Emmas Avec

Fantastisk hyggelig å signere bøker, trivelige folk overalt. Her fra sist lørdag

Egentlig er det utrolig herlig å slippe å bake julekaker, delta på alle mulige avslutninger og følge opp “ vi må sees før jul ” som vi og andre pleier å si hver eneste dag i desember. Denne førjulstiden slipper vi unna det meste , vi har verdens beste unnskyldning- vi må signere.

Gjett om vi er stolte. Vi og Gunnar Staalelsen på Beyer bokhandel i Bergen, side om side

Det ene adventsslyset tennes etter det andre, våre helger i desember er tilbragt rundt omkring på kjøpesentra og bokhandlere . Det er faktisk ganske befriende å bare forlate heimen hver eneste lørdag morgen, og komme hjem langt ut på ettermiddagen- småøre i hodet, men happy for boksalg og hyggelige møter med leserne. Nå lørdag kom  forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen rett bort til oss med et kontant ;  “ Denne boken har jeg lenge hatt lyst til å lese “. Om det var gleden over hennes entusiasme  eller den stilige sikkerhetsvakten som gjorde at vi ble litt forvirret, vet vi fremdeles ikke. Vi burde naturligvis spurt om et bilde til bloggen vår, men lett å være etterpåklok. Mange menn kjøper Emmas avec til sine koner og kjærester, en bestemor på 90 var veldig glad i historien. Vi gleder oss over det. Vi har ofte tenkt at Emmas avec er en sommerbok, en bok til strand og sol og noe iskaldt i glasset. Men mange som har lest mener at den passer best til førjulstiden.  Kanskje fordi vi skriver om skihelger og  snobbeliv på Geilo, og venninnetreff der noen legger hele sjelen sin i å lage den perfekte førjulsatmosfæren til irritasjon for andre. Som når Emma kommer på gløggparty hos sin alltid like selvtilfredse svigerinne.

«I den romslige dagligstuen brant det livlig i peisen, og rundt om i små boller hadde Louise plassert ut nellikappelsiner. På det store spesialdesignede spisebordet stod en overdådig bukett langstilkede, hvite amarylllis. Emma krympet seg, hjemme hos henne var det eneste sporet av jul så langt en floke utelys som lå slengt i gangen.- Så julekkert du har det, sa Emma med ekte begeistring i stemmen. Vanligvis ergret Emma seg over det faktum at Louise kunne vie hele arbeidsuken til for eksempel juledekor. Men denne ettermiddagen kjente Emma at hun fikk lyst til å legge seg ned i den dyre skinnsofaen deres og la julestemningen legge seg over henne som et mykt, hvitt teppe.

Hjertekransen vi falt for. Litt ny julepynt må vi ha. Etter en signering kjøpte vi hver vår. Mette sin står på peisen

-Takk. Louise så seg rundt i stuen med et smil. – Du må se de nye hjertene jeg har laget av kastanjer. De kan også henge i vinduet. Veldig lett å lage, men man må sette av tid til å samle dem inn. Nesten ikke en joggetur uten kink i ryggen i høst, lo hun og tok seg på ryggpartiet. Emma så for seg hvordan Louise fløy over markene av gyllent høstløv på sine senete yogabein, på leting etter ingredienser til julepynten. På ett vis foraktet Emma Louise for å bruke måneder til totalt unødvendige forberedelser, for hvem behøver vel egentlig en selvplukket kastanjekrans. Men …det var jo pokker så hyggelig hjemme hos dem, tenkte Emma. Misunnelse er en snikende gift.”

Noen som kjenner seg igjen? Alle har vi vel disse bildene i hodet av hvor idyllisk og hyggelig alt skal være, juleselskaper som tatt rett ut av “ Fanny og Aleksander”, men virkeligheten blir vel for de fleste av oss noe helt annet enn det vi planlegger. Uansett håper vi alle får en flott jul, og så sender vi med dette noen varme tanker til gode kolleger rundt om kring i avisredaksjonene der tøffe innsparingrunder gjør brutale  innhugg .

God jul fra Mette og Kari

Det har vært strålende høstvær i Bergen siste uken, milde vinder og vakre høstfarger. Lykke!

Kari nyter vakkert høstvær ved Solstrand på Os.

Høsten har fått en helt ny mening nå når vi har gitt ut bok – ordet bokhøst liker vi. Så mye som skjer på litteraturfronten, kulturnetter, bokbad og signeringer. Det er en spesiell erfaring, dette med signeringer. Vi vet aldri helt hva som venter oss, så ulikt fra bokhandel til bokhandel. Noen steder er det forventning i luften, bord og stoler satt fram, bøkene sirlig oppstilt, tilbud om kaffe eller farris. Vi har opplevd å komme til butikker der det henger plakater av Emmas avec overalt, der vi får blomster og vin når vi går. Andre steder rigger vi bord og stoler selv, stabler bøker så stilig vi kan. Det ene eller andre er dog ikke avgjørende for graden av suksess. Da er det helt ANDRE ting igjen. Underlige psykologiske mekanismer – hvor mange flere kunder som nærmer seg  når det allerede står noen og prater med oss for eksempel. Ikke lett å være den første. Et sted var det forresten et hyggelig eldre ektepar som ikke bare kjøpte bok, men også kaker til oss.

Vi har begynt å ta ordet – reise oss opp, overdøve støy og nattåpentsurr. Litt pinlig, men det er rart med det, vi går oss varme etter hvert. Men tør ikke tenke på hvordan det må være å sitte mutters alene på signeringer. Takk og pris at vi er to. Har hørt mange skrekkhistorier fra andre.

Neste uke er det bokbad og møte med studenter på Studia – BI i Bergen , og så går det slag i slag. Vi er fortsatt veldig glade for at andre opplag er i trykken, og for det fine oppslaget om Emmas avec  i novemberutgaven av ukebladet Tara.

Oppslaget i Tara

Gjett om vi er glade! Emmas avec, vår første bok, selger godt og nå trykkes 2. opplaget. Men til tross for jubel i heimen, må ingen tro vi slapper av og bare koser oss. Bokbransjen er en ny verden, og langt tøffere enn vi ante.

Hvert år utgis 5000 nye bøker i lille Norge. Vi føler oss kjempeheldige som stadig får nye lesere og vi får daglig flotte tilbakemeldinger. Det er ikke dermed sagt at 2. opplaget selges ut i en fei. Vi har skjønt at boksuksess i stor grad henger sammen med å ta seg tid: forfatterne må ut på veien, besøke byer og småsteder på egenhånd og bli kjent med folkene i bokhandlerne. Et godt eksempel er hjembyen vår. Hos Norli i Bergen er vi nummer 6 på bestselgerlisten. De ansatte har lest boken og anbefaler den varmt!

Veldig hyggelig å signere bøker og møte lesere. Her fra Laksevåg Senter i Bergen.

De store bokhandlerkjedene kjøper stort sett inn titler av forfattere de VET selger godt, altså svært sjelden oss debutanter. Dermed er distribusjonen av nykommerne begrenset, og for vår del er situasjonen slik: Emmas avec finnes i relativt få bokhandlere rundt om i landet. Det er opptil hver enkelt forhandler eller kjede å bestemme hvilke av de 5000 utgivelsene de ønsker å kjøpe inn til sin butikk.

Det hjelper med litt omtale i pressen, men det er jammen ikke alle som får med seg et dobbeltoppslag i en søndagsavis, et radiointervju eller en coverstory i BT-magasinet for den slags skyld.  Så vi må stå på. Vi synes historien om Emma Waal fortjener enda flere lesere. Og den handler absolutt ikke om vår gamle arbeidsplass (mange misforstår og tror dette er en TV 2 bok). Emmas avec er en roman om kjærlighet, vennskap satt på prøve, intrigene på jobben og uspiselige sjefer, vellykkethetspresset, skvisen mellom jobb og hjemmelivet – altså livet på godt og vondt, og kanskje nikker du gjenkjennende om du leser den?

Har du lyst til å gi oss litt drahjelp? Spør etter boken neste gang du er i en bokhandel. Da blir de ansatte klar over den, og sannsynligheten er stor for at de kjøper den inn. Stor takk om du sprer boknyheten!

Denne kaken tar kaka – en overraskelse fra Marte Klafstad i Bergen, tom bildene var spiselige.

Allerede før sommeren ga vår redaktør Knut Gørvell klar beskjed om at vi måtte lage en heidundrandes lanseringsfest i Bergen. Da må dere hoste opp kjendisvenner , og samle så mange som mulig, var kommandoen.
Vi satte i gang og ble sjeleglad da vi fikk carte blanche til å bruke Logen Bar, et av de hyggeligste stedene i Bergen. Vi måtte ha musikk, vi måtte ha Cava (som er vår heltinne Emmas yndlingsdrikk etter 14 år i Spania) og vi ville lage en morsom fest for alle vi kjenner.
Det ble kjøpt inn 57 flasker med cava, (alle gikk med). Natalie Nordnes sa ja til å spille og vi fikk laget noen store plakater av forsiden på Emmas avec

Kari og plakaten.

Først var det bokbad på Norli, hvor det var godt med folk og forventningsfull stemning. Knut inviterte like godt alle oppmøtte videre til Logen Bar, hvor folk etter hvert sto som sild i tønne. Totalt var det rundt 200 personer til stede. Knut Gørvell og Ingrid Schibsted Jacobsen fra Cappelen Damm, venner og familie fra Oslo og Bergen, kolleger fra film, TV og presse. Vi setter også umåtelig pris på at både Gunnar Staalesen og Chris Tvedt kastet glans over vår boklansering. Som Gunnar sa; –“Nå har dere intervjuet meg så mange ganger, skulle bare mangle at jeg ikke er nysgjerrig på hva dere har bedrevet”.

Bokbad ledet av redaktør Knut Gørvell.

Knut kjørte bokbad med oss, og det spørs om ikke journalistikken har gått glipp av en habil programleder. Passe morsomt, frekt og samtidig informerende.
Så var det signering til krampa tok oss.

Det var en herlig kveld. Da vi forlot lokalet i totiden, fullastet med blomster og gaver, satt det fortsatt masse folk igjen.

God stemning på lanseringsfest.

Bokkake og cava, som seg hør og bør på lanseringsfest.

Så var det hverdag igjen – og rett på boksignering. Vi fikk en flying start da vår gamle kollega Fredrik Græsvig var den første som troppet opp. Han var direkte ankommet fra Beirut, og hadde ikke fått med seg lanseringsfesten. Ryktene sier at Fredrik mener HAN er opphavet til Emmas elsker, utenriksstjernen Mathias. Vi svarer, som vi alltid gjør- “ Det er bare vi som har fasiten”.

Fredrik Græsvig var førstemann som dukket opp på boksignering hos Norli nr. 7.

Uansett, nå må Emma ut i verden på egenhånd (med litt hjelp fra oss) . Det er bare å si; Go girl, go………

Emmas avec ble lansert med brask og bram onsdag 29. august, men egentlig har det gått i ett i to uker nå. Fantastisk morsomme og hektiske dager, med masse oppmerksomhet i diverse medier og ikke minst hyggelige tilbakemeldinger.
Det hele begynte med Cappelen Damms store fest på forlaget den 21. august. Og vi som trodde TV-folk kunne feste – dette var like gøy! Vi ankom et nydelig sensommerhett Oslo, tok oss et glass cava, før vi raste innom parfymeriet på Glasmagasinet. Et godt tips til alle andre som kommer svette rett fra Gardermoen og trenger en oppfrisking. I løpet av ti minutter var vi festklare og forvandlet takket være våre vakre hjelpere, som begge lovte å kjøpe Emmas avec og anbefale den til alle sine bekjente.

Her er våre vakre hjelpere, som gjorde oss festklare på ti minutter

Å ankomme Cappelen Damm som helt ferske debutanter føltes som å entre  en fremmed verden. Vår redaktør Knut Gørvell stod i døren med følgende replikk; “ Dette er jo akkurat som Emma i kapittel 1, når hun trer inn på fest i tv kanalen for første gang.”
På festen møtte vi våre gamle kolleger fra TV 2, krimforfatterne Eystein Hanssen og Knut Lindh. Vi fire, sammen med redaktøren, vår var blant de siste som dro hjem den natten.

To spente debutanter og to langt mer erfarne forfattere. Fra forlagsfesten til Cappelen Damm, med Roy Jacobsen og Eystein Hanssen.

Siden har det gått i ett med presse. Aftenposten hadde to sider fredag 24. august, BT med åtte sider i  magasinet lørdag 25. , VG søndag 26., og også mandagen gikk det i ett. God Morgen Norge, Radio Norge, Dagsnytt 18 sammen med de andre forfatterne bak dokumentarboken om TV2.

Fra forsiden av BT magasinet lørdag 25. august.

Vi har vært veldig heldige som får så mye oppmerksomhet, men jammen er det et pes å sitte “ på den andre siden” av bordet. Alle spør om det samme; Hvor mye er selvopplevd, har dere hatt slike sjefer som dere beskriver i boken, hva med sexpress, machokultur, sjåvinisme? Å prøve  å få inn et ord eller to om at boka også handler om kjærlighet, livsvalg , og vår tids lykke- og vellykethetspress er nesten umulig. At dette er fiksjon og ikke en bok om våre gamle sjefer i TV 2, vil ingen høre på. Vel, vi må  bare innrømme at vi hadde vinklet det på samme måten selv. Men all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, og gjør forhåpentligvis folk nysgjerrig på boken. Dessuten er det godt å få muligheten til å si noe om makt, ledelse og gutteklubber i mediebransjen. Det underlige er at alle som intervjuer oss, nikker gjenkjennende og sier at virkeligheten er enda værre. Nå kommer vi i “ Henne” den 7. september, og i Tara måneden etter- vi får passe på å fokusere på flere temaer der.

Fra TV og film vet vi at starten er viktig. Anslaget, som skal pirre nysgjerrighet, antyde tema og konflikt, skal også presentere hovedpersonene. Det finnes nok av dramaturgiske modeller og teori. Vi visste bare at vi måtte begynne med noe som er spesielt for TV-verden, slik vi kjenner den. Sendinger kanskje, direkte og nervepirrende? Eller ansettelsesintervjuet der Emma får drømmejobben? Emmas første dag på jobb?

Jeg slapper av etter presseintervjuer om boken.

Ganske fort falt vi ned på at det måtte være en fest. Julebord, sommerfest, samme det, men DET måtte være settingen. Få kan feste som tv-folk, tror vi selv i alle fall. Vi våger å påstå at det er en spesiell schwung over disse festene. Glamour, kjendiser, Se og Hør i en krok, og vakre kvinner, som har brukt dagen på profesjonell styling.

Og som på alle andre firmafester; flørting med kolleger, oppgjør med sjefen, drama i kulissene.

Mette puster ut etter spørsmål fra pressen. Et spørsmål går igjen - hvor mye er selvopplevd?

Er vi tett opp til virkeligheten? Ja og nei. Noe av dette har vi vært med på, noe er fri fantasi, og noe er historier vi har hørt fra andre mediehus. Vi har latt noen kolleger lese manus, det vittige er at alle sier de begynner å lese boken som om det skulle være TV 2, men etter noen sider er det glemt. Vi har skapt vårt eget tv-univers. Og i den grad folk har gjettet på om noen av figurene er virkelige personer har de alle foreslått vidt forskjellige. Det er i grunnen betryggende. Her får du en smakebit fra Emmas avec, første kapittel. Håper du vil more deg…

Mettes slektning i Oslo, forfatteren Frank Anthun, var første skritt på veien mot utgivelse.

« Hei Frank, har du noen tips om hvilke forlag vi bør ringe til?»

Oktober, hans forlag gjennom mange år, var ikke stedet å begynne. Han anbefalte oss å ta en telefon til et av de store forlagene , Cappelen Damm eller Gyldendal. Avgjørelsen ble Cappelen Damm, og Mette tok den første vanskelige telefonen. Vi satset friskt, og spurte om å få snakke med en redaktør.  Kanskje hadde vi flaks,  for den hyggelige resepsjonsmedarbeideren, satte oss rett til forlagssjef Anne Fløtaker. Anne, som var den første i rekken av gode hjelpere på forlaget, tente på ideen vår.  Men var krystallklar på at vi måtte sende synopsis, og de første kapitlene før hun kunne si noe mer.

God stemning da forfatterbildene ble tatt på Bryggen i Bergen.

Uansett, prosessen var i gang. Den skulle bli lengre, morsommere og mer krevende enn vi hadde trodd.

Fotoshoot i Bergen til bokomslaget med fotograf Fredrik Arff.

I vårt første manusutkast, hadde vi forelsket oss i ordet; Herregud. Emma begynte nesten alle sine følelsesutbrudd med nettopp det ordet. HERREGUD! Så glade vi er for at Cappelen Damm har kjørt oss beinhardt, og krevd omskrivninger. Forlaget har trodd på oss, og kommet med gode og konkrete innspill hele veien. Og alt falt liksom mer på plass, da vi fikk Knut Gørvell, vår redaktør. På vårt første møte i Bergen, tegnet han dramaturgiske trekanter så brillene knakk og taxien måtte råkjøre til Flesland for at han skulle nå flyet hjem til Oslo. Siden har han utfordret, stresset, og løftet oss, alt ettersom hvor vi har vært i prosessen. Uvurderlig hjelp, og utrolig lærerikt. Kanskje handler det også om god kjemi?

Vår redaktør Knut Gørvell "in action" - leser manuset vårt og kommer med innspill.

Og vi lover dere, ikke mange «herreguder» har overlevd.

Hva får to tidligere arbeidskolleger til å skrive en bok sammen? Det spørsmålet får vi ofte. Mye av forklaringen handler om at vi alltid har hatt et spesielt kreativt samarbeid. De siste fem årene i TV 2 jobbet  vi i samme redaksjon. Vi hadde en egen metode for å finne temaer til reportasjene (som vi ofte lagde sammen). En av oss kunne komme inn på kontoret og si; Hva er folk opptatt av nå? På vei til jobb overhørte jeg en interessant samtale, eller jeg leste noe utrolig spennende i går, kanskje det kunne vært noe … Slik kunne vi bygge noe fra en liten prat på morgenkvisten til en ferdig reportasje.

Og vi savnet begge dette samarbeidet da vi sluttet å jobbe sammen, det kom egentlig som en stor overraskelse at det skulle oppstå et «kreativt  vakum». Den gamle drømmen om en bok ble redningen. Hva skulle den handle om? I alle fall ikke krim, den sjangeren tar andre dyktige journalister seg av. Det måtte være en bok om livet, om valg, verdier og kjærlighet. Om vår tids lykke og vellykkethetspress, om familieliv og arbeidsliv. Og arbeidslivet måtte naturligvis være i en tv-verden som vi kjenner ut og inn, og som vi ønsker å gi dere leserne et innblikk i. En fascinerende og altoppslukende verden på godt og vondt. Så altoppslukende at den nesten blir det viktigste i livet, en verden som har sin pris.

Og til alle som spør; Nei, Emmas avec er ikke en nøkkelroman. Den er naturligvis inspirert av over 20 år som journalister, 17 av dem i tv-bransjen. Vi føler vi har skapt vårt eget univers, der personene dere møter kanskje er summen av noen av dem vi har truffet på vår vei. Vi har storkost oss med å slippe faktasjekk, sitater, være objektive. Det er herlig å boltre seg i fantasiens verden.