift kl. 12.00.
Hvis jeg ikke trekker inn i Hvelvet for å høre Lars Gule, Aage Borchgrevink og Erika Flatland under overskriften Kort om ekstremisme.

Jeg skulle også gjerne ha fått med meg Frode Grytten Beat Band kl. 12.00 eller 13.15 – Er det lov å foreslå at det er grunn til å sette opp en slik seanse på kveldstid neste år? Det må uansett være kult for kidsa å oppleve dette – håper de skjønner det.

Kl. 13.00 er det Lunsj i Parken med Christian Kracht, Laila Stien, Mette Karlsvik og Alyson Noël. Håper på sol. Og god mat! Men hva med forelesningen om J. M. Coetzees forfatterskap i Biblioteket kl. 13.30…? Er jeg klar for å overdoseres med denne forfatteren, så trekker jeg nok inn for å høre på.

Jeg vil også gjerne ta turen til Nansenskolen for å høre Märta Tikkanen samtale med Ebba Witt-Brattström kl. 14.00. Märta Tikkanen er et forebilde på så mange måter, og jeg gleder meg virkelig til å høre henne. Da innser jeg at det kan bli litt løping, for jeg er også veldig nysgjerrig på Miia Taivia & Marko Niemis arrangement Sinun äänei kaiku – The echo of your voice.  Dette begynner allerede 15.00 i Banken. Lydpoesi?

Dette er hva som sies om forestillingen:
«This sound poetry performance is a dialog of two voices crossing and intertwining with each other. Emotional yet funny, it’s about love and caring; or teasing and tearing apart. It is about connecting with another but also finding distance, a place in the dialogic space where the other appears as strange, though still familiar. In the end it is a joint enjoyment in the language(s) and the possibilities they offer.»
I am intrigued.

Jeg har allerede sett Nielsen i en fascinerende samtale med Øystein Vidnes på Blå i forbindelse med Oslo Bokfestival i fjor. Kl. 17.00 er det mulig å se Nielsen i samtale med Mette Karlsvik om romanen Store Satans fald. Det anbefaler jeg at dere får med dere. Krever litt av de små grå, men det er fint med noen utfordringer.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klokken 19.00 er det duket for et skikkelig høydepunkt. Litteratur i verdensklasse, en festaften i Maihaugsalen. Først skal Alf van der Hagen samtale med to vinnere av Nordisk Råds Litteraturpris; Per Petterson og danske Naja Marie Aidt. Og etter hvert vil J.M. Coetzee lese fra Childhood of Jesus. Finstasen må på, for dette blir staselig!

Rekker jeg å være med i Litteraturquizen kl. 22.00? Det skal nok godt gjøres. Men kanskje, kanskje, kanskje. Uansett er sjansen stor for at jeg ender opp på Banken etter hvert. Eller var det noen som sa Håkons?

Vagant fyller 25 år i år! Hør Audun Lindholm fortelle om tidsskriftets historie på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Foto: Anette S. Garpestad

Fredag:
Jeg starter muligvis dagen kl. 11.00 på Lillehammer kunstmuseum med Nordiske tendenser. Trude Marstein, danske Naja Marie Aidt og svenske Mara Lee skal samtale om hva som rører seg i nordisk samtidslitteratur. Det kan bli meget interessant. Samtidig har jeg veldig lyst til å få med meg Audun Lindholms foredrag: Utidsmessig kontinuitet – Vagant som litteraturkritisk arnested. Som Vagant-fangirl så er det nesten et must. Hvorfor må jeg velge?

Kl. 12.00 må jeg atter en gang velge mellom arrangementet: Mitt bidrag til å redde verden, og Nielsen om Sophie Calle. Jeg gleder meg veldig til å i løpet av disse dagene får med meg Sophie Calles utstilling Take Care of Yourself på Lillehammer Kunstmuseum, og det vil garantert gi en ekstra dimensjon å høre Nielsens forelesning om hennes kunst, etterfulgt av Sophie Calles film No sex last night.
Kl. 13.00 er det Lunsj i Parken med Per Petterson, Rønnaug Kleiva, Ulf Stark og Erik Valeur. Hvis man skulle være på det humøret.
Kl. 14.00 får publikum den eneste sjansen til å se J.M. Coetzee snakke (bortsett fra høytlesning fra sin seneste bok), da han stiller i panelet på arrangementet Dyrevelferd – scaling up, feeling down, sammen med Dag O. Hessen og Erica Fudge. Også dette foregår i Lillehammer Kunstmuseum.

Kl. 16.00 skal jeg definitivt befinne med på Café Stift for å høre Judith Hermann og Judith Schalansky gi oss litterære (?) bilder av Berlin. Jeg har gleden av å være midt i Judith Hermans novellesamling Alice akkurat nå, og Judith Schalansky imponerte meg med sitt Atlas over fjerne øyer i fjor. At Berlin er en av mine absolutte favorittbyer, gjør også dette arrangementet til et must.

Men hvorfor må det kræsje med Nordisk opplesningskvintett? Jeg vil jo høre Nils-Øivind Haagensen lese fra God morgen og god natt, en av mine favorittbøker fra 2012. I tillegg leser Bergsveinn Birgisson fra Svar på brev frå Helga (også en favoritt fra 2012!). Danske Gitte Broeng og Nielsen, skal lese. Og det skal også svenske Mara Lee.

Kl. 18.00 skal jeg inn i kinomørket for å se Morten Hovlands film om Stig Sæterbakken. I 1998 bestemte seg Stig Sæterbakken for å skrive en roman på en uke. Hovland dokumenterte det hele, og resultatet skal vi få se denne aftenen. Det blir garantert emosjonelt, og sannsynligvis et sterkt gjensyn med forfatteren, som jeg fortsatt har vanskelig for å skjønne ikke er blant oss lenger.
Etter det trekker vi sannsynligvis bort på Banken og Banknatt. Og kanskje det er passende å avslutte dagen med Ta bladet fra munnen, et usensurert kåseri om kjønnsliv, tabuer og sterke meninger, fra romertiden frem til i dag.
Ja. Det føles passende.

Lørdag:
Årets unge folkemusiker er Erlend Viken. Han har valgt å samarbeide med Gert Nygårdshaug i en forestilling som kombinerer felespill og opplesning fra Mengele Zoo. Det kan være et greit sted å starte dagen. Dette foregår på Lillehammer Kunstmuseum kl. 12.00.
Kl. 13.00 er det Lunsj i Parken med Lars Aamund Vaage, Pedro Carmona-Alvarez, Aasne Linnestå og Marianne Kaurin. Samtidig snakker Kristin Berget og Mara Lee om Å skrive fram kvinnelige erfaringer. Dette foregår på Lillehammer Kunstmuseum.
Og ikke nok med det, man kan samtidig velge å høre årets Vesaas-foredrag med Peter Fransiskus Strassegger på Galleri Zink, også det kl. 13.00.

15.00 blir det et møte med filmskaper Margareth Olin om temaet Dokumentarfilmskaperens ansvar. Dette kan man få med seg i Banken.
16.00 møter vi Bergsveinn Birgisson i Biblioteket i en samtale om romanen Svar på brev frå Helga. Det er det absolutt fristende å få med seg. Jeg er nysgjerrig på denne forfatteren, som skrev den boken jeg var aller mest begeistret for i 2012.

18.00 er det duket for stor feiring av Lars Saabye Christensens 60-årsdag i Maihaugsalen. Forfatteren skal intervjues av Kåre Bulie, og det opplesninger og hyllest fra blant andre Nils-Øivind Haagensen og Selma Lønning Aarø.

Jeg vender snuten mot Oslobyen igjen allerede lørdag. Men hvis du skal være på Lillehammer på søndag så anbefaler jeg: Parkmorgen kl. 12.00 med blant andre Ingvild H. Rishøi og Lars Saabye Christensen eller Språket, sangen skriften med Lars Amund Vaage, Hanne Bramness og Anne Bøe på Cafe Stift samme tid. Lunsj i Parken med blant andre Bergsveinn Birgisson og Gert Nygårdshaug kl. 13.00. Skal de få tukle med genene våre? Ellen Blinkenberg gir en times personlig og forståelig innføring i genetikk i Lillehammer bibliotek kl. 14.00.

Så er det bare å begynne å glede seg til høsten, med Kapittel, Oslo bokfestival og Litteratursymposiet i Odda. Og kanskje Bok- och Biblioteksmässan i Göteborg, Louisianna Literature i København eller kanskje nysatsningen Stockholm Literature? Litteraturfestivaler = kjærleik!

Les mer om Kristin Berget i Eva Grøners blogginnlegg fra i fjor, eller denne omtalen av Hennes ansikt på Sideview.no.

Fra Kjersti Wøien Hålands diktsamling, Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti. Foto: Anette S. Garpestad

Så har jeg kanskje litt sær smak når det kommer til bøker. Eller. Har jeg egentlig det?
Eklektisk, kanskje. Jeg leser jo både høyt og lavt. Dikt og krim. Sakprosa (om enn ikke nok, i følge noen kollegaer). Gjerne romaner. Oftere og oftere essays. Hvis jeg ser over listen over de bøkene jeg likte best i 2012, så er det langt mellom bestselgerne. Jeg er skamløst begeistret for Ken Follett, det innrømmer jeg glatt. Linn Ullmann og Caitlin Moran er også bøker som har nått ut bredt. Men for øvrig?

Og det er da jeg atter en gang begynner å stusse. Hvorfor er det ikke flere som leser Édouard Levé? Selvportrett er en sånn bok som alle må, må, må lese! Hvorfor ligger ikke den nye diktboka til Kjersti Wøien Håland i pene små stabler sentralt plassert i bokhandelen? Den er salgbar som fy, likanes som en plutselig solskinnsdag. Eller nei. Kanskje heller som et melankolsk vårregn, når jeg tenker meg om. Men dog: det er knallbra!

Sarah Butlers Ti ting jeg har lært om kjærligheten er en roman som treffer meg rett i solar plexus. Så sårt, nydelig, varmt og godt fortalt. Men den finner du heller ikke i stabler i bokhandelen. Muligheten er faktisk stor for at du ikke finner den i det hele tatt, men må ta turen ut på internettet for å kjøpe den. Du finner den der. Hvis du leter litt.

Hilde Østbys debut Leksikon om lengsel. Nydelig bok. Nydelig omslag. Foto: Anette S. Garpestad

Jeg så heldigvis et fantastisk vindu for Hilde Østbys nydelige debut Leksikon om lengsel hos Norli i Universitetsgata. Der tronet den jaggu helt i toppsjiktet av bestselgerlisten, sammen med en annen favoritt: Jan Jakob Tønseths Prosten. Sånne små glimt er nydelig. Mer individualisme i bokhandelen! Jeg vil jo vite hva den stolte og godt orienterte bokhandleren anbefaler! Men som regel forsvinner disse bøkene bak kjempestabelen av den nyeste boken til Jo Nesbø, Lucinda Riley eller Dan Brown. For på boklistene som står på trykk i landets aviser er det forsvinnende sjelden vi blir overrasket. Det er de samme navnene, de samme bøkene, uke etter uke. Måned etter måned.

Se: Tronsmo på omslaget av Vinduet!

Da  er det godt at vi har bokhandlere som Tronsmo, som år etter år er kompromissløse i sin presentasjon av de gode bøkene. De bøkene som du ikke visste at du hadde lyst til å kjøpe, før du står med den i hånda, og plukker med noen kule postkort og en button i samme slengen. Denne uken feirer de 40-årsjubileum. Hurra for det!
Eller hva med, kan vi kalle det for ny-antikvariatet?, Cappelens Forslag. Dere har hørt det før: I love the place. Og det skal godt gjøres å spasere ut derfra uten en eller annen sannsynligvis sær liten godbit av en bok. Big business er det etter all sannsynlighet ikke. Men jeg digger at det lar seg gjøre. Jeg liker at Klassekampen kjører bestselgerlisten til Tronsmo som «sin» bestselgerliste i Bokmagasinet. Jeg tipper noen oppdager noe nytt på grunn av akkurat det. Og Bokmagasinet er et must, hver lørdag.

Hva med etter min, og mange andres, mening, fjorårets beste bok? Bergsveinn Birgissons Svar på brev frå Helga? Har du lest den? Hvor mange fikk med seg at det var en fantastisk bok som fortjente å leses av mange, mange? Hvor var den? Forble den bare en godt bevart hemmelighet, oss bokelskere imellom. Selv om jeg personlig følte at jeg ropte meg hes om denne boka. LES LES LES! Hva kommer dette av? Er det slik at folk flest har sperrer mot å lese noe nytt og ukjent? For å i det hele tatt få leserne til å prøve noe helt nytt, så må vi finne merkelapper som «Den nye Samartin«, «Ligner på Jussi Adler-Olsen» eller «Likte du Spis Elsk Lev, så liker du denne«. Stoler vi ikke lenger på gode anbefalinger av typen: «Den er dødsgod! Les den! Du kommer til å elske den!»

Så glemmer vi kanskje også litt at i bøkenes verden så er det noen få topper (og nå snakker jeg volumsalg) og en uendelig lang hale. Men la meg introdusere idéen, det er kanskje ikke noen ny idé, men dog. La oss tenke oss at det som er aller mest interessant faktisk befinner seg i den lange halen. Og at hver gang vi plukker en bok fra en kjempestabel, går for å lese akkurat det samme som bortimot 100.000 andre, så går vi glipp av noe overraskende. Noe spennende. Noe nytt.

Justin Torres lille roman Vi dyra. La denne romanen gjøre mer enn å bare touche bevistheten din! Foto: Anette S. Garpestad

Slik som bøkene til Delphine de Vigan. Det finnes ikke et eneste menneske jeg har prakket på Alt må vike for natten (og det er ikke få, altså!), som ikke i ettertid har takket meg for det. Fantastisk forfatter. Komplett ukjent for de aller fleste. Dere går glipp av noe!! Skjønner dere!? Eller Justin Torres Vi dyra. Hvordan kan en bok som får så unisont gode anmeldelser bare såvidt touche bevisstheten til alle potensielle lesere der ute?

Mitt mantra har alltid vært: så lenge folk leser så er det bra! Strengt tatt. Les hva du vil, så lenge du leser.
MEN, kanskje mitt nye kamprop må være: LES NOE NYTT! Vær litt vågal. Overrask deg selv. Spør bokhandleren om en anbefaling istedet for å plukke med deg enda en bok fra bestselgerlisten. Les bokanmeldelser. La deg inspirere av Bok i P2. Plukk med deg et nummer av Vinduet eller Vagant neste gang du er innom Narvesen. Les noe uventet. Kanskje dikt. Kanskje en tegneserie. Du har alt å vinne og absolutt intet å tape.

Les noe nytt! Hører du?

PS: Hva slags nytt du kan lese akkurat nå? Jonathan Franzens essaysamling Lenger unna. Da blir du litt klokere, og litt lykkeligere. Jeg lover. Det er helt sant.

Fra et annet boksted: Cappelens forslag. Et virkelig fint sted for folk som syns hver dag er en bokdag. Foto: Anette S. Garpestad

En dag for bøker. Én dag for bøker? Jeg vil påstå at alle dager er bokdager. En dag uten bøker er i det minste en litt kjedeligere dag. En litt blekere dag. Kanskje jeg til og med føler at dagen har vært litt lite lærerik, eller at den har manglet en touch magi? Men siden jeg til enhver tid har en stabel bøker liggende på nattbordet, så vil jeg si at sjansen for å oppleve en dag uten bøker er heller liten. Minimal. I tillegg er arbeidsdagene mine fulle av bøker. Nye manus, bøker rett fra trykkeriet, et fantastisk nytt omslag – et sånt jeg må ta litt på -, en forfatter som tar en kaffe i Halvbroren (det er da boken in persona, er det ikke?) eller en bildebok med nydelige illustrasjoner. For all del, en fotobok med bilder fra fjerne strøk eller en kokebok med spennende innhold. En litterær perle som plutselig har kommet med myke permer eller en flis av en diktsamling. Vel hjemme igjen leser jeg bøker på sofaen, i senga, på balkongen, ved kjøkkenbordet. Med en mummikopp kaffe i den ene hånden.

Hver dag er en bokdag. Og livet et bokliv. Men la oss for all del feire boken litt ekstra i dag for det.

PS: Dagens boktips er Justin Torres lille roman Vi dyra. Det er en sånn bok som MÅ leses.

Finfin anmeldelse av Jan Jakob Tønseths roman Prosten i Aftenposten.

Cappelen Damm er et stort forlag. Det største, faktisk. Noen ganger føles det som om vi er mange små forlag i et stort, noe som strengt tatt stemmer. Eller en stor og fargerik familie i et fantastisk hus, om du vil.
Uansett hvor begeistret og oppdatert jeg kan føle meg – eller i det minste legger opp til at jeg skal være -, så er det alltid noen bøker som jeg skulle ha lest. For lengst. Det er gjerne de bøkene som redaktørene eller markedssjefene lenge har varslet meg som særdeles god, en litterær perle, en skikkelig god fortelling eller en storslått leseropplevelse. Jeg har jo mine preferanser.

Selv om jeg virkelig ønske at jeg fikk lest alt, hadde hørt på dem og skjønt hva jeg burde prioritere, så har døgnet fortsatt bare 24 timer. Og jeg bør sove noen av de timene. Helst. Når da akkurat den eller den boken plutselig ankommer forlaget og jeg sitter og holder den, den fysiske boken med harde eller myke permer. Og jeg tenker «Nå skal jeg få lest den. Det må jeg få til.» Og så legger jeg boken i stabelen på siden av skrivepulten min, og forhåpentligvis husker jeg å ta den med meg hjem.

Så kommer det kanskje plutselig én, eller flere, fantastiske anmeldelser i noen av landets aviser. Og det er det som har skjedd denne helga. Jan Jakob Tønseth falt jeg fullstendig for da jeg leste novellesamlingen Von Aschenbachs fristelse i sin tid. Og hans nye roman Prosten har jeg gledet meg til å lese, helt siden jeg hørte om den i fjor høst. Nå ligger boken i stabelen, og Aftenpostens anmelder Atle Christiansen skriver «Poeten Jan Jakob Tønseth fortsetter sin triumfferd i romanens verden.» og «Nå fikk jeg nesten lyst til å avrunde med å si at Prosten er et stykke edel romankunst.» Og nå må boken være med hjem, det er så absolutt på overtid.

Anmeldelse av Justin Torres Vi dyra i Dagens Næringsliv.

Det samme med Justin Torres bok Vi dyra, som sist lørdag fikk en fabelaktig anmeldelse i Dagens næringsliv, signert Susanne Hedemann Hiorth. «Glitrende og brutal oppvekstroman fra forfatter av format, i god norsk oversettelse.» og «For en sterk debutbok som Justin Torres Vi dyra er man nødt til å hente frem de store ordene. Sjelden har jeg lest en såpass eksplosiv kort roman, som med full språklig kontroll fører oss inn i en kontrastfylt barndom.» Og dette var noe som redaktør Dagfinn hadde fortalt meg allerede i høst, og jeg får nesten dårlig samvittighet for at jeg ikke har hørt på ham. Men jeg har jo hørt på ham jeg har bare ikke hatt tid til å lese, eller, jeg har lest så mye annet og plutselig var den her. Men nå er den her. Og jeg skulle atter en gang ønske at jeg kunne ta meg fri for å lese. Finne en lun uforstyrret krok og la meg oppsluke.

Uansett. Bøkene blir med hjem, et steg nærmere å faktisk bli lest. Jeg skal nok få det til, selv om døgnet fortsatt bare har 24 timer. Det er bare å la være å sove.

Inspirert av Underground New York Public Library og Cover Spy, og noe påvirket av Vidar Kvalshaug og begrepet #boking, så begynte jeg på et tidspunkt å ta bilder av disse menneskene som leser. Og dette er min tilståelse: jeg har tatt bilder i smug. Yikes! Er det nå jeg skal si at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, og håpe at dette skal gå fint. Tross alt?
Hva er så #boking? Det kan vel oppsummeres med bilder av folk som leser. Bruk av bok = boking. Uansett hva og hvor, men kanskje helst i det offentlige rom? En avart av memet planking, som var populært en kort stund (les mer om slike fenomener på Lars blogg Hardkokt HER). Og så uendelig mye kulere, spør du meg.

Denne damen leser Jill Mansell. På linje #4. Foto: Anette S. Garpestad

En særdeles godt lest utgave av Barnepiken! Og sjekk de sølvneglene… Foto: Anette S. Garpestad

Dette er litt humor. Denne mannen på London Underground leser boken Colon health. Kanskje noe av det mest utleverende jeg har sett noen lese på en t-bane;-). Foto: Anette S. Garpestad.

Jeg fikk ikke sett hva denne mannen leste. Men se så fint han holder boken sin. På linje #4 på t-banen i Oslo. Foto: Anette S. Garpestad

Beach- #boking. OK. Det der er meg selv. Burde ha tatt mange flere bilder av folk som boket på stranda i Thailand, men fikk litt sperre for å ta bilder av folk som leser i bikini… For de som er nysgjerrige så kan jeg avsløre at jeg leste Gillian Flynchs Gone Girl. Foto: Anette S. Garpestad

Denne unge damen leser David Mitchells Skyatlas. Noe som umiddelbart gjør henne til et godt menneske i mine øyne. På linje #4 ved Ryen. Foto: Anette S. Garpestad

E- #boking. Veldig hipp og svært vakker ung dame på linje #4. Det som er litt kjedelig med lesebrettene er at det som oftest er umulig å se hva folk leser. Men se så elegant hun holder brettet sitt…  Foto: Anette S. Garpestad

Trippel – #boking! Det er ikke så ofte det skjer. Men det er i det minste helt sikkert at det leses bøker på t-banen i Oslo! Linje #4 ved Brynseng. Boken nærmest er Jørn Lier Horst. De andre greide jeg ikke å se hva var. Foto: Anette S. Garpestad.

Han der leser Paul Auster. Det er et kvalitetstegn, spør du meg. Og så har han på seg en veldig fin strikket genser. På linje #4 ved Stortinget. Foto: Anette S. Garpestad.

Når jeg leste Stian Holes nye bildebok Annas Himmel sammen med barna så var det også slik. Hva ser jeg? Hva ser barna? Uansett hva, så er det enda en av disse bøkene som går rett i hode og hjerte på meg. Får meg til å både tenke og føle, tankene til å vandre. Og barna til å peke, spørre, undre seg. Med illustrasjoner som pirrer fantasien og en fortelling som gir meg klump i halsen. Nok en gang. Det er ikke Garmann, men det er like fint. Absolutt like fint. Akkurat en sånn magisk bildebok, en sånn som varer i generasjoner.