Klassisk sommer

Snart er det ferie. Bare et par uker igjen. Denne våren har gått som en røyk, og jeg har lest veldig mye bra. Mye som kommer ut til høsten og som er verd å glede seg til. Men i sommer skal jeg gjøre som jeg gjør i alle ferier: Lese en klassiker. En bok jeg skal nyte i lange drag. Enten det er sol eller regn, ute eller inne. Ingen skal mase, ingen skal vente at jeg mener noe om boka.
I jula opptok krigen meg, og jeg tenkte at jeg måtte lese noe om krig som ikke var en avisartikkel. Jeg valgte Céline: Reisen til nattens ende. Jeg hadde ikke lest boka på tretti år, tenker jeg. Men for en bok. For et språk. Og ikke minst, så innsiktsfull Céline er, så kynisk og svartsynt, men likevel med medynk for menneskene. En bok som var verd et gjensyn.
Forrige sommer var jeg opptatt av frihet og kulturkamp. Så jeg bestemte meg for at det måtte bli Henry James: The Portrait of a Lady. Det er en  roman som skildrer brytningen mellom to kulturer, en roman der den nye og den gamle verden møtes. Fri vilje, tillit og svik er viktige tema i boka. Isabel Archer arver en stor sum penger, men valgene hun gjør styrer henne inn ufriheten, ikke minst fordi hun mener at man må leve med konsekvensene av sine handlinger. En roman om eksistensielle tema dette også.
Men i år – jeg har gått og grunnet litt på hva det skulle bli. Hvilken bok som passer akkurat nå? Og jeg har bestemt meg. Bestemt meg for en bok jeg bare har lest i den forkortede barneutgaven tidligere. Melville: Moby Dick. En fortelling om hvordan én manns rasende vilje drar alle rundt ham inn i en konflikt. Det lyder som noe som skjer hele tida. Bjørn Herrman har oversatt, og han er blant våre ypperste oversettere. Så etter 20. juli finner dere meg og Moby på et skjær i sjøen. God sommerlesning!