Kan alltids brukes i en bok

Share

Vingene til denne "sommerfuglmannen" lagde jeg at et mislykket maleri som jeg klippet i småbiter. Et eksempel på at noe kjipt kan forvandles til noe positivt ; )

«Dette skal jeg bruke i en bok en gang!» utbryter ofte min skriveglade
venninne Trine Dahlman. En konstruktiv og trøstende tanke som gir mening
til situasjoner og hendelser som i utgangspunktet virker meningsløse.
Som mange ganger tidligere har jeg latt meg inspirere av Trine. Når noe
uventet, morsomt eller trist nå skjer, sier vi ofte i kor: «Ja, ja. Det
kan brukes i en bok.»  Ødelegger du kneet under trening? Urinerer en
senil, eldre dame bak bilen din? Påstår en truende afroamerikaner at du
skylder ham tusen dollar for kokain? «Huff. Ja, ja … Det kan i hvert
fall brukes i en bok.»

For en stund siden trampet en person inn i livet mitt og demonstrerte
menneskelige egenskaper jeg til daglig prøve å late som om ikke
eksisterer. Riktignok ikke av typen 22. juli, men «hverdagsondskapen»
kan oppleves brutal nok når man tas med guarden nede.
Jeg liker å tenke at alle mennesker innerst inne er gode, men at uro,
angst og ubalanse og kan lede svake sjeler til å utføre negative
handlinger. Ondskapen forsøker jeg å forklare med at disse bare gjør det
de mener er best for dem selv der og da. Det kan imidlertid være
vanskelig å forsone seg med denne teorien når noen bevisst skader deg
for å bedre sitt eget liv. Heldigvis finnes det flere måter å håndtere
det på.

Å bli dårlig behandlet skaper sinne, og sinne kan igjen skape god kunst.
Jeg opplever til tider sinne som en skapende og inspirerende drivkraft,
og foretrekker det derfor i betydelig større grad enn å være trist.
Da personen hadde latt sitt indre kaos og smerte gå utover meg,
produserte hjernen et titalls gode ideer om hvordan jeg kunne knuse ham.
Sinne er undervurdert som kreativ tennplugg. Samtidig vet jeg hvem jeg
er og hva slags liv jeg ønsker å leve. Hva jeg står for, og hvilke
signaler jeg vil sende ut og etterlate i den verden jeg lever i. Derfor
gjorde jeg ingenting.
Foreløpig.

I stedet for å legge meg på hans nivå og måtte leve med vissheten om at
jeg har bidrat til å øke nivaet av ondskap i samfunnet, bestemte jeg meg
for å skape noe fint ut av det negative. Bruke bruddstykker av
erfaringene og opplevelsene i en tekst, og håpe den senere kan bety noe
for flere enn meg. Forfattere jeg har snakket med, forteller det samme.
Om ekser og mobbere og sure taxisjåfører som har fått gjennomgå i
gallefylte kapitler. Jeg har gjort lignende selv. Det oppleves ikke som
ondsinnet hevn, men som søt, kreativ og frigjørende terapi. Noen vil
muligens mene det er slemt. Men å tenne et duftlys ved siden av laptopen
og drikke god te mens fingrene taster ned setningene som avslører
feigheten, å smile over vissheten om at x-antall lesere vil himle med
øynene over den sjokkerende egoismen – det må vel etterlate deg med
bedre karma enn om du oppsøkte ham og avleverte et brutalt ballespark?

Jeg velger å tro at vi møter destruktive personer av en grunn. At vi
skal få nye, viktige erfaringer før vi fortsetter på reisen vår som et
klokere og litt mer komplett menneske. Vi har lite å tape på å føle
takknemlighet overfor dem som i større eller mindre grad, bevisst eller
ubevisst, har prøvd å spenne bein på oss. De negative menneskene du har
møtt gjennom livet, har vært med på å forme deg til personen du er. En
tilsynelatende meningsløs opplevelse gjør at du kan forstå og hjelpe de
gode menneskene rundt deg bedre.
Og i tillegg kan du jo alltids bruke den i en bok.

Share