Nå har jeg brukt ordet sex i overskrifta, da kommer dette til å gå veldig bra på statistikken over treff. Bare se på Dagbladet. Eller forresten: ikke gjør det.
Da jeg begynt å blogge i mai 2006 så jeg av Vampus sto fra som singel grünerløkkeværing. (Nå står det at hun er høyredame med mann, katt og høye hæler, så det er visst den veien det går med oss. ) En ting er å stå fram som grÿnerløkkeværing, det er aldeles i orden, det hadde jeg også gjort tvert, om jeg hadde bodd på Grünerløkka. Men singel? Nei, den slags hadde jeg tenkt å holde for meg selv.
Men det gikk ikke lang tid før jeg begynte å skrive om diverse deiter.
Allerede 18. juli kom denne teksten:
Mann:
Jeg trodde det skulle være mer personlig. Du skriver jo bare om ting som kunne stått på baksida av ei avis.
Lindkvist:
Noe står til og med på baksida av ei avis.
Mann:
Klassekampen.
Lindkvist:
Klassekampen er ei avis.
Mann:
Og så er du veldig opptatt av sånne kvinnegreier.
Lindkvist:
?
Mann:
Feminisme og sånn.
Lindkvist:
Og sånn?
Mann:
Alle favorittforfatterne dine er kvinner!
Lindkvist:
(sier ingenting)
Mann:
Og når du skal nevne eksempler på god norsk samtidslitteratur så nevner du 11 kvinner og én mann.
Lindkvist:
(smigret)
Det virker som du har lest bloggen min veldig nøye.
Mann:
Og når du anbefaler andre blogger, så er det bare kvinneblogger det og!
Lindkvist
(tilsynelatende overrasket)
Åh, sier du det.
(kort pause)
Lindkvist:
(litt skuffet)
Men du har ikke lagt igjen noen kommentarer?
Mann:
Da måtte jeg visst bli en blogger jeg også.
Lindkvist:
Nei, du må bare ha et navn og en e-post tror jeg. Slik lager du en blogg-identitet.
Mann:
Ja, vi får se hmmm. (mumler noe som er umulig å høre.)
Lindkvist:
Kanskje jeg burde bli mer personlig?
Mann:
Men ikke privat.
Lindkvist:
Nei, for all del, ikke privat.
Mann:
(sier ikke noe.)
Lindkvist:
Forresten, kan du koble opp et trådløst nettverk for PC?
Her skriver Lindkvist ikke bare om noe som kanskje kunne vært en deit, det er i tillegg et metabloggperspektiv der. Og nærmest en introduksjon til sin egen blogg. På den kritiske siden er det mulig denne humoren er litt intern for andre enn dem som var nøye lesere av Lindkvists logg i 2006. Men Lindkvist fortsettet deitingen.
27. juli kom denne teksten:
Mann:
Jeg vil ha prosenter hvis du bruker noe jeg har sagt.
Lindkvist:
Prosenter av hva da?
Mann:
Kan jeg ta copyright på replikkene mine?
Lindkvist:
Jeg tror du liker at jeg skriver om deg.
Mann:
Hrmf.
Lindkvist:
Jeg tror du liker at jeg kaller deg ”Mann”.
Mann: (drømmende)
Mann…
Lindkvist:
Jeg kunne jo kalt deg noe helt annet.
Mann:
Som?
Lindkvist:
Sigrid.
Mann:
Men jeg heter da ikke Sigrid.
Lindkvist:
Tenk det, Sigrid.
Mann:
Hvorfor skulle du kalle meg Sigrid?
Lindkvist:
Hvorfor kaller jeg deg egentlig ”Mann”?
Og hvis noen lurer på hvem denne herremannen er så husk at alt jeg skriver er fiksjon.
Nei, disse deittekstene finner du ikke i denne boka.
Skrevet av: Ellisiv Lindkvist 16. juni 2011
Alt jeg skriver er sant, blogg, feminisme, Lindkvist-tekst, singelliv