På øya — for all the right reasons

Skrevet av: Anne Fløtaker 7. juli 2011

Jeg har en bror som er veldig opptatt av musikk. Jeg har mange brødre, men bare én som syns musikk er viktig. Bare én som kan høre og gjenkjenne. Bare én jeg kan ringe og spørre om ‘hvilken låt er dette, jeg likte den’. Typisk nok har vi helt forskjellig tilnærming til musikken, noe som gjør oppgavene jeg gir ham nærmest umulige enkelte ganger. Mens han lytter til musikken, lytter jeg til teksten. Jeg kunne aldri nynnet en eneste strofe av noe som helst, men jeg kan fortelle hva låta jeg er ute etter handler om. Et typisk spørsmål fra meg vil være: ‘Du, hvem har egentlig spilt inn den sangen om han som kommer hjem og setter seg på kjøkkenet fordi han ikke vil vekke dama, kanskje hun er syk eller no’. Og han er sliten og nedfor, men elsker henne fordi hun tror på ham, men han føler litt at han ikke strekker til.’ Bror vet ikke alltid svaret umiddelbart, men når vi omsider kommer frem til det, er det ofte etter lange og intense diskusjoner. I dette tilfellet var svaret Kenny Rogers: She Believes In Me, om noen skulle være i tvil. I gamle dager, da jeg kjøpte et album eller en cd brukte jeg den første uka med ny musikk til å lese alle tekstene, igjen og igjen, til jeg kunne dem utenat. Men nå er den muligheten borte, all musikken min kjøper jeg på iTunes, og tekstheftet fins ikke. Jeg savner å ligge på sofen og lytte, og så kunne sjekke der det er noe jeg har gått glipp av.
Jayhawks kom jeg tilfeldigvis over fordi de spilte en låt jeg likte en tekstlinje på mens jeg var på Platekompaniet (og lette etter billige dvd’er). Tekstlinja var denne:
Every time that I see your face
It’s like cool, cool water running down my back
Cool, cool water running down my back
Jeg kjente igjen følelsen, jeg syns det var kult at noen hadde satt ord på den. Dessuten var musikken bra, så jeg gikk hjem og kjøpte alt jeg kom over av Jayhawks på iTunes. Og dermed var jeg solgt. Jeg har tilbrakt timesvis i bilen med å lytte til tekstene og forsøke å forstå dem. Og siden det ikke har vært noe teksthefte å lese har jeg måttet gå på nettet. Der har jeg funnet tekstene og kunnet dykke inn i dem, gruble over dem og enkelte ganger fått en aha-opplevelse.
All The Right Reasons er en av låtene jeg liker aller best. Både musikken og teksten. Hvorfor? Jo, den er svulstig og sentimental. Det liker jeg. Teksten har noen fine bilder. Ta for eksempel ‘Once I settle like the dust upon the table’, et uventet bilde på å velge å leve et normalt liv, utenfor fengselet. Dessuten er teksten absurd. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har brukt timer på å gruble over hva disse verselinjene betyr:
From the mountains to the prairies little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red
Jeg syns de er så fine! Og jeg har tolket dem i alle retninger, og jeg skjønner dem ikke, men nettopp derfor slipper de meg ikke. Og her er vi ved kjernen – lyrikken treffer både hodet og hjertet. Så min oppfordring er; les sangtekster eller dikt i sommer, la dem vokse i deg og bruk ferien til å gruble over hva de sier. Når Jayhawkes kommer til Øya i august er jeg forberedt, jeg kan alle tekstene og jeg vet hva jeg tror de vil meg.

Hør låta her:

Les teksten her:
All The Right Reasons
(Gary Louris)

As I lay upon my bed, I begin dreaming
Of how it’s gonna be the day that I am free
Once I settle like the dust upon the table
But then you came along
You helped me write this song

I don’t know what day it is,
I can’t recall the seasons
And I don’t remember how we got this far
All I know is I’m loving you for all the right reasons
In my sky you’ll always be my morning star

Like a tired bird flying high across the ocean
I was outside looking in
You made me live again
From the mountains to the prairies little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red

From the train in Manchester, England
Lightning fills the sky
As I watched you wave goodbye
From the mountains to the prairie little babies
Figures fill their heads
Visions bathed in red