
Måten man lager filmplakater på har endret seg mye de siste hundre årene, men målet er det samme. Å få folk inn i kinosalen. De klassiske noir-filmene ble nesten uten unntak filmet i svarthvitt, noe som forsterker inntrykket av dysterhet og oppgitthet, men etter nåtidens standard er de ikke spesielt voldelige eller usømmelige. Derimot er filmplakatene fra den tiden et fyrverkeri av farger, motiver og positurer som neppe anses for å være politisk korrekt i dag. Men la oss kaste den politiske korrektheten på bålet for en stakket stund og heller la oss henføre av trolig den mest etterspurte og gjeveste filmplakaten blant samlere av klassisk film noir. 10 000 dollar eller mer er gjerne det man må bla opp for å få tak i en av de originale versjonene av plakaten ovenfor, This Gun for Hire.
Filmen
This Gun for Hire (1942) er noir av beste merke, obligatorisk for enhver film noir-fan. Filmen er basert på Graham Greene-romanen A Gun for Sale, med manus av Albert Maltz og W.R. Burnett (forfatter av bl.a. Little Caesar, High Sierra og The Asphalt Jungle). I likhet med mange Hollywood-filmer fra 2. verdenskrig har man tilført filmen litt patriotisme og anti-fascistpropaganda og historien er dessuten flyttet fra England til USA, men ellers følger filmen hovedtrekkene i Graham Greene sin roman.
Alan Ladd spiller Phillip Raven, en hensynsløs leiemorder (ikke uten visse sympatiske trekk, han er tross alt snill mot barn og katter) på hevnjakt etter å ha blitt utsatt for dobbeltspill fra sin siste klient. På en togreise møter han Ellen Graham (Veronica Lake), som «tilfeldigvis» etterforsker samme klient pga mistanke om at han selger kjemiske våpen til japanerne. Sammen danner de en allianse mot en felles fiende. Om bare verden hadde vært så enkel i film noir.
Plakaten
Plakaten er laget av Maurice Kallis (1903 – 1988), som lærte seg å lage filmplakater og litografier ved å jobbe som assistent for Vincent Trotta, art director for Paramount Studios gjennom store deler av 20- og 30-tallet. Kallis stod også bak plakatene til Preston Sturges-klassikerne The Lady Eve og Sullivan’s Travels samt Billy Wilder’s Double Indemnity. Plakatferdighetene til Maurice Kallis har tydeligvis gått i arv, for sønnen Albert Kallis skulle senere stå bak mange av de beste sci-fi og monster-plakatene på 50-tallet.
Veronica Lake, filmens femme (kanskje fatale) og datidens it-girl, dominerer naturlig nok plakaten, men likheten med virkelighetens Veronica Lake er ikke spesielt overbevisende. Mest overraskende er det likevel at Alan Ladd er så framtredende her, siden navnet hans kun står på fjerde plass på plakaten. Pistolen er til stede, som seg hør og bør. Dette er så absolutt ingen romantisk tåreperse.
Kuriosa
Phillip Raven-rollen var opprinnelig tiltenkt Robert Preston, men regissør Frank Tuttle valgte i stedet å gå for den hittil ukjente Alan Ladd i hovedrollen. Han overbeviste sterkt på audition og rollen ble derfor omskrevet og kraftig utvidet. I tråd med navnet på sin filmkarakter farget Alan Ladd det blonde håret sitt svart. En stjerne var uansett født og dermed var det også slutt på skurkerollene for Alan Ladd sin del. Veronica Lake og Alan Ladd spilte inn ytterlige 3 filmer sammen (noir-filmene The Glass Key, The Blue Dahlia og Saigon). Det var ofte en utfordring å finne lave nok medspillere til Alan Ladd, som ikke akkurat ruvet med sine 1,65 på sokkelesten. Veronica Lake på 1,51 var nok derfor et trygt valg.
Andre versjoner av filmplakaten
Det er laget svært mange varianter av filmplakaten, både amerikanske og europeiske. Her kommer likheten med virkelighetens Veronica Lake langt bedre til sin rett.

















Skrevet av: Lars Hestvedt 13. november 2011
Filmplakater, Hardkokt