Superpar: Nicole Krauss og forfatterektemannen Jonathan Safran Foer.

…

I går blogget jeg om at vidunderforfatteren Nicole Krauss kommer på norgesbesøk og jeg lurte på hvem som skal intervjue henne på Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene, på Lillehammer.

Og som man roper i skogen etc:

Nicole Krauss' store gjennombrudd. Kjærlighetens historie.

Nicole Krauss intervjues av Linn Ullmann onsdag 30. mai. Over ser du NY-forfatteren sammen med forfatterektemann Jonathan Safran Foer.

I Aftenpostens magasin K, kunne vi for en stund siden lese et godt portrett av forfatteren, ført i pennen av Lina Kalmteg og først trykket i Svenska Dagbladet. Kalmteg skriver om Krauss at «Jeg møtte henne for seks år siden, og husker henne som en av de mest genuine og sprudlende forfatterne jeg har intervjuet. Når man leser om henne, oppdager man at mange fremhever nettopp det at hun er så hyggelig.»

Det meste ligger til rette for at bokbadet på Lillehammer blir en strålende affære.

"Mann går inn i et rom" er forfatterens første roman. Da den kom ut i 2002, ble den kåret til årets bok av Los Angeles Times.

Ryktene vil også ha det til at vi i tillegg kan se frem mot et lengre intervju med damen også på P2. Det blir interessant. Jeg gleder meg allerede.

Sjekk ut Krauss innholdsrike hjemmeside her.

Med nådeløs innsikt skildrer Krauss mennesker av begge kjønn og i alle aldrer.

Nicole Krauss bøker er oversatt til mer enn 35 språk. Hun er en av amerikansk samtidslitteraturs viktigste forfattere.

Jeg elsker Nicole Krauss. Det vet alle som kjenner meg.

Og Det store huset, som jeg leste med andakt da den utkom på engelsk, er en av mine største leseopplevelser. I fjor blogget jeg om at romanen holdt meg våken om natten og la ut følgende ønske:

DRØMMESAMTALE! Oppfordring til Litteraturhuset: Hent Nicole Krauss til Norge (Norge er t.o.m. med i boken) og la henne samtale med John Erik Riley.

Nå ble det ikke Litteraturhuset og ikke intervjueren jeg helst så henne samtale med (hvem er den heldige?), men hun kommer til landet! Hvor kult er ikke det?

New York-forfatteren (bosatt i Brooklyn), kjent og beundret for sine kritikerroste, skarpsynte romaner, står på programmet til Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagene som finner sted på Lillehammer 29. mai – 3. juni 2012.

Og dermed er oppfordringen gitt:

Skal du kun overvære et forfatterarrangement i år – la det bli dette!

NB: Det store huset (Great House) kommer i norsk pocketutgave i høst. Mens du venter, ta med den internasjonale storselgeren Kjærlighetens historie i pocket på reisen i sommer.

Krig

Det er berre at vi er så vande med det, at vi har gløymt det. Så langt bak i den føkkings hjernen har denne vissa komme, at den stille konstateringa ”vi er i krig” kan synast – ja,
overdriven
krampeaktig
pompøs
Som liksom at den som seier det,  ”vi er i krig”, seier det for å trekkja merksemda mot seg sjølv, sjå, vi er i krig! Ja, takk, det veit vi. Slapp no av, tenkjer vi, slapp av: greitt, vi er i krig, men er det noko å masa om?
Greitt, vi er kanskje i krig, og ja, nokon døyr, og ja, vi veit det, og ja, vi har respekt og er audmjuke, og nettopp difor er det ikkje noko å masa om
Det er faktisk litt upassande, det er ufint
Ingenting å masa om
Det er upassande, det er kjenslepumping, den som seier ”vi er i krig” altså
for å sei det sånn:
han seier det berre for å fremja sin eigen agenda
Og det er faktisk ufint,

når folk døyr

Forfatteren og bokhandleren. Her representert ved Elin Engom hos Norli på Gjøvik.

Våren 2012 får jeg fortsatt fra tid til annen spørsmål fra journalister og/eller andre interesserte om jeg fortsatt ser en fremtid for forfattere og forlag i denne computernes tidsalder.

Svaret er – selvsagt – fortsatt ja.

Den tekniske revolusjonen vi har opplevd i vårt postindustrielle samfunn de siste tre tiårene, har unektelig endret forutsetningene også for kulturlivet. Ganske forutsigbart har det blitt en større utfordring for musikkbransjen enn for bokbransjen som helhet. Nordmenn konkurrerer i 2012 med islendinger om å være verdens boklesende folk. Interessen for noen kategorier bøker har gått litt ned, men andre (inkludert krimromanene) er til gjengjeld fortsatt i fremgang. Totalvolumet av leste og solgte bøker ligger ganske stabilt. Og den trykte boken forblir det klart dominerende produktet fra norske forlag. Noen nye produkter, viktigst lydbøker og e-bøker, har blitt vesentlige tilleggsprodukter og vil trolig øke sin markedsandel noe utover 2010-tallet. Men det utgjør i så fall heller ikke noen trussel verken mot forfatterne eller forlagenes fremtid.

Bok-Norges største utfordring ligger før bokhøsten 2012 ikke hos verken forfatterne eller forlagene, men derimot nede i det tredje leddet nærmest leserne – hos de lokale forhandlerne. Og det er slett ikke noe særnorsk fenomen. Sammenlignet man gatebildet i London anno 2012 med 2002, er et av de iøynefallende trekkene hvor mange store og små bokhandler som har forsvunnet. Samme trend ses i urovekkende mange britiske storbyer. I mange andre finanskriserammede land innenfor EU blir det også stadig lenger mellom bokhandlene. Selv tradisjonsrike storbybokhandler kan raskt komme under press når etterspørselen etter bøker midlertidig går ned i dårlige økonomiske tider, samtidig som et stort utvalg av bøker med få tastetrykk kan bestilles fra store nettbokhandler. Særlig når et lite utvalg av de mest populære titlene også kan kjøpes i dagligvareforretninger.

Misforstå meg for all del rett: Det er en selvfølge at også bøker i vår tid må kunne bestilles via internett, og det er flott at dagligvareforretninger også i Norge tilbyr et utvalg aktuelle boktitler. Men det er veldig trist og dårlig nytt særlig for bredden i det norske bokutvalget, hvis grunnen raser vekk under viktige og tradisjonsriktige bokhandler også her. Det gode tilbudet av lokale bokhandler har spilt en viktig rolle for litteraturens sterke stilling i vårt vidstrakte og til dels tynt befolkede land.

At det bør fortsette å være slik bør det kunne oppnås bred enighet om. For de mangemillionavkastninger til investorer og millionlønninger til toppledere som tidvis har vakt negative reaksjoner i andre bransjer, er det svært langt mellom i norske bokhandlere. Den jevne bokhandler i Norge er en kvinne som har jobbet der i mange år. Som fortsatt står der i bokhandelen år etter år på grunn av sin interesse for bøker mer enn fordi hun tjener så godt på å selge dem. Og som har opparbeidet seg en stor kompetanse på både norsk og internasjonal samtidslitteratur. Det er et stort tap for norsk kulturliv hvis flere av dem tvinges ut av bokbransjen. Og det er et stort tap for mange norske byer og tettsteder hvis bokhandlene legges ned der.

Mange bokhandler kan sikkert gjøre seg mer attraktive og interessante enn de så langt har gjort, for eksempel gjennom forfatterbesøk og andre bokarrangementer. Men flere forfattere kan sikkert også være mer hjelpsomme med å stille opp for bokhandlene enn tilfellet har vært. Og både forfattere og andre bokvenner rundt om i Norge, særlig de med romslig økonomi, kan med fordel tenke litt mer over hvor de kjøper bøker i fremtiden. Stadig flere bokkjøpere bruker tilsynelatende sin lokale bokhandel bare til å komme i god bokstemning og se over utvalget av våren eller høstens nye bøker, samt til å stille spørsmål om dem, for så å gå hjem og bestille bøkene man velger i den nettbokhandelen hvor de koster minst. Det er selvsagt fullt lovlig. Men hvis man gjør det for ofte, bør man ikke bli overrasket hvis man en dag kommer til sin bokhandel og oppdager at den ikke lenger finnes.

Jeg håper det ikke er den veien det vil gå i Norge. Derfor har jeg de siste årene sagt ja til alle forespørsler om bokhandelsopptredener som jeg har kunnet finne plass til i kalenderen. Og derfor kjøpte jeg denne ukens gaver til en god venns bursdag som bøker og hos min lokale bokhandler. Selv om jeg var fullt klar over at jeg kunne fått dem litt billigere andre steder.

Jeg registrerte med uro at jeg da jeg kjøpte de to bøkene var eneste kunde i denne svært tradisjonsrike bokhandel. Så derfor tar jeg denne helgen også en nasjonal forlagsblogg i bruk for å oppfordre mine bokvenner til økt bevissthet om betydningen av å støtte opp de lokale bokhandlene rundt i Norge!

MED EN FART PÅ 17 KM I SEKUNDET

BEVEGER ROMSONDEN BELLA BLU

SEG BORT FRA GALAKSER PLANETER ASTEROIDER

METEORER STEINKOLOSSER OG ER NÅ 17,5 MILLIARDER KILOMETER

BORTE FRA PLANETEN TELLUS OG SOLSYSTEMET.

Terje Dragseth Foto: Vilde Dragseth, i installasjon av Olafur Eliasson

Terje Dragseth
(f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter.

Med BELLA BLU tar han spranget inn i science fiction-poesien, en form for poesi vi knapt har sett i Skandinavia siden Harry Martionsons Aniara(1956).

Det blir lansering av BELLA BLU på forlaget 23.mai kl. 20.00. Påmelding HER.

Utklipp fra Aftenposten Aften i forrige uke

Morsom sak fra Aftenposten Aften i forrige uke, hvor de så nærmere på hvilke bøker som er mest populær på tre av filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo; Lambertseter, Groruddalen og Majorstuen/Røa. Utlånstoppen for 2011 viser at den store «vinneren» i Oslo er Martin Widmark med de uhyre spennende sluke-bøkene om LasseMajas Detektivbyrå. På Lambertseter er 7 av 10 av topptitlene bøker i denne serien – og 9 av 10 bøker fra Cappelen Damm.
Av totalt 30 bøker på utlånstoppen er 19 av utgivelsene fra Cappelen Damm. Stas!
2,2 millioner besøk og 2,4 millioner utlånte bøker kan bibliotekene i Oslo skilte med. Det er intet mindre enn imponerende! Hurra for bibliotekene!