STEMMER fra en sommerfugl

Jeg tror jeg har sett han. Mannen med vinger som reiser når han kjører trikk eller bane. Eller bussen. Han er ikke en kunde med plassbillett. Han skal fra A til B, der han reiser i mellom. Ingen ser helt når han kommer på, og ingen kan vite sikkert når han går av. Kanskje har han kofferten på fanget, selv om det er ledig i setet ved siden av? Jeg tror sommerfuglvingene hans lengter etter oppdrift og gratis reisekort.

Årets første utgave av magasinet STEMMER er rødmende rødt, og jeg har illustrert artikkelen «Alle våre kunder».

STEMMER er magasinet for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Magasinet har både journalistiske, faglitterære og skjønnlitterære tekster. Les mer på www.stemmer.no. Foto: Cathrine Louise Finstad

Er Ruter i ferd med å gjøre Trafikantens larve til kunde og ikke reisende sommerfugl? Foto: Cathrine Louise Finstad

Dette tenkte jeg da jeg lagde illustrasjonen:

Jeg ville lage den reisende som tviholder på sommerfuglvingene sine. En ferdig oppblomstret trafikantlarve som fortsatt er en reisende når han kjører kollektivt. Til tross for at beskjedene over callingen er rettet til «alle våre kunder», og at Trafikanten på Jernbanetorget nå heter Ruters kundesenter.

Teknikken er tusj og collage, og det gir en fin mulighet til å lage kontrast mellom en enkel, sort strek og fargerike sommerfuglvinger. Vingene blir fremtredende og samsvarer med budskapet i teksten.

Jeg tenker at vingene knyttes naturlig fast i menneskekroppen ved at mannen har store briller på, nesten som insektøyne…

Innsiden på denne kollektive vognen er helt steril, ingen detaljer, ingenting på veggene, ikke noe gulv – helt upersonlig. Slik som kanskje denne reisende føler seg nå som kunde.

Vinduet er lyst med oljeflekker, som en detalj fra teksten som mener vi lever i et «oljedryppende samfunn uten gratis kollektivtransport».

At mannen sitter slik han sitter, med baggen på fanget synes jeg også illustrerer at han sitter der på setet sitt, med sine ting tett til kroppen. Han reiser kollektivt, men føler ikke lenger at han er «en del av det».