Overlevelsens kunst

«Kommandanten har gitt ordre om å mishandle deg,» hvisket hun. «Når de kommer, vil de skrike til deg, skjelle deg ut og dytte til deg. Svar for all del ikke. Ikke si noe. De vil straffe deg. De kommer til å ta deg med … Det kommer bare til å bli menn som følger deg. Vi kvinner har fått ordre om å dra tilbake til leiren. Forstår du?»

Columbia, desember 2002. Hun har rømt for fjerde gang; ut i nattemørket, ut i jungelen. Det er fuktig, det kaldt; hun er avmagret og tæret. I ti måneder under åpen himmel har hun like fullt vært innestengt og frarøvet friheten. Den er hun besluttsom på å vinne tilbake. Håpet er omtrent det eneste som ikke slipper taket. De henter henne alltid inn igjen.

Ingrid Betancourt. Politiker og kongressmedlem, korrupsjonsjeger og presidentkandidat. Under valgkampen i 2002 ble hun kidnappet og bortført av den revolusjonære geriljaorganisasjonen FARC. En stor del av tiden, både dag og natt, satt hun lenket fast til et tre. Det skulle gå seks år, flere fluktforsøk og ydmykede avstraffelser før hun gjenvant sin frihet.

I morgen er hun her. I Norge, i Oslo. Selv tausheten tar slutt er tittelen på boken hennes – en betraktning over frykten for eget liv, over frihet, håp og det som inspirerer håp.