Gravid frilanser

Ja, da, jeg er klin gæærn - 39 år, gravid, 100% frilanser og selvstendig næringsdrivende. Hva det innebærer av rettigheter denne gangen, har jeg ikke klart for meg ennå. Tidligere erfaringer har vist at det skal flere runder og møter på NAV med diverse papirer, selvangivelser, utbetalingsslipper og kontrakter til, og det har jeg rett og slett ikke tatt meg tid til å prioritere ennå.

For en ting vet jeg sikkert, selv om reglene har forandret seg mellom de gangene jeg har ventet og fått barn, at man som gravid frilanser må GI JERNET! Jobbe alt man klarer helt fram til fødsel. Booke så mange oppdrag og fullføre så mange prosjekter som overhodet mulig. Når vanlig lønnsmottakende venninner og bekjente har lagt seg ned og blitt sykemeldte for en kortere eller lengre periode under graviditeten, vel vitende om at de uansett får både sykepenger og månedlig utbetalte foreldrepenger etter fødselen, vet jeg at det ikke en gang er et alternativ for meg. Enda så ufatterlig dårlig, søvnløs og kvalm jeg har vært til tider.

Min studie- og arbeidssituasjon har vært ulik de tre gangene jeg har vært gravid og fått barn. Da jeg fikk min første sønn som 25åring for fjorten år siden, var jeg hovedfagsstudent på Blindern. Til tross for vanskelige første graviditetsmåneder, ville jeg ikke bli forsinket i studieprogresjonen, gjorde unna alle eksamenen jeg kunne, og skrev store deler av hovedfagsoppgaven, før jeg gikk ut i permisjon. Jeg var dessuten vant til en beskjeden studieøkonomi og fikk, hvis jeg ikke husker feil, to semestre med studielån omgjort til foreldrepenger. Da jeg ventet min andre sønn ni år senere, jobbet jeg som frilans sanger og skuespiller innen showbiz, og deltid som korleder og sangpedagog på Bårdar Akademiet. Det mest gunstige for meg da, var å påta meg så mange timer som overhodet mulig på Bårdar. For det var ut fra disse «vanlige» lønningene foreldrepengene ble beregnet. Jeg var kvalm og dårlig, men krummet nakken, tok meg voldsomt sammen og underviste alle de timene og tok alle de ekstra jobbene jeg klarte å presse inn i timeplanen.

Når jeg nå venter jeg mitt tredje barn, jobber jeg 100% som frilanser. Heller ikke denne gangen har jeg tegnet den ekstraforikringen jeg vet man i hvertfall sist jeg var i denne situasjonen kunne ha som selvstendig næringsdrivende. En forsikring som medfører betydelig mer foreldrepenger, men som må være tegnet og påbegynt betalt i god tid før graviditeten. Den forsikringen vet jeg at mange ikke har sett seg råd til å ha, for man kan jo aldri være sikker på hvor lang tid det tar før man blir gravid, om man mister fosteret underveis eller om man blir gravid i det hele tatt …

I dag, litt over seks måneder på vei, er jeg i rimelig god form. Jeg håper, og regner med, at formen holder seg utover høsten. Det er nemlig mange turneer og skolebesøk som skal gjennomføres, i tillegg til min ungdomsromandebut, før termin 30. oktober. Verre var det de første 4 ½ månedene da jeg var så kvalm at jeg kastet opp både dag og natt. Det hindret meg ikke fra å booke oppdrag, og jeg kan fortelle at jeg ble en kløpper til å tvinge tilbake oppkast, og faktisk klare å vente helt til rommet, eller gymsalen, var tømt for elever før jeg kastet opp i de medbrakte plastikkposene jeg alltid hadde i lomma. At noen må ha sett rart på meg når jeg lå i en haug som et taust og blekt vrak bak scenen før opptreden, men stablet meg på beina, smurte på meg lipgloss og litt ekstra rouge i kinnene for å illudere frisk, og så gikk ut på scenen og gjorde det jeg skulle med et bredt smil, er nok sikkert. At jeg også virket rimelig usosial, til tider kanskje mutt og sur, under litteraturfestivaler og fellesmiddager da jeg klarte å gjennomføre skolebesøkene og oppdragene mine på dagtid, men ikke maktet å snakke eller forholde meg til noen  verken før eller etter, er nok også sikkert. Alt jeg ville var å sove. Og befinne meg i nærheten av en do. Men jeg fikk jobbene ordentlig gjort, da! Og det var det som var målet.

Nå jobber jeg alt jeg makter, både dag og kveld, før jeg skal ha noen ukers sommerferie sammen med familien. Planen er å samle alle nødvendige papirer og be om et møte på NAV-kontoret i slutten av august. Jeg er spent på hvordan utregningen som legges til grunn for utbetalingen av foreldrepenger foregår denne gangen, men har hørt rykter om at gjennomsnittet av de tre siste årenes skattebelagte inntekt er det mest sannsynlige. I fjor hadde jeg desverre en del lavere inntjening enn vanlig. Dette året har vært bedre. Så jo flere utbetalingsslipper, kontrakter og fakturaer jeg kan vise fram for i år, jo bedre er det.

Etter ferien er det altså bare å stå på igjen, helt til den store roen senker seg med nyfødt baby i hus, forhåpentligvis ikke før uti november en gang så jeg rekker å fullføre det jeg skal først. Alt som dreier seg om babyutstyr, klær og spørsmål som hvor den lille skal sove, får vi ta når den kommer …