Sjarmen med … TARMEN!

Giulia Enders
Giulia Enders

Rart? At den sammenkrøllede, lett udelikate og rumlende saken som slipper ut illeluktende saker, liksom skal ha sjarm? Det synes medisiner og forsker Giulia Enders at den har. Etter at hun fant ut at hudsykdommen hun så lenge var plaget med, i virkeligheten var en tarmsykdom, begynte hun å studere medisin. Og nå har hun erobret verden med sin vittige og informative bok Sjarmen med tarmen, som har solgt over 1 million eksemplarer bare i Tyskland, der boka første gang utkom i mars 2014.

Doeksperimentet

Sitter du riktig på do? Neppe, ifølge Enders. Moderne toaletter er feil for tarmen. Nå forstår jeg at det hadde noe for seg, det hølet i gulvet jeg måtte ty til på den lille greske fjelltavernaen for noen år siden. Sittestillingen gir nemlig fri passasje for det som skal ut.  En enklere og mindre slitsom variant enn høl i gulvet (med mindre man liker statisk muskeltrening) er å sette en krakk foran toalettet. Se bare her:

20150122_124817
1) Fritt leide 2) Krøll på tarmen

En liten forelesning om bæsj

Og mens vi befinner oss blant avfallsstoffer og dopapir. Du aner ikke hva du kan lese ut av avføringen din. Her får du vite det. Vær så god: En liten forelesning om bæsj.

 Bestanddeler,farge og konsistens
Kjære leser, nå er det på tide vi beskjeftiger oss med
det hjemmelagede. Heis opp bukseselene, rett på
brillene og ta en stor slurk te. På trygg avstand skal
vi nå nærme oss en mystisk liten haug.

BESTANDDELER
Mange mennesker tror at avføring først og fremst
består av det de har spist. Det stemmer ikke.
Avføring består av tre fjerdedeler vann. Vi mister
om lag 100 milliliter væske hver dag. Under fordøyelsesprosessen
tar tarmen opp rundt 8,9 liter. Det
vi ser når vi kikker ned i klosettskålen, er altså den
absolutt maksimale effektivitet: Det som befinner
seg av væske der nede, hører faktisk til der. Med det
optimale innhold av vann er avføringen myk nok
til å transportere ut avfallsstoffene våre på en trygg
måte.
En tredjedel av de faste bestanddelene er bakterier.
De har uttjent sin rolle i tarmfloraen og blir derfor
tatt ut av aktiv tjeneste.
En tredjedel består av ufordøyelige plantefibre. Jo
mer grønnsaker eller frukt man spiser, desto mer
avføring produserer man. Slik kan man øke den
daglige produksjonen fra gjennomsnittsvekten på
100–200 gram til hele 500 gram per dag.
Den siste tredjedelen er et sammensurium. Det består
av stoffer som kroppen ønsker å kvitte seg med
– for eksempel rester av medikamenter, fargestoffer
eller kolesterol.

FARGE:
Den naturlige fargen på menneskelig avføring varierer
fra brun til gulbrun, selv om vi overhodet ikke
har spist noe i denne fargetonen. På samme måte
er det med urinen – den vil alltid ha en eller annen
nyanse av gult. Det skyldes et svært viktig produkt
som vi lager en ny forsyning av hver dag: blod.
Hvert eneste sekund blir det fremstilt 2,4 millioner
nye blodlegemer. Og samtidig blir akkurat like
mange brutt ned. Det røde fargestoffet blir først til
grønt og deretter til gult – det ser man også når man
slår seg og får et blåmerke som skifter fra grønt til
gult. Via urinen blir en liten del av det gule sendt
rett i klosettskålen.
Størstedelen av det gule fargestoffet transporteres
via leveren til tarmen. Der kan bakteriene forvandle
det til enda et nytt fargestoff: brunt. Det kan være
svært praktisk for oss å kjenne til opphavet til andre
fargenyanser på avføringen:

LYSEBRUN TIL GUL: Denne fargetonen kan oppstå som
følge av den harmløse sykdommen Gilberts syndrom,
som skyldes at et enzym i blodlegemenes
nedbrytingsprosess bare arbeider med 30 prosents
effektivitet. Det innebærer at det kommer en redusert
mengde fargestoff ut i tarmen. Ca. 8 prosent
av befolkningen har dette syndromet, så det er altså
ganske utbredt. Men det er ikke så negativt, for
denne enzymdefekten gir knapt noen plager i det
hele tatt. Den eneste bivirkningen er at man ikke
tåler Paracetamol så godt og derfor bør ta minst
mulig av det.
En annen årsak til gulaktig avføring kan være
problemer med tarmbakteriene – hvis de ikke arbeider
på riktig måte, blir det heller ikke produsert
noen brunfarge. Fargeproduksjonen kan for eksempel
bli utblandet som følge av en antibiotikakur
eller diaré.

LYSEBRUN TIL GRÅ: Hvis forbindelsen mellom leveren
og tarmen får en knekk eller blir sammenklemt (for
det meste etter galleblæren), kommer det ikke noe
blodfargestoff ut i tarmen. Knekk på forbindelsen
er ikke bra, og derfor bør man oppsøke lege hvis
avføringen blir grå.

SVART ELLER RØD: Størknet blod er svart, friskt blod
er rødt. Men denne gangen handler det ikke om det
fargestoffet som kan gjøres om til brunt. Hvis disse
fargene opptrer, betyr det at hele blodlegemet er
med. Hvis man har hemoroider, gir ikke en klar rødfarge
grunn til bekymring. Alt som virker mørkere,
bør man la legen undersøke – med mindre man har
spist rødbeter dagen før.

KONSISTENS
I 1997 kom Bristolskalaen for avføring. Den er
altså ikke særlig gammel, sammenlignet med alle
de millionene år mennesket har hatt avføring. Her
vises syv forskjellige konsistenser som avføring kan
ha. Et slikt hjelpemiddel kan være høyst nyttig, for
de fleste mennesker snakker helst ikke om hvordan
avføringen deres ser ut. Og det er ingenting å utsette
på denne tausheten – man trenger jo ikke å snakke
om absolutt alt. Men problemet er at mangel på informasjon
får mennesker med usunn avføring til å
tro at dette også er helt normalt. De vet jo ikke om
noe annet. En sunn fordøyelse som resulterer i avføring
med et optimalt væskeinnhold, gir en avføring
av type 3 eller type 4. De andre formene bør ikke
stå på dagsordenen. Hvis de likevel gjør det, kan et
besøk hos en god lege avklare om det for eksempel
er visse matsorter man ikke tåler, eller om man
trenger et middel mot forstoppelse. Originalversjonen
av Bristolskalaen er utarbeidet av den engelske
legen dr. Ken Heaton.

Type 1:
Separate, harde klumper som minner
om nøtter (oppleves som hard mage).
Type 2:
Pølseformet, men med klumper.
Type 3:
Ligner en pølse, men med sprekker på
overflaten.
Type 4:
Som en pølse eller slange, smidig og myk
(omtrent som tannkrem).
Type 5:
Myke klumper med skarpt avtegnede
kanter.
Type 6:
Myke biter med frynsete kanter, grøtaktig
konsistens.
Type 7:
Vannaktig, ingen faste biter. Helt flytende.
Hvilken type man tilhører, kan gi en pekepinn
om hvor langsomt ufordøyelige næringsstoffer blir
transportert gjennom tarmen. Ved type 1 bruker
fordøyelsesrestene ca. 100 timer (forstoppelse), ved
type 7 ca. 10 timer (diaré). Type 4 anses som den
gunstigste fordi den har den optimale fordelingen
av vann og faste stoffer. Den som leverer type 3 eller
type 4 i klosettskålen, kan også legge merke til hvor
fort formasjonen synker i vannet. Den bør ikke
synke rett til bunns, for det kan bety at den fremdeles
inneholder for mye næring som ikke ble riktig
fordøyd. Når avføringen ikke synker så fort, er det
gassblærer i den – av og til så mange at den holder
seg flytende. Det skyldes tarmbakterier som stort
sett utfører viktig arbeid, og det er et godt tegn, så
lenge man ikke samtidig lider av gassansamlinger i
magesekken og tarmen.
Dette var den lille forelesningen om avføring, kjære
leser. Nå kan du løsne bukseselene litt igjen og la
brillene synke ned til det stedet på nesen der de trives
best. Endetarmens gjøremål avslutter hermed
første kapittel.

20150122_124933

Tenker du nå at du har mer å lære? I så fall kan du lese mye mer i Giulia Enders bok . Her kan du blant annet lese:

  • At tarmen er det største organet vi har nest etter hjernen.
  • At tarmen har mye å si for humøret, hukommelsen og vekta.
  • At størsteparten av immunforsvaret vårt sitter i tarmen.
  • Og at Helicobakter, den ufyselige bakterien som får skylda for magesår, også har en positiv funksjon. Den er nemlig Mor Sjøl, som ordner opp når immunforsvaret er i ferd med å knele i kampen mot alt rusk og rask som sniker seg inn i kroppens øvre hulrom vinterstid. Helikobakter stormer til og sørger for at det produseres flere T-celler, de tyngst bevæpnede helsevaktene vi har.

Kort sagt: Om vi vil leve godt, må vi ta vare på tarmen vår. Mer om dette får du høre når Giulia Enders kommer til Norge i mai. Ta vel vare på tarmen din imens!

Lise Galaasen
Redaktør i Cappelen Damms faktaredaksjon. I tillegg har hun forfattet flere bøker: Mat for barn (2007, sammen med Margit Vea), 1000 tips for småbarnsforeldre (2012) og Mamma for harde livet (2012).
4 kommentarer
  1. Anne:

    Når og hvor i mai kommer Giulia Enders?

    24. februar 2015 kl 12:40
    • Guilia Enders blir å treffe på Cappelen Dammhuset i Akersgata 47/49 mandag 11 mai (og onsdag 13)

      26. februar 2015 kl 09:56
  2. Anette:

    Håper ikke dette er tatt direkte fra boken?? Da er jeg isåfall veldig skeptisk til den norske oversettelsen!!
    «Tarmen er det største organet nest etter hjernen» ?? Huden er det største organet, leveren det nest største. Derimot er nok hjerne og tarm de to mest nervefyllte organene! Utelatelse av slike viktige ord og setninger kan gi grove faktafeil og gjør meg skeptisk til å kjøpe boken!

    15. juli 2015 kl 21:34
  3. Emelou:

    Enig med Anette over her. Jeg leser boken på orginal språket. For slike feil er uakseptable i oversettelse.

    12. april 2016 kl 10:36

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *