Oversettelsesdrømmen, og om å få en oversetters humor og blikk

Share

For noen år siden hadde jeg et par oppdrag som oversetter. Først med Den egyptiske dødeboken og tekster om livets vei, i serien Verdens Hellige Skrifter utgitt av De norske bokklubbene i 2001. Til den utgivelsen jobbet jeg både som oversetter fra hieroglyfer og som medredaktør. Noen år senere oversatte jeg den franske barneboka Jeg vil spise et barn av Sylviane Donnio for Damm forlag. Men når jeg nå skriver oversettelsedrømmen i overskriftsfeltet, handler ikke dette blogginnlegget om en hemmelig, drøm jeg har hatt om å oversette mer, men om en faktisk nattlig oversettelsedrøm.

Hvorfor jeg oversetter i drømmen? Hva som er forklaringen på at jeg gjentar setningene i drømmen, på et lettfattelig engelsk, når jeg ligger og sover? Jo, det er fordi jeg for tiden jobber med å oversette en engelsk lettlestserie på ti bøker for Cappelen Damm undervisning. Bøkene som er skrevet av Helen Chapman, het opprinnelig All Star High, skal hete STJERNESKUDD på norsk, og utkommer til høsten. Bøkene handler om en vennegjeng, Stjernegjengen, som tar timer på Sceneskolen, en fiktiv kveldsskole der det undervises i musikk, dans, drama og bakenfor-scenen-fag som lysdesign og scenografi.

Underveis mens jeg oversetter forsøker jeg selvfølgelig å unngå brølere som denne fra Star Wars: Dette er din fars lette sabel (This is you fathers light saber), Seinfeltfavoritten: sminkesex (make-upsex), eller uttalelsen hentet fra et intervju med Cindy Lauper: Han er en likandes bums (He’s got a nice bum) eller andre oversettelsestabber, og merkelige ordvalg, som invincible (usynlig), oksesnakk (bullshit) og navleknapp (bellybutton). Jeg dobbeltsjekker derfor alle ord jeg er det minste i tvil om. Likevel holdt jeg på å gå i baret med begrepet dress rehersal i en av bøkene i STJERNESKUDD. Dress rehersal betyr faktisk ikke kostymeprøve, som jeg først antok og derfor ikke dobbeltsjekket, men generalprøve. To helt forskjellige prøver. Som ikke må sammenblandes. Heldigvis var det noe som skurret for meg rundt den prøven senere i historien, så jeg undersøkte begrepet nærmere og fikk luket vekk feilen.

Et kjent begrep, og fallgruve, da jeg var hovedfagsstudent på religionshistorie med egyptologi som spesialfelt, var interpratatio graeca. Mye gammelegyptisk materiale er overlevert gjennom antikke nedtegnelser. Som leser må man da hele tiden være seg bevisst, ikke bare det store spranget i tid siden nedtegnelsene, men også hvem som har nedtegnet mytene og tekstene, og hva slags samfunn og kontekst de virket i. Ikke bare var antikkens lærde utelukkende menn. De levde i en helt annen tid enn det det gammelegyptiske mennesket gjorde. De hadde et helt annet gudsbegrep, menneskesyn, samfunnsstruktur, mytologiske referanser og idealer. Da jeg oversatte fra hieroglyfer, måtte jeg i tillegg til å passe meg for referanseoversettelsene basert på antikke, greske nedtegnelser, både tolke meg tilbake i tid, ta noen sjanser og bruke det jeg mente ville fungere i forhold til norske referanser, og ta meg frihet til å gjendikte, og tilpasse,  så tekstene skulle bli forståelige, og lesverdige, på norsk. Men her var det snakk om tidsspenn på mange tusen år mellom nedskrivningstidspunktet, og tidspunktet da jeg satt på Blindern, eller hjemme på St. Hans Haugen, og oversatte.

Nå er kanskje ikke fellene så mange, eller referansene så ulike, når man oversetter fra et samtidig europeisk språk. Ikke bare opprinner språkene våre fra den samme indoeuropeiske språkstammen. Vi lever under samme type samfunnsforhold men noenlunde samme holdninger, referanser og idealer. For eksempel skjønner jeg med det samme referansen til tøyskoene ungdommer (inkludert meg selv, som for såvidt ikke er en ungdom lenger …) bruker verden over, All Star Converse, når jeg leser bøkene om Stjernegjengen som går på All Star High. Den koblingen hadde jeg antageligvis ikke gjort dersom jeg oversatte  tekstene tusenvis av år etter at de ble skrevet … Uansett nærhet i tid og likhet i referanser, er det mange oversettere som har trådd feil. Fort gjort hvis man går for raskt fram, lar være å dobbeltsjekke, tar sjanser, ikke tenker over meningen i hver eneste setning, eller følger ordentlig med i historien man oversetter. Selvfølgelig kan det også ha med det økonomiske aspektet å gjøre. At tiden man bruker på å oversette faktisk må stå i forhold til honoraret man får for jobben.

Ikke bare har jeg fått en nyervervet interesse for oversettelseshumor de siste par ukene. Jeg legger stadig merke til små blundere og unøyaktigheter, som jeg tidligere sikkert ville ha oversett. For eksempel i dialogen i den briljante serien Deadwood, som vi så en episode av i går kveld. En teatermann gir Charli Utter et tilbud. Inn kommer den eksprostituerte Joanie Stubbs, og teatermannen sier om hennes råd til Utter, i den norske underteksten: Rådene dine kan bli dyre! Dyre råd? Hæ? Jeg spolte dialogen tilbake i hodet mitt, og hørte at det engelske begrepet som var brukt var invaluable, altså uvurderlig eller verdifullt, noe som gir en litt annen mening enn at rådene ville bli dyre.

Selv om jeg har jobbet så intenst med oversettelsene at jeg drømmer om det om natta, og dermed heller ikke får pause fra jobben når jeg sover, må jeg innrømme at det har vært et ganske så morsomt oppdrag! Ikke bare fordi jeg har begynt å legge merke til andres oversettelsestabber. Jobben har vært en fin avveksling fra å være kreativ med eget manus. Enklere. Mer konkret. Lettere å gyve løs på, se at det går framover ettersom antall sider blir flere og jeg kan plassere ferdig oversatte bøker i hylla. På et vis kan det å oversette sammenliknes med å male en vegg. Jobben må gjøres når du først har bestemt deg, tatt oppdraget og står der med malerkosten i hånda. Da er det ingen vei tilbake, selv om det kanskje kan oppleves som et ork der og da. Men jammen ser man kjapt resultatet når man først er i gang! I tillegg er det gøy!

Det har vært artig å bli kjent med de talentfulle ungdommene i Stjernegjengen. Jeg tror, og håper, mange barn på skoler i Norge vil ha glede av denne lettlestserien, som jeg har forsøkt å tilpasse norske forhold. Første runde med oversettelse av de ti bøkene er allerede mailet til redaktør Thomas. Nå er jeg mer enn klar for å bruke arbeidsdagene, og nettene, til å være kreativ og drømme om eget manus og egen hovedperson igjen!

Men før det: Jeg klarer ikke å dy meg, og må ha med noen oversettelsestabber jeg har humret godt over. Den første, en relativt kjent replikk fra filmen Apollo 13: Houston, vi er klare for lunsj! (Houston, we’re ready for launch!) Fra Beverly Hills Cop: Ikke vær flau om du digger gitarspillet (Don’t be embarrassed if your dick gets hard). Fra Pacific Blue: Jeg går på biljardfest (I’m going to a pool party), og fra The District: Jeg står rett bak deg og kikker på ryggen din! (I’ll be right behind you, watching your back!)

Share