Hemmelighetsfull

Dette ble bidraget til A Day in the World som dokumenterte gårsdagen i foto. Mammas nybakte brød som jo ble ekstra passende på dagen da bøndene startet sin brødaksjon. Heldigvis smaker fortsatt hjembakt brød best! Skulle det mot formodning bli tomt i hyllene, vet jeg hvor jeg skal dra for å få meg en skive!

Mammas hjemmebakte brød. Foto: Cathrine Louise Finstad

NORSKE HEMMELIGHETER speiler dagene og tiden. Et enkelt eksempel som at det kommer inn flere hemmeligheter om økonomi, lønn og kredittkortgjeld når selvangivelsen legges ut viser dette klart.

Fra vi begynte å samle inn hemmeligheter i 2009 frem til 22.juli 2011, hadde vi aldri sett en hemmelighet der en vanlig mann i gata var redd for å bli sprengt i filler. Etter terrorangrepet så vi at dette endret seg, og at en ny frykt og redsel kom til syne fra enkelte av de som sendte inn hemmeligheter. Heldigvis kom også hemmeligheter med varme hjerter bankende inn. Noen skrev setninger om å leve i nuet, om ikke å ta ting for gitt og om at terskelen for å fortelle eller vise følelser hadde blitt lavere enn før.

I disse dager ser vi på ny at mange har tanker om rettsaken som pågår. I uken som gikk fikk vi også inn en hemmelighet med overgang i Alexander Dale Oens triste bortgang. Hemmeligheten ble publisert 10.mai, og to kloke hoder lot ikke vente på seg med å sende inn sine responser.

Hemmeligheten «Jeg gråter mer for Alexander Dale Oen som jeg aldri møtte, enn over en veldig god kompis som ble drept på Utøya. Jeg føler meg elendig» ble publisert 10. mai

«Du som griner mer for Alexander Dale Oen enn for kompisen din! det er ikke antall tårer som definerer sorgen, smerten eller savnet. hva han betydde for deg er det bare du som vet!»

«Til deg som gråter mer over Alexander  Dale Oen. Kanskje du faktisk får ut en del sorg for kameraten din ubevisst gjennom Alexander sin død. Det som skjedde på Utøya var så voldsomt og så nære deg, så du kan ha gått inn i en sjokktilstand. Ikke føl deg elendig! Alle reagerer forskjellig! Klem til deg.»

En gang underveis i fotograferingen skjedde det noe med innstillingene. Han viste meg den lille ruten i kameraet med kurver, shuttertid og andre tall. To bilder hadde like innstillinger, men så helt ulike ut i displayet. Kameraet fuska, og vi tok en pause fra det nysgjerrige ekornet som hadde munnen full av mandler. Det var med forsiktige hender han satt med Frøken Canon i fanget for å vurdere hva som hadde gått galt. Jeg, assistenten, ble stående tilbake.

Blikkene møtes. Foto: Cathrine Louise Finstad

Av årets påskebøker var det én som skulle vise seg å være nyttig for å kapre tilbake oppmerksomheten i en situasjon som denne. Gjennom natten av Stig Sæterbakken kunne uventet by på en historie som ville vekke oppsikt. Under leselyset samme kveld spurte jeg;

«Har du ikke hørt om Karl Christian Andreas Meyer?»

«Hvem sa du?» [...]

Alle mulige hemmeligheter sendes inn via norskehemmeligheter.no, men er det forskjell på de som kommer inn på natten i fohold til de som kommer på dagen?

[...]

Hjertet vibrerer i veggene, og smilene smitter fra ansikt til ansikt. Regnværet utenfor er glemt, og fargerike malerier varmer opp fantasien. Kunstneren selv, Irene Christensen, forteller om utstillingen «And the mockingbird sang».

Bildene fascinerer. Jeg synes det ser ut som historier fortalt igjennom former og penselstrøk. Jo mer man ser, jo mer ser man. Nesten som om fortellingen forandrer seg mellom hver gang man blunker. En slags film som står helt stille på lerretet, men som spinner i vei inne i hodet. Det er vakkert!

Galleri Schaeffers Gate 5 er en liten skatt du bør besøke. Ta trikk 11, 12 eller 13 til Schous Plass. Galleriet ligger i en sidegate til Toftes gate, et kvartal syd for Sofienbergparken.

Denne stjal min oppmerksomhet. For meg er det en flamingo som snart skal lette og bre seg ut som en flokk i tankene mine. Kilde: se link

Dette sier galleriet om seg selv:

Schaeffers Gate 5 er et nytt kultursted og galleri, dedikert til utfordrende kunst, kultur og kreativitet. Galleriet har som mål å etablere en plattform hvor kunstnere fra Europa og Amerika møtes. Alle disse kunstnerne har sin egen unike versjon av virkeligheten. Galleriet ser fram til å presentere disse kunstnerne, deres uttrykksverdener som representerer nåtid, fortid og framtid, uttrykksformer som kan være romantiske så vel som ironiske og undergravende.

Her finner du kunstnerens hjemmeside hvor fotografiet som er vist over er hentet fra.

Det begynte med en applaus som fikk sinnet i kok hos førstemann som sendte inn hemmeligheten om klapping på fly. Ganske raskt kom det tilsvar fra en ertekrok, og videre rullet snøballen! Tidligere er det cupcakes og muffins som har skapt debatt hos NORSKE HEMMELIGHETER, men med våren rett rundt hjørnet har kanskje folk begynt å krype ut av kjøkkenet og funnet frem kofferten i stedet?

Denne hemmeligheten kom ferdig på mail fra en som hadde klistret inn sin egen tekst og ville bidra med sin tanke om saken.

Klar for påske med lesestoff og eggelikør. Foto: Cathrine Louise Finstad

Side 1 til 46: På senga under en lampe som jeg har sett bli solgt som retro i butikk.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for ikke å begynne på krimmen i kveldsmørket. Rett og slett fordi vi er på en hytte, det er kaldt å løpe barbeint rundt i skogbrynet dersom hysteriet skulle melde seg. Og skulle man måtte ut å løpe barbeint er det langt til hovedveien. Som helt sikkert ikke hadde fortjent definisjonen hoved dersom jeg skulle ha befunnet meg der, uten sko, forfrossen og med en Keplermorder i hælene. Det hadde nok ikke vært en bil i sikte! Men la gå. Hypnotisøren var planlagt som bok nr 2 denne påsken. Det burde skrives i nåtid av Helle Helle er ferdiglest, dessverre ikke timet inn med dagslyset.

Lampe som selges som retro. Denne er kjøpt da den var nymotens. Foto: CLF

Side 47 til 151: I senga mellom gule vegger.

Litt tidligere enn midt på natta våkner jeg. Jeg får ikke sove. Hypnotisøren ser ut til å hvile tungt mot nattbordet. Akkurat nå er jeg glad for at jeg har pocketutgaven som nok har en hyggeligere vekt for halvtrøtte armer enn hardback med tykkere papir. Lampen som selges som retro kneppes på og jeg tenker at det slettes ikke er skummelt å lese krim i et godt opplyst rom med lysegule vegger. I tillegg har jeg en tungt pustende mannskropp sovende i dobbeltsenga. Jeg forventer at han er på alerten om det nå skulle begynne å knirke i treverket eller banke på soveromsvinduet. På hylla over hans plass, ligger det intet. Ingen speiderkniv, ingen stump gjenstand eller i det minste en mobil for å ringe nødnummeret. Det kan virke som om han ikke er beredt i det hele tatt. Jeg gir meg på side 151, det er best for oss begge. Jeg bretter eseløret kun et avsnitt før det nye kapittelet begynner. Er nok veldig trøtt.

Hylle uten speiderkniv, stump gjenstand eller mobiltelefon. Foto: CLF

Side 151 til 180: På veranda´n i boblejakka fra ’94.

Det er deilig påskesol. Vi har flyttet rundt på stolene slik at vi kjenner varmen i ansiktet. Han sier at det er på tide med en kaffe. Vi kjører en variasjon på eggelikøren og heller den rett i kaffekoppen. En slags kaffe Baileys bare at det er eggelikør… Vi snakker om krim. «Holder det ikke bare med å partere? Må det være så grusomt?» sier han. Hans eseløre står fortsatt på side 20, vitnet er ikke avhørt og åstedsbefaringen er så vidt i gang. «Mordere som parterer gjør det vel fordi de vil forsøke og skjule det de har gjort» mener jeg og fortsetter «De parterer vel ikke bare for gøy». «Det sier ganske mye om en person når man parterer et menneske uansett» sier han.

Side 181 til 407: Mellom fire hyttevegger.

Gjennom hele dagen ligger boka på magen her og der. Sidene leses i korte og lengre episoder. Langt ut i den nye dagen. På hytta er det en egen rytme som gjelder, det er ikke så nøye hvor døgnet befinner seg.

Side 408 til 529: I stolen med bare tær foran peisvarmen.

Det kjennes at vekten av boka har gått over fra høyre til venstre hånd etterhvert som sidene har blitt lest. De ulike historiene flettes sammen, det nøstes opp en sammenheng og krimfortellingen har vært god underholdning når permene lukkes. Detaljer jeg kan si at jeg liker med boken uten å avsløre handlingen er:

1) Professoren i rettsmedisin heter Nils Åhlen, men kalles bare Nålen.

2) Et av passordene som prøves ut for å logge seg på én av karakterenes datamaskin er «Ane Brun», fordi dette er en av artistene karakteren ser opp til.

3) Hypnose forklares billedlig som å synke i vann. Beskrivelsene av luftbobler, selve dykket ned i dypet og vannmotstand gjør det lett å forestille seg denne merkelige tilstanden av å være hypnotisert. Å ha det ene beinet i virkeligheten og det andre i en slags paralell verden med koraller, sjøbunn og skjulte minner.

Vi får to vinglass på hundrelappen. På småmatbordet er lakserull, scampi og oliven på pinne litt av utvalget. Det er Årets vakreste Bøker som feires, og de har blitt hyllet én etter én. Det har blitt smilt, bukket og takket. Og klappet! Kjempeklappet!

Under prisutdelingen satte vi veskene fra oss under stolen foran, som om vi skulle ta av hvert øyeblikk. En slags flytur igjennom design og illustrasjon med baksende bøker på utsiden av vinduet! De svevet forbi med farger og figurer og en innbilt lyd av luft mot papir kunne høres så vidt i rommet.

Finn Bjelke sier at man skal dømme boka etter omslaget, og alle i salen nikker enig. Årets vakreste Bøker har funnet frem til Nasjonalbiblioteket og ropes opp kategori etter kategori. Foto: Cathrine Louise Finstad

I ren begeistring over at Finn Bjelke var konferansier ble han tildelt side 2 i skisseboka i forkant av Årets vakreste Bøker.

Et ekstra hurra ble ropt for ÅRETS BEST TILRETTELAGTE BOK som gikk til illustratør Sigbjørn Lilleeng og designer Sindre Goksøyr for «Apefjes»! Boka fikk også SØLV i kategorien Tegneserier.

Apestreker på scenen. Foto: Cathrine Louise Finstad

Alle vinnerbøkene er stilt ut i 2. etasje på Nasjonalbiblioteket frem til 12. april. Etter dette flyttes utstillingen til Grafill sine lokaler i Rosenkrantz gate 21 der den kan besøkes i perioden mellom 13. april og 27. april. ÅvB katalogen 2012 vil lanseres på åpningen i den utvidede utstillingen på Grafill 13. april. Mon tro om det ikke vanker både en oliven og et glass på denne festivitasen også …

Elise blar og kjenner på en av sine favoritter fra utstillingen av Årets vakreste Bøker.

På en så nydelig dag som det var i Oslo i går, må kunsten være god om man skal lokkes innendørs i et galleri. Fineart på Tjuvholmen tok solas utfordring på strak arm, og hadde i tillegg til innrammet spenning på veggen arrangert inspirasjonsforedrag for en gruppe interesserte pedagoger.

NORSKE HEMMELIGHETER var et av prosjektene som ble presentert for publikum, og det var hyggelig å se at smilene i ansiktene utkonkurrerte både finværet og vårtemperaturen. Det er alltid spennende å fortelle hemmeligheter, men kanskje særlig når man har et publikum i et rom. Vanligvis er nettsiden og facebook måten vi kommuniserer på, så da er det ekstra stas å møte folk i levende live. Få spørsmål, oppleve reaksjoner og høre tilbakemeldinger på prosjektet.

Gøy at det denne gangen var NORSKE HEMMELIGHETER som kunne være til inspirasjon!

Kunst i rammer, pedagoger i publikum og hemmeligheter som deles i rommet...

Jeg har fått hodet mitt pålimt med superlim tusen ganger, og scenene fra filmen Fröken Märkvärdig & Karriären er gjenkjennende for flere enn meg. Grafill arrangerte i helgen sin årlig inspirasjonsdag Grilldagen med undertittel Den visuelle kraften.

Joanna Rubin Dranger, Professor GDI, Konstfack STOCHOLM, viser illustrert, sint mor og liten trist pike... Foto: Cathrine Louise Finstad

[...]