Gnist

Julian Barnes ble akkurat tildelt årets Man Booker pris for romanen The sense of an ending. Barnes har skrevet en følsom og gripende roman om å huske og å forstå. Dette er klassisk britisk romankunst fra en av Englands fremste forfattere. En roman hvor Barnes med letthet og dybde viser hvordan livet herjer med menneskene, hvordan kjærlighet og begjær styrer oss. Kort sagt en bok som må leses! Den har ligget lenge på topp av engelske bestselgerlister og snart kommer den på norsk. Vi kjøpte nemlig rettighetene til utgivelse på norsk på bokmesse i Frankfurt på fredag. Ingenting kan måle seg med følelsen av å sikre seg vinneren før prisen blir delt ut. Og CappelenDamm har gjort akkurat det til en vane. Dette er fjerde gangen vi kjøper boka alle vil ha rett før den vinner Man Booker prisen. De tre andre er DBC Pierre: Vernon God Little, Alan Hollinghurst: Den skjønne linjen og Aravind Adiga: Hvit tiger. Hvis du ikke har lest dem alt kan du kose deg med en av dem mens du venter på oversettelsen av årets vinner. Den kommer snart!

Jeg har en bror som er veldig opptatt av musikk. Jeg har mange brødre, men bare én som syns musikk er viktig. Bare én som kan høre og gjenkjenne. Bare én jeg kan ringe og spørre om ‘hvilken låt er dette, jeg likte den’. Typisk nok har vi helt forskjellig tilnærming til musikken, noe som gjør oppgavene jeg gir ham nærmest umulige enkelte ganger. Mens han lytter til musikken, lytter jeg til teksten. Jeg kunne aldri nynnet en eneste strofe av noe som helst, men jeg kan fortelle hva låta jeg er ute etter handler om. Et typisk spørsmål fra meg vil være: ‘Du, hvem har egentlig spilt inn den sangen om han som kommer hjem og setter seg på kjøkkenet fordi han ikke vil vekke dama, kanskje hun er syk eller no’. Og han er sliten og nedfor, men elsker henne fordi hun tror på ham, men han føler litt at han ikke strekker til.’ Bror vet ikke alltid svaret umiddelbart, men når vi omsider kommer frem til det, er det ofte etter lange og intense diskusjoner. I dette tilfellet var svaret Kenny Rogers: She Believes In Me, om noen skulle være i tvil. I gamle dager, da jeg kjøpte et album eller en cd brukte jeg den første uka med ny musikk til å lese alle tekstene, igjen og igjen, til jeg kunne dem utenat. Men nå er den muligheten borte, all musikken min kjøper jeg på iTunes, og tekstheftet fins ikke. Jeg savner å ligge på sofen og lytte, og så kunne sjekke der det er noe jeg har gått glipp av.
Jayhawks kom jeg tilfeldigvis over fordi de spilte en låt jeg likte en tekstlinje på mens jeg var på Platekompaniet (og lette etter billige dvd’er). Tekstlinja var denne:
Every time that I see your face
It’s like cool, cool water running down my back
Cool, cool water running down my back
Jeg kjente igjen følelsen, jeg syns det var kult at noen hadde satt ord på den. Dessuten var musikken bra, så jeg gikk hjem og kjøpte alt jeg kom over av Jayhawks på iTunes. Og dermed var jeg solgt. Jeg har tilbrakt timesvis i bilen med å lytte til tekstene og forsøke å forstå dem. Og siden det ikke har vært noe teksthefte å lese har jeg måttet gå på nettet. Der har jeg funnet tekstene og kunnet dykke inn i dem, gruble over dem og enkelte ganger fått en aha-opplevelse.
All The Right Reasons er en av låtene jeg liker aller best. Både musikken og teksten. Hvorfor? Jo, den er svulstig og sentimental. Det liker jeg. Teksten har noen fine bilder. Ta for eksempel ‘Once I settle like the dust upon the table’, et uventet bilde på å velge å leve et normalt liv, utenfor fengselet. Dessuten er teksten absurd. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har brukt timer på å gruble over hva disse verselinjene betyr:
From the mountains to the prairies little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red
Jeg syns de er så fine! Og jeg har tolket dem i alle retninger, og jeg skjønner dem ikke, men nettopp derfor slipper de meg ikke. Og her er vi ved kjernen – lyrikken treffer både hodet og hjertet. Så min oppfordring er; les sangtekster eller dikt i sommer, la dem vokse i deg og bruk ferien til å gruble over hva de sier. Når Jayhawkes kommer til Øya i august er jeg forberedt, jeg kan alle tekstene og jeg vet hva jeg tror de vil meg.

Hør låta her:

Les teksten her:
All The Right Reasons
(Gary Louris)

As I lay upon my bed, I begin dreaming
Of how it’s gonna be the day that I am free
Once I settle like the dust upon the table
But then you came along
You helped me write this song

I don’t know what day it is,
I can’t recall the seasons
And I don’t remember how we got this far
All I know is I’m loving you for all the right reasons
In my sky you’ll always be my morning star

Like a tired bird flying high across the ocean
I was outside looking in
You made me live again
From the mountains to the prairies little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red

I don’t know what day it is,
I can’t recall the seasons
And I don’t remember how we got this far
All I know is I’m loving you for all the right reasons
In my sky you’ll always be my morning star

From the train in Manchester, England
Lightning fills the sky
As I watched you wave goodbye
From the mountains to the prairie little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red

I don’t know what day it is,
I can’t recall the seasons
And I don’t remember how we got this far
All I know is I’m loving you for all the right reasons
In my sky you’ll always be my morning star

(©2003 Warner-Tamerlane Publishing Corp./ Absinth Music, admin. by Warner-Tamerlane Publishing Corp. (BMI). All rights reserved. Used by permission.)

Snart er det ferie. Bare et par uker igjen. Denne våren har gått som en røyk, og jeg har lest veldig mye bra. Mye som kommer ut til høsten og som er verd å glede seg til. Men i sommer skal jeg gjøre som jeg gjør i alle ferier: Lese en klassiker. En bok jeg skal nyte i lange drag. Enten det er sol eller regn, ute eller inne. Ingen skal mase, ingen skal vente at jeg mener noe om boka.
I jula opptok krigen meg, og jeg tenkte at jeg måtte lese noe om krig som ikke var en avisartikkel. Jeg valgte Céline: Reisen til nattens ende. Jeg hadde ikke lest boka på tretti år, tenker jeg. Men for en bok. For et språk. Og ikke minst, så innsiktsfull Céline er, så kynisk og svartsynt, men likevel med medynk for menneskene. En bok som var verd et gjensyn.
Forrige sommer var jeg opptatt av frihet og kulturkamp. Så jeg bestemte meg for at det måtte bli Henry James: The Portrait of a Lady. Det er en  roman som skildrer brytningen mellom to kulturer, en roman der den nye og den gamle verden møtes. Fri vilje, tillit og svik er viktige tema i boka. Isabel Archer arver en stor sum penger, men valgene hun gjør styrer henne inn ufriheten, ikke minst fordi hun mener at man må leve med konsekvensene av sine handlinger. En roman om eksistensielle tema dette også.
Men i år – jeg har gått og grunnet litt på hva det skulle bli. Hvilken bok som passer akkurat nå? Og jeg har bestemt meg. Bestemt meg for en bok jeg bare har lest i den forkortede barneutgaven tidligere. Melville: Moby Dick. En fortelling om hvordan én manns rasende vilje drar alle rundt ham inn i en konflikt. Det lyder som noe som skjer hele tida. Bjørn Herrman har oversatt, og han er blant våre ypperste oversettere. Så etter 20. juli finner dere meg og Moby på et skjær i sjøen. God sommerlesning!

I går lanserte vi Luremus av Elin Rise. En underholdende roman om jakten på kjærligheten, om kravene vi stiller til dem rundt oss, og om hvordan nettopp de kravene noen ganger kan gjøre oss blinde for vår egen rolle i et samspill. Merkelig nok ble debatten på Aktuelt i går en slags speiling av problemstillingen i boka. For der angrep anmelderstanden forlagene fordi kommersielle titler fortrenger de mer høyverdig litterære titlene i offentligheten. Ok. Jeg er den første til å beklage at det gjerne tar månedsvis før en diktsamling eller en oversatt litterær perle blir anmeldt, om de overhodet fanger pressens oppmerksomhet da. Var det opp til meg så satte anmelderne disse bøkene på dagsorden umiddelbart, men det bestemmer ikke jeg. Det gjør pressen sjøl. Om anmelderne mener at den underholdende litteraturen får for stor plass i pressen bør de kanskje rette kritikken dit? Forlaget jobber for at alle våre bøker skal bli anmeldt og vekke oppmerksomhet.

Men heldigvis, bekymrede lesere og anmeldere kan puste lettet ut,  Luremus har ikke fortrengt noen fra forlagets skjønnlitterære lister. I dag satte redaktøren til Elin Rise seg på flyet til Molde for å være med på laseringsfesten til en annen av sine forfattere, fribyforfatteren Gilles Dossou-Gouin som har skrevet en diktsamling. Den festen er støttet av Cappelen Damm med akkurat samme beløp som vi støttet gårsdagens fest for Elin Rise med. Men ikke vet jeg om Dagbladet eller NRK kommer til å være tilstede på festen, eller om de i det hele tatt vil omtale boka.

Og heller ikke kulturpolitikerne trenger engste seg. Luremus fortrenger ikke noen fra Kulturrådets innkjøpsordning. Den er ikke påmeldt. Forlaget er helt klar over at dette er en kommersiell tittel, og den står på egne bein. Ikke er det porno og ikke er det poesi, men det er bok mange kommer til å like, det vet jeg. Så gjør det motsatte av gårsdagens debattanter, les boka og døm deretter. Jeg vil mene at det er plass til en Luremus eller to i de aller fleste forlag. Ingen blir skrudd av det.

Her står vi, da. 150 tørste nordenvenner på bokmesse i Paris. Vi venter på at kulturministeren (den franske, altså) skal komme og ønske oss velkommen. Men han viser seg ikke, og vi venter og venter. Noen av forfatterene har vært på plass i flere timer allerede. Arrangørene har stengt vinserveringen sånn at det skal være noe igjen å skåle med når ministeren dukker opp. Jeg skjønner det raskt. Her er bare én ting å gjøre: La ministeren seile sin egen sjø. Jeg finner en likesinnet, en forfatter som også har fått nok. Nå er vi egentlig mer interessert i mat og prat. Så vi stikker. Først leder jeg oss på villstrå og vi havner i det underjordiske garasjeanlegget. Ingen minister der heller, forresten. Så treffer vi metroen og drar inn til sentrum. Finner en hyggelig restuaurant med gode kolleger fra nabolandene og spiser og snakker bøker halve natta. En fin kveld i Paris! Neste dag forteller NORLA at ministeren kom til slutt, men da var ingen i feststemning lenger.