Hvorfor begynte du å skrive bok?

Luremus. Boken.

Hver gang jeg får det spørsmålet skulle jeg ønske at jeg hadde et intellektuelt svar med fornuftige og gjennomtenkte strofer som:

«Vel, i dagens samfunn … føles som en evig kamp mellom frigjorthet kontra dydighet…»

Men sannheten er hverken intellektuell eller gjennomtenkt, men det er jo heller ikke forelskelse. Og det var det jeg var. Forelsket. Hodestups forelsket i Løven.Vi hadde datet en god stund, men av en eller annen grunn hadde vi glidd over til å bli venner. Og som den gode vennen jeg er fortalte jeg ham om andre gutter jeg datet, i stedet for å gjøre det jeg skulle gjort, nemlig flørtet med ham. Smart.

Men en dag, for snart tre år siden, bestemte jeg meg for å fortelle ham det. Vi satt hjemme hos ham og jeg drakk meg til mot. Jeg var likevel rimelig nervøs da jeg prøvde å få ham til å forestille seg den rosa skyen jeg så fint hadde tegnet til oss.

I en rosa sky.

Responsen hans var overhodet ikke forventet. Han begynte å le høyt, før han sa: «Elin, jeg kunne aldri blitt sammen med deg! Du er jo helt håpløs og alle de guttene du dater virker like håpløse som deg. Du burde skrive bok! Og første setningen burde være; Jeg heter Elin og jeg er luremus!»

Og så lo han igjen.

Skulle tro at skyen min forduftet der og da,MEN! Når Elin er forelsket gir hun ikke opp. Neida, hun tror alt er mulig. Så jeg ble værende i min lille forelskelsesboble og så på det hele som en mulighet til å imponere ham. Gjennom å skrive. For jeg hadde da alltid vært glad i å skrive. Dessuten tenkte jeg at hvis jeg bare klarte å beskrive hvordan jeg følte det inni meg på papiret, så ville han kanskje ikke synes at jeg var så håpløs. Nei, kanskje han til og med ville oppdage at han elsket meg(rosa sky).

Så samme kveld satte jeg meg med mac-en i fanget og skrev, det som den gang, var aller første setning av Luremus: Jeg heter Elin og jeg er luremus.
Og jeg gledet meg som et lite barn til å få noe ferdig så jeg kunne vise det til Løven!


Les mer om hvordan Luremus ble til her.